Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, *Marianne* skrev:

Blir kanskje som H her hun da:) og jenter er jo ofte sterkere enn gutter? Vi slapp jo unna nyfødtintensiven, og det ble jo riktig så normalt, selv om jeg var helt innstilt på lang tid på sykehuset osv. Kan nesten ikke fatte hvor greit det gikk nå en gang, selv om vi er hjemme og alt er fint (flink til å bekymre meg, jeg)...

Det går nok fint når du har så mange til å passe på deg?

Da jeg fikk svangerskapsforgiftning denne gangen og ble fulgt opp på obs-posten fortalte jordmoren som fulgte meg opp dit at "det går nok bra, for jenter er så mye tøffere enn gutter! Jenter født i uke 35 slipper ofte unna intensiven og komplikasjoner, mens gutta ofte sliter mye mer." +++. Lurt å si til en som skal føde en gutt i uke 35, og som i tillegg var liten for alderen, pluss svangerskapsforgiftning hos mor :lol: 

  • Like 1
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
43 minutter siden, Martine skrev:

Da jeg fikk svangerskapsforgiftning denne gangen og ble fulgt opp på obs-posten fortalte jordmoren som fulgte meg opp dit at "det går nok bra, for jenter er så mye tøffere enn gutter! Jenter født i uke 35 slipper ofte unna intensiven og komplikasjoner, mens gutta ofte sliter mye mer." +++. Lurt å si til en som skal føde en gutt i uke 35, og som i tillegg var liten for alderen, pluss svangerskapsforgiftning hos mor :lol: 

Det er visst ikke alltid disse jordmødrene er like pedagogiske i alt de sier? Vi fikk høre det hele tiden sist, men nå som vi har fått en gutt er det ingen som har sagt noe om det, bortsett fra hun ene som gjorde en av ultralydene, og vi snakket om evt litt tidlig fødsel, og hun i forbindelse med det spurte om det ble gutt eller jente. Når vi sa det ble gutt, sa hun bare ikke noe mer, men jeg skjønte jo hvorfor hun spurte? Hadde det vært jente hadde hun jo kunnet trøste oss med det?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, *Marianne* skrev:

Det er visst ikke alltid disse jordmødrene er like pedagogiske i alt de sier? Vi fikk høre det hele tiden sist, men nå som vi har fått en gutt er det ingen som har sagt noe om det, bortsett fra hun ene som gjorde en av ultralydene, og vi snakket om evt litt tidlig fødsel, og hun i forbindelse med det spurte om det ble gutt eller jente. Når vi sa det ble gutt, sa hun bare ikke noe mer, men jeg skjønte jo hvorfor hun spurte? Hadde det vært jente hadde hun jo kunnet trøste oss med det?

Jeg syntes det var veldig rart at hun sa det når hun ikke visste kjønnet på babyen, men heldigvis har jeg jo den erfaringen jeg har og tok det ikke til meg. Mange andre hadde sikkert blitt skremt. 

På jobben føler jeg at det er ganske jevnt mtp kjønn altså. Syns ikke det er noen veldig stor forskjell sånn mtp utvikling der, tror jeg. 

Skrevet
37 minutter siden, Martine skrev:

Jeg syntes det var veldig rart at hun sa det når hun ikke visste kjønnet på babyen, men heldigvis har jeg jo den erfaringen jeg har og tok det ikke til meg. Mange andre hadde sikkert blitt skremt. 

På jobben føler jeg at det er ganske jevnt mtp kjønn altså. Syns ikke det er noen veldig stor forskjell sånn mtp utvikling der, tror jeg. 

Nei, det er vel ikke veldig faktabasert det der? Men det ble faktisk sagt av flere av "fagpersonene" når vi var på sykehuset med L. Men i det tilfeller var det jo en lett og oppmuntrende ting å si☺️ Det var såpass at jeg faktisk hadde det i bakhodet denne gangen, at det var helt ok å komme litt lenger også m tanke på det..

 Blir jo litt som at mange (sykepleiere m.fl) også sa til oss at spedbarn ofte likner på pappaen (L liknet veldig på pappaen) fra naturens side, for at de lettere skal "kjenne igjen eget avkom"... Sikkert ikke så faktabasert det heller, selv om man kan tenke seg at det er logisk, og sikkert en sånn ting man sier når det faktisk er sånn at babyen likner på far?

