Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Tittelen sier vel alt: Hva er den mest meningsløse, styggeste, mest ubrukelige eller på annen måte tragiske julepresangen du har fått noen gang?

Min kom for en del år tilbake. En kusine ga meg en forferdelig 30 cm høy keramikk-ku med strieskjerf. "Dessverre" så knakk jeg det ene øret til den fordømte kua da jeg skulle gjøre rent til jul året etter, faktisk et rent uhell, og jeg kunne kaste den med god samvittighet (hadde ikke lim for hånden, of course :P).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

Vi fikk to kalendere fra hhv kusine og tante. Den ene var en kunstkalender med bilder av en kunstner ingen av oss liker, den andre var med bilder av toaletter. 

 

Ellers fikk jeg et år en svær pakke med masse grønne og røde klær. Jeg har kun gått i svart og grått siden jeg var tretten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En riskoker. Det eneste jeg fikk av min daværende samboer var en riskoker... 

Altså jeg hadde lyst på en riskoker. Men at samboer kommer med bare en riskoker var ganske skuffende :P Ingen ekstra gave liksom :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? :teehe: 

Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget. :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg stort sett har fått greie gaver jeg. Riktignok har jeg fått litt rare ting av bestemora til kjærestemannen, men hun er 96 og gir det i beste mening så synes liksom ikke det går helt inn i denne kategorien her. Samme med egen farfar når han var blitt gammel og litt surrete og jeg fikk en gratis prøvebok på en serie og en 50-lapp til jul eller bursdag (kan være vanskelig å huske hva jeg får når siden det kun er 1 uke i mellom).

Kjærestemannen får derimot noen håpløse klær av en "tante" (ikke blodstante). Klær av typen han aldri går med, og som sjelden blir tatt ut av plasten den kom med fra butikken :P Han får noe brukbart også da, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene :aww: ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Perfect Image skrev:

Flexibånd med håndpåsatte swarovskisteiner :P Jeg har -aldri- brukt fleksi engang.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint :P Midt i blinken for Ia, da :heart:

Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger, :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste gavene jeg husker skuffelse for er jeg i dag glad for :teehe: Helt fra jeg ble født har fadderen min gitt meg deler til sølvbestikk hver jul og bursdag. Men det var ikke like artig den tida jeg var 5-6 år og pakket opp enda en sølvskje, så jeg utbrøt "Enda mer kjøkkenutstyr???" en jul :lol: I dag er jeg jo glad for det, bestikket er dessuten fint og enkelt og, til tross for at jeg er født på 80-tallet med høy glorete-fare :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Mardina skrev:

Tror faktisk at jeg aldri har fått noe som ikke har kommet til nytte eller jeg ikke har blitt glad for. Jeg er veldig lett å glede :D 

Samme her, tror jeg faktisk aldri har kjent skuffelse over en gave :) Det tyder kanskje på at familien kjenner meg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave.

Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Raksha skrev:

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Eplefe skrev:

... den andre var med bilder av toaletter. 

Åh herregud, hahaha :lol: 

3 timer siden, AnnikenK skrev:

Ikke min opplevelse, men en venninne fikk ny slange til støvsugeren av mannen sin et år. Hun ble ganske sur, ja :P

Nei, så romantisk :teehe:

2 timer siden, Pixie skrev:

Gravidklær... uten å være gravid.

Ooops :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, *Kat84* skrev:

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt. :o Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre :lol: Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...