Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som sloss?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

10 timer siden, Kristiin skrev:

Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen. :) Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året :shocked: Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre. :P 

Det trenger ikke bli sånn.  Jeg har hatt 2 hunder sammen flere ganger og den eneste gangen jeg har hatt "problemer " var når den ene Groenedaelen hadde et kraftig ressursforsvar og tispa svarte opp. 

Nico har også ressursforsvar  ( men Toddy svarer ikke opp ) , så de får ikke ha tyggeben når de er alene.  

Men ellers har alle mine vært gode busser.  

Selv den voksne jrt - hannhunden og den voksne groenendael - hannhunden  som måtte flytte inn sammen i en 50 m2 leilighet kunne være alene sammen uten stress :) 

Det går stort sett bra. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Kristiin skrev:

Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen. :) Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året :shocked: Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre. :P 

Jeg hadde en opplevelse meg egne hunder, og lagde en poll her på sonen. Jeg er veldig overraska over hvor vanlig det er med sammenstøt, men det positive jeg tok ut av det er at det er vanlig, og det går stort sett greit. Det betyr ikke at du har svikta helt som hundeeier dersom det skjer, og det betyr heller ikke at hundene for alltid vil være prega av det som har skjedd eller at de aldri blir venner igjen. Min tråd heter også "Hunder som slåss": http://hundesonen.no/topic/79708-hunder-som-slåss/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg hadde en opplevelse meg egne hunder, og lagde en poll her på sonen. Jeg er veldig overraska over hvor vanlig det er med sammenstøt, men det positive jeg tok ut av det er at det er vanlig, og det går stort sett greit. Det betyr ikke at du har svikta helt som hundeeier dersom det skjer, og det betyr heller ikke at hundene for alltid vil være prega av det som har skjedd eller at de aldri blir venner igjen. Min tråd heter også "Hunder som slåss": http://hundesonen.no/topic/79708-hunder-som-slåss/

Og her syns jeg du har et veldig godt poeng! Jeg har fått høre så utrolig mye dritt og dumme kommentarer fordi jeg har to hunder (spesielt siden de er polarhunder) som kan smelle. Folk skjønner ikke hvordan jeg kan ha sånne hunder og hvorfor jeg ikke gjør noe med de. Det er jo ingen andre i denne verden som har opplevd bråk må vite.. 

Det jeg har funnet ut er at det er ganske vanlig at hunder barker litt sammen. Ikke alltid så ille som mine og flere andre her skriver om, men litt krangling og bråk i mildere form. Folk er utrolig flinke til å ikke snakke om det, og det gjelder mange raser og hundetyper. Nå er jeg mest bevandret i polarhundmiljøet, men har sett og hørt endel fra andre raser og. Å ha bikkjer som braker er ikke noe å skjule eller bli flau over, men det er utrolig kjedelig. Spesielt om de ikke tåler trynet på hverandre. 

Jeg er heldig som har støtte fra min samboer. Vi et enig at ingen av tispene skal ut, og vi tilrettelegger vår hverdag med de. Dagliglivet vår med hundene er for oss null stress selv om endel folk nok syns det høres stress ut. 

Jeg krabber heller over en grind når jeg skal inn på soverommet enn å sende bort en av mine kjæreste hunder. Men nå har vi hunder som tåler trynet på hverandre store deler av tiden. Men det har vært tider med høyt spenningsnivå mellom de.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hunder barker sammen er jo overhodet ikke uvanlig, men at de ikke gir seg og at stemningen vedvarer er jo noe annet, og ikke "normalt" og ei heller ønskelig. Jeg har aldri opplevd noe annet enn "heat of the moment"-sammenbrakinger, hvor det plutselig koker over for en eller begge og så er det over like fort som det begynte.

Håper hundene roer seg etter hvert. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg :)  Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, yurij skrev:

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg :)  Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

Nei, det er jo noe med det. Finner jeg et godt nytt hjem (om det kommer dit at jeg føler det er alternativet) så er jeg ganske ok med det. Kommer det dit at alternativet blir avliving så er jeg mye mindre ok med det. Men det vil jo tiden vise , både hvilke alternativer man får og hvor mye jeg kommer til å orke. Munnkurv løser jo mye av det som er problematisk, men det er jo hyggeligere for alle uten .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Mirai skrev:

Hvordan er det for hundene å bo med en "trussel" konstant da? 

Det er det jeg tenker på også. 

Er det riktig å tvinge noen til å bo med noen de ikke kan fordra? Greit nok hos dem som det er "søskenkrangling " hos, altså at det smeller i ny og ne, men at hundene ellers er venner.  Men for meg hadde hele poenget med å ha flere hunder forsvunnet hvis de ikke hadde hatt glede av hverandre og helt ærlig synes jeg det er litt mye å forlange at hundene skal leve et helt liv med noen de hele tiden må være på vakt ovenfor. 