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Nei, det er vel ikke veldig faktabasert det der? Men det ble faktisk sagt av flere av "fagpersonene" når vi var på sykehuset med L. Men i det tilfeller var det jo en lett og oppmuntrende ting å si☺️ Det var såpass at jeg faktisk hadde det i bakhodet denne gangen, at det var helt ok å komme litt lenger også m tanke på det..

 Blir jo litt som at mange (sykepleiere m.fl) også sa til oss at spedbarn ofte likner på pappaen (L liknet veldig på pappaen) fra naturens side, for at de lettere skal "kjenne igjen eget avkom"... Sikkert ikke så faktabasert det heller, selv om man kan tenke seg at det er logisk, og sikkert en sånn ting man sier når det faktisk er sånn at babyen likner på far?

Her var det ikke sånn med noen av de :lol: E liknet veldig på meg, mens L liknet veldig på henne. 

Ser her hjemme at L utvikler seg saktere enn det E gjorde, og det er mulig det er sånn på jobben også. Men jeg har ikke lagt noe særlig merke til store forskjeller :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg snubla og landa langflat på magen i går kveld :( Helt forferdelig følelse! Føden syntes at jeg skulle være i ro hjemme i stedet for å komme inn siden jeg bare er 21 uker og de ikke hadde kunne gjort noe hvis det gikk galt, men at jeg skulle ringe hvis jeg fikk vondt eller blødninger... Det gikk nok bra, siden babyen heldigvis er godt polstret ennå og det fortsatt er ganske god plass inni magen, men fy søren så ekkelt det er å ramle sånn på magen :( Jeg endte med å drikke masse kald brus for å framprovosere spark, og heldigvis fungerte det... Jeg har sovet fryktelig dårlig i natt og bekymret meg, og selv om det nok gikk fint tror jeg ikke at jeg klarer helt å riste det av meg på noen dager...

Skrevet

Åååå @rosinbolle :hug: Det der er helt forferdelig! Men så bra frøkna virker å ha det fint i magen og sparker, men fytti så skummelt :no: Håper du slipper flere sånne opplevelser!

Jeg hater føret som er nå, livredd for å tryne og gleder meg til isen forsvinner! 

Skrevet
15 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg snubla og landa langflat på magen i går kveld :( Helt forferdelig følelse! Føden syntes at jeg skulle være i ro hjemme i stedet for å komme inn siden jeg bare er 21 uker og de ikke hadde kunne gjort noe hvis det gikk galt, men at jeg skulle ringe hvis jeg fikk vondt eller blødninger... Det gikk nok bra, siden babyen heldigvis er godt polstret ennå og det fortsatt er ganske god plass inni magen, men fy søren så ekkelt det er å ramle sånn på magen :( Jeg endte med å drikke masse kald brus for å framprovosere spark, og heldigvis fungerte det... Jeg har sovet fryktelig dårlig i natt og bekymret meg, og selv om det nok gikk fint tror jeg ikke at jeg klarer helt å riste det av meg på noen dager...

:hug:

Skrevet
17 timer siden, Martine skrev:

Lykke til :) Har dere fått beskjed om at hun må innom intensiven? Er ikke alltid det trengs selv om de er små inne i magen altså :) 

Nei, vi vet egentlig ikke noe enda. Det kom litt brått på, forrige kontroll var jo så veldig fin. Skal på kontroll i kveld, så da skal vi spørre og grave litt, men det kommer nok veldig an på formen hennes når hun kommer ut vil jeg tro. Vi får ta det som det kommer rett og slett :)

17 timer siden, soelvd skrev:

 

@Aya, masse lykke til! Blir godt å få henne på utsiden nå :)

Takk! Ja, jeg kjenner det ... Nå det siste døgnet har jeg kjent mindre liv ("svakere" liv - svakere spark og bevegelser), og nå er det ganske pyton å måtte kjenne etter og passe på hele tiden. Blir jo litt redd, så det blir fint å være flere som kan stirre henne i senk og faktisk SE om hun har det bra :P

17 timer siden, Sagaa skrev:

Min gutt ble født prematur på grunn av komplikasjoner i uke 35.. Det gikk så fint så, ble lagt direkte inn på barsel, og dro hjem 3 dagen. :) 

Nå er selvfølgelig ikke alle like heldig, men jeg håper dere også er det. :hug:

Elsker sånne historier! :):) Tusen takk!

