Den store baby- og barnetråden - 2016

[Raksha]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Litt merkelig hvis det skulle plutselig ha blitt problemet nå.. 

Jeg hadde nemlig en runde i fjor der jeg testet alle bleiemerkene jeg kom over, fordi "noen" er litt tynn rundt lårene slik at bleiene ikke tetter skikkelig.. Så om natta måtte vi opp en størrelse for at den skulle være stor nok til å ta unna fort nok slik at det ikke rant andre steder  

og da så man plutselig veldig stor forskjell på merkene.. Så nå sverger jeg ikke til noe annet enn libero.. Men det betyr jo absolutt ikke at de er best for andre barn.. 

Ja ikke sant? Jeg vet ikke jeg, eneste hun har reagert på av bleiemerker før er pampers, så den styrer vi unna. Hmh. Be dem bytte ofte på henne et par dager sånn at hun ikke går med våt bleie i det heletatt. Jo, og hun reagerer på våtservietter, men om vi skyller av det verste før bruk så går det fint. Men det har vi ikke brukt  på lenge, kanskje de har brukt det i barnehagen,,, Men høres merkelig ut det og. 

 

[Zitka]

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ja ikke sant? Jeg vet ikke jeg, eneste hun har reagert på av bleiemerker før er pampers, så den styrer vi unna. Hmh. Be dem bytte ofte på henne et par dager sånn at hun ikke går med våt bleie i det heletatt. Jo, og hun reagerer på våtservietter, men om vi skyller av det verste før bruk så går det fint. Men det har vi ikke brukt  på lenge, kanskje de har brukt det i barnehagen,,, Men høres merkelig ut det og. 

 

Stor forskjell på våtserviettene også.. 

Hilsen hun som har testet det også  jeg har tydeligvis hatt alt for lite å bekymret meg for som mor  

kan de ikke ha skiftet såpe i bhg da? Her bruker de ikke våtservietter, men såpe og vann.. 

[Raksha]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Stor forskjell på våtserviettene også.. 

Hilsen hun som har testet det også  jeg har tydeligvis hatt alt for lite å bekymret meg for som mor  

kan de ikke ha skiftet såpe i bhg da? Her bruker de ikke våtservietter, men såpe og vann.. 

 Må inrømme at det har jeg aldri tatt meg tid til å sjekke.  De gangene vi må ha så skyller vi dem godt før bruk så er problemet løst. 

De bruker ikke såpe i bleieområdet hos oss, kunn engangskluter av papir, de er litt ruere enn de vi bruker, men de har ikke bytta dem såvidt jeg vet. Sikkert tilfeldigheter. Håper det går fort over! Veldig glad hun ikke er hysterisk redd hånddusjen, måtte bare forsikre henne om at vi ikke skulle vaske håret

 

----

Jeg sliter forøvrig skikkelig med å klare å lande på om jeg vil ha et barn til eller ikke. Det passer ikke nå, men jeg har et tidsperspektiv OM jeg lander på det. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal klare et svangerskap til som det jeg hadde... Med en 2-3åring i tillegg. Bonden er enda mindre hjemmme nå enn han var da, og da hadde jeg ikke annet enn hunder, kaniner og hester å ta meg av, og det kunne jeg dytte mye på han... 

[Fillerya]

38 minutter siden, Raksha skrev:

 

Jeg sliter forøvrig skikkelig med å klare å lande på om jeg vil ha et barn til eller ikke. Det passer ikke nå, men jeg har et tidsperspektiv OM jeg lander på det. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal klare et svangerskap til som det jeg hadde... Med en 2-3åring i tillegg. Bonden er enda mindre hjemmme nå enn han var da, og da hadde jeg ikke annet enn hunder, kaniner og hester å ta meg av, og det kunne jeg dytte mye på han... 

