Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som sloss?


Malamuten
 Share

Recommended Posts

I dag hadde vi stått opp tidlig og tenkte oss på en god tur i marka før vi skulle hver til vårt og hundene må ligge i bur/gangen, men det ble det jo ikke stort av for 20 min ut i turen så fant vims og varga ut at de skulle barke sammen. Det gikk greit med dem, men ble ikke noe mer tur for jeg måtte jo stikke handa inn der og det ble ikke så bra.. Men så til spørsmålet, at hunder barker sammen litt gjør meg ikke så mye, og jeg anser det som relativt normalt/noe man må forvente en gang i blant, men problemet her er at det virket så utrolig heftig (spesielt vims) og de er ikke helt normale rundt hverandre enda. Akkurat nå ligger de i hver sin ende av sofaen med munnkurv på just in case(orker ikke flere sykehusbesøk i dag), men jeg kjenner jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre det etterpå og hva jeg evt kan håpe på å forvente av de i fremtiden. Jeg så ikke helt hva som skjedde, men jeg vet at det var to pinner der som vims mente at hun skulle ha selv om varga hadde den ene. Det bruker ikke å være noe problem, ,men jeg ser for meg at hun enten har kommet veldig voldsomt på å kanskje truffet varga i det hun tar pinnen = varga har blitt sint og at vims har svart opp også etter det så var det nok så mye stress hos begge at det bare ble sånn. Eller at varga har blitt sint fordi vims har ignorert alle andre signaler og når det først har smelt så har vims svart opp også har det eskalert. Dere som har hatt samenstøt av den heftige sorten, hva har dere gjort etterpå og har det gått bra senere? De roet seg liksom ikke på en god stund heller, jeg fikk med vims vekk etter å ha skilt dem å la henne i dekk, men så tok jeg vekk fokus et halvt sekund for å se på handa mi å da løp hun fader meg 50 meter tilbake å rett på igjen, dette var nok et par min etter å ha skilt dem. Ingen stygge sår, bare småskrammer, men ingen av dem hadde tenkt å gi seg og begge måtte strupes for å slippe, men ingen riving eller noe slikt , bare sp ut som det hadde gått noen sikringer og at de bare gikk i lås der det var tryggest å bare holdt. Denne så jeg virkelig ikke komme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fasiken så kjipt. Ikke vært borti at det har fortsatt å vært spenning etterpå, mine er så kørka at de er bestiser og slikker hverandres "sår" med en gang det er over..... Men hvis Vims er litt over året så er det nok grunnen, hun har ikke lisensen sin lengre, og Varga gidder vel ikke "valpetullet" hennes lengre. Ikke for å være pessimist, men tisper som sloss såpass og ikke gir seg etterpå er ikke et godt utgangspunkt.

Eller, det var en gang Vigdis fløy på Trym så fort han kom borti henne, flere ganger- Da skilte vi de på natta (dette skjedde når vi skulle legge oss) og de møttes igjen morran etter uten problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, greit nok om de ikke blir bestisser, det har de vell egentlig aldri vært :P men jeg synes de kan være såpass at de kan gå sammen løs inne i huset(ihvertfall når vi er hjemme) uten at vi skal gå rundt tikkende bomber..Håper jeg. Valpelisens har hun nok aldri hatt :P men hun har alltid respektert, og gitt seg, når varga sier ifra skikkelig, og det burde hun jo egentlig all den tid det er hun som er idioten og gjør seg fortjent. 

Jeg lot de hilse gjennom grinda i trappa først, det gikk fint. Litt stiv og litt bust, men ikke noe aggresjon. Åpna grinda etter å ha hatt på munnkurv, ingen umiddelbar slossing ihvertfall, men de var begge veldig rare og på hverandre, og varga spesielt setter opp en stygg stirring hver gang vims rører på seg :P 

