Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Velger dere den samme hunderasen hver gang dere for ny valp? Eller prøver dere forskjellige raser for å se hvordan den rasen er? Eller at dere velger den samme rasen fordi den kjenner man jo. Jeg har hatt den samme rasen lenge men er nå usikker på om jeg neste gang skal velge en "ny" rase for å se om den passer bedre til meg og mitt bruk? Ikke lett å velge en rase når det er så mange vakre og fine raser å velge mellom. Har dere funnet dere en "favoritt" rase som dere bare "må" ha hver gang? Velger dere raser innen samme gruppe? Ja fortell gjerne alt om rasene "dine" her. ☺️

Skrevet

Dette er jo veldig individuelt, mange har jo ikke forandrede behov og derfor vil det være naturlig å velge samme rase eller ihvertfall innenfor samme gruppe.

Selv ville jeg nok valgt den samme hadde det ikke vært for mitt endrede behov, jeg måtte se på andre raser på grunn av allergi, kanskje i fremtiden at jeg har andre preferanser, vanskelig å vite.

Det jeg synes er vanskelig med å endre rase er miljøet, jeg er kresen og finner det vanskelig å finne valper innenfor ukjente miljøer.

Skrevet

Vi valgte samme rase når vi fikk valp nå, fordi vi er veldig fornøyd med rasevalg, og det er en rase som passer oss. Nå håper vi jo å få avlet etterhvert, så å ha samme rase er en fordel.

Skrevet

Jeg valgte en annen rase på hund 2 enn hund 1, fordi jeg ville ha en hund med mer motor og treningsentusiasme enn den jeg hadde fra før.

som neste er jeg usikker på om jeg vil ha samme rase eller ikke. Jeg er knallfornøyd med hu jeg har, men jeg er så glad i mange forskjellige raser, så det er vanskelig å kun skulle velge en. Samtidig er jeg usikker på om jeg vil ha en brukshund til, eller om jeg vil ha en maskot.

Skrevet

En eller annen form for spaniel blir det i hvert fall. Det er egentlig få raser jeg liker så godt at jeg ville hatt de selv, og den "perfekte" rasen for meg finnes nok ikke (det hadde vært noe midt i mellom cavalier og springer, tror jeg :P)

Skrevet

Av 3 hunder har 2 vært samme rase. Jeg har funnet en rase/hundetype jeg trives veldig godt med, og som jeg kommer til å fortsette med. Neste blir høyst sannsynlig en polarhund, men individ går nok over rase nestegang. 

Skrevet

Jeg har hatt samme rase siden min første hund (snart 22 år). Det er og bli Siberian Husky som er min rase. Jeg kunne tenkt meg flere som tilleggs-raser eller maskoter, men det er kun en rase som vil være hovedrasen.
Hvorfor?
Fordi denne rasen tiltaler meg, og passer meg, bedre enn noen andre jeg har kommet over. Fordi jeg elsker polarhunder og i særdeleshet Siberians. Historien, væremåten, eksteriøret, bruksvennligheten i forhold til mine interesser. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bytte?
Jeg har også oppdrett, men for meg er ikke oppdrett i seg selv en grunn til å ikke bytte rase. Klart man må bruke mye tid og ressurser på å  sette seg inn i en ny rase om man skal avle på en nye en. Men nå er ikke oppdrett så viktig for mitt hundehold. Misforstå meg rett jeg synes valper er helt fantastisk moro å ha (og mye jobb). Det å følge mitt eget oppdrett er en utrolig artig ting å få være med på, og jeg gleder meg til neste kull allerede. Men kunne klart meg uten dersom jeg ikke hadde tiden til å sette meg skikkelig inn i en ny rase. Alternativt at jeg hadde en god mentor jeg var enig med som hjalp meg til å finne partnere til hunden(e). 

Skrevet

Jeg vokste opp med litt ulike raser i heimen, men endte opp med "min" rase da jeg som voksen skulle ha min egen hund - og den rasen har jeg nå hatt i 25 år. Jeg er nå på min 6. hund av rasen og greier liksom ikke helt å se hvilke andre raser som passer inn hos meg. Jeg liker den barnslige og litt uvørne væremåten, de er litt klovner, de er ganske allsidige og ja - de tiltaler meg veldig med sine positive og negative sider :). Jeg er også godt inn i rasemiljøet og kjenner rimelig bra til linjer og hunder i hele Europa og vet hva jeg vil ha og ikke. 

