Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og baby- permisjon?


Peanøtt
 Share

Recommended Posts

Noen som har hatt valp i en nyfødtperiode eller i fødselspermisjon? Hvordan gikk det?

 

Vi har endelig bestemt oss for hund, og funnet oppdretter, som skal ha kull til høsten.. Perfekt! Men så viser det seg at vi og får kull, til sommeren.. Nå er jeg ikke helt sikker på tid hundekullet kommer, så babyen kan være ca. 1-4mnd når valpen er leveringsklar, eller mer.. Vet ikke helt om jeg er klar for baby og valp, men igjen, så er det jo noen fordeler og, kanskje. Fordelen er jo at vi er hjemme allerede, slipper å ta fri for å være hjemme. Jeg er oppe om natten uansett, så en tissende valp gjør jo ikke så mye.. Minuset er vel at det kan bli stress.. :s Nå har vi allerede 2 barn fra før, så jeg vet jo hvordan barseltiden og permisjonen vil bli, men jeg er helt ny på valpetid. Jeg ser for meg at det er de første månedene som kan bli stress, men igjen så kan det gå kjempefint. Hmmm... Vi kan selvsagt vente og, men da blir det kanskje ikke den oppdretteren og den kombinasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt. Både på første, og hatt valpekull og egen valp på nr 2. MEN Jeg visste hva jeg gikk til, jeg har hatt ørtiførti valper før og med første visste jeg at jeg ikke fikk kolikkbaby og som faktisk sov. Selv om man har hatt barn før så har man ingen garanti at det vil bli som tidligere, og plutselig har man en baby som aldri sover, har mye vondt og en valp opp i det hele. Det kan gå veldig bra, og det kan gå veldig ikke bra. Valpen fortjener å bli satt av tid til, og ikke bare være en i rekken.

Så får du en unghund akkurat på samme tid som babyen begynner å få meninger og DET er nok mer stress enn de første månedene. 

Og det er ikke for å skremme, men bare at man ser realistisk på det. Jeg har hatt, og det gikk kjempefint. Men jeg hadde hunder fra før av, og jeg har hatt mange valper.  Jeg har også derimot hatt 2 barn som sov og sov og sov frem til de var 8-9 måneder, og som derfra var fornøyde med alt de måtte være med på av hundegreier. (treninger, kurs, sosialisering, miljøtrening. Verre nå som de er eldre å dra de må på sånt :lol: )  Man må bare veie alt opp mot hverandre :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det, og anbefaler det egentlig ikke..

du kan feks banne på at valpen aldri må tisse når du uansett er oppe om natta, eller at den må tisse hver gang du ammer. Eller at du får skikkelig kolikkbaby og får ikke energi til å trene hunden så mye den trengte.. 

Det gikk bra for vår del.. for hunden ordnet seg mye "selv", hadde en mann som var hjemme de første 6 ukene og inngjerdet hage.. Men den hang bare etter resten av flokken og ble aldri trent sånn skikkelig egentlg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Peanøtt skrev:

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Man klarer det man må, men hvor sliten er det verdt å være? Dere er ikke bestandig to om jobben.. din mann må på jobb, de andre barna behøver sitt og ikke minst; babyen.. og hvordan blir kabalen når dere er ferdig med permisjonen?

Om du bestemmer deg for det, så er det bare fint. Men bare vær realisisk; for du vet kanskje ikke hvor mange hunder som blir omplassert pga dårlig tid? Fordi hunden ikke fikk det den trengte, for hverdagskabalen ikke gikk opp med barna.. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det blir ikke bedre, det vil nok bli en periode verre igjen når hunden er unghund. Alt ettersom rase selvsagt, men de blir fort bulldozere igjen, de trenger mer stimuli, faste rammer og grenser, de trenger å fortsette oppdragelsen mot å bli en grei hund i samfunnet & i hjemmet og ikke bare bli plassert bort på den andre siden av grinden/i et bur/ute i bånd fordi den ikke hører etter å løper ned unger, stjeler leker og raser fra seg.  Selve babyvalp perioden er nærmest den letteste man har kontra unghunden! 