17 timer siden, *Marianne* skrev:

Blir kanskje som H her hun da:) og jenter er jo ofte sterkere enn gutter? Vi slapp jo unna nyfødtintensiven, og det ble jo riktig så normalt, selv om jeg var helt innstilt på lang tid på sykehuset osv. Kan nesten ikke fatte hvor greit det gikk nå en gang, selv om vi er hjemme og alt er fint (flink til å bekymre meg, jeg)...

Det går nok fint når du har så mange til å passe på deg?

Det er jo utrolig individuelt, men det er en sterk liten frøken dette her også, så jeg håper vi fikser alt ganske så greit! Det hadde jo vært kjempe, kjempe, kjempedeilig om vi fikk en så normal start som mulig liksom! Tusen takk :)

 

@rosinbolle - Åh, så ekkelt! Jeg skjønner kjempegodt at det både var og er skummelt altså!! Heldigvis er de jo som du sier, godt polstret når det er såpass tidlig, men utrolig ekkelt likevel! 

Skrevet
14 timer siden, Aslan skrev:

Åååå @rosinbolle :hug: Det der er helt forferdelig! Men så bra frøkna virker å ha det fint i magen og sparker, men fytti så skummelt :no: Håper du slipper flere sånne opplevelser!

Jeg hater føret som er nå, livredd for å tryne og gleder meg til isen forsvinner! 

 

14 timer siden, Raksha skrev:

:hug:

 

13 timer siden, MarieR skrev:

@rosinbolle :hug:

 

13 timer siden, Aya skrev:

Nei, vi vet egentlig ikke noe enda. Det kom litt brått på, forrige kontroll var jo så veldig fin. Skal på kontroll i kveld, så da skal vi spørre og grave litt, men det kommer nok veldig an på formen hennes når hun kommer ut vil jeg tro. Vi får ta det som det kommer rett og slett :)

Takk! Ja, jeg kjenner det ... Nå det siste døgnet har jeg kjent mindre liv ("svakere" liv - svakere spark og bevegelser), og nå er det ganske pyton å måtte kjenne etter og passe på hele tiden. Blir jo litt redd, så det blir fint å være flere som kan stirre henne i senk og faktisk SE om hun har det bra :P

Elsker sånne historier! :):) Tusen takk!

Det er jo utrolig individuelt, men det er en sterk liten frøken dette her også, så jeg håper vi fikser alt ganske så greit! Det hadde jo vært kjempe, kjempe, kjempedeilig om vi fikk en så normal start som mulig liksom! Tusen takk :)

 

@rosinbolle - Åh, så ekkelt! Jeg skjønner kjempegodt at det både var og er skummelt altså!! Heldigvis er de jo som du sier, godt polstret når det er såpass tidlig, men utrolig ekkelt likevel! 

Takk for klemmer, dere er gode! :hug:Det gikk jo fint, men nå skal jeg ikke ta en eneste sjanse framover, for det var ordentlig ekkelt. Alltid knytte skoene godt (ja, jeg snubla i skolissene...), bruke brodder på isen og huske gravidsetebeltet... 

@Aya  Håper kontrollen i kveld gikk fint og at du blir tatt godt vare på!

Skrevet

Som kanskje noen av dere husker, så har jeg et lite pågående prosjekt med å flytte første avkom ut av senga før neste kommer :P 

etter siste oppdatering her, så gav jeg opp :P men i dag drog på IKEA, kjøpte storjenteseng osv.. 

Og det endte med en fullstendig meltdown fordi vi skulle jo ikke ha madrass oppi.... 

Men; etter litt middag, avslapning, så godtok vi tilslutt både madrass, dyne og bamsen oppi.. Men å sovne i ny seng var ikke bare bare, så etter to timer sovnet hun, og mammaen, i ei seng som er 1,3 m lang.. 

