Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har hatt valp i en nyfødtperiode eller i fødselspermisjon? Hvordan gikk det?

 

Vi har endelig bestemt oss for hund, og funnet oppdretter, som skal ha kull til høsten.. Perfekt! Men så viser det seg at vi og får kull, til sommeren.. Nå er jeg ikke helt sikker på tid hundekullet kommer, så babyen kan være ca. 1-4mnd når valpen er leveringsklar, eller mer.. Vet ikke helt om jeg er klar for baby og valp, men igjen, så er det jo noen fordeler og, kanskje. Fordelen er jo at vi er hjemme allerede, slipper å ta fri for å være hjemme. Jeg er oppe om natten uansett, så en tissende valp gjør jo ikke så mye.. Minuset er vel at det kan bli stress.. :s Nå har vi allerede 2 barn fra før, så jeg vet jo hvordan barseltiden og permisjonen vil bli, men jeg er helt ny på valpetid. Jeg ser for meg at det er de første månedene som kan bli stress, men igjen så kan det gå kjempefint. Hmmm... Vi kan selvsagt vente og, men da blir det kanskje ikke den oppdretteren og den kombinasjonen.

Skrevet

Ja jeg har hatt. Både på første, og hatt valpekull og egen valp på nr 2. MEN Jeg visste hva jeg gikk til, jeg har hatt ørtiførti valper før og med første visste jeg at jeg ikke fikk kolikkbaby og som faktisk sov. Selv om man har hatt barn før så har man ingen garanti at det vil bli som tidligere, og plutselig har man en baby som aldri sover, har mye vondt og en valp opp i det hele. Det kan gå veldig bra, og det kan gå veldig ikke bra. Valpen fortjener å bli satt av tid til, og ikke bare være en i rekken.

Så får du en unghund akkurat på samme tid som babyen begynner å få meninger og DET er nok mer stress enn de første månedene. 

Og det er ikke for å skremme, men bare at man ser realistisk på det. Jeg har hatt, og det gikk kjempefint. Men jeg hadde hunder fra før av, og jeg har hatt mange valper.  Jeg har også derimot hatt 2 barn som sov og sov og sov frem til de var 8-9 måneder, og som derfra var fornøyde med alt de måtte være med på av hundegreier. (treninger, kurs, sosialisering, miljøtrening. Verre nå som de er eldre å dra de må på sånt :lol: )  Man må bare veie alt opp mot hverandre :)

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har gjort det, og anbefaler det egentlig ikke..

du kan feks banne på at valpen aldri må tisse når du uansett er oppe om natta, eller at den må tisse hver gang du ammer. Eller at du får skikkelig kolikkbaby og får ikke energi til å trene hunden så mye den trengte.. 

Det gikk bra for vår del.. for hunden ordnet seg mye "selv", hadde en mann som var hjemme de første 6 ukene og inngjerdet hage.. Men den hang bare etter resten av flokken og ble aldri trent sånn skikkelig egentlg :P 

Skrevet

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Skrevet
3 timer siden, Peanøtt skrev:

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Man klarer det man må, men hvor sliten er det verdt å være? Dere er ikke bestandig to om jobben.. din mann må på jobb, de andre barna behøver sitt og ikke minst; babyen.. og hvordan blir kabalen når dere er ferdig med permisjonen?

Om du bestemmer deg for det, så er det bare fint. Men bare vær realisisk; for du vet kanskje ikke hvor mange hunder som blir omplassert pga dårlig tid? Fordi hunden ikke fikk det den trengte, for hverdagskabalen ikke gikk opp med barna.. 

  • Like 6
Skrevet

Og det blir ikke bedre, det vil nok bli en periode verre igjen når hunden er unghund. Alt ettersom rase selvsagt, men de blir fort bulldozere igjen, de trenger mer stimuli, faste rammer og grenser, de trenger å fortsette oppdragelsen mot å bli en grei hund i samfunnet & i hjemmet og ikke bare bli plassert bort på den andre siden av grinden/i et bur/ute i bånd fordi den ikke hører etter å løper ned unger, stjeler leker og raser fra seg.  Selve babyvalp perioden er nærmest den letteste man har kontra unghunden! 

