Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

11 timer siden, Martine skrev:

Jeg er så glad for at E er såpass stor at hun kan "passe på" (dvs leke med) L så jeg får bittelitt tid på sofaen med en kopp kaffe når lillegutt har hatt fest siden kl 04 :yawn: 

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

3,5 år :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SiriEveline skrev:

Noe sånt jeg tenkte på faktisk, en i barselgruppen har ca samme mellomrom som det :)

 

Her er det 3 år og 10 mnd, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det som jeg ville med en til etter to år? Det er veldig deilig at nr 1 er ganske selvgående på enkelte ting, og kan gjøre enkle ting som å sjekke at han er våken og hente ting vi trenger når han er på stelle bordet.. Og forstå at baby er mindre og trenger andre ting enn henne. Men det er klart; det er jo da kanskje enda mer uvant å begynne med bleieskift og amming igjen, når man har hatt "luksusen" med bleiefri og selvgående barn en stund, før det plutselig kommer ny baby...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det 2,5 år.. Ammingen på henne sluttet jeg med når jeg var ca 3 mnd på vei med nestemann.. Starten Bleieslutt blir muligens i de tidene lillenurk kommer til verden.. 

Jeg tror ikke kanskje ikke jeg hadde helt valgt det hvis det var planlagt :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Halvannet år imellom. Travelt da de var små, men praktisk nå når de er en kameratgjeng.

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Samme avstand mellom meg og bror 3,5 - jeg syns det var kjipt både da og i ettertid, samme syns han. For jeg måtte alltid være med på ting altfor tidlig, og innen jeg var gammel nok til å virkelig ha glede av ting så var han blitt for stor og syns det var barnslig og kjedelig, og dermed ble det ikke gjort mer. Det ble heletiden forventet det samme av meg som av han, men når det var noe annet så var jeg "for lita" og han "er nesten 4 år eldre". Så det ble i grunnen veldig forvirrende hele greia. Og han ble stadig sammenlignet med meg og måtte justere seg ned på mye, som leggetid i i ferier og campingvogna, måtte legge seg samtidig med lillesøster var ikke så kult. Men jeg antar det er mer våre foreldres måte å handtere ting på enn selve aldersforskjellen. 

 

Blir vel rundt der om lillemor skal ha lillesøster eller bror, men da skal jeg hvertfall være obs på det jeg husker som kjipt, heller gjøre helt andre feil :lol: 

Nå hørtes det ut som jeg syns det var dritkjipt med bror som var 3,5 år elder på alt, det gjorde jeg ikke. Vi hadde det veldig veldig gøy sammen i barneårene, og har vært støtte for hverandre gjennom tøffe tak i hele livet. Han er gull verdt den storebroren min, og har stilt opp når jeg har trengt han. Så prøver jeg å gjøre det samme når han trenger det. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten fire år mellom meg og storebroren min, 3 årstrinn, men han er født i starten av året og jeg helt i slutten. Vi kranglet stort sett så busta føyk store deler av oppveksten, men nå er vi innmari gode venner da :teehe: Har ikke fundert så mye på hva vi skal håpe på av aldersforskjell her, dvs, først må vi få til ut han i magen og se hvordan det går, også får vi tenke søsken seinere :lol: Jeg tror det avhenger veldig fra familie til familie hva som blir riktig, så vet ikke enda hva som blir å kjennes riktig ut for oss.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er knappe to år mellom meg og min yngste storesøster. Jeg synes det egentlig er for tett. Det ble nok tettere fordi jeg gikk et klassetrinn over og søsteren min fikk utsatt skolestart et år (adoptert og trengte å få være i barnehagen litt lenger), så vi gikk på samme klassetrinn. Vi kunne krangle så busta føyk, og jeg fikk liksom aldri helt fri. Vi har et godt forhold i dag da :)Og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke hvor tett mine barn blir født, men uansett hva skal de få slippe å gå i samme klasse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 og 7 år mellom meg og brødrene mine, kranglet og sloss veldig ofte helt ekstremt med han som er 3 år eldre, hjalp ikke akkurat på under skilsmissen til mamma og pappa, han eldste hadde jeg på en måte ikke så mye med å gjøre når jeg vokste opp siden han var såpass mye eldre enn meg. Har et helt greit forhold til hverandre i dag, ikke super close men vi er søsken og har det hyggelig når vi treffes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To år mellom meg og min ene søster, 4 år mellom meg og min eldste søster.