Og det er gjerne da annonsene på finn.no kommer... Hunder mellom 8 mnd til 2 år som omplasseres pga familieforøkelse/allergi/tidsklemma/uhåndterbar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått for den doble omveltningen det er med både baby og valp. Jeg har ikke barn selv, men jeg har unghund nå. Jeg synes det på mange måter er mer slitsomt med unghund enn valp, men det var jo en del styr med valpen også. Få den husren, sosialisert, alenetrent, ikke bite på oss... Jeg kan se for meg at det er vanskelig å holde øye med valpen samtidig som du skal holde øye med babyen. Hva om du holder på å amme og valpen må på do/finner på noe bøll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare erfaring med valp og ikke baby... Det jeg tenker på er hvor ofte man bare må slippe det man holder på med for å gå ut med valp som setter seg til for å tisse, eller er i ferd med å rive ned noe viktig. Akkurat det ser jeg for meg kan bli veldig vanskelig med baby. Kan ikke akkurat la barnet ligge igjen på stellebordet uten bleie... Så jeg ser for meg en mengde situasjoner der man må velge: la valpen tisse på gulvet og gjøre ferdig det man holder på med, eller få valpen ut og la barnet ligge igjen. Ingen av alternativene er egentlig gode.

Og jeg tror jeg ville tenkt på eget søvnbehov, for har man to små i hus kan man vel nesten banne på at de enten holder hverandre våkne eller sover på skift :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt ann på livssituasjonen selvsagt, hvor gamle er de andre barna? Og litt med hva slags rase man skal ha osv. Men selv om jeg både har to barn fra før og vandt med hunder/valper hadde jeg nok ikke orket begge deler samtidig nå tror jeg :P iallefall ikke før det var gått såpass tid at formen min er også kommet seg etter en fødsel, og ammetåken ikke ligger for tett , også føler jeg  den første tiden med den lille er litt "hellig" , ville ikke delt oppmerksomheten min noe mer enn nødvendig.

Jeg tror det viktigsete er og ikke "romantisere" det hele iallefall... at man er realistisk at det blir mye ekstra arbeid. Og valper er søte en periode, men de kan også føles alt annet enn bare søte, når de er full av energi og man sitter i sofa med baby på armen og er sliten etter lite nattesøvn :P  Da er det jo viktig valpen for sitt også, og har mulighet og dekke det, så ikke man ender opp med en understimulert valp/unghund som er full av påfunn...  Og den renslighettreningen høres enkel ut på papiret, men når man ikke gjør annet enn og løpe ut med valp 4-5 ganger i timen og må stå ute lenge hver gang... hehe så er det en tålmodighets prøve. Kan tenke meg det er ekstra krevende med baby og få til om man er alene hjemme. 

Nå høres jeg mulig lit negativ ut, men tanken er vel at siden det dreier seg om en slik "sårbar" periode i livet, full av følelser med ny baby i hus og alt som følger med, så det er jo greit om man er forberedt nok på hva man begir seg utpå.

Om du har barn som er i småskole alder enda? Så er jo det også en utfordring i seg selv... de må jo også læres opp i hundeholdet, og det tar jo også en del tid.  Og er det en stor valp( det gjelder små også, men en stor rekke opp så mye mer)  så kan det fort bli en del utfordringer med hensyn til valpe bitingen osv.

Begge mine barn vokste opp med hund i hus, og jeg ville aldri vært foruten det, men begge mine hunder var da 3 år når første mann kom.  

Det kan gå kjempe bra og det kan bli veldig hektisk og stressende periode... det er det bare du som vet :) Da vi mennesker er så forskjellige, at det som kan være stress og ekstra utfordringer for noen kan andre ta på strak arm.  Lykke til! Spennde med både baby og valpeplaner :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valp på 10 uker nå og baby på 8mnd, men jeg og visste hva jeg gikk til.

Samt at jeg kjenner linjene jeg har valgt fra veldig godt. Dermed sitter jeg nå her med en veldig enkel valp, han er allerede så godt som husren og babyen er også ganske enkel og vi kjenner hverandre ganske godt etter 8mnd.

Men for meg var det et must med mannen hjemme de første ukene så vi fikk fått litt system/rutiner.