Og bare så det er sagt; det er trangt å ligge oppi ei seng på 80cm bred, 130cm lang, være over halvveis gravid med en lang 2åring :lol: 

Men; tøtta sover enda i senga si.. Så nå skal mammaen straks gå og legge seg, så blir det sikkert en 2 åring oppi senga i løpet av natta :lol: eller, første natt går jo som regel bra, morgennatt derimot :aww: 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Som kanskje noen av dere husker, så har jeg et lite pågående prosjekt med å flytte første avkom ut av senga før neste kommer :P 

etter siste oppdatering her, så gav jeg opp :P men i dag drog på IKEA, kjøpte storjenteseng osv.. 

Og det endte med en fullstendig meltdown fordi vi skulle jo ikke ha madrass oppi.... 

Men; etter litt middag, avslapning, så godtok vi tilslutt både madrass, dyne og bamsen oppi.. Men å sovne i ny seng var ikke bare bare, så etter to timer sovnet hun, og mammaen, i ei seng som er 1,3 m lang.. 

Og bare så det er sagt; det er trangt å ligge oppi ei seng på 80cm bred, 130cm lang, være over halvveis gravid med en lang 2åring :lol: 

Men; tøtta sover enda i senga si.. Så nå skal mammaen straks gå og legge seg, så blir det sikkert en 2 åring oppi senga i løpet av natta :lol: eller, første natt går jo som regel bra, morgennatt derimot :aww: 

Min eldste kom inn i sengen min hver eneste natt helt til jeg var høygravid med nestemann (6 år mellom de) for da var det ikke plass til han i min seng lenger og det å legge seg med pappaen var ikke et alternativ :aww: Han påsto riktignok at jeg hentet han hver natt, for han sto opp, gikk på do og la seg så hos meg og husket ikke det neste morgen. :lol: Så det er håp.... :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Malinka skrev:

Min eldste kom inn i sengen min hver eneste natt helt til jeg var høygravid med nestemann (6 år mellom de) for da var det ikke plass til han i min seng lenger og det å legge seg med pappaen var ikke et alternativ :aww: Han påsto riktignok at jeg hentet han hver natt, for han sto opp, gikk på do og la seg så hos meg og husket ikke det neste morgen. :lol: Så det er håp.... :lol: 

Haha jeg vet jo at de færreste sover i senga til foreldrene sine når de blir konfirmert, så det vil jo ta en naturlig slutt en dag.. Men jeg gleder meg ikke over tanken å ha potensielt 2 barn og gubbe oppi 150 seng :lol: 

men tøtta her kommer ikke bare oppi senga som regel da.. Hun skal legge seg der hun.. For frem til i kveld har det vært helt uaktuelt at man kan sovne andre steder enn i mammas seng :lol: aller helst på hånda til mammaen også :lol: 

det er håpløst vettu når man er udugelig med søvnmangel og barnet har for mye vilje :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Haha jeg vet jo at de færreste sover i senga til foreldrene sine når de blir konfirmert, så det vil jo ta en naturlig slutt en dag.. Men jeg gleder meg ikke over tanken å ha potensielt 2 barn og gubbe oppi 150 seng :lol: 

men tøtta her kommer ikke bare oppi senga som regel da.. Hun skal legge seg der hun.. For frem til i kveld har det vært helt uaktuelt at man kan sovne andre steder enn i mammas seng :lol: aller helst på hånda til mammaen også :lol: 

det er håpløst vettu når man er udugelig med søvnmangel og barnet har for mye vilje :lol: 

:lol: jeg kjenner at jeg er glad jeg er ferdig med den perioden, for det der er en kamp jeg ville tapt :lol: Tror de aller fleste småbarnsforeldre har minner om å sovne med eller før poden i podens seng en eller flere ganger, og tilsvarende i sin egen seng mange ganger :lol: Søvnmangel er invalidiserende! 

Skrevet
Akkurat nå, Malinka skrev:

:lol: jeg kjenner at jeg er glad jeg er ferdig med den perioden, for det der er en kamp jeg ville tapt :lol: Tror de aller fleste småbarnsforeldre har minner om å sovne med eller før poden i podens seng en eller flere ganger, og tilsvarende i sin egen seng mange ganger :lol: Søvnmangel er invalidiserende! 