Tok de med opp så vidt tidligere i dag da satt varga i bur og vims begynte å lukte etter henne allerede nede i gangen, sneik seg opp trappen, fikk lokalisert henne i buret og da bare reiste hun bust og snudde å gikk ned trappa igjen(usikker). Kan jo kanskje håpe at hun har lært litt, sånn nå etter å ha fått tenkt litt over ting å roet ned hodet igjen.. Ah, håper ihvertfall ikke de skal bli sånne tikkende bomber som smeller i hytt å pine for "ingenting" ihvertfall. At de kan leve sammen inne, men kanskje droppe frislipp osv.. Og glad jeg ikke var alene i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde vårt første sammenstøt i juni etter vi fikk valp i hus. Nico ble litt høy i stress de første ukene og gikk Vegas litt på nervene, en dag smalt det... Det var nok veldig uflaks! Vegas sa ifra og traff øret til Nico, noe som virkelig gjorde Nico forbanna! Han gikk på vegas og vegas svarte som et uvær!!! Jeg var helt sjokkert, aldri sett Nico så sint faktisk. Fikk huka tak i Nico og da trekte utrolig nok vegas seg unna... La begge ned i dekk, telte til 30 og frigjorde dem med godbiter og lot de gå sammen med en gang. Alt normalt med en gang, ingen knuffing. Nico var full av sår og Vegas hadde ikke en skramme!! 

Dette skjedde i juni og ting ekke normalt mellom dem... De bor ilag, er på tur ilag, trener ilag. Men plutselig er vegas anspent! Virker som om de er usikker på hverandre...  Vegas psyker ut nico, nico backer unna! Ting er litt tens av og til. 90% av tiden er det fint, men plutselig er det en situasjon. Jeg overvåker og ber dem kutte ut før ting smeller... Det går fint :-) men... De leker ikke sammen lenger, de omgås og er i flokk men lek er på en måte en situasjon Nico skygger unna fordi han er sååå konfliktsky!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg håper det går seg til, vims er jo full av stress og hormoner for tiden så det hjelper jo ikke det heller, og det er nok mer at de er usikre på hverandre nå enn at de er så veldig sinte. Men det blir munnkurv og passe på mye fremover ser jeg. Prøvde å ta med meg begge på kjøkkenet å gi noen godbiter i sted, det gikk greit, men når de ble "fridd ut" så var det rett bort til hverandre og det holdt på å smalt etter noen sekunder. De ga seg lett da, men det er ikke bra nå ihvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjedelig :no:

Jeg har vært med på samme runde med 3 hannhunder i hus. Nå ble det som det ble og det var ikke "problematisk" for oss da vi hadde 2+2 og med på jobb, fin hundegård og de fikk mye stimuli på jobb så hverdagen kunne de bare "ligge der".

Men vi hadde ekstrem regime. Enhver form for kontakt ble korrigert mellom hannhundene. Altså om de tittet på hverandre, om de prøvde lukte på samme flekk ja ALT man ikke tenker over i hverdagen og som var "samspill". Vi korrigerte faktisk det. Vi gikk inn i lærte de overse hverandre og kontrollere de. Det fungerte og det gikk faktisk år til vi hadde en bulk. Men om jeg hadde orket det den dag i dag, og på "vanlige" hunder. Det tror jeg faktisk ikke. Men som sagt: det funket. Og vil tro det funker på å kontrollere den hormonelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige tispen min og Nemi røyk i sammen noen ganger, i den grad de måtte skilles. Ekstra ille ble de under løpetid. Nemi er generelt ikke en veldig gretten hund under løpetid, men den andre tispen var det og Nemi tok ikke noe tull fra henne. Så da begge fikk løpetid røyk de i sammen nesten daglig i 3-4 uker. Da de var ferdige ble de venner igjen. 

De var normalt sett gode venner, men den andre tispen min hadde en del issus og hvis de hadde vært borte fra hverandre en stund, så kunne de smelle sammen eller om tispen min ble stressa/irriterende på tur, da kunne det også smelle. Men jeg fant ganske raskt ut hva som var triggere til vanlig og det gikk greit å unngå. 

Jeg merker at forholdet mellom Nemi og nyetispen er helt annerledes enn det var med første tispen, da Blitz ikke har noen issus på den måten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo sikkert litt på grunn av alderen på Vims, litt typisk bølle alder? Og som du sier, stess og hormoner gjør jo alt sånt ti ganger verre. Jeg tror jeg og hadde hatt strengt regime, stoppa all form for "uenigheter" før det rekker å eskalere. Bare lære dem at de ikke har lov til å ordne opp selv, at du bestemmer at alle skal være rolige i nærheten av hverandre. Kanskje nesten kreve en periode at de skal ignorere hverandre? Og kanskje være ekstra forsiktig med ting som kan trigge ressursforsvar? Jeg ville ikke hatt de mer adskilt, tror det da kan bli verre når de først skal være sammen igjen. Da tror jeg det er bedre å ha de masse sammen, med munnkurv. Så de lærer seg hvordan de skal leve sammen. Intensiteten er vel litt "rasetypisk"? (I mangel på en bedre måte å si det på :P ) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste som smeller skikkelig, vil gjøre det igjen. Før eller siden. Men det kan jo også fungere, i hvertfall en stund. Det beror også litt på situasjonen som gjorde at det røyk. Et "uhell" er åpenbart lettere å tilgi.