Skrevet

Jeg har én hjerterase, men valgte en annen enn denne da jeg skulle ha nummer 2. Men neste blir det samme sommer første, og det tror jeg forblir slik i mange år. Det er egentlig bare den rasen jeg virkelig MÅ ha. :) Den "snakker" til meg, og jeg elsker rasens vesen og utseende. De passer meg veldig godt, og jeg ønsker å fortsette med den rasen så lenge jeg orker alt pelsstellet. 

Guest Michellus
Skrevet

Jeg føler meg veldig fornøyd med rasen jeg har nå, og kommer nok til å holde meg her lenge (belgisk fårehund, jeg jukser ikke ved å bevege meg innenfor variantene :aww: ). Når Angus er gammal mann og pensjonert kommer det en til inn her.

Maskotrase er jeg usikker på om jeg egentlig vil ha, men skal jeg ha blir det en pelsstellrase. Bichon frisé er ikke umulig.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Nope, er på hund nr 6,7 og 8. Tilfeldigvis er hund nr 7 og 8 av samme rase :lol:  Jeg har og to hjerteraser, men av forskjellige grunner har det foreløpig ikke blitt flere av dem, selv om planen er hvertfall flere riesens etterhvert.  Flere raser jeg har hatt jeg kunne tenke meg å ha igjen, alle faktisk, men av diverse grunner har det ikke blitt, vi får se hva fremtiden bringer. Jeg begynner å få ganske god kontroll på hva jeg ønsker og ikke ønsker i min neste hund, i det minste :lol: 

 

 

Skrevet

Jeg har hatt 3 forskjellige raser. Grunnen til at det ble ny rase denne gangen går ene og alene på min helse. Kunne ikke fortsette å ha hunder med et høyt aktivitetsbehov. Hva som skjer ved neste hund vet jeg ikke, det får tiden vise. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo helt an på hva bruksområdet til hunden er. Jeg starta med berner sennen. Kjøpt som familiehund og egna seg godt til det. Men med henne ble jeg også introdusert for forskjellige hundesporter, og det egner de seg ikke til (på det nivået jeg vi trene). Så da ble det ikke ny berner. Neste hund ble belgisk fårehund. Og når jeg skulle ha hund til samme formål kjøpte jeg samme rase igjen (denne gangen litt andre linjer, for ambisjonene/ferdighetene mine hadde steget enda noen hakk). Om (forhåpentligvis) mange år kommer jeg sikkert til å ville ha en ny hund til lydighet/bruks/redning,og da blir det mest sannsynlig enda en belger. Men tidligere i år bestemte jeg meg for at jeg ville ha en trekkhund til. Belgerne trekker fint, men jeg trenger jo ikke en hund til til lydighet/redning. Derfor ble det en husky (riktignok alaska husky, så ikke renrasa) fordi den egner seg best til det bruksområdet jeg ville ha hund til denne gangen. 

Så til en viss grad holder jeg meg jo til samme raser. Skal jeg ha hund til lydighet/søk, så blir det belgisk fårehund. Skal jeg ha en trekkhund til, så blir det enda en alaska husky. Men jeg holder meg ikke til en rase uansett hva nei :)

Skrevet

Det kommer helt ann på situasjonen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Schäferhunden eller Border Collie er min hjerterase. Har hatt Schäferhunder i oppveksten min, men har aldri hatt en renraset BC, kun en blanding - men ut i fra denne hunden har jeg jo fått opp øynene for rasen; som var drømmen når jeg var liten. Grunnen til at det ble Schäferhund som nr. 2 var fordi jeg enda har den blandingen, ville prøve noe "nytt" (altså som er MITT) + bruksområdet. I tillegg ønsket jeg nå en hund med mindre gjeterinstinkt, spesielt siden første hunden enda lever. Men det er det som gjør BC-valget mitt vanskelig, og jeg er ikke sikker på om det noen gang blir BC. Akkurat nå føler jeg ihvertfall at Schäferhund er hjerterasen min, men vet at jeg ikke har bestemt meg 100% :lol: 

Jeg tror jeg heller en en person som holder meg innenfor en viss type hunder; gjeterhunder. Typisk Gruppe 1 menneske vil jeg nok klassifisere meg som. Men enkelte andre raser er jo interessante; den siste tiden har jeg fått et øye til Bull Terrier, og når jeg var yngre drømte jeg om Doberman. Om det er raser som noen gang kommer i livet mitt, får jeg se. Jeg må se ann hvor jeg er i liet når ny hund blir aktuelt, og hva jeg ønsker til *der og da*. Skal ikke se bort i fra at det blir Schäferhund, men kanskje det faktisk blir en BC? Eller en HG som jeg nylig også har fått opp øynene for - men nok en gjeter da. Eller en heeeelt annen rase? Kanskje neste hund i hus blir mest samboeren sin; ergo en lite krevende hund som jeg får ta en liten del i.