Har definitivt best kjemi med hun som er fire år eldre. Vi er mer som venninner enn søsken.

Men jeg tror egentlig ikke det er antall år som avgjør hvor godt en kommer overens :)

Her i hus blir det stor aldersforskjell, for det er ikke alle som kan planlegge sånt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det 3 år og 4 mnd mellom Tuva og lillesøster. For vår del har det ikke vært "rett" med et barn til tidligere. Vi føler det har vært nok å bruke tiden på å bli kjent med Tuva og alt hun har krevd de første årene. Nå er hun mer selvgående og forstår mer så da kjennes det fint ut med lillesøster. Har forøvrig googlet meg i hjel på emnet og virker som, på andre forum, at folk er mest fornøyd med 3-4 år mellom, men at de som har endel mindre sier at de skulle ønske de ventet litt lenger fordi det ble fryktelig intenst en periode. Ofte. Men det er jo Ingen fasit. Når man blir større så tror jeg g personlighet spiller en mye større rolle for om man går overens. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner en del med både tette søsken og med mer alder i mellom, 3-4 år, og noen med begge deler. og det er veldig delt hva de forskjellige sier angående alderen, sjefa mi synes 3,5 år er altfor mye i mellom sine 2 gutter, de har ikke store gleden av hverandre, ei nær venninne har samme alder mellom sine og synes den er helt topp, ei annen har 2 tette og kunne ikke tenkt seg det annerledes, mens igjen ei annen synes det er altfor mye i starten med det. 

(Hadde ei i klassen min som hadde ei lillesøster som var 1 år yngre, vi bar også naboer og jeg var alltid misunnelig på det nære forholdet dems og det at de alltid var to, selvom de også krangla så busta føyk med gjevne mellomrom)

Tror nok det med alder er veldig induviduelt, og er kun noe hver enkelte familie må føle seg frem på og finne ut når det passer for dem med søsken om de ønsker det i det hele tatt. Er ingen fasit på det :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ingvild skrev:

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

:lol: Så søt :wub:  Heldigvis ikke noe problem å børste håret. Og hårvask går mye bedre, bare det ikke blir så ofte. Husker jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hårsår om jeg ville ha langt hår. Jeg ville ha langt hår, jeg slutta å være hårsår :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Vi begynte tidlig med å bruke hårbånd, etterhvert sløyfer og nå tynne strikk, hender hun drar de ut om hun kjeder seg men stort sett lar hun de være :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26. mars 2016 at 2:12 PM, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:console: 

På 26. mars 2016 at 3:03 PM, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Her var det fullstendig uaktuelt å ha noe i håret inntil i høst. Da kunne vi endelig la panneluggen vokse :P Vi brukte også sånne tynne gummistrikker i begynnelsen.

Her har vi 2år og 2 måneder i aldersforskjell. Hadde ikke hatt de så tett med vilje :lol: Tror bare et halvt år mer hadde gjort underverker mtp forståelsen og språket hos storesøster. Nå er lillebror 7 måneder og hun har jo endret seg veldig mye siden han kom. Nå kan man jo ha lange samtaler med henne og hun passer på broren sin og "leser" for han og forklarer han hvordan verden er :lol: Kaotisk start, men når jeg ser hvordan han lyser opp når han ser henne og hvor glad hun har blitt i han er jeg glad for at det ble sånn :heart: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så kult å sitte å skryte av og vise hvor flink lillemor er til ting, og få i respons fortelling om hvor flink barnebarnet til stefaren min er... av min egen mor. Ikke noe skryt av mi. Bare **** er kjempeflink til blablalba... Og selvsagt den evinnelige sutringa over at hun ikke vil gi klem. Jeg satte foten ned og sa at nei vettuhva, hun bestemmer SELV hvem hun gir klemmer. Så da var det ei furt mormor som dro da. Hvis stefar sine barnebarn er så flink til å gi klemmer så får hun holde seg til dem da. :gaah:  Jada, skal snart avreagere. Kanskje. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...