Uansett er det jo kontroll som gjelder. Ikke noe stirring, furting. Være på dem i alle situasjoner de kan stresse og gire seg opp. Har de vært adskilt og skal sammen igjen må du være nazi på oppførsel, osv. 

Tisper og hormoner er en sosial berg og dalbane, sånn sosialt i flokken :P Men oftest smeller det alikevel ofte ikke før de blir eldre. De som flyr på eldre hunder såpass tidlig, har jeg litt dårlig erfaring med i lengden. Men ingen regel uten unntak..

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har smelt skikkelig flere ganger siden min yngste tispe ble kjønnsmoden. Hos oss har det utvikla seg såpass til at de ikke får være løs sammen inne overhode. De er store, sterke og blir rasende om det først smeller. 16 sting er den verste skaden en av dem har fått, og det skjedde på sekunder. Vi fikk skilt dem veldig fort.. 

For vår del har det vært en utfordring i tiden etter kampene fordi det har sitti så veldig igjen. Har brukt tid på å venne de til hverandre igjen hver gang. Vi har strenge rutiner når de er inne, og har barnegrind mellom som skiller de til enhver tid (to i høyden..). På tur og trening er de bestiser heldigvis, så det går greit for oss å ha det sånn. Ute har de hver sin gård, så det er ikke noe problem å skille de i hverdagen. 

Nå har det heldigvis gått så bra så lenge at vi har begynt å jobbe med de inne. Men vi må da være to tilstede i tilfellet det skjer noe. Over jul skal jeg kjøpe to gode munnkurver som de skal få ha inne i tilfelle. Heldigvis har fokus på positive opplevelser, strenge rutiner og kontroll gjort at frøkene mine er blitt veldig gode venner igjen (minus ressursforsvar som de nok alltid kommer til å ha), men vi har holdt på i 2 år nå og da.    

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok det jeg også er litt redd for. Varga har jo bulket med et par andre før (eller blitt bulket ihvertfall :P ) og det har jo også vært heftig nok, men det har hun kommet fint over, men denne fighten har tydeligvis satt spor hos begge. Ingen av de reagerer noe negativt på tredje heldigvis. Men de må foreløpig ha munnkurv på tur og alt, det smeller ved første mulighet og de oppsøker hverandre, så vi får se. Og de får ligge adskilt når vi er vekke. Kommer ikke til å skille de nei, de får være sammen med oss og oppføre seg. Munnkurv på så lenge de er løse også tar vi noen pauser hvor en får ligge i bur mens den andre er løs. skal nok forsøke å gå de fleste turer sammen også, med en hund hver så må de da greie å opparbeide seg en viss toleranse igjen etter hvert, håper jeg. Skjønner virkelig ikke hva som skjedde, det var som lyn fra klar himmel, men  men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:hug: 

Har to hanhunder som tidvis hater trynet på hverandre. Her kan jeg ikke skille dem totalt, for da blir det bare mye verre. Men de er skilt om natta og når de er alene hjemme, men stort sett sammen på dagtid. Hvis vi ser at den ene er litt surere enn normalt skilles de med grind på dagtid og. 

Mine har barka sammen en gang ute, ellers har det vært i typisk trange situasjoner. Men den ute var helt grusom, jeg stod alene, midt på et jorde med to hunder som slåss og ei som bjeffa, og jeg har blitt bitt så mange ganger at jeg har blitt skikkelig pinglete til å skille, jeg er ikke så fryktløs som jeg engang var med å stappe hender mellom. Savner det, for å bli "redd" sine egne hunder når det smeller er ikke noe kult. 