Nei jeg kaster meg nok ikke i noe ny rase som er stikk motsatt av det jeg foretrekker :P Jeg er ikke noe jakthund-person, så tviler på setter o.l. kommer inn hos oss. Men det kan godt være mulig jeg ender opp med forskjellige raser innenfor en viss kategori (bruks. og gjeterhunder), det tror jeg er stor sannsynlighet for.

Guest lijenta
Skrevet

Rase har endret seg men alle har vært i den aktive enden. Den jeg har nå skal leve lenge så da kan det hende neste også blir en endring. Må ha hund men må kjøpe rase etter hva jeg kan gi hunden og hva jeg vil bruke hunden til

Skrevet

Jeg holder meg definitivt ikke til en rase. 

Jeg vokste opp med collie, og passet egentlig alt mulig slags hunder.  

Første egne hund ble JRT ,  da hadde jeg hatt både belger, cocker,  elghund og schæfer på langtidspass og egentlig utelukket de rasene. 

Så ble det samlivsbrudd og selv om bikkja var min ble den boende mest hos x'n av forskjellige årsaker.  Så dro jeg for å kjøpe en golden retriever hos et omplasseringsenter og kom hjem med groenendael.  Han hadde mildt sagt en del ballast,  men jeg falt egentlig først da for belgeren. 

Et familiemedlem hadde en bc/retriever blanding de ikke fikk til og de plasserte henne hos meg.  Det var mitt første skikkelige møte med en slags retriever.  Så ble groenendaelen dement og dermed farlig, og blandingen viste seg å ha HD med kraftige forkalkninger så jeg mistet begge hundene i løpet av 1 år. 

Etter mye tenking kom jeg frem til at jeg ville ha en retriever med noen av egenskapene til en gjeterhund og etter grundige undersøkelser av oppdrettere og linjer gjorde jeg min første seriøse valpekjøp. En spik spenna gæærn Toller som jeg måtte avlive pga sykdom og gemytt 2 år senere. Yey. 

Da gikk jeg for impuls og mavefølelse igjen og kjøpte en Groenendael hannhund - som visstnok var problemhund -  usett . Beste kjøpet i mitt liv , jeg kommer alltid til å elske den hunden :wub: 

Så importerte jeg en Laekenois og selv om hun var fantastisk på alle måter voktet hun rett og slett for alvorlig til at hun kunne være med meg "overalt " , noe jeg var avhengig av. Hun måtte kunne akseptere at folk nærmet seg bilen eller gikk inn i et rom uten at jeg var tilstede uten å bite. Det stolte jeg ikke på, og etter en test hos østlie hundesenter hvor han var enig i at bikkja sannsynligvis ville ordne opp selv flyttet hun til Belgia.  

Da var det bare meg og Groenedaelen igjen frem til jeg surret meg borti x'n og flyttet tilbake med lille jrt som nå var over ti år . 

Så kom det plutselig barn og dette barnet måtte ha pustehjelp på sykehuset og reagerte tydelig kraftig hjemme og ikke når vi var borte hos folk som ikke hadde hund , og med familiehistorikken vår var det "ingen tvil" om at han var allergisk.  Jrt flyttet til svigers,  Groenedaelen måtte avlives :( 

Kom på hvorfor x'n var en x,  og måtte flytte igjen i samme tidsperioden og ungen var frisk som en fisk igjen. Tok han med på utstillinger etc og så ingen tegn til allergi. Så måtte vi flytte igjen pga samlivsbrudd hos de vi leide hos og etter en stund tok jeg sjansen på en bedlington terrier. Så ble ungen dårlig igjen, denne gangen fikk han eksem og sterk matintolleranse i tilegg. Hunden flyttet til en annen sonis,  men ungen ble ikke bedre.  

Så flyttet jeg og ungen inn til sambo, x'n som da hadde mer samvær flyttet i nytt hus , og ungen ble plutselig frisk. Barnelegen mente bedringen var tilnærmet magisk. Min kjære mor kom plutselig på at jeg var allergisk mot muggsopp som liten og at symptomene var helt like A sine. Barnelegen mener nå det var muggsopp- ikke magi -  inn i bildet . 

