Gå til innhold
Hundesonen.no

Antibiotikaresistens hos hunder i Norge


Recommended Posts

Skrevet

Det er mye å be om, men jeg håper at vi som hundeeiere også kan bidra til løsningen på dette problemet. Jeg sier ikke vi skal være veterinærer, men stille oss kritisk til overdreven antibiotikabruk. 

 

Jeg har selv sagt i fra til en veterinær om overdreven STERK antibiotikabruk til min egen hund. Etter å ha forhørt meg med apotek og annen veterinær. Det endte med at jeg ikke gav henne noe som helst. Sluttet å gå til veterinæren som overmedisinerte.

Skrevet

Tror jeg har vært veldig heldig med mitt dyrehold og veterinærer til nå. Rocky har fått antibiotika 1 gang som jeg kan huske i sitt straks 9 årige liv. (Lang, tykk flis som stakk 3-4cm inn i poten mellom 2 tredeputer. Pga div omstendigheter så kom vi oss ikke til dyrelegen før dagen etterpå, så relativt stor sjanse for infeksjon. Gikk heldigvis bra) 
Gamlepusene husker jeg ikke så mye av mtp behandling, tror muligens 1 fikk en kur en gang rundt 2000 tallet. 
Her har jeg i hvertfall unngått 2 runder med anitbiotika bare ved å være nøye på sårrens. Taiga måtte dessverre få en 10 dagers kur, der var det gått for langt før det ble oppdaget. (Katteklor/bitt blir fort stygge saker altså! *grøss* ) 

Har sånn sett en fordel, iom jeg har hatt mye eksem og allergi og slikt så har jeg div remedier som hibiscrub, sterilisert saltvann, sterile hansker og bandasjer liggende. Blitt ganske flink på sårstell med åra. :P 

Jeg er veldig obs på dette med antibiotika selv, prøver i 90% av tilfellene å drikke av meg UVI når jeg får det. Kun når jeg får det helt akutt går jeg til legen, eller om jeg ikke klarer å drikke det bort på 2-3 uker. Det er ****** når det står på, men med litt hjelp klarer stort sett kroppen det selv. 

Skrevet

Jeg synes det går fort andre veien og, jeg, da, spesielt til kjæledyr, at man selv tror det ikke er nødvendig med antibiotikakur for dyret når det faktisk er det... Men med små tegn til hudinfejsoner osv er der jo bedre å prøve å behandle lokalt først, helt klart. 

 

Skrevet
1 time siden, Mumle Mu skrev:

Norske veterinærer er generellt veldig flinke i.fht til antibiotikabruk, er hakket verre med de som er utdannet utenlands.


Veldig spot on ifht min erfaring. Veterinæren som overbehandlet med antibiotika var utdannet i Ungarn ihht presentasjonen av vedkommende på nettsidene til veterinærsenteret. At vedkommende også mente hunden min hadde allergi (!!) når hun overhodet ikke har allergi og dermed solgte oss dyre shampooer og for for allergihunder, bærer jeg enda et tungt nag for. Håper vedkommende ikke lurer flere hundeeiere, heldigvis at jeg følte det hun sa var bambus. (Og jeg er ikke den som står først i rekka til å være kritisk til hva fagpersonell sier). Nesten så man skulle meldt det til mattilsynet, men jeg har jo ikke noe mer empirisk bevis. Vi har ikke satt en fot inne på det veterinærsenteret siden den dagen.

Skrevet

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Det stemmer ganske bra :)

Problemet er at folk gjerne har hørt om resistente bakterier, slutter på antibiotikaen så fort de ser en effekt og at bakteriene da ikke er helt borte. De får tid til å "huske" antibiotikaen og blir gradvis resistente etter gjentagende kurer.

For når infeksjonen/problemet kommer tilbake etter kort tid så har selvfølgelig første veterinæren stilt feil diagnose eller gitt feil antibiotika så da går man til neste veterinær som setter dyret på ny kur som heller ikke fullføres osv... :P

  • Like 2
Skrevet

Søren, finner ikke igjen den artikkelen. Men en studie om råforing fra USA viste at man stort sett var resistent mot de bakteriene som egne husdyr hadde - problemet var at eiere kunne bli smittebærere og smitte andre med lavt immunforsvar. 

Kjenner mange som får feks øredråper med antibiotika med mer eller mindre vage instruksjoner om hvor lenge de skal brukes. Og at de kan få gjentatte slike kurer når hundene har øreproblemer

Skrevet
17 timer siden, Aslan skrev:

http://www.nrk.no/norge/hunden-din-kan-smitte-deg-med-livsfarlige-bakterier-1.12703313

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-noen-hundeeiere-er-hysteriske-1.12704074

 

To artikler om de potensielle problemene med antibiotikaresistens hos hund, siden mange lever så tett på de.

Ut i fra overskriften og teksten her må jeg bare spesifisere at det er bakteriene som blir resistente, ikke bikkja. :)

 

Norske veterinærer er generelt flinke når det gjelder å gi ut antibiotika, men det man kan bli flinkere på er å dyrke og resistensteste før man behandler, slik at man velger rett antibiotika første gang (helst smalpektret). Man må også bli flinkere til å si at eier MÅ fullføre kuren

I tillegg bør folk gi blanke i å ta med seg gatebikkjer hit, da de fort kan være bærere av resistente bakterier vi ikke har her i Norge.

  • Like 5
Skrevet

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Skrevet
55 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Skrevet

Jeg er veldig glad for at veterinæren jeg snakket med på tlf da Yasmine var bare 11 uker gammel og hadde en kraftig akutt UVI ikke ville gi antibiotika, men mente jeg skulle forsøke med tranebær først. Det funket finfint det, og siden har hun aldri trengt antibiotikabehandling så langt. 

Skrevet

Talli hadde 3 livmorsbetennelser på rad, var selv ikke preget av 3/5 (husker ikke, men lenge) uker antibiotika behandling, og det tok betennelsen. Men den tredje gangen ville de ikke behandle det med medikamenter igjen nettopp pga risikoen for resistens. Jeg vil jo helst at hundene mine skal ha livmor, men forstår godt det argumentet når de er tilbakevendende.

Min veterinær ønsker i alle fall se litt ann med den type behandling på andre ting, de kaster det ikke etter uten behov. Selvsagt er akuttbehandling o.l. noe annet. men når det kommer til feks kennelhoste, kuttskader o.l. 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Nei. Han finner infeksjoner i nese, hals osv. Så får de kur etter kur :P Vi hadde noen runder der for 9-10 år siden. Til vi gav opp hele gubben, og behandlet bikkjene med ivomec i steden. Men vet han fortsatt har mange tilhengere som behandler bikkjene i en evig runddans...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...