 

Hos oss er det heldigvis stort sett uproblematisk nå, litt lyd og en og annen gang er det en som snakker med litt større bokstaver enn nødvendig. *bank i bordet* Men skiller vi dem totalt så smeller det garantert når de møtes igjen. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, Raksha skrev:

:hug: 

Har to hanhunder som tidvis hater trynet på hverandre. Her kan jeg ikke skille dem totalt, for da blir det bare mye verre. Men de er skilt om natta og når de er alene hjemme, men stort sett sammen på dagtid. Hvis vi ser at den ene er litt surere enn normalt skilles de med grind på dagtid og. 

Mine har barka sammen en gang ute, ellers har det vært i typisk trange situasjoner. Men den ute var helt grusom, jeg stod alene, midt på et jorde med to hunder som slåss og ei som bjeffa, og jeg har blitt bitt så mange ganger at jeg har blitt skikkelig pinglete til å skille, jeg er ikke så fryktløs som jeg engang var med å stappe hender mellom. Savner det, for å bli "redd" sine egne hunder når det smeller er ikke noe kult. 

 

Hos oss er det heldigvis stort sett uproblematisk nå, litt lyd og en og annen gang er det en som snakker med litt større bokstaver enn nødvendig. *bank i bordet* Men skiller vi dem totalt så smeller det garantert når de møtes igjen. 

 

Nei, det er ikke noe gøy. Vanligvis er jeg også litt pinglette på å stikke hendene borti, men denne gangen gikk det bare så raskt at jeg rakk ikke å tenke på det. Men det er dritt med slossende hunder. Bare sjeleglad jeg ikke var alene. Men greit å høre at det kan bli litt bedre igjen, det håper jeg det blir her også, ellers er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, Malamuten skrev:

Nei, det er ikke noe gøy. Vanligvis er jeg også litt pinglette på å stikke hendene borti, men denne gangen gikk det bare så raskt at jeg rakk ikke å tenke på det. Men det er dritt med slossende hunder. Bare sjeleglad jeg ikke var alene. Men greit å høre at det kan bli litt bedre igjen, det håper jeg det blir her også, ellers er jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre. 

Nå har jeg to tette gutter da, 8 mnd mellom dem. Da yngsten var ca året så smalt det for alvor mellom dem, da kunne de ikke være i samme i særlig grad lenge, måtte ha full kontroll hele tiden, og hverken salukier eller basenjier er letter å"dirigere". Så i forhold til hvordan ting var, der de slåss på liv og død omtrent, og til nå hvor det en sjelden gang barkes sammen med alvor, og fremdeles langt unna samme "hat" som de hadde, så har det forbedret seg enormt.

Måtte sette meg og tenke litt hvordan jeg løste det, kom frem til at de i perioder var mye skildt inne, men jeg oppdaget ganske fort at da sliter basenjien veldig med å "komme over det". Det går mye fortere å bli trygge på hverandre (i den grad de er det) om de tvinges til å være sammen under kontrollerte former. Nå kan de spise på samme rom, de ligger svært sjelden i samme sofa da. Ute er de stort sett bestisser, untatt den ene gangen det smal i høst. Heldigvis, så jeg har kunne hatt dem løse sammen ute hele tiden, uten problemer (med et overnevnt untak). 

Det ER håp, så lenge du ikke trenger at de er bestisser og alltid funker sammen som hånd i hanske. Men det høres det jo ikke ut som du forventer. Du må nok prøve deg litt frem for hva som funker for deg og jentene, jeg er sånn at jeg klarer/orker ikke ha full kontroll hele tiden, så må ha muligheter for "fri" hvor jeg vet at de ikke barker. Vekslet mellom hvem jeg hadde med meg og hvem som var en annen plass osv. Kontrollere alle resurser det kan tenkes å bli krig om, først nå mine kan ha tyggebein i samme rom. (de er 5 og 6 år) for eksempel. 

 

 

Og når jeg skriver dette så innser jeg at et slikt hundehold igjen ikke er aktuelt :lol: Det funker fint nå slik situasjonen er nå, men får jeg to hunder som hater hverandre så intenst som de gjorde i den verste perioden igjen, så må en flytte. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er jo forskjellige, men jeg hadde aldri orket å ha to eller flere hunder i hus som man kan risikere at flyr på hverandre med fullt alvor når som helst selv om man har argusøyne i nakken. Da hadde nok en av dem måttet få seg et nytt hjem. En ting er for en periode til ting går seg til igjen, men jeg hadde ikke orket å ha det slik i flere år. 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Ingvild skrev:

Folk er jo forskjellige, men jeg hadde aldri orket å ha to eller flere hunder i hus som man kan risikere at flyr på hverandre med fullt alvor når som helst selv om man har argusøyne i nakken. Da hadde nok en av dem måttet få seg et nytt hjem. En ting er for en periode til ting går seg til igjen, men jeg hadde ikke orket å ha det slik i flere år. 

