Gå til innhold
Hundesonen.no

Den mest dustete julepresangen du har fått?


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Tittelen sier vel alt: Hva er den mest meningsløse, styggeste, mest ubrukelige eller på annen måte tragiske julepresangen du har fått noen gang?

Min kom for en del år tilbake. En kusine ga meg en forferdelig 30 cm høy keramikk-ku med strieskjerf. "Dessverre" så knakk jeg det ene øret til den fordømte kua da jeg skulle gjøre rent til jul året etter, faktisk et rent uhell, og jeg kunne kaste den med god samvittighet (hadde ikke lim for hånden, of course :P).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Glitter-tights ...jeg er forøvrig av hankjønn

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest sk

Gravidklær... uten å være gravid.

Vi fikk to kalendere fra hhv kusine og tante. Den ene var en kunstkalender med bilder av en kunstner ingen av oss liker, den andre var med bilder av toaletter. 

 

Ellers fikk jeg et år en svær pakke med masse grønne og røde klær. Jeg har kun gått i svart og grått siden jeg var tretten.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En riskoker. Det eneste jeg fikk av min daværende samboer var en riskoker... 

Altså jeg hadde lyst på en riskoker. Men at samboer kommer med bare en riskoker var ganske skuffende :P Ingen ekstra gave liksom :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk et tinnsmykke av farmora mi til jul et år. Det veide ca 1 kg, og så ut som en slags flosshatt som noen hadde satt seg på samtidig som de måtte bæsje litt på den. "Siste mote", fikk jeg høre. I hvilket univers, i hvilken tid? :teehe: 

Jeg kasta det ved første storopprydding. Vurderte lenge å la det bli en sånn tullevandregave vi venninnene kunne gi til hverandre år etter år, men var redd de ikke skulle ta poenget. :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes jeg stort sett har fått greie gaver jeg. Riktignok har jeg fått litt rare ting av bestemora til kjærestemannen, men hun er 96 og gir det i beste mening så synes liksom ikke det går helt inn i denne kategorien her. Samme med egen farfar når han var blitt gammel og litt surrete og jeg fikk en gratis prøvebok på en serie og en 50-lapp til jul eller bursdag (kan være vanskelig å huske hva jeg får når siden det kun er 1 uke i mellom).

Kjærestemannen får derimot noen håpløse klær av en "tante" (ikke blodstante). Klær av typen han aldri går med, og som sjelden blir tatt ut av plasten den kom med fra butikken :P Han får noe brukbart også da, heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg stort sett alltid har blitt glad for de gavene jeg har fått, men en gang var jeg litt skuffet. Jeg var ikke så gammel, men jeg fikk ei dokke av min farmor og farfar. Det i seg selv kunne jo vært veldig passende, men dokka var sånn skikkelig plastikk som man kjøpte på Samvirkelaget - og den var så lik ei jente som jeg overhodet ikke likte (hun var slem og het Irene :aww: ... ), så den dokka fikk ikke innpass sammen med mine andre dokker :aww:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får jo en del rare ting inn i mellom, men spesielt én sitter igjen. Det var ikke en dustete presang i seg selv, den var jo praktisk og godt brukt i flere år, men det er den gaven jeg har blitt mest skuffa over. 

Jeg gikk på barneskolen og det jeg ønsket meg aller mest av alt i hele verden var en hest. Den skulle bo i garasjen og vi skulle ri turer rundt i Tromsdalen. Den kunne spise gress i hagen om sommeren så mamma og pappa slapp å klippe gresset (det syntes jeg var et godt argument). Jeg ønsket meg hest i julegave hvert år, det som var spesielt var at dette året syntes jeg at foreldrene mine ikke nekta sånn på det slik de hadde gjort tidligere år. Det var ikke gave til meg fra de under treet heller, når jeg spurte om det sa de at gaven var for stor til å få under det, så de hadde satt den i gangen og at jeg ikke måtte gå ut dit. En hest! Det var jeg overbevist om. 

