Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Tittelen sier vel alt: Hva er den mest meningsløse, styggeste, mest ubrukelige eller på annen måte tragiske julepresangen du har fått noen gang?

Min kom for en del år tilbake. En kusine ga meg en forferdelig 30 cm høy keramikk-ku med strieskjerf. "Dessverre" så knakk jeg det ene øret til den fordømte kua da jeg skulle gjøre rent til jul året etter, faktisk et rent uhell, og jeg kunne kaste den med god samvittighet (hadde ikke lim for hånden, of course :P).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

Vi fikk to kalendere fra hhv kusine og tante. Den ene var en kunstkalender med bilder av en kunstner ingen av oss liker, den andre var med bilder av toaletter. 

 

Ellers fikk jeg et år en svær pakke med masse grønne og røde klær. Jeg har kun gått i svart og grått siden jeg var tretten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En riskoker. Det eneste jeg fikk av min daværende samboer var en riskoker... 

Altså jeg hadde lyst på en riskoker. Men at samboer kommer med bare en riskoker var ganske skuffende :P Ingen ekstra gave liksom :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? :teehe: 

Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget. :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg stort sett har fått greie gaver jeg. Riktignok har jeg fått litt rare ting av bestemora til kjærestemannen, men hun er 96 og gir det i beste mening så synes liksom ikke det går helt inn i denne kategorien her. Samme med egen farfar når han var blitt gammel og litt surrete og jeg fikk en gratis prøvebok på en serie og en 50-lapp til jul eller bursdag (kan være vanskelig å huske hva jeg får når siden det kun er 1 uke i mellom).

Kjærestemannen får derimot noen håpløse klær av en "tante" (ikke blodstante). Klær av typen han aldri går med, og som sjelden blir tatt ut av plasten den kom med fra butikken :P Han får noe brukbart også da, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene :aww: ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Perfect Image skrev:

Flexibånd med håndpåsatte swarovskisteiner :P Jeg har -aldri- brukt fleksi engang.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint :P Midt i blinken for Ia, da :heart:

Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger, :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste gavene jeg husker skuffelse for er jeg i dag glad for :teehe: Helt fra jeg ble født har fadderen min gitt meg deler til sølvbestikk hver jul og bursdag. Men det var ikke like artig den tida jeg var 5-6 år og pakket opp enda en sølvskje, så jeg utbrøt "Enda mer kjøkkenutstyr???" en jul :lol: I dag er jeg jo glad for det, bestikket er dessuten fint og enkelt og, til tross for at jeg er født på 80-tallet med høy glorete-fare :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Mardina skrev:

Tror faktisk at jeg aldri har fått noe som ikke har kommet til nytte eller jeg ikke har blitt glad for. Jeg er veldig lett å glede :D 

Samme her, tror jeg faktisk aldri har kjent skuffelse over en gave :) Det tyder kanskje på at familien kjenner meg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave.

Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Raksha skrev:

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Eplefe skrev:

... den andre var med bilder av toaletter. 

Åh herregud, hahaha :lol: 

3 timer siden, AnnikenK skrev:

Ikke min opplevelse, men en venninne fikk ny slange til støvsugeren av mannen sin et år. Hun ble ganske sur, ja :P

Nei, så romantisk :teehe:

2 timer siden, Pixie skrev:

Gravidklær... uten å være gravid.

Ooops :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, *Kat84* skrev:

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt. :o Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre :lol: Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...