Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har studert i voksen alder?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Jeg har en jobb jeg ikke har lyst å bli gammel i, og jeg føler jeg sitter litt fast pga at jeg avbrøt studiene mine tidligere og jeg ønsker uansett ikke å jobbe innen det jeg utdannet meg. Nå har jeg lyst å begynne å studere igjen på høyskolen. Jeg er snart 34 år, gift, har fast jobb, mannen min har fast jobb og vi har to små barn, hus, hytte, boliglån etc. Ja vi er altså godt etablert.

Det jeg frykter mest er så klart det økonomiske. Å miste hele min inntekt kommer til å være tøft for oss. Vi har en del oppsparte penger som vi kan ta av, mannen min har en god inntekt og jeg håper jo å få studielån fra lånekassen.

Jeg skjønner ikke så mye av reglene til lånekassen og regnet meg fram til at jeg kan få ca 7000 kr fra lånekassen i måneden. Det høres jo utrolig lite ut.

Er det noen her som har studert i voksen alder, med familie og boliglån etc? Jeg må sette meg ned å regne over og vi må granske familieøkonomien for å se om vi har råd. Men jeg føler meg helt desperat. Kommer jeg meg ikke på skolebenken nå, så gjør jeg det aldri, og da blir jeg nok fast i en jobb jeg egentlig ikke liker så alt for godt.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 30 år, har to små barn og begynte på ingeniørstudie i høst. Jeg har ikke noe boliglån, men er alene, så det blir temmelig trangt økonomisk ja. Men jeg tenker at det bare er for en periode. Jeg kom meg aldri inn i arbeidslivet, så da er det bedre å være litt ekstra fattig nå mens barna er små, enn å være fattig resten av livet :P  (I ditt tilfelle er det kanskje verdt det å ha det litt kjipt økonomisk en stund framover, framfor å ha en jobb du ikke trives i resten av livet?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma begynte å studere da jeg og lillebroren min gikk på barneskolen. Hun studerte deltid (bachelor på 4 år) og jobbet litt ved siden av det for å få det til å gå rundt. I tillegg jobbet pappa heltid. 

Eller kjenner jeg ei voksen dame i slutten av 30-årene som nå tar sykepleie på heltid. Mannen har en vanlig jobb og barna er på vgs og u.skole. Hun jobber masse i feriene, og det funker! 

Det går ann å søke omskolering via NAV, dersom det er helsemessige årsaker som gjør at jobben ikke fungerer for deg.

Mange i klassen min (vernepleie) er godt voksne og det virker som om de gjør det bedre og er mer motiverte enn mange av de yngre. 

Tre år på høgskole/universitet er ikke lenge, tenk deg hvor mange år både du og familien kan nyte godt av det! Dessuten er det ikke så vanskelig å studere på høyere nivå. Jeg liker at det er mye frihet i perioder og i noen perioder litt ekstra å gjøre. Det lar seg nok fint kombinere med familieliv, noen ganger bedre enn jobb :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg startet fulltid sykepleierstudier høsten 2014, og har leilighet, hund, barn og bil. Vi var to når jeg startet, mannens jobb,studielån + jobb ved siden av gjorde at det gikk rundt. Men klart vi måtte snu på krona og planlegge godt. 

Varte ikke lenge før han stakk... så nå har jeg overgangsstønad og ting er litt annerledes, men fortsatt synes jeg omskolering/studier er verdt noen år uten full inntekt!

Er 33 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker at det er mye frihet i perioder og i noen perioder litt ekstra å gjøre. Det lar seg nok fint kombinere med familieliv, noen ganger bedre enn jobb :D

Helt enig! Jeg synes det fungerer bedre å studere og ha barn enn å jobbe fulltid og ha barn. Mer fleksibelt, og kan hente tidlig eller levere sent feks :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 år student her. Fullførte utdanningen for mange år siden, men siden jeg ikke finner noen relevant jobb har jeg begynt på et nytt studie. Har 9 hunder, en forloved som er arbeidsufør, hus og bil. Jobber deltid ved siden av og bruker 6t tur/retur skolen. Det er både dyrt og tidkrevende,  men også givende og moro.