Det skjønner jeg godt. Det er ikke spesielt hyggelig å ligge i senga og være dårlig når barnet ditt løper rundt og vil ha deg med på ting. Nå var jo mi så liten at hun ikke snakket noe særlig, men gikk rundt og lagde oppkastlyder sånn som mamma  Jeg var heldigvis ikke like dårlig i det andre svangerskapet som i det første, men det er jo risky å satse på det også  

Skal bonden jobbe veldig mye i all overskuelig framtid?  

----

Nå har jeg endelig sluttet å røyte av meg alt håret! Så deilig å ha det utslått igjen... Helt til jeg ser hvor slitt og fælt det er  Det merkes at jeg ikke har klipt det på 9 måneder og har vært i strikk sammenhengende i mange måneder! Typisk nok er frisøren min på ferie!

[Raksha]

Akkurat nå, Fillerya skrev:

59 minutter siden, Raksha skrev:

 

Jeg sliter forøvrig skikkelig med å klare å lande på om jeg vil ha et barn til eller ikke. Det passer ikke nå, men jeg har et tidsperspektiv OM jeg lander på det. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal klare et svangerskap til som det jeg hadde... Med en 2-3åring i tillegg. Bonden er enda mindre hjemmme nå enn han var da, og da hadde jeg ikke annet enn hunder, kaniner og hester å ta meg av, og det kunne jeg dytte mye på han... 

Det skjønner jeg godt. Det er ikke spesielt hyggelig å ligge i senga og være dårlig når barnet ditt løper rundt og vil ha deg med på ting. Nå var jo mi så liten at hun ikke snakket noe særlig, men gikk rundt og lagde oppkastlyder sånn som mamma  Jeg var heldigvis ikke like dårlig i det andre svangerskapet som i det første, men det er jo risky å satse på det også  

Skal bonden jobbe veldig mye i all overskuelig framtid?  

Nei, det tror jeg på altså...   Jeg er litt der at jeg kan ikke legge langsiktige planer eller starte opp ting som krever ting av meg fordi dersom hvis osv. så må jeg trekke meg, for jeg "vet" at jeg kommer til å bli dårlig nestegang og, forhåpentligvis ikke like mye og like lenge, og da vil jeg jo være forberedt på det på en helt annen måte.  Jeg VET jo at jeg ønsker meg et barn til, og at når barnet er der så er det verdt hver eneste brekning og plage, men hvor skal jeg finne orken og motet til svangerskapet OM det blir like ille som sist. 

Han kommer nok til å jobbe mye fremover også ja, selvsagt er det noen ting han må si fra seg om jeg blir gravid og dårlig, rett og slett fordi det går ikke rundt med lillemor ellers. 

[Fillerya]

3 minutter siden, Raksha skrev:

Nei, det tror jeg på altså...   Jeg er litt der at jeg kan ikke legge langsiktige planer eller starte opp ting som krever ting av meg fordi dersom hvis osv. så må jeg trekke meg, for jeg "vet" at jeg kommer til å bli dårlig nestegang og, forhåpentligvis ikke like mye og like lenge, og da vil jeg jo være forberedt på det på en helt annen måte.  Jeg VET jo at jeg ønsker meg et barn til, og at når barnet er der så er det verdt hver eneste brekning og plage, men hvor skal jeg finne orken og motet til svangerskapet OM det blir like ille som sist. 

Han kommer nok til å jobbe mye fremover også ja, selvsagt er det noen ting han må si fra seg om jeg blir gravid og dårlig, rett og slett fordi det går ikke rundt med lillemor ellers. 

Fordelen er at både jeg og dattern har helt glemt hvor kjipt det var at jeg var gravid. Mannen derimot har ikke helt glemt det enda  

[Raksha]

Akkurat nå, Fillerya skrev:

Fordelen er at både jeg og dattern har helt glemt hvor kjipt det var at jeg var gravid. Mannen derimot har ikke helt glemt det enda  

! Det var egentlig veldig godt å lese.   

Bondens minne om da jeg gikk gravid var at jeg var en av tre plasser, alltid: sofa, seng eller hang over doen. Han visste hvor han hadde meg da i det minste     Og så fikk han ha godteriet i fred, tror han savner det.  