Ja, men du verden det er ekstremt mange som skal komme med råd om hva vi burde ha gjort osv.. Det å fortelle at tøtta samsover med oss enda er egentlig ikke noe jeg forteller, bare for å unngå rådene.. 

Hun var en baby med ekstremt nærhetsbehov som liten, og ingen av oss hadde noen romantiske ideer at samsoving var fint. For hun skulle ligge i sin egen seng helst fra dag 1.. Men når det ikke funker, og samsoving er det som må til for at både du og babyen skal sove om natta, istedenfor å gråte, så blir det samsoving.. Tøtta lå de 3 første mnd i fosterstilling og holdt seg fast i bh'n min, for å komme "nærme" nok.. 

Allikevel har jeg aldri opplevd så mange bedrevitere og fordømming på hva vi har gjort galt.. Ikke engang i hundeverden.. Så det er jo komisk.. For det er jo helt normalt at barna havner i senga til foreldrene sine til tider.. 

Heldigvis bryr jeg meg ikke så hardt, men man reagerer jo på hvor lett det er å fortelle andre hvor mange "feil" de gjør med et barn de ikke engang har møtt.. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Ja, men du verden det er ekstremt mange som skal komme med råd om hva vi burde ha gjort osv.. Det å fortelle at tøtta samsover med oss enda er egentlig ikke noe jeg forteller, bare for å unngå rådene.. 

Hun var en baby med ekstremt nærhetsbehov som liten, og ingen av oss hadde noen romantiske ideer at samsoving var fint. For hun skulle ligge i sin egen seng helst fra dag 1.. Men når det ikke funker, og samsoving er det som må til for at både du og babyen skal sove om natta, istedenfor å gråte, så blir det samsoving.. Tøtta lå de 3 første mnd i fosterstilling og holdt seg fast i bh'n min, for å komme "nærme" nok.. 

Allikevel har jeg aldri opplevd så mange bedrevitere og fordømming på hva vi har gjort galt.. Ikke engang i hundeverden.. Så det er jo komisk.. For det er jo helt normalt at barna havner i senga til foreldrene sine til tider.. 

Heldigvis bryr jeg meg ikke så hardt, men man reagerer jo på hvor lett det er å fortelle andre hvor mange "feil" de gjør med et barn de ikke engang har møtt.. 

Det er bra du ikke bryr deg om det, for til syvende og sist så er det foreldrene som må finne ut hva som funker i deres hjem. Man gjør det man må for å få nok søvn. :yawn:
Jeg må innrømme at jeg hevet litt på øyenbrynene til en tidligere kollega som sa at han lå sammen med barna hver kveld til de sovnet for han syntes ikke at de skulle sovne alene, men jeg ville aldri sagt noe. Han gjorde det for sin del altså, ikke fordi det var et behov hos barna. Jeg tenkte for meg selv at dette ville bli noen barn som blir uselvstendige, for det var ikke måte på dilling på alle plan, men oppdragelsen er ikke noe jeg har noe med. Vi jobbet heldigvis ikke lenge sammen, for jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde meg i åresvis, men det er mer pga et impulskontrollproblem hos meg:aww: 

 

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Malinka skrev:

Det er bra du ikke bryr deg om det, for til syvende og sist så er det foreldrene som må finne ut hva som funker i deres hjem. Man gjør det man må for å få nok søvn. :yawn:
Jeg må innrømme at jeg hevet litt på øyenbrynene til en tidligere kollega som sa at han lå sammen med barna hver kveld til de sovnet for han syntes ikke at de skulle sovne alene, men jeg ville aldri sagt noe. Han gjorde det for sin del altså, ikke fordi det var et behov hos barna. Jeg tenkte for meg selv at dette ville bli noen barn som blir uselvstendige, for det var ikke måte på dilling på alle plan, men oppdragelsen er ikke noe jeg har noe med. Vi jobbet heldigvis ikke lenge sammen, for jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde meg i åresvis, men det er mer pga et impulskontrollproblem hos meg:aww: 

 

Man tjener jo ingenting på å ta opp en slik "kamp" med barn som bare behøver nærhet og ikke forstår egentlig at kulturen vår tilsier at barn skal sove alene.. Man må jo sove :P det blir jo folk av dem som regel allikevel :aww: 

og sånn ubegrunnet dilling er jeg også imot.. Men så lenge det ikke går utover noen, så er det jo opp til foreldrene.. 