Hadde jeg kunne studert langt nærmere i reisevei hadde jeg ikke tvilt selv om jeg hadde hatt barn. 

Jeg har pr idag ikke noen støtte fra lånekassen.  Vurderer å søke da, for 7000 dekker reise til og fra og litt til bruker ca 4500 pr mnd på transport).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, er 38 år og begynte å studere igjen denne høsten (dog tjuvstarta med et 5 stp. kurs før sommeren). Fikk plutselig lyst på en master og derfor tar jeg nå x-ant studiepoeng i frie emner for å dekke kravet for masteren jeg vil ha.. Fra før har jeg fast jobb, deltid, som er kveld og helg samt driver et enkeltpersonforetak, eier hus, hund og bil, ingen mann og barn, og har ikke tatt opp studielån denne gang... Akkurat nå i eksamenstiden lurer jeg litt på hva jeg har gjort men ellers er det utrolig gøy med studier altså, koser meg skikkelig!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååhhh... nå ble jeg glad for mange svar. Tusen takk ☺

Er sykepleie jeg ønsker å studere. Jeg jobber i helsevesenet idag, men som sekretær, men føler ikke at det er dette jeg vil gjøre resten av livet.

Er skummelt å gi fra seg en stabil økonomi for å studere, men ja det er over 3 år og hele familien vil tjene på det når jeg er ferdig. Forhåpentligvis vil jeg få en trygg jobb hvor jeg føler meg mere hjemme og ikke minst en bedre økonomi. Jeg var inne på tanken om dette i fjor, men turte ikke. Nå er jeg klar for en forandring for meg selv!

Men jeg skjønner ikke dette med lånekassen. Jeg har fra før fått stipend og lån 4 år, så jeg har vel rett til enda 4 år støtte? Er det aldersbegrensing på det? Mannen min tjener godt og jeg vil jo derfor få mindre støtte, men betyr det at jeg vil få mere lån og mindre stipend, eller mindre av alt? Sjekket den kalkulatoren, og ifølge den kan jeg få ca 100 000 i året, men sto ikke om fordeling lån stipend. Jeg blir ikke klok på dette. Noe kan vi dekke med sparepenger, men vi har boliglån og faste utgifter, barnehage/sfo etc. Blir vanskelig om alt jeg får er 7000 i mnd totalt med stipend og lån. Da mister vi ei inntekt på ca 16000 pr mnd. Det er mye når vi har så mye utgifter. Jeg må nok finne meg en helgejobb ved siden av studiene, men da mister jeg kanskje enda mere støtte?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Trixi skrev:

Jeg har en jobb jeg ikke har lyst å bli gammel i, og jeg føler jeg sitter litt fast pga at jeg avbrøt studiene mine tidligere og jeg ønsker uansett ikke å jobbe innen det jeg utdannet meg. Nå har jeg lyst å begynne å studere igjen på høyskolen. Jeg er snart 34 år, gift, har fast jobb, mannen min har fast jobb og vi har to små barn, hus, hytte, boliglån etc. Ja vi er altså godt etablert.

 

Det jeg frykter mest er så klart det økonomiske. Å miste hele min inntekt kommer til å være tøft for oss. Vi har en del oppsparte penger som vi kan ta av, mannen min har en god inntekt og jeg håper jo å få studielån fra lånekassen.

 

Jeg skjønner ikke så mye av reglene til lånekassen og regnet meg fram til at jeg kan få ca 7000 kr fra lånekassen i måneden. Det høres jo utrolig lite ut.