Det må jo forringe livskvaliteten dems betraktelig tenker jeg.  

2 stk Nico i dette huset hadde vært uaktuelt for min del, hadde ikke Toddy vært en fredens mann og hadde de ikke hatt så uendelig mye glede av hverandre så hadde Toddy måttet funnet seg et nytt hjem.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå har de levd med konflikt i 2 dager så langt da. Man trenger jo ikke krisemaksimere fullstendig med en gang, og det er kanskje litt tidlig å snakke om å tvinge noen til å bo resten av livet med noen man hater? Selv om kranglete tisper som tar så hardt i kan finne på å legge hverandre for hat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Nå har de levd med konflikt i 2 dager så langt da. Man trenger jo ikke krisemaksimere fullstendig med en gang, og det er kanskje litt tidlig å snakke om å tvinge noen til å bo resten av livet med noen man hater? Selv om kranglete tisper som tar så hardt i kan finne på å legge hverandre for hat.

Hvis du tenker på mitt innlegg så var det litt mer ut i lufta til generelle tilfeller når hundene er sånn, og ikke nødvendigvis rettet mot trådstarter. Kunne kanskje presisert det litt bedre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir ikke mye aktuelt at de skal bo sammen om de føler seg utrygge (og vi ikke greier å skjerme godt nok), men hvor langt jeg strekker meg kommer nok til å være litt avhengig av om det er omplassering eller avliving som blir alternativ. Men det ser ut som det har roet seg litt allerede, ikke mye, men det er nå en slags fremgang :) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og  merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med.. :) 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

Liten oppdatering fra de siste dagene, for et par dager siden tok jeg den første turen med begge to sammen (at jeg går med begge), det gikk veldig fint, et par halvhjerta glefs i starten også gikk det seg fint til. og i går var det overhodet ingen ting sånt, men man ser at de fortsatt er unaturlige rundt hverandre. Overdreven unnvikelse, nøling og  merkelig kroppsspråk, og innimellom så blir det litt stive blikk. I dag gikk det supert helt til vi var nesten ferdig da ble de av en eller annen grunn litt mer sinna igjen og det var litt mer enn bare halvhjertet, men munnkurv er på så det gikk fint. Gikk seg til igjen etterpå heldigvis. Inne er det litt verre enn så lenge, men pga mye som har skjedd osv så har jeg ikke trent så mye på det enda. Det er lenge igjen til munnkurver skal av, men det ser ut til at det går rett vei da så det er jo positivt, og veldig greit at det overhodet ikke ser ut til at ressurser eller noe sånt er trigger for noe som helst, det gjør det jo litt lettere til senere regner jeg med.. :) 

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, enna skrev:

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Tenkte det samme. Det er kjedelig, men det minst kontrollerbare er hunder som bare legger hverandre for hat. Ressursforsvar er oftest greit å kontrollere, de som bare smeller sammen "ut av det blå" - ikke. For ting skjer så h*** fort, at man rekker ikke å få med seg opptakten (når man ser at de furter på hverandre er det jo greit, da kan man snakke til dem) Hunder som oppfører seg som malamuten sine, ville jeg ha delt opp, og evt bare hatt dem sammen på tur. Men så blir det litt lettere når man bare har to, da er det lettere å skille når det ryker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, enna skrev:

Jeg er ikke enig i din siste setning der. Tvert imot - er min erfaring. Konkrete triggere/ressurser kan man styre. Om de rett og slett ikke liker hverandre av "personlige grunner", altså noe som ligger nedlagt i hundene selv - DET får du ikke gjort så mye med.
Men ikke meningen å gjøre deg pessimistisk.

Neida, nå tenkte jeg i situasjonen da, de kunne jo hatt flere triggere. Ingen selvfølge at to som er sinte på hverandre godtar å snuse på samme flekk, dele fang, spise mat/godbiter ved siden av hverandre etc. Og iom at de faktisk har blitt mye bedre allerede så ser jeg for meg at hatet kommer til å forsvinne mer eller mindre på sikt. Jeg kommer nok aldri til å la de være alene hjemme sammen e.l. just in case, men jeg tror ikke det blir noe problem å ha de rundt hverandre med tid og stunder. Med ressursforsvar hadde det nok vært mye mer å jobbe med :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det skikkelig tabu med slåssing flokkmedlemmene i mellom. Jeg er nådeløs om noen skulle prøve seg på det. Det er helt ok med knurring og bjeff og jeg følger opp at de skal respektere hverandre. Men slåsskamp blir straffet. Jeg tar dem heller skikkelig istedenfor at de tar hverandre. Guttene er faktisk venner, de er det. De leker mye og sover gjerne inntil hverandre, men vi har hatt en episode. Jeg tror det blir lenge til neste gang. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Emilie skrev:

Her er det skikkelig tabu med slåssing flokkmedlemmene i mellom. Jeg er nådeløs om noen skulle prøve seg på det. Det er helt ok med knurring og bjeff og jeg følger opp at de skal respektere hverandre. Men slåsskamp blir straffet. Jeg tar dem heller skikkelig istedenfor at de tar hverandre. Guttene er faktisk venner, de er det. De leker mye og sover gjerne inntil hverandre, men vi har hatt en episode. Jeg tror det blir lenge til neste gang. 

Litt sånn er det her og, og det må nesten være slik pga størrelsesforskjellen. Jeg bare nekter å la de krangle, de blir skilt ved det minste tegn til diskusjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Sat Dec 26 2015 14:31:26 GMT+0100, yurij skrev:

Her i huset handlet det om forhøyet ressursforsvar. 3 hanner og en med egne regler og vilje til å bråke. De to andre gav ham en slags dustefredning og holdt seg langt unna alt han kunne tenkes å ville eie, men når vi feks hadde vært på tur med whippetvenner og en i flokken hadde løpetid endret verdien på ressursene seg også selvsagt . Veldig vanskelig med stor tomt og nedgravde skatter etc. Vi hadde ham i 6 år, fra liten valp,men til slutt etter siste sammenstøtet satt gubben ned foten og ba meg/ forlangte at jeg tok en tur til dyrlegen og kom tilbake uten hund. Det er det værste jeg noen gang har vært med på og en avgjørelse jeg nok aldri kommer til å være ok med. Men han orket ikke gå med den stadige angsten for at de skulle brake sammen når han var alene med dem. Jeg sier motsatt av andre jeg :)  Jeg hadde nok orket all tilretteleggingen en gang til . På den andre siden ser jeg jo at de andre hundene har det bedre nå og det er et helt annet hundehold med de to greie guttene og en liten jente . Men alt kommer vel an på om bråkmakeren er omplasseringsbar eller ei . Min var ikke.

Sånn er det her også, men det glemmes raskt når adrenalinet pumper dessverre, men når de roer seg enda litt så kommer nok det til å sitte bedre det og ? i mellomtiden så får vi jobbe videre med det, de får barke sammen og jeg får straffe det, til de lærer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Men folkens - det er VIDENS forskjell på hannhunder som ikke liker hverandre og tisper. De aller fleste hannhunder lar seg styre med "et tupp i ræva" og beskjed om å skjerpe seg.  Tisper derimot  - not so much. Det er MYE værre med tisper, det kan ikke sammenlignes.  Og det er mye mer utrivelig,  for det er en annen form for aggresjon.  

Å styre hannhunder er enkelt,  de sloss som regel pga hormoner eller for å forsvare ressurser. Og det er ikke for å drepe. Tisper, vel - de har muligens grunner, men det er vanskelig å forutse og sinnet er ofte så vanvittig intens. Og der en hannhund vil gi seg når han har vunnet (uten at motstander nødvendigvis er død) så fortsetter tisper gjerne lenger. 

Med to tisper der ingen viker så har du et problem.  Mitt tips er å forsøke å lage orden. Den yngste burde ikke ha stemmerett - ned fra sofa når den andre er i sofaen, sist ut og inn, sist mat osv. Korriger når du ser hun blir stirrete, og korriger kun henne - lær henne at hun skal vike. Det er ikke sikkert det hjelper,  men de trenger tydeligvis veiledning for å komme ut av settingen de er nå.

Jeg har hatt tispe som sloss - ikke gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Men folkens - det er VIDENS forskjell på hannhunder som ikke liker hverandre og tisper. De aller fleste hannhunder lar seg styre med "et tupp i ræva" og beskjed om å skjerpe seg.  Tisper derimot  - not so much. Det er MYE værre med tisper, det kan ikke sammenlignes.  Og det er mye mer utrivelig,  for det er en annen form for aggresjon.  

Å styre hannhunder er enkelt,  de sloss som regel pga hormoner eller for å forsvare ressurser. Og det er ikke for å drepe. Tisper, vel - de har muligens grunner, men det er vanskelig å forutse og sinnet er ofte så vanvittig intens. Og der en hannhund vil gi seg når han har vunnet (uten at motstander nødvendigvis er død) så fortsetter tisper gjerne lenger. 