Kvelden kom og det var min tur å få gave, jeg løper ut i gangen for å få hilse på hesten min. Skuffelsen sitter i enda. En kontorstol. 

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Perfect Image skrev:

Flexibånd med håndpåsatte swarovskisteiner :P Jeg har -aldri- brukt fleksi engang.

Heeeyyy, det bor hos oss nå og såååå fint :P Midt i blinken for Ia, da :heart:

Min søster, svigerinne og jeg fikk fotside flanellsnattkjoler med høy krage (!) av mamma et år. Hun syns kanskje vi hadde fått nok unger, :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De eneste gavene jeg husker skuffelse for er jeg i dag glad for :teehe: Helt fra jeg ble født har fadderen min gitt meg deler til sølvbestikk hver jul og bursdag. Men det var ikke like artig den tida jeg var 5-6 år og pakket opp enda en sølvskje, så jeg utbrøt "Enda mer kjøkkenutstyr???" en jul :lol: I dag er jeg jo glad for det, bestikket er dessuten fint og enkelt og, til tross for at jeg er født på 80-tallet med høy glorete-fare :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Mardina skrev:

Tror faktisk at jeg aldri har fått noe som ikke har kommet til nytte eller jeg ikke har blitt glad for. Jeg er veldig lett å glede :D 

Samme her, tror jeg faktisk aldri har kjent skuffelse over en gave :) Det tyder kanskje på at familien kjenner meg godt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave.

Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Raksha skrev:

Kan ikke huske så mye dustete egentlig. Ikke like imponert over å få servietter til jul da, men sånn er det visst oppi her, servietter funker til alt :lol:  Men jeg ble skikkelig skuffa det året jeg fikk dvdspiller til 800kr, og bror fikk kameralinse til 5000,- da sleit jeg skikkelig. Det er ikke mange år siden engang. :o Nå er det veldig greit å ikke feire jul med bror, for da ser jeg ikke skjevheten i gavene. :aww: 

Fått støvsuger til jul og jeg, ble kjempeglad! :lol: 

 

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Eplefe skrev:

... den andre var med bilder av toaletter. 

Åh herregud, hahaha :lol: 

3 timer siden, AnnikenK skrev:

Ikke min opplevelse, men en venninne fikk ny slange til støvsugeren av mannen sin et år. Hun ble ganske sur, ja :P

Nei, så romantisk :teehe:

2 timer siden, Pixie skrev:

Gravidklær... uten å være gravid.

Ooops :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, *Kat84* skrev:

Mange sier at de liker bedre å få servietter, lys, og slikt i stedet for masse pynteting som samler støv. Servietter hadde jeg også følt at var en liten skuffelse. Akkurat det klarer jeg faktisk å kjøpe selv! 

Den verste gaven jeg har fått til jul må være en genser jeg fikk fra en tante når jeg var 11-12-13 år (husker ikke helt). Fra en Disneyfilm. Rettere sagt Ringeren i Notre Dame. Følte meg så klart for voksen til å gå med slikt, så jeg ble dritflau når jeg pakket den opp og gjemte den langt inni et skap. 

Ellers så har min far en tendens til å gå ut fra at alle andre liker det samme som han. Så når han snakket om at han ville kjøpe et middagsservice til oss som han hadde sett i et reklameblad (som vi også hadde fått) var jeg kjapt ute med å si at det var et vi allerede hadde sett oss ut. 
Småblomstrete tallerkener med omtrent samme utseendet som det min bestemor hadde 30 år tidligere var ikke det som stod øverst på ønskelista :P Den fikk jeg avverget da, og han kjøpte det vi faktisk hadde snakket om at vi ville ha. 

 

Her oppe er servietter loddgevinster, julegaver, bursdagsgaver - alt. :o Vi bruker generelt lite servietter, med barn i hus så er tørkerull bedre :lol: Men jeg har lært meg å smile og nikke *fnis* Har lite pynteting så jeg blir glad for lys og pynteting da. Men folk spør liksom aldri hva man ønsker seg, så da er det litt vanskelig å komme med ønsker. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...