Jeg tror det blir mer krevende etterhvert dog og er glad det sannsynligvis faller til våren så hagen kan bli brukt til det fulle. Apropo det så var også inngjerdet hage et must for meg, samt også støtte og hjelp fra familien (i forhold til pass og slikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt to valper og ingen baby, men ut i fra hvor utrolig sliten jeg har blitt av valpene når de var små og hvor mye jobb den eldste var som unghund så vil jeg aldri plussa en baby på det. Da ville jeg heller ventet til babyen er litt eldre og du kjenner den litt bedre, sånn som @SiriEveline.

Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke fornuftig når du har mulighet til å kjøpe fra en god kombinasjon, det forstår jeg veldig godt! Men gode hunder og kombinasjoner kommer igjen :)

Når jeg planlegger små barn, så skal jeg ha voksne hunder, de kan gjerne være unge, men voksne. Det er dog det jeg planlegger. Skulle jeg blitt gravid hadde jeg droppet alt av valpeplaner med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det baby til våren, og vi har tulla med at valp hadde gått an når det først blir mye hjemmetid, men vi blir ikke å sette det ut i verden. Det fungerer for mange, men jeg tør ikke risikere at det ikke går bra kjenner jeg, selv om det sikkert hadde gjort det :) hunden vi har fyller fem før baby kommer, vi kjenner ham godt i forhold til hvordan han er rundt små og større barn og hvordan han takler om livet er litt på hodet en stund - det kan vi ikke vite med en valp. Så jeg, personlig tør ikke ta inn "to ukjente", selv om det nok som oftest går bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del, om jeg hadde stått ovenfor det valget, så hadde jeg nok tenkt at det har litt å si hvilken hund og hva man vil med hundeholdet, og tildels om man er to om det eller om det er mest jeg som vil ha hund. Feks så ser jeg jo for meg mange potensielle utfordringer om jeg skulle hatt en brukshundvalp. En ting er at de er mer krevende enn mange andre sånn generelt, men det hadde antagelig gått bra, men om jeg skal ha brukshund så er det jo for å trene med og hvorvidt jeg hadde fått gjennomført trening osv som jeg hadde villet det kan jo fort bli et problem og selv om jeg antagelig greier å ha hunden fordi så blir jo planene veldig amputert og jeg kunne da like gjerne ha ventet. Skulle jeg hatt en tur og familiehund av en ikke veldig krevende rase så hadde jeg gått for det om det var sånn at det passet best da pga en spesiell kombinasjon e.l. Men samtidig så tenker jeg at mannen kan hjelpe til litt, vi har venner og familie som kan hjelpe til om det skulle knipe litt ekstra og i evt krisetilfeller så finnes det flere tilbud om hundelufting osv her i området så hunden skulle nok ikke lidd noen nød uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer mye ann på hva du gjør det til, men sikkert også hvor enkel babyen er. Nå hadde ikke jeg noen valp før ungen var ca 6 mnd gammel. Men jeg hadde et par eldre valper (7 mnd) da hun ble født. Ikke noe problem noen av delene, og det hadde gått helt fint med valp tettere på ungen også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det hadde jeg aldri gjort. Ikke fordi det ikke går, for det gjør det jo. Men fortjener ikke både valp og baby, hver for seg, at vi bruker tiden med de når de er nye? At vi koser oss med babyen når den er bitteliten. Og at vi har tid til å gi valpen det beste grunnlaget vi kan når den kommer i hus? Selv synes jeg det er to så dyrebare tider at jeg aldri kunne tenke meg å "miste" den tiden, eller ikke ha tid til å nyte den. 

 

Vi fikk valp i hus når vesla var 1 år og da gikk det veldig fint, men hun var jo mye mer selvgående  da enn en bitteliten baby :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er det flere faktorer. Hvilken rase? Blir de andre barna involverte? Hvordan er forholdene hjemme for å ha hund? Noen plasser er mye lettere enn andre. Er begge parter interessert i å oppdra hunden? Hvordan blir det nye barnet? Valpetiden er jeg ikke så redd for men unghund tiden på flere raser kan være utrolig slitsomme for mange

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...