Med to tisper der ingen viker så har du et problem.  Mitt tips er å forsøke å lage orden. Den yngste burde ikke ha stemmerett - ned fra sofa når den andre er i sofaen, sist ut og inn, sist mat osv. Korriger når du ser hun blir stirrete, og korriger kun henne - lær henne at hun skal vike. Det er ikke sikkert det hjelper,  men de trenger tydeligvis veiledning for å komme ut av settingen de er nå.

Jeg har hatt tispe som sloss - ikke gøy.

Jeg er veldig enig. Hanner brøler lager står oppstand der og da også to min etter de har fått beskjed om å skjerpe seg lukter de på blomster å alt er fryd og gammen. Tisper husker og drar det laaaangt...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. 

De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, vi får se, foreløpig så får begge lære å vike og være sammen. Det hjelper ikke å lære den yngste å vike når den eldste hiver seg på med tenna først helt uten grunn.. Bare fordi hun føler for det.. Det varierer litt, tidligere dager så synes jeg kanskje det har vært mest den yngste som har vært teit, mens de siste dagene har hun vært veldig flink mens den eldste bare gjør utfall så det klirrer i tenna ut av ingenting, uten at yngste har brydd seg nevneverdig. 

De to siste dagene har jeg gått med dem i magebelte og sele sammen helt uten bråk. Da går de jo rimelig fritt og må dytte litt på hverandre for å komme på rett side av hindringer osv, vims kan bli litt ivrig noen ganger med alt det medfører osv, men det har vært null stress :)

Akkurat sånn har det vært her hjemme også. Skulle jeg ha gått rundt å vært streng med Nuka hele tiden fordi hun er yngst hadde hun ikke hatt det bra overhode. Hun er redd fordi hun er blitt banka av "storesøstra" si tilsynelatende uten grunn, og kan liste seg rundt om hun syns stemningen hjemme blir ekkel. Ting har løsna veldig her etter at jeg kun fokuserte på positivitet og trygghet. Det har tatt tid, men grunnen for bråk mellom mine har nok vært at yngste ble full av hormoner og usikker, noe som den eldste fant ut at ikke var greit. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ny oppdatering :) Siden sist, altså rundt 2 uker eller noe, har det ikke vært noe tilløp til bråk, ute på tur går de fint sammen virker det som, og inne blir det stadig bedre. Vært på en del sykkelturer også hvor stressnivået er betydelig høyere og da flere potensielle triggere, men det har også gått fint. Fortsatt noe unaturlig rundt hverandre innimellom(inne), men det blir mindre og mindre av det synes jeg. I sted var det til og med en situasjon hvor varga følte for å si ifra til vims og hun sa fra på en ok måte med et lite utfall og vims respekterte, ikke noe anspenthet rundt det, så det er jo også positivt :) Jeg lar de være minst mulig styrt rundt hverandre for å se hva de tåler og hva de evt ikke tåler, og for å få trent på det rett og slett, for det er ikke sannsynlig at jeg greier å holde de så under kontroll alltid uansett, men så langt går det også veldig bra. De får selvsagt ikke være dust eller noe slikt, men det vil jo alltid måtte være en viss tolleranse for det er jo ikke alt man får avbrutt før det skjer. Munnkurv er fortsatt på da, for sikkerhets skyld for deres del og for min del så jeg er sikker på at jeg er helt normal rundt dem.

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da blir det siste oppdatering her regner jeg med. Varga er seg selv igjen, Vims har igjen litt, men iom at hun ikke flyr på og Varga overser all annen teit adferd så er det mye lettere å ha dem sammen igjen. Hundeholdet blir nok aldri det samme for jeg kommer nok aldri til å stole like mye på dem to sammen igjen uansett, men jeg tror de begge kommer til å finne tilbake til det som var normalen før, eller ihvertfall ikke så langt unna. Kanskje med unntak av at en grense er krysset så det er vell fare for at det smeller litt raskere igjen enn det ville ha gjort for et par mnd siden, men så lenge de ikke sloss for å sloss så er det ikke så farlig :) For en liten uke siden forsvant munnkurven på tur(bare skitur igjen enda og der får den nok bli med litt til siden vims har litt overslag noen ganger) og de siste par dagene har de fått være sammen inne uten munnkurv også. Vims er litt teit innimellom men alt i alt går det veldig bra, de får bevege seg stort sett som de vil så lenge de(vims) ikke blir stående å være veldig fiksert eller stiv. De løper ned trappen til gangen sammen når vi skal på tur, spretter rundt hverandre når det er foringstid osv uten problem :) 

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...