Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier vel alt: Hva er den mest meningsløse, styggeste, mest ubrukelige eller på annen måte tragiske julepresangen du har fått noen gang?

Min kom for en del år tilbake. En kusine ga meg en forferdelig 30 cm høy keramikk-ku med strieskjerf. "Dessverre" så knakk jeg det ene øret til den fordømte kua da jeg skulle gjøre rent til jul året etter, faktisk et rent uhell, og jeg kunne kaste den med god samvittighet (hadde ikke lim for hånden, of course :P).

  • Like 2
  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

Skrevet

Husker jeg fikk noe slags barbiedukke når jeg var rundt 14-15 år gammel. Følte meg jo alt for "voksen" til det og syntes det var dritkleint..[emoji14]

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet

Vi fikk to kalendere fra hhv kusine og tante. Den ene var en kunstkalender med bilder av en kunstner ingen av oss liker, den andre var med bilder av toaletter. 

 

Ellers fikk jeg et år en svær pakke med masse grønne og røde klær. Jeg har kun gått i svart og grått siden jeg var tretten.

  • Like 3
Skrevet

En riskoker. Det eneste jeg fikk av min daværende samboer var en riskoker... 

Altså jeg hadde lyst på en riskoker. Men at samboer kommer med bare en riskoker var ganske skuffende :P Ingen ekstra gave liksom :lol: 

Skrevet

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? :teehe: 

Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget. :D 

  • Like 2
Skrevet

Synes jeg stort sett har fått greie gaver jeg. Riktignok har jeg fått litt rare ting av bestemora til kjærestemannen, men hun er 96 og gir det i beste mening så synes liksom ikke det går helt inn i denne kategorien her. Samme med egen farfar når han var blitt gammel og litt surrete og jeg fikk en gratis prøvebok på en serie og en 50-lapp til jul eller bursdag (kan være vanskelig å huske hva jeg får når siden det kun er 1 uke i mellom).

Kjærestemannen får derimot noen håpløse klær av en "tante" (ikke blodstante). Klær av typen han aldri går med, og som sjelden blir tatt ut av plasten den kom med fra butikken :P Han får noe brukbart også da, heldigvis.

Skrevet

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene :aww: ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker :aww:

  • Like 3
Skrevet

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

  • Like 21
Skrevet
10 timer siden, Perfect Image skrev:

Flexibånd med håndpåsatte swarovskisteiner :P Jeg har -aldri- brukt fleksi engang.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint :P Midt i blinken for Ia, da :heart:

Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger, :D

  • Like 7
Skrevet

De eneste gavene jeg husker skuffelse for er jeg i dag glad for :teehe: Helt fra jeg ble født har fadderen min gitt meg deler til sølvbestikk hver jul og bursdag. Men det var ikke like artig den tida jeg var 5-6 år og pakket opp enda en sølvskje, så jeg utbrøt "Enda mer kjøkkenutstyr???" en jul :lol: I dag er jeg jo glad for det, bestikket er dessuten fint og enkelt og, til tross for at jeg er født på 80-tallet med høy glorete-fare :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, Mardina skrev:

Tror faktisk at jeg aldri har fått noe som ikke har kommet til nytte eller jeg ikke har blitt glad for. Jeg er veldig lett å glede :D 

Samme her, tror jeg faktisk aldri har kjent skuffelse over en gave :) Det tyder kanskje på at familien kjenner meg godt :)

  • Like 1
Skrevet

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Skrevet

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave.

Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Skrevet
10 minutter siden, Raksha skrev:

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Skrevet
11 timer siden, Eplefe skrev:

... den andre var med bilder av toaletter. 

Åh herregud, hahaha :lol: 

3 timer siden, AnnikenK skrev:

Ikke min opplevelse, men en venninne fikk ny slange til støvsugeren av mannen sin et år. Hun ble ganske sur, ja :P

Nei, så romantisk :teehe:

2 timer siden, Pixie skrev:

Gravidklær... uten å være gravid.

Ooops :no:

Skrevet
23 minutter siden, *Kat84* skrev:

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt. :o Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre :lol: Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...