Så var der noen hundeløse år med mye pass av hund før vi turde kjøpe en puli. Puli fordi de er allergivennlige og hjerterasen til sambo. Hun har vi hatt i 1 1/2 år . 

Så passet lillesøster m/familie en Alaska husky i sommer og når de fikk beskjed om at den ikke var ønsket tilbake fordi den sparte seg for mye , havnet den her.

 

Jeg er veldig spent på neste rase...

  • Like 1
Skrevet

Jeg velger ikke samme rasen nødvendigvis, men har valgt raser med mye av de samme egenskapene, gemytt, etc. Jeg vil ha arbeidssomme, glade hunder med en fin attitude og glimt i øyet. Og som gjerne vil være med på det meste uansett utfordringer.

 

Så har hatt to retrievere, en toller og en golden. Og en Lancashire heeler. Neste blir golden eller toller. 

Skrevet

Er nå på hund nr 4 og 5, de to er de første som er av samme rase. Når det kommer til trenings-/konkurransehund har jeg nok funnet min rase. På listen over potensielle mascoter står flere forskjellige raser, jeg/vi har ikke hatt noen av de før :)

  • Like 1
Skrevet

Jag har nu två shetland sheepdog och en australian shepherd.
Kommer inte skaffa sheltie igen. Trivs med nuvarande aussie så för tillfället känns det definitivt som om det kommer bli aussie igen.
Tänker utöver aussien testa ut ny ras framöver.

Skrevet

De to første var blandingshunder. Og nei, jeg skal ikke ha en blandingshund igjen med det første.

Har en Australian Shepherd, som jeg er kjempe fornøyd med, men jeg synes avlen av rasen de siste årene har gått rett vest. Derfor tror jeg ikke at jeg blir fornøyd om jeg kjøper en ny.
Jeg har også en Korthårs collie. som jeg også er kjempe fornøyd med, og jeg trooor neste også blir en korthårs collie, men i fra andre linjer. Årsaken er at jeg er veldig fornøyd med rasens egenskaper, og den passe oss veldig godt.

Skrevet

To hunder, to forskjellige raser. Liker begge to, men tror nok pr dags dato at neste hund også blir en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Makan til herlig og fasinerende rase. 

Grunnen til at jeg skiftet fra dvergpincher til pyrre er at jeg ønsket mer motor. Og siden dpen min har en del issues, ville jeg ha ny rase slik at hund nr to ikke ville etterape problemene like lett som en dp kanskje ville. Det var tanken og synes det har fungert bra. Så skal jeg ha en aktiv maskot, så blir det helt klart en dp. Største minuset er størrelsen. Han jeg har nå er for stor, men det er det jeg liker ved han. 

Men man vet aldri hva som skjer i livets reise, så rasevalg er absolutt ikke skrevet i stein. Men er det meste som nå, så blir det definitivt en ny pyrre. 

Skrevet

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Skrevet

Jeg har hatt lite erfaring med hunder opp igjennom årene, kun et par hunder som man har blitt litt kjent med. Fikk ikke min første hund før jeg var 20 år, og da valgte jeg min store forelskelse, dobermann. Jeg har siden barndommen alltid likt de store rasene best, selv om jeg var litt redd hunder. Når jeg for alvor skulle begynne å tenke på hund, ble jeg veldig fasinert av dobermann og kunne ikke tenke meg en annen hund.

Etter jeg ble hundeeier og etter hvert som årene gikk og jeg ble skikkelig bitt av hundebasillen, begynte jeg å lese og studere flere hunderaser. Det var et fåtall jeg faktisk kunne tenke med å eie selv.  Greyhound likte jeg spesielt godt og da ble hund nr 2 en greyhound, mye fordi jeg ikke ønsket to dobermenn samtidig. Da min første dobbis døde ville jeg ha en til dobbis, og det ble det. Fant med den ut at rasen ikke passet min livsstil så godt, så dermed ble det da kun greyhound jeg fokuserte på.  Det er fortsatt ytterst få raser jeg kunne tenkt meg å eid, kan telle de på en hånd.  Mest av alt elsker jeg greyhound, men kunne tenkt meg et par andre mynderaser. Nå er fremtiden min litt usikker når det kommer til hund, pga min samboers allergi. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det blir når mine to faller ifra.  Den tid den sorg. Hadde jeg sluppet å tenke på dette, hadde det garantert blitt flere greyhounds.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...