Jeg sliter mer med foreldre som ikke har tid til å la ungene sine bli friske før de blir sendt på skole og bhg og dermed smitter resten av gjengen :aww: når man er på nippet til å bli innlagt på sykehus pga dehydrering fordi man har hatt omgangssyke, og så sitter man i bhg og hører om barn som har allerede begynt på runde 2, bare med diaré denne gangen, og da har ikke barn kommet tilbake i bhg etter runde 1 engang enda, så skjønner man at foreldrene ikke har overholdt 48 timer fra siste symptom.. Sånt imponerer meg.. 

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Krutsi skrev:

Ja, men du verden det er ekstremt mange som skal komme med råd om hva vi burde ha gjort osv.. Det å fortelle at tøtta samsover med oss enda er egentlig ikke noe jeg forteller, bare for å unngå rådene.. 

Hun var en baby med ekstremt nærhetsbehov som liten, og ingen av oss hadde noen romantiske ideer at samsoving var fint. For hun skulle ligge i sin egen seng helst fra dag 1.. Men når det ikke funker, og samsoving er det som må til for at både du og babyen skal sove om natta, istedenfor å gråte, så blir det samsoving.. Tøtta lå de 3 første mnd i fosterstilling og holdt seg fast i bh'n min, for å komme "nærme" nok.. 

Allikevel har jeg aldri opplevd så mange bedrevitere og fordømming på hva vi har gjort galt.. Ikke engang i hundeverden.. Så det er jo komisk.. For det er jo helt normalt at barna havner i senga til foreldrene sine til tider.. 

Heldigvis bryr jeg meg ikke så hardt, men man reagerer jo på hvor lett det er å fortelle andre hvor mange "feil" de gjør med et barn de ikke engang har møtt.. 

*signerer *

Folk har sluttet helt å komme med råd og tips til meg heldigvis.  

A er en moden gutt. Veldig moden. På ALT annet enn å sove alene. Helt ærlig så driter jeg hardt i det når andre begynner å belære,  jeg vet hva han trenger. Han er rett og slett født med et enormt behov for nærhet. Heldigvis har vi stort sett møtt oppegående helsesøstre og barneleger,  helsesøster mente faktisk at samsoving faktisk kunne være en av hovedgrunnene til at han alltid lå så langt fremme. Det var noe med at hjernen utvikler seg bedre ved mest mulig kroppskontakt. Jeg kjenner jeg er litt usikker på det punktet,  men det er greit med støtte fra fagfolk :P

Sover han fortsatt i senga når han kommer i stemmeskiftet skal jeg ta skikkelig tak i det, men all den tid det er totalt unaturlig for alle andre dyrearter at et hjelpeløst avkom ligger helt alene og blir ignorert av opphavet så klarer jeg ikke å forsvare det ovenfor meg selv enn så lenge gitt.  

Han kommer til å ønske det selv veldig snart, han har pratet om at han gjerne vil sove på eget rom til sommeren, men da må jeg ligge på madrass på gulvet. Helt greit, dette styrer han :)

 

 

  • Like 2
Skrevet

Ja, det er argumentasjon jeg aldri kommer til å forstå.. Barn er så innmari forskjellige, noen har stort nærhetsbehov, andre ikke, hvorfor skal det være "feil" og "unaturlig" at foreldre dekker det førstnevnte? Tvert i mot tyder jo alt biologisk i oss mennesker på at avkommene våre skal være tett på oss fra fødselen, bare på hvor umodne de er ved fødselen sammenlignet med andre pattedyr. Menneskebabyer er jo ekstremt umodne fysisk, og tilsvarer endel ape-arter hvor avkommet fysisk henger seg fast på foreldrene i lang tid etter fødselen, kontra eksempelvis hjortedyr hvor avkommet blir forlatt store deler av dagen, men fødes jo desto mer utviklet og modent. Leste forumpost i går med ei dame med en 9 uker gammel baby som var så fortvila siden hun hadde fått råd av legen om å flytte babyen ut av senga og bare dele den med mannen, "de måtte ta tilbake forholdet sitt" :blink: Dama hadde fødselsdepresjon og sa at den nærheten hun fikk med babyen sin og som babyen virket å trenge også kjentes bra ut for henne, og hun følte tilogmed at det hjalp på tilstanden hennes. Triste greier, men håper hun fortsatte å høre på seg selv.