Og det er gjerne da annonsene på finn.no kommer... Hunder mellom 8 mnd til 2 år som omplasseres pga familieforøkelse/allergi/tidsklemma/uhåndterbar.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville ikke gått for den doble omveltningen det er med både baby og valp. Jeg har ikke barn selv, men jeg har unghund nå. Jeg synes det på mange måter er mer slitsomt med unghund enn valp, men det var jo en del styr med valpen også. Få den husren, sosialisert, alenetrent, ikke bite på oss... Jeg kan se for meg at det er vanskelig å holde øye med valpen samtidig som du skal holde øye med babyen. Hva om du holder på å amme og valpen må på do/finner på noe bøll?

Skrevet

Nå har jeg bare erfaring med valp og ikke baby... Det jeg tenker på er hvor ofte man bare må slippe det man holder på med for å gå ut med valp som setter seg til for å tisse, eller er i ferd med å rive ned noe viktig. Akkurat det ser jeg for meg kan bli veldig vanskelig med baby. Kan ikke akkurat la barnet ligge igjen på stellebordet uten bleie... Så jeg ser for meg en mengde situasjoner der man må velge: la valpen tisse på gulvet og gjøre ferdig det man holder på med, eller få valpen ut og la barnet ligge igjen. Ingen av alternativene er egentlig gode.

Og jeg tror jeg ville tenkt på eget søvnbehov, for har man to små i hus kan man vel nesten banne på at de enten holder hverandre våkne eller sover på skift :innocent:

Skrevet

Det kommer jo litt ann på livssituasjonen selvsagt, hvor gamle er de andre barna? Og litt med hva slags rase man skal ha osv. Men selv om jeg både har to barn fra før og vandt med hunder/valper hadde jeg nok ikke orket begge deler samtidig nå tror jeg :P iallefall ikke før det var gått såpass tid at formen min er også kommet seg etter en fødsel, og ammetåken ikke ligger for tett , også føler jeg  den første tiden med den lille er litt "hellig" , ville ikke delt oppmerksomheten min noe mer enn nødvendig.

Jeg tror det viktigsete er og ikke "romantisere" det hele iallefall... at man er realistisk at det blir mye ekstra arbeid. Og valper er søte en periode, men de kan også føles alt annet enn bare søte, når de er full av energi og man sitter i sofa med baby på armen og er sliten etter lite nattesøvn :P  Da er det jo viktig valpen for sitt også, og har mulighet og dekke det, så ikke man ender opp med en understimulert valp/unghund som er full av påfunn...  Og den renslighettreningen høres enkel ut på papiret, men når man ikke gjør annet enn og løpe ut med valp 4-5 ganger i timen og må stå ute lenge hver gang... hehe så er det en tålmodighets prøve. Kan tenke meg det er ekstra krevende med baby og få til om man er alene hjemme. 

Nå høres jeg mulig lit negativ ut, men tanken er vel at siden det dreier seg om en slik "sårbar" periode i livet, full av følelser med ny baby i hus og alt som følger med, så det er jo greit om man er forberedt nok på hva man begir seg utpå.

Om du har barn som er i småskole alder enda? Så er jo det også en utfordring i seg selv... de må jo også læres opp i hundeholdet, og det tar jo også en del tid.  Og er det en stor valp( det gjelder små også, men en stor rekke opp så mye mer)  så kan det fort bli en del utfordringer med hensyn til valpe bitingen osv.

Begge mine barn vokste opp med hund i hus, og jeg ville aldri vært foruten det, men begge mine hunder var da 3 år når første mann kom.  

Det kan gå kjempe bra og det kan bli veldig hektisk og stressende periode... det er det bare du som vet :) Da vi mennesker er så forskjellige, at det som kan være stress og ekstra utfordringer for noen kan andre ta på strak arm.  Lykke til! Spennde med både baby og valpeplaner :) 

 

 

Skrevet

Jeg har valp på 10 uker nå og baby på 8mnd, men jeg og visste hva jeg gikk til.

Samt at jeg kjenner linjene jeg har valgt fra veldig godt. Dermed sitter jeg nå her med en veldig enkel valp, han er allerede så godt som husren og babyen er også ganske enkel og vi kjenner hverandre ganske godt etter 8mnd.

Men for meg var det et must med mannen hjemme de første ukene så vi fikk fått litt system/rutiner.

Jeg tror det blir mer krevende etterhvert dog og er glad det sannsynligvis faller til våren så hagen kan bli brukt til det fulle. Apropo det så var også inngjerdet hage et must for meg, samt også støtte og hjelp fra familien (i forhold til pass og slikt).

