Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt angrep ettåring i Vestfold


Wednesday
 Share