 

Er det noen her som har studert i voksen alder, med familie og boliglån etc? Jeg må sette meg ned å regne over og vi må granske familieøkonomien for å se om vi har råd. Men jeg føler meg helt desperat. Kommer jeg meg ikke på skolebenken nå, så gjør jeg det aldri, og da blir jeg nok fast i en jobb jeg egentlig ikke liker så alt for godt.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Du får rundt 50 000 kroner per semester i stipend og lån, dvs 10 000 kroner i mnd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg lurer på om de slår sammen min og mannen sin inntekt? Han tjener jo langt over 162 000. Synes det står litt dårlig forklart akkurat dette. Tror jeg må ringe de.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Neinei. Dette er grensa for hva du kan tjene når du har lån og stipend, uansett hva mannen din tjener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg studerer og er alene med boliglån (har riktignok avdragsfrihet for tiden så betaler kun renter). Det er trangt økonomisk, men det går rundt. 

Men dette med lånekassen er jeg litt usikker på. Jeg trodde ikke man kunne få mer enn maks 4 år til f.eks. en bachelorgrad? Hvis man av en eller annen grunn har lyst på en til bachelor så får man vel ikke støtte til det? (Håper jo jeg tar feil, for jeg kjenner at jeg har litt lyst på en bachelor i språk når jeg er ferdig med det jeg går nå :p)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Jeg studerer og er alene med boliglån (har riktignok avdragsfrihet for tiden så betaler kun renter). Det er trangt økonomisk, men det går rundt. 

Men dette med lånekassen er jeg litt usikker på. Jeg trodde ikke man kunne få mer enn maks 4 år til f.eks. en bachelorgrad? Hvis man av en eller annen grunn har lyst på en til bachelor så får man vel ikke støtte til det? (Håper jo jeg tar feil, for jeg kjenner at jeg har litt lyst på en bachelor i språk når jeg er ferdig med det jeg går nå :p)

Sitat

Antall år du kan få støtte fra Lånekassen

Undervisningsåret 2015–2016 - Sist oppdatert: 29.06.2015
Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år.

Har du fått støtte fra Lånekassen til høyere og annen utdanning i til sammen åtte år, har du ikke lenger rett til stipend eller lån fra oss. Du får ikke støtte i mer enn åtte år selv om du er forsinket i utdanningen din. Du får heller ikke støtte i mer enn åtte år selv om utdanningen din varer lengre.

Videregående opplæring med ungdomsrett er ikke regnet med i de åtte årene.

Slik teller vi

Hvert semester du får støtte fra oss, teller som et halvt år. Det spiller ingen rolle om du får støtte til fulltidsutdanning eller deltidsutdanning. Vi teller også semestre du har avbrutt utdanningen din. Vi teller da antall dager du fikk støtte fram til avbruddet. Et vanlig semester er 150 dager. Det betyr at dersom du avbrøt for eksempel 15.november, har du brukt 90 dager av de åtte årene (2 400 dager) du kan ha rett til støtte.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 27, har vært fulltidsstudent "hele veien", har hus, bil, hund, mann og barn. Jobber lørdager ved siden av, mannen betaler det meste, og ja, det er trangt. Fordelen vår er dog at jeg aldri har hatt fulltidsjobb, noe som gjør at vi ikke har blitt bortskjemt på romslig økonomi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Du får rundt 50 000 kroner per semester i stipend og lån, dvs 10 000 kroner i mnd.

Nei, fordi man får større stipend i august og januar.. Så underkant av 7000kr er det man får i Mnd.. 

 

Men du har ikke sjekket kveldsskole eller deltidsstudier da? Det funker og så jobber du samtidig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykepleie har jo også 4 års deltidsstudium du kan vurdere. Problemet er at praksis er fulle arbeidsdager som gjør at det kan være vanskelig å jobbe fast ved siden av i de periodene. Det yrket du vil ha gjør deg jo veldig fleksibel i forhold til arbeidstider. Som ekstravakt i studiet vil du alltid få deg helg/kveld og helligdagsjobbing (selv om det sikkert ikke frister så veldig når du har barn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev: Du får rundt 50 000 kroner per semester i stipend og lån, dvs 10 000 kroner i mnd.

Nei, fordi man får større stipend i august og januar.. Så underkant av 7000kr er det man får i Mnd.. 

 

Men du har ikke sjekket kveldsskole eller deltidsstudier da? Det funker og så jobber du samtidig.. 