Skrevet

Så slitsomt det er å ha baby og så slitsomt det er å ha valp, sett hver for seg, så tror jeg glatt at jeg hadde droppet et sånt prosjekt. :P

  • Like 2
Skrevet

Jeg har bare hatt to valper og ingen baby, men ut i fra hvor utrolig sliten jeg har blitt av valpene når de var små og hvor mye jobb den eldste var som unghund så vil jeg aldri plussa en baby på det. Da ville jeg heller ventet til babyen er litt eldre og du kjenner den litt bedre, sånn som @SiriEveline.

Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke fornuftig når du har mulighet til å kjøpe fra en god kombinasjon, det forstår jeg veldig godt! Men gode hunder og kombinasjoner kommer igjen :)

Når jeg planlegger små barn, så skal jeg ha voksne hunder, de kan gjerne være unge, men voksne. Det er dog det jeg planlegger. Skulle jeg blitt gravid hadde jeg droppet alt av valpeplaner med en gang.

Skrevet

Her blir det baby til våren, og vi har tulla med at valp hadde gått an når det først blir mye hjemmetid, men vi blir ikke å sette det ut i verden. Det fungerer for mange, men jeg tør ikke risikere at det ikke går bra kjenner jeg, selv om det sikkert hadde gjort det :) hunden vi har fyller fem før baby kommer, vi kjenner ham godt i forhold til hvordan han er rundt små og større barn og hvordan han takler om livet er litt på hodet en stund - det kan vi ikke vite med en valp. Så jeg, personlig tør ikke ta inn "to ukjente", selv om det nok som oftest går bra :) 

Skrevet

For min del, om jeg hadde stått ovenfor det valget, så hadde jeg nok tenkt at det har litt å si hvilken hund og hva man vil med hundeholdet, og tildels om man er to om det eller om det er mest jeg som vil ha hund. Feks så ser jeg jo for meg mange potensielle utfordringer om jeg skulle hatt en brukshundvalp. En ting er at de er mer krevende enn mange andre sånn generelt, men det hadde antagelig gått bra, men om jeg skal ha brukshund så er det jo for å trene med og hvorvidt jeg hadde fått gjennomført trening osv som jeg hadde villet det kan jo fort bli et problem og selv om jeg antagelig greier å ha hunden fordi så blir jo planene veldig amputert og jeg kunne da like gjerne ha ventet. Skulle jeg hatt en tur og familiehund av en ikke veldig krevende rase så hadde jeg gått for det om det var sånn at det passet best da pga en spesiell kombinasjon e.l. Men samtidig så tenker jeg at mannen kan hjelpe til litt, vi har venner og familie som kan hjelpe til om det skulle knipe litt ekstra og i evt krisetilfeller så finnes det flere tilbud om hundelufting osv her i området så hunden skulle nok ikke lidd noen nød uansett. 

Skrevet

Jeg tror det kommer mye ann på hva du gjør det til, men sikkert også hvor enkel babyen er. Nå hadde ikke jeg noen valp før ungen var ca 6 mnd gammel. Men jeg hadde et par eldre valper (7 mnd) da hun ble født. Ikke noe problem noen av delene, og det hadde gått helt fint med valp tettere på ungen også...

Skrevet

Nei, det hadde jeg aldri gjort. Ikke fordi det ikke går, for det gjør det jo. Men fortjener ikke både valp og baby, hver for seg, at vi bruker tiden med de når de er nye? At vi koser oss med babyen når den er bitteliten. Og at vi har tid til å gi valpen det beste grunnlaget vi kan når den kommer i hus? Selv synes jeg det er to så dyrebare tider at jeg aldri kunne tenke meg å "miste" den tiden, eller ikke ha tid til å nyte den. 

 

Vi fikk valp i hus når vesla var 1 år og da gikk det veldig fint, men hun var jo mye mer selvgående  da enn en bitteliten baby :) 

Guest lijenta
Skrevet

Her er det flere faktorer. Hvilken rase? Blir de andre barna involverte? Hvordan er forholdene hjemme for å ha hund? Noen plasser er mye lettere enn andre. Er begge parter interessert i å oppdra hunden? Hvordan blir det nye barnet? Valpetiden er jeg ikke så redd for men unghund tiden på flere raser kan være utrolig slitsomme for mange

Skrevet

Vi har en valp på 12 uker og jeg hadde ikke taklet å hatt en baby ved siden av. Ikke snakk om. Selv om valpen vår er ganske normal, har jeg hendene fulle storparten av dagen. Så nei. Ikke her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...