Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Skrevet
8 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Herrregud, det er jo helt utrolig. 

Skrevet

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side.

Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Skrevet
15 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Er det mulig? Folk altså. 

Skrevet

Jeg har nesten sett slik ut selv. Men jeg plagde katten og var litt eldre... Så katten levde videre.

Jeg måtte lime over øyet, nesen og kinnet. Men var så ung at jeg har "vokst ut" av arrene. :P

Edit: bare så det er sagt: jeg vet ikke hva jeg hadde gjort eller foreldrene mine om den fløy på meg uten grunn. Jeg drev å løftet katten etter halen og slikt, tilslutt fikk den nok. og jeg sluttet løfte katten etter halen.

Skrevet

Jeg hadde en katt som det plutselig svartnet for, hun satte alt av tenner og klør i meg og var ikke til å kjenne igjen. Hun ble utredet hos veterinær og det ble ikke funnet noe galt med henne. I dag lever hun i beste velgående i nytt hjem, 16 år gammel. Det har ikke vært liknende episoder med katten etter at hun ble omplassert. Jeg har hatt katter i veldig mange flere år enn jeg har hatt hund, men min erfaring er at hunder er uendelig mye lettere å lese. Med katter får man ikke like klare tegn (hvis man får noen i det hele tatt) på at nå smeller det snart.

Skrevet

Jeg har hatt en katt som fløy på med tenner og klør så blodet sprutet. Den katta var ikke god i hodet (og ung), og hun ble avlivet. Jeg har hatt over 20 andre katter, og INGEN har gjort noe lignende dette. Jeg har derimot noen arr etter en annen katt, han gikk til angrep i forsvar (forsvarte hunkatt i løpetid som jeg skulle ta fra ham). Den katten lever selvsagt i beste velgående. Det hører også med til historien at dette er en katt importert fra Kenya i voksen alder og ikke sosialisert som kattunge (var vill) så da godtar man jo litt mer enn fra katter født inn i en familie i min bok i alle fall.

Han var blid som en sol dagen etter og var sitt vanlige kjærlige jeg til han reiste hjem igjen til sin egen familie (han var hos meg på paringsbesøk).

Skrevet

Jeg skjønner ikke at folk reagerer på avlivning. Det var et meget alvorlig angrep, og eneste alternativet vil være omplassering. Omplassering av en katt med en sånn historie, i et land som har overflod av katter... I tillegg måtte den jo være innekatt, og dersom den var utekatt fra før så er ikke det en endring som nødvendigvis er ok for en så voksen pus.

Helt sprøtt at eieren fikk hets for å prøve å advare etter ungen hennes beviselig fikk store skader etter et katteangrep. Nei, de fleste katter angriper ikke. Det gjør ikke de fleste hunder heller. Man passer likevel godt på for å holde både barn og hund trygge, og gi dem gode opplevelser sammen. Burde man ikke gjøre det samme med katter?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...