Finnes ikke her jeg bor. Er fulltid eller ingenting. Er uaktuelt å reise til en annen by å studere nå når ungene er små.

Finnes heller ikke sykepleie på deltid her.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboer studerer igjen nå (er sykepleier, spesialister seg), vi har huslån, hund og baby på vei, nedbetalt bil. Jeg tjener godt og har trygg og stødig jobb da, så det bidrar jo til at det går så bra. Han jobber mye natt på helg, det gir endel penger inn i tillegg til studielånet, uten at det går over grensa :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Krutsi skrev:

Nei, fordi man får større stipend i august og januar.. Så underkant av 7000kr er det man får i Mnd..

Nå snakker jeg om snittutbetalingen pr mnd, siden jeg regner med at det er den hun skal leve av. Hun får jo da, hvis hun bruker pengene fornuftig 10 000 kroner pr studiemnd å leve for, og det er jo det som er relevant, ikke når det blir utbetalt (med mindre man er så dum at man bruker opp pengene sine fortløpende).

Min søster som studerer i utlandet, får alt utbetalt i starten av hvert semester, men hun sier jo ikke at hun da får 0 kroner per mnd av lånekassen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville vurdert deltid jeg altså. Mamma ble ferdig med sin bachelor for halvannet år siden og tok den deltid(vernepleie). Hun hadde full jobb utenom og brukte ferie og innjobbet avspasering til praksis. Jeg vet ikke hvor mye praksis det er på sykepleie, men på vårt vernepleiestudie(jeg går også det, men heltid), så er det tre praksisperioder, to på 9 uker og en på 12. Hun fikk i tillegg også studielån, men tror ikke det var fullt studielån(altså 100 000 i året), litt usikker. Det ble jo tidvis ganske hektisk og lite fri, men det funka greit. 

Jeg har dog en jeg studerer sammen med som er godt voksen med kone, barn og hunder som jobber fulltid ved siden av studiet. Han har dog relevant arbeidserfaring ift. studie og velger hvilke emner han fokuserer på. Dropper en del forelesninger osv. Han har i tillegg ganske så lang reisevei fra der han bor. Vi har lite obligatorisk på vårt studium da, så det lar seg gjøre om det har "råd" faglig sett til å droppe noen forelesninger. Han har også avtale med arbeidsgiver om at jobben legges litt til rette ift. studiene, sånn at han får fri om det er noe på skolen han er nødt til å delta på osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i din situasjon, men jeg har studert i "voksen" alder. Jeg vurderte at jeg ikke kunne studere fulltid, uten inntekt. Mannen og jeg hadde husleie, diverse utgifter, katt. Jeg var ikke villig til å kutte ned på ting. Så helt annen verden enn din, MEN - jeg kunne ikke leve med jobben jeg hadde, min lave utdannelse ift videre jobbmuligheter, samtidig som jeg ikke kunne leve med det å bli fulltidsstudent, vi hadde ikke råd til det. Jeg gikk to år på deltidsstudie, deretter tre år på fulltid, samtidig som jeg jobbet.

Det fungerte veldig bra for meg, jeg ble mer strukturert, for jeg måtte jo det. Nå hadde jo jeg et studie der jeg kunne være privatist da, så det er kanskje forskjellen..

Men, jeg oppmuntrer deg uansett til å forsøke å finne ut av hvordan du kan få dette til å funke, for det er ingen i din familie som er gagnet av at du har en jobb du er misfornøyd med, samtidig som du har høyere ambisjoner. Kjør på og lykke til! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

Vi må granske familieøkonomien vår, finne ut hvor langt vi kan strekke mannens penger og hva vi kan kutte ned på av utgifter. Kanskje vi kan kutte sfo eller bare benytte 50% sfo plass. Vi må rett og slett finne ut hva pengene våre går til og hvor mye vi trenger til det absolutt nødvendige. Vi har hatt dårlig økonomi tidligere, og man omstiller seg jo etter den situasjonen man er i og gjør det beste ut av det.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...