 

[Tricolor]

8 timer siden, Krutsi skrev:

Litt merkelig hvis det skulle plutselig ha blitt problemet nå.. 

Jeg hadde nemlig en runde i fjor der jeg testet alle bleiemerkene jeg kom over, fordi "noen" er litt tynn rundt lårene slik at bleiene ikke tetter skikkelig.. Så om natta måtte vi opp en størrelse for at den skulle være stor nok til å ta unna fort nok slik at det ikke rant andre steder  

og da så man plutselig veldig stor forskjell på merkene.. Så nå sverger jeg ikke til noe annet enn libero.. Men det betyr jo absolutt ikke at de er best for andre barn.. 

Eldste her i huset måtte bruke Pampers. Ble sår av Libero.

[MonicaT]

Her bruker vi Libero og veldig fornøyd.

Hva tenker dere om ordet grensesetting og hva legges i det?
 

Spoiler

 

Frøkna er 1,5 år og vi hadde i forrige uke et møte med bhg om grensesetting uten at vi ble noe klokere. Skal ta det opp med bhg at de må være tydligere, for vi skjønte ikke hva de egentlig ville/skulle frem til. I tillegg har jeg ofte de siste ukene tenkt en del på ting rundt akkurat det. Av person er jeg ofte usikker, vinglete, ubesluttsom osv Og kjenner at jeg er litt redd for at det skal gjøre at jeg blir en ettergivende mamma som gir etter for "alt" og får en skikkelig drittunge. Mye følelser i sving om dagen.

Man blir jo blind selv, så jeg klarer ikke helt å se hva vi gjør "feil" om det er noe vi gjør. (tydeligvis er det det siden bhg ville ha møte med oss). Hun får ikke alltid viljen sin, men hun får det ganske ofte. Altid rom for å være mer konsekvent. Føler liksom at når hun er så liten som hun er så er det ikke all verdens med regler/grenser man har. Hva slag regler har dere med barn på samme alder?

 

Et eks jeg lurer på hvordan dere ville løst. Levering i bhg og man er på plassen inne hvor innetøyet henges opp. Tildligere har hun tatt/fått matboksen og vi går sammen til kjølekskapet og setter den inn. De siste tre dagene har hun ikke tatt boksen men viser tydelig at hun vil løftes/bæres. Jeg har da løftet henne opp og vi har gått inn på kjøkknet og satt inn boksen. Er det ok eller er det dårlig grensesetting?

 

 

[Raksha]

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Her bruker vi Libero og veldig fornøyd.

Hva tenker dere om ordet grensesetting og hva legges i det?
 

  Skjul innhold

 

Frøkna er 1,5 år og vi hadde i forrige uke et møte med bhg om grensesetting uten at vi ble noe klokere. Skal ta det opp med bhg at de må være tydligere, for vi skjønte ikke hva de egentlig ville/skulle frem til. I tillegg har jeg ofte de siste ukene tenkt en del på ting rundt akkurat det. Av person er jeg ofte usikker, vinglete, ubesluttsom osv Og kjenner at jeg er litt redd for at det skal gjøre at jeg blir en ettergivende mamma som gir etter for "alt" og får en skikkelig drittunge. Mye følelser i sving om dagen.

Man blir jo blind selv, så jeg klarer ikke helt å se hva vi gjør "feil" om det er noe vi gjør. (tydeligvis er det det siden bhg ville ha møte med oss). Hun får ikke alltid viljen sin, men hun får det ganske ofte. Altid rom for å være mer konsekvent. Føler liksom at når hun er så liten som hun er så er det ikke all verdens med regler/grenser man har. Hva slag regler har dere med barn på samme alder?

 

Et eks jeg lurer på hvordan dere ville løst. Levering i bhg og man er på plassen inne hvor innetøyet henges opp. Tildligere har hun tatt/fått matboksen og vi går sammen til kjølekskapet og setter den inn. De siste tre dagene har hun ikke tatt boksen men viser tydelig at hun vil løftes/bæres. Jeg har da løftet henne opp og vi har gått inn på kjøkknet og satt inn boksen. Er det ok eller er det dårlig grensesetting?

