Gå til innhold
Hundesonen.no

mengde på for. vom og tørrfor


Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Vi gir 50% v&h nr 25 og 50% royal canin maxi junior til vår malamutevalp. Han er 20 kg nå og snart 4 mnd. 

Noen som har formening om hvor mye vom han bør få? Siden han skal fores halvt råfor og halvt tørrfor.

Han får nå 400 g vom i døgnet. Resten får han tørrfor. 

Dette med veg at de anbefaler 4% av valpens vekt. Hvor lenge er det anbefalt med 4%? Siden han bare får halvparten vom så tar vi da 2% vom og halvparten av anbefalt døgnmengde tørrfor.

Han vil nok ha en voksen vekt på mellom40-45 kg.

Skrevet

Det beste målet på om hunden får riktig mengde mat er jo om han blir for tjukk eller for tynn :). Jeg har aldri veid maten jeg gir mine hunder, jeg bare gir dem så mye at de holder seg i fin kondisjon, noen ganger må jeg gi litt mer, andre ganger må jeg redusere litt - avhengig av hundens aktivitet, vekst m.m. 

Skrevet

når hunden begynner å legge på seg for mye så senker man mengden. Ikkebheng deg opp i 2%, nå er du jo i gang med en mengde så da tar du bare av litt til det jevner seg ut igjen og gjør det samme igjen om den legger på seg senere og motsatt om den blir for tynn. 2% og 4% er uansett bare et veiledende utgangspunkt som alltid må tilpasses hunden. Noen trenger kanskje 6% andre trenger kanskje bare 2%, selv som små. Malamuter trenger gjerne mindre mat ifht størrelse enn feks gjeterhunder. De er ganske møysomme.

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar. Synes det er fryktelig vanskelig å se på han om vi bør øke/minske mengden. Hehe. Men det vil kanskje si han ser fin ut da?

Skrevet
10 minutter siden, monica_eike skrev:

Tusen takk for svar. Synes det er fryktelig vanskelig å se på han om vi bør øke/minske mengden. Hehe. Men det vil kanskje si han ser fin ut da?

Legg inn et bilde av ham da vet  du - så kan vi synes litt om det :D 

Skrevet

Jeg har heller aldri målt opp mengden mat til bikkjene. Synes jeg de begynner å se litt feite ut, så får de litt mindre, ser de tynne ut får de litt mer. Den letteste måten å finne det ut på med en malamutevalp er sikkert å kjenne på den, hvor lett du kan kjenne ribbein osv. 

Skrevet
8 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg fôrer på slump jeg :P Litt sånn og litt sånn, og forandrer på det alt etter aktivitet(evt. mangel på sådan) og hold generelt. 

her og. 

ei bøtte med fôr og en dæsj til hver. hvor stor dæsj(/øse) avhenger av hold og aktivitet

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, Eplefe skrev:

4% av kroppsvekt til den når 40% av voksenvekt, så reduksjon til 3-3,5% og så gradvis reduksjon til 2% fra hunden når 80% av voksenvekt. 

Guriland, driver du virkelig med prosenteregning i den grad når du fôrer? :D

Skrevet
26 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Guriland, driver du virkelig med prosenteregning i den grad når du fôrer? :D

Ja, faktisk. Vi følger riktignok ikke den offisielle anbefalingen fra v&h, men vi regner ganske nøyaktig og bruker vekt.

Skrevet
37 minutter siden, Eplefe skrev:

Ja, faktisk. Vi følger riktignok ikke den offisielle anbefalingen fra v&h, men vi regner ganske nøyaktig og bruker vekt.

Høres ut som mye arbeid :P

Jeg gjorde det før når vi bestilte 20kg. blokker, brukte vekt og veide opp hvert måltid i seperate poser. Skjønner ikke at jeg gadd. Hadde ikke gjort det i dag. Vet jo sånn ca hvor mye det skal være i skåla, ca hvor stor klump V&H som skal oppi. Jeg sliter litt når jeg kjøper nye skåler da, for da ser det ikke likt ut, men det har gått helt fint :)

Skrevet

Tja, både jeg og samboeren er litt smånevrotiske, så det blir mindre jobb for oss enn å stresse med ideen om at vi gir henne for mye/lite til hvert måltid. Baker mye og er kaffenerder, så vekt står alltid fremme uansett etc.