Samme her.. og derfor er jeg veldig nøye med sammensetningen av flokken er hjemme, samt hvilke hunder jeg gidder å passe.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ingvild skrev:

Folk er jo forskjellige, men jeg hadde aldri orket å ha to eller flere hunder i hus som man kan risikere at flyr på hverandre med fullt alvor når som helst selv om man har argusøyne i nakken. Da hadde nok en av dem måttet få seg et nytt hjem. En ting er for en periode til ting går seg til igjen, men jeg hadde ikke orket å ha det slik i flere år. 

Det kommer nok ikke til å skje her heller. De trenger ikke være bestiser og de skal selvsagt få litt tid på å komme seg over det, men på sikt så må de nok kunne være sammen i stua uten å være tikkende bomber(mens vi er her) og jeg må kunne gå båndtur sammen uten problem. Viss ikke så ryker nok Vims ut av denne flokken. Å skille dem mens vi er borte er ikke noe problem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen. :) Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året :shocked: Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Er ikke nå kult at slik skjer, håper de kan omgåes hverandre uten problemer igjen. [emoji4] Og jeg blir litt nervøs av å lese om alle som har hunder som ikke tåler hverandre.. Tenk om mine å blir teite når minste blir året :shocked: Enn så lenge er de litt pappskaller, de har noen små diskusjoner, går hver til sitt før de ett par minutter senere går sammen igjen med forsiktig logring- og vasker hverandre. [emoji14] 

Ikke ta sorgene på forskudd og husk at ingen forteller om det når alt er greit :) Det er problemene folk forteller om og spør om råd for. Hunder er ikke alltid bestevenner, men som oftest går de greit sammen, og noen få ganger har man uflaks, og får to individer som ikke tåler trynet på hverandre i hus. Jeg har tre hannhunder sammen uten problemer. 7,5 år, 3 år og 8 mnd. De kan være uenige og bromme litt på hverandre. Kanskje går en for langt i lek og en blir irritert, men sånt er over på et øyeblikk. Helt normalt og ikke noe problem (så lenge man tar litt styring). Det er de som ikke blir ferdige med kranglen og går inn med alvor for å skade som er vanskelig, og sånn blir det heldigvis ikke for de fleste som har flere hunder av samme kjønn :)

Håper det går seg til mellom vims og varga. Det må være fryktelig vanskelig når det blir sånn :( og god bedring til fingeren. Den så ikke god ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man har flere av samme kjønn, betyr jo ikke at det må smelle. Det er jo forskjell på hunder og hvordan de går overens, akkurat som med folk. 

Min erfaring er dog at når de barker sammen så alvorlig så tidlig, så skal det mye til for at de blir venner - og jeg vil ikke skrive igjen, for smeller det så hardt, så var de vel neppe så gode venner i utgangspunktet. Man må nok belage seg på et strengt regime og kontrollere all aktivitet dem i mellom, og alltid ha det i bakhodet at blir det for hett, så kommer de til å sloss igjen. 

Utrolig kjip situasjon, @Malamuten, jeg håper du slipper sånne episoder igjen :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres helt fryktelig ut, rett og slett. :hmm: Liker spesielt dårlig at de oppsøker hverandre for å ta hverandre, det er ganske betent da. Nå er jo Vims i rette alderen, i tillegg til at dere har fått inn ei voksen tispe til i miksen som kanskje forstyrrer balansen ytterligere, så det er vel strengt tatt ikke så merkelig timing.

Den gangen mine krangla og det var anstrengt i ei uke etterpå, så var det streng kontroll inne som gjorde susen, og masse, masse turer. Mine var heldigvis helt fine ute, og gikk ikke inn for å skade hverandre, det dreide seg mer om å sette hverandre på plass i kamp om ressursene, men mtp hvor oppskjørta og betutta bare det gjorde meg, så håper jeg du klarer å puste med magen og ta tida til hjelp. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...