Jeg vet jo ikke hvordan han i magen blir enda, det kan jeg jo ikke forutsi. Vi starter jo med bedside crib på rommet vårt, også får vi se hva vi og han trenger og trives med. Både jeg og broren min sov mye i senga til mamma og pappa, de har alltid tulla med at ingen våkna i samme seng som en ble lagt i av oss fire i noen perioder :teehe: Men verken jeg eller bror er noe spesielt uselvstendige i dag, tvert i mot flytta vi begge ut som 16-åringer for å gå skole i utlandet og dro deretter ut for å studere/militæret med en gang vgs var ferdig, og vi har klart oss fint etterpå begge to :teehe: 

Så nei, unger er forskjellige, og ikke alle råd fungerer for alle. Men at nærhet blir sett på som noe unaturlig og som må begrenses er argumentasjon jeg aldri aldri aldri kommer til å godta. For det gir rett og slett ikke mening, hverken psykologisk eller biologisk.

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk som oftest det rådet av helsesøster at vi burde flytte henne på eget rom og slutte med ammingen samtidig for å få henne til å sove alene.. Vi kunne sitte i rommet til hun sovnet, men hun måtte finne roen selv.. 

Og det er jo helt klart en oppskrift som er helt logisk mot et barn som trenger nærhet :sheldon: 

jeg hørte aldri på helsesøster jeg.. Ammet til hun var 22 mnd (men det var litt i lengste laget, men fikk jo brystbetennelse hver gang vi prøvde å trappe ned før den tid), og nå har hun fått egen seng, men inne på vårt rom.. Nettopp for at hun skal enkel klare å komme til oss hvis hun trenger det.. 

Pleie forholdet kan man jo fint gjøre andre steder.. Vi har jo klart det, vi har jo en unge til på vei :lol: 

  • Like 3
Skrevet

Jeg er sterk tilhenger av at man gjør det som fungerer for sin familie med sine behov. Vi har et samfunn med strenge normer for det meste, så jeg synes vi skal lære oss å slutte å legge oss så fryktelig oppi hvordan andre løser hverdagen sin. Dersom samsoving er det som gjør at ungen (og dermed mor og far) sover, så kjør på! Dersom det er en person i hver seng fra starten av som fungerer, så gjør man det... Ikke alle greier å sove med en sprellemann i mellom seg heller. Men at vi skal drive og legge oss oppi andres vaner, anekdotisk basert på egen erfaring, det synes jeg er en uting. Why change a winning team, som det så fint heter på nynorsk?

Krysser fingrene for at storbarnssenga blir stas, @Krutsi:) Jeg pleide forresten å gå og legge meg mellom mamma og pappa i løpet av natta til jeg var ganske stor! Det er trygt og godt og sove med foreldrene sine når man våkner etter mareritt eller er ensom.

  • Like 5
Skrevet

"Tusen takk mamma, du er snill!" Høffligheten er på vei hvertfall :lol: 

Her bruker vi sprinkelseng enda, vurderer fortløpende storjenteseng, men sprinkelsenga kommer hun ikke utav. Ikke at det spiller så stor rolle siden vi sitter med henne til hun sover uansett, men. Hmm... 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

"Tusen takk mamma, du er snill!" Høffligheten er på vei hvertfall :lol: 

Her bruker vi sprinkelseng enda, vurderer fortløpende storjenteseng, men sprinkelsenga kommer hun ikke utav. Ikke at det spiller så stor rolle siden vi sitter med henne til hun sover uansett, men. Hmm... 

 

Fordelen med stor seng, er at man kan legge seg ned ved siden av barnet og lese og synge litt og sovne litt og våkne ved midnatt og finne sin egen seng, hvis man gidder :sleep: 

  • Like 4
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...