 

 

Skjønte jeg det riktig nå? Barnehagen hadde møte med dere om deres grensesetting for deres barn?  Synes det høres veldig lurt ut å be dem være tydeligere. Og gjør det nå, så du slipper å tenke for mye på hva de mener.  

For meg er mye å velge de kampene vi tar og ikke tar. Vil hun ha den lua isede for den, så greit, vil hun bæres når jeg ikke klarer å bære så må hun faktisk gå osv. Vi er heller ikke superkonsekvente på annet enn det som er viktig for oss, ting som går utover tryggheten hennes: Ikke lov til å gå alene på parkeringsplasser, passer seg for biler, ikke plage hundene, ikke dra kattene i halen osv osv.

Foreldre har LOV til å ombestemme seg. Det er lov å si nei, og så ombestemme seg og si ja. Faktisk. Man må ikke alltid være konsekvent.

Må helt ærlig si at jeg ikke skjønner problemet med å bære henne for å sette matboksen i kjøleskapet. Hvorfor er det så viktig at hun går selv? Hvis det funker for dere?

Jeg synes det er enklere nå å sette grenser og være streng og kjip, enn det var bare for et lite år siden, hun skjønner så mye mer nå, det går an å forklare mye mer nå. Det er ikke bare "neiblalbalbaneiblalbabla" for henne lenger. 

 

[Zitka]

Jeg setter grenser der jeg føler det er nødvendig, men jeg gidder ikke å ta enhver krig for å vise hvem som bestemmer.. 

Hvis barnet vil ha en is før middag, og det skal til for at jeg skal få lage middagen ferdig og jeg er dårlig i form, så får hun is  

[Perfect Image]

Tenker også at det kan være følelser og dagsform barnet kanskje ikke er enda like flink til å formidle, og at den morgen er hun kanskje litt mer sliten, litt mer trøtt eller trenger den lille kosen det innebærer å bli bært til kjøleskapet. Kanskje har det skjedd en liten episode med kjøleskapet eller matpakken som gjør det litt bedre å bli bært for å sette på plass. Følg magefølelsen og ikke tenk så mye på at du vingler, det gjør vi alle [emoji38]

[Raksha]

Kjenner jeg fremdeles ikke har avreagert etter foreldresamtalen i høst der de hadde fjernet markeringen på feltet "samarbeider" på skjemaet fordi hun ikke vil samarbeide når hun er sliten.    Avreagering er for bikkjer. 

 

[Mud]

Jeg kan liksom ikke huske jeg drev med grensesetting når poden var så ung gitt. 

Det er noe som har kommet mer og mer de siste årene.  Sånn naturlig.  

Fortsatt kan jeg ombestemme meg og alt det der, men jeg stiller mye mer krav til han.  Han må rydde opp etter seg både hjemme og ved levering/ henting i barnehage  ( før ble han bare oppfordret til det og fikk ros ), han MÅ sitte stille når vi spiser, han får ikke være frekk fordi om han er sint /uenig, han får ikke lengre samme medlidenhet /avledning ved sutring etc. etc. Han må høre på mamma når hun har bestemt noe rett og slett, men det er ikke alt jeg bestemmer. Og jeg kan ombestemme meg hvis han har gode argumenter.  

Det har kommet naturlig med alder og forståelse , uten at jeg egentlig tenker på det som grensesetting. 

Når han var 1 1/5 år fikk han det stort sett som han ville bortsett fra når det var fare for HMS.

Han er ganske så veloppdragen for alderen iflg tilbakemeldinger,  så jeg tviler på at jeg har gjort noen grove feil ved å ikke ha fokus på grensesetting.  

Jeg har fokus på at han skal respektere meg da. Jeg fikser ikke unger som ikke respekterer foreldrene sine. Samtidig respekterer jeg han . 