Skrevet
13 minutter siden, Eplefe skrev:

Tja, både jeg og samboeren er litt smånevrotiske, så det blir mindre jobb for oss enn å stresse med ideen om at vi gir henne for mye/lite til hvert måltid. Baker mye og er kaffenerder, så vekt står alltid fremme uansett etc.

Sånn er vi og! Om vi ikke veier maten så bekymrer vi oss for at de kanskje ikke har fått riktig mengde. Hadde sikkert gått fint å ikke veie, men på den måten slipper vi å tenke på det :D 

  • Like 1
Skrevet

Stemmer for å fore etter hold, jeg også!

Vi slumper vi også. For tida går min på "tre toppede crème brulee-former tørrfor om dagen". Er det vom fyller vi skåla sånn litt over halvfull to ganger om dagen. Blir så bra så :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vi veier/ måler maten for det fungerer best her, da jeg er elendig på øyemål og har en hund som lett blir tynn og en hund som lett legger på seg. 

Om det fungerer best for deg/dere å ta ting på slump så gjør du det ?

Guest lijenta
Skrevet

selv om jeg veier opp V&H så forer jeg etter hold og har måtte hunden langt over 4% for å holde vekt. Har ikke kontrollert på en stund men først i høst så har det blitt endring til hvilket for han trenger som voksen og ja han blir 3 i neste måned. Så ja for etter hold du klasser jo og klør på hunden. buken skal være opptrekt. litt insving over ryggen også kjenne ribbeina. Dette er ting du må kjenne i pelsen for å finne ut av

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg sluttet å gi fast mengde og måle opp etter jeg begynte med Vom og Hundemat (nå med 50/50 med tørrfór i tillegg). Fant meg så klart et utgangspunkt ved å ta rundt 3 % av nåværende vekt, og bare prøvde meg frem. Holder fortsatt på å prøve meg frem, men har vel ikke hatt noen fast mengde. Det spørs nå også veldig på aktivitetsnivået, trening med godbiter osv. Pdd. gir jeg min 10 mnd gamle Sheltie på 7,5 kg; 50 g vom og 20-30 g Orijen Puppy tørrfór, men dette endrer seg vel fortere enn jeg får skiftet truse :P 

Skrevet

Oi, da. Fôring er matte? :P Jeg har hatt store hunder (pluss to små/medium). Og alle har fått en dæsj av hva som virker fornuftig. Tynn hund = mer mat, tykk hund = mindre mat. Man finner sånt ut etter å ha fôret hunden(e) en stund underveis, forskjellige hunder krever forskjellig og bruker energi forskjellig og forbrenner forskjellig (hoi, det var mye forskjellig!).

Skrevet
2 minutter siden, Bananen skrev:

Oi, da. Fôring er matte? :P Jeg har hatt store hunder (pluss to små/medium). Og alle har fått en dæsj av hva som virker fornuftig. Tynn hund = mer mat, tykk hund = mindre mat. Man finner sånt ut etter å ha fôret hunden(e) en stund underveis, forskjellige hunder krever forskjellig og bruker energi forskjellig og forbrenner forskjellig (hoi, det var mye forskjellig!).

Samme her, for å ikke snakke om at samme hund gjerne endrer forbrenning og behov etterhvert. Salukiehannen min får mye mindre mat nå enn frem til han var 3 år, da var han tynn og fikk omtrent ubegrenset, nå er han lubben og får knapt mat. :aww: Aktivitetsnivå og forbrenning forandrer seg gjennom livet.  

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg måler maten til alle 3. Når Minion var i vekstfasen, og et vandrende skjelett, så fikk hun ubegrenset mat. 
Men jeg har 3 hunder som ikke får lov å gå opp i vekt overhodet, ja, jeg ser om de legger på seg ved å kjenne, og øyemål, men sånt oppdager man jo ikke før de faktisk har ekstra vekt. 
Med forkalkninger i håndledd på den ene, skjev bakpart på den andre, og forkalkninger i forparten på den siste, så vil jeg gjerne at de skal vare lengst mulig og ha minst mulig unødvendig belastning på leddene i form av for mye vekt.
Så da måler man, og heller legger til noen gram ved hvert måltid hvis de blir for tynne.

Jeg liker å ha kontroll på sånt også da. :P Så jeg hadde nok målt selv hvis jeg hadde friske hunder.
Det gir meg ro i sjela! :icon_redface:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...