[soelvd]

14 timer siden, Raksha skrev:

Jeg sliter forøvrig skikkelig med å klare å lande på om jeg vil ha et barn til eller ikke. Det passer ikke nå, men jeg har et tidsperspektiv OM jeg lander på det. Men jeg klarer ikke helt å se hvordan jeg skal klare et svangerskap til som det jeg hadde... Med en 2-3åring i tillegg. Bonden er enda mindre hjemmme nå enn han var da, og da hadde jeg ikke annet enn hunder, kaniner og hester å ta meg av, og det kunne jeg dytte mye på han... 

Forstår det godt. Formen her er jo elendig, som å være fyllesyk hele tiden. I tillegg kan jeg ikke sitte på gulvet uten at bekkenet klikker og jeg kan ikke stå eller gå noe særlig uten å svime av. Noe styrete og litt mye barne-tv når vi er alene. Men vi prøver å ha endel kvalitetstid sammen også, så er det jo bare for en kort periode, når babyen er ute blir det fremdeles en annen hverdag, men helsen er jo tilbake. Selv om jeg står midt oppi det og har endel dårlig samvittighet så kjenner jeg at det er verdt det. Og jeg er helt fryktelig med dårlig samvittighet egentlig  

[Raksha]

36 minutter siden, soelvd skrev:

Forstår det godt. Formen her er jo elendig, som å være fyllesyk hele tiden. I tillegg kan jeg ikke sitte på gulvet uten at bekkenet klikker og jeg kan ikke stå eller gå noe særlig uten å svime av. Noe styrete og litt mye barne-tv når vi er alene. Men vi prøver å ha endel kvalitetstid sammen også, så er det jo bare for en kort periode, når babyen er ute blir det fremdeles en annen hverdag, men helsen er jo tilbake. Selv om jeg står midt oppi det og har endel dårlig samvittighet så kjenner jeg at det er verdt det. Og jeg er helt fryktelig med dårlig samvittighet egentlig  

Godt å lese andres betraktninger  Da er jeg ikke helt på jordet med mine bekymringer og tanker. 

 

[soelvd]

8 minutter siden, Raksha skrev:

Godt å lese andres betraktninger  Da er jeg ikke helt på jordet med mine bekymringer og tanker. 

 

Nå har vi jo hatt ca 3 år på å prioritere alt til den ene lille vi har, så det er jo ganske naturlig å være bekymret for hvordan det skal være både å lage og å ha en til

[rosinbolle]

@Raksha Er det gitt at du blir like dårlig i neste svangerskap? Jeg kan ikke så mye om dette, men er det ikke sånn at alle svangerskap er forskjellige, også hos samme kvinne? Det er jo også en mulighet for at du er i bedre form neste gang. Det bare virker litt trist å evt. gi opp tanken på et barn til pga. svangerskapet, selv om jeg forstår bekymringen veldig godt! 9 måneder er jo lenge, iallefall de månedene man er der, selv om det er kort i et livsperspektiv... Og det er kanskje også lettere når barnet du allerede har er eldre og litt mer selvstendig? Har du vurdert å snakke med legen din om det, mtp. de medisinske vurderingene?

[Raksha]

28 minutter siden, soelvd skrev:

Nå har vi jo hatt ca 3 år på å prioritere alt til den ene lille vi har, så det er jo ganske naturlig å være bekymret for hvordan det skal være både å lage og å ha en til

Ikke sant, hun er jo universets midtpunkt!  

 

25 minutter siden, rosinbolle skrev:

@Raksha Er det gitt at du blir like dårlig i neste svangerskap? Jeg kan ikke så mye om dette, men er det ikke sånn at alle svangerskap er forskjellige, også hos samme kvinne? Det er jo også en mulighet for at du er i bedre form neste gang. Det bare virker litt trist å evt. gi opp tanken på et barn til pga. svangerskapet, selv om jeg forstår bekymringen veldig godt! 9 måneder er jo lenge, iallefall de månedene man er der, selv om det er kort i et livsperspektiv... Og det er kanskje også lettere når barnet du allerede har er eldre og litt mer selvstendig? Har du vurdert å snakke med legen din om det, mtp. de medisinske vurderingene?

Nei, sånn i utgangspunktet ikke, jeg har økt risiko for ekstrem kvalme nestegang også, men det er ingen garantier for noe som helst. Men jeg tør liksom ikke bare satse på at "nestegang blir helt anderledes" selv om jeg intenst håper det. Det hjelper veldig at lillemor blir mer selvstendig, bare det at hun ikke trenger å bæres så mye for eksempel er jo god hjelp. At hun kan snakke og fortelle og forstå litt mer hvertfall, hun vil jo være 4 +- når nestemann kommer om det blir aktuelt.  Så veldig mye lengre er ikke aktuelt å vente pga at jeg og pappaen begynner å føle oss gamle  

 

Lagt til:

Det er litt vanskelig å forklare hvor ille det faktisk var sist og da, for det er jo forskjell på hyperermisis også. Men jeg gikk jo på de sterkeste kvalmestillende man får (zofran/odansentron) og selv de klarte aldri å ta kvalmen, de tok bare nok til at jeg holdt på nok mat og væske til at jeg slapp å ligge på sykehuset i 8 mnd. Ble lagt inn i uke 6 og lå inne en uke, i løpet av den uka fikk jeg 15 liter intravenøst og det fikk bare ketonnivået i urinen ned fra utenforskalaen (5) og ned på 4. Da fikk jeg reise hjem fordi jeg ikke klarte å slappe av på sykehuset. Den skal ligge på 0. Skjer det samme igjen så kommer jeg jo til å bli liggende på sykehuset for å ligge på sofaen/senga 23 timer i døgnet funker ikke med en 2-3-4åring... Er vel det som skremmer meg mest, hvor mye det vil gå utover lillemor. 

 

 

[MarieR]

vil bare gi en sånn en  til @Raksha, skjønner at det der må være et kjipt dilemma!

[Raksha]

Akkurat nå, MarieR skrev:

vil bare gi en sånn en  til @Raksha, skjønner at det der må være et kjipt dilemma!

Takk   

 

Men igjen, det MÅ jo ikke bli like ille. Hadde jeg vært garantert at det blir like ille så hadde jeg nok ikke tenkt tanken lenger. Bonden er ikke så skrekkelig hjelpsom heller, han overtenker ikke ting, bare sier at da må det kuttes ned på kaniner, og ting må være lettvindt med hester, sånn at han ikke får så mye merarbeid pga dyra mine i tillegg til at han selvsagt må ha lillemor mer. 

 

[Helianthus]

12 minutter siden, Raksha skrev:

Ikke sant, hun er jo universets midtpunkt!  

 

Nei, sånn i utgangspunktet ikke, jeg har økt risiko for ekstrem kvalme nestegang også, men det er ingen garantier for noe som helst. Men jeg tør liksom ikke bare satse på at "nestegang blir helt anderledes" selv om jeg intenst håper det. Det hjelper veldig at lillemor blir mer selvstendig, bare det at hun ikke trenger å bæres så mye for eksempel er jo god hjelp. At hun kan snakke og fortelle og forstå litt mer hvertfall, hun vil jo være 4 +- når nestemann kommer om det blir aktuelt.  Så veldig mye lengre er ikke aktuelt å vente pga at jeg og pappaen begynner å føle oss gamle  

 

Lagt til:

Det er litt vanskelig å forklare hvor ille det faktisk var sist og da, for det er jo forskjell på hyperermisis også. Men jeg gikk jo på de sterkeste kvalmestillende man får (zofran/odansentron) og selv de klarte aldri å ta kvalmen, de tok bare nok til at jeg holdt på nok mat og væske til at jeg slapp å ligge på sykehuset i 8 mnd. Ble lagt inn i uke 6 og lå inne en uke, i løpet av den uka fikk jeg 15 liter intravenøst og det fikk bare ketonnivået i urinen ned fra utenforskalaen (5) og ned på 4. Da fikk jeg reise hjem fordi jeg ikke klarte å slappe av på sykehuset. Den skal ligge på 0. Skjer det samme igjen så kommer jeg jo til å bli liggende på sykehuset for å ligge på sofaen/senga 23 timer i døgnet funker ikke med en 2-3-4åring... Er vel det som skremmer meg mest, hvor mye det vil gå utover lillemor. 

 

 

Jeg forstår deg veldig godt! Etter et svangerskap med sterk kvalme i 12 uker, men "bare" på kveldene, og deretter et svangerskap hvor jeg var sengeliggende inne på et mørkt rom frem til uke 12 (da vurderte jeg abort på slutten, så ille var det), så blir jeg så lei meg bare av tanken på hvordan det var, både fysisk og mentalt. Tanken på å risikere å ha det sånn et helt svangerskap må være fryktelig  Jeg gikk for svangerskap nr 2 fordi det første tross alt var levelig, men nå som jeg har to unger og er fornøyd med det så hadde jeg ikke vurdert et tredje svangerskap engang.

Nå er det som du sier en økt sannsynlighet for at du opplever det samme igjen, men jeg vet om flere som har hatt ett svangerskap helt uten symptomer og ett med hyperemesis, så du kan jo ha flaks også 

[Mud]

Når jeg og A gikk fra barnehagen sto det fire jenter ved gjerdet og ropte "Hade Askebask!  Sees I morgen kjæresten vår,  du er så søøøøøøt! " etc. 

Made my fucking Day!

Poden var ikke like fornøyd,  han vil ikke ha kjæreste nemlig,  og de maser visst veldig på han.  Oooooh. ..mammaen koste seg seg ja.  

Han skal visst ikke ha kjæreste før han blir voksen og han tror det kanskje blir en jentekjæreste,  men da må hun ikke mase og kalle han søt. Søt er skjellsord

 

[Raksha]

28 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår deg veldig godt! Etter et svangerskap med sterk kvalme i 12 uker, men "bare" på kveldene, og deretter et svangerskap hvor jeg var sengeliggende inne på et mørkt rom frem til uke 12 (da vurderte jeg abort på slutten, så ille var det), så blir jeg så lei meg bare av tanken på hvordan det var, både fysisk og mentalt. Tanken på å risikere å ha det sånn et helt svangerskap må være fryktelig  Jeg gikk for svangerskap nr 2 fordi det første tross alt var levelig, men nå som jeg har to unger og er fornøyd med det så hadde jeg ikke vurdert et tredje svangerskap engang.

Nå er det som du sier en økt sannsynlighet for at du opplever det samme igjen, men jeg vet om flere som har hatt ett svangerskap helt uten symptomer og ett med hyperemesis, så du kan jo ha flaks også 

Alt går jo... Nesten hvertfall.  Men ja.. Kjenner at avgjørelsen sitter laaangt inne.  Takk!   

Vi har det jo så fint vi tre, men samtidig så kjenner jeg veldig på det at jeg vil gjerne ha et barn til, og vil gjerne at lillemor skal få en søster eller en bror (men det blir bare én  )  og så ønsker jeg meg inderlig en litt hyggeligere graviditet og en enklere barseltid og første år enn det vi hadde med lillemor, jeg gikk glipp av veldig mye "gravid/barselkos" pga. diverse omstendigheter. Drømmen er jo å få et normalt svangerskap, med "normale" plager, normal kvalme og være i ok form hele tiden. 

 

[Aslan]

@Raksha  Det er jaggu ikke enkelt det der. Du kunne gjerne sendt noen plager hit og fått litt latterlig lett (bank-i-bordet tre mnd igjen) svangerskap tilbake om det hadde gått an  Ei god venninne av meg har hatt hyperemis i tre av tre svangerskap, husker jeg rett var siste nå lettest. Hun har sluppet innleggelse da, og mannen har stilt opp voldsomt. Men det er jo så uforutsigbart, det kan bli noe helt annet og det kan bli kopi! Mye som går, men skjønner jo at det ikke er et lett valg. Håper du og dere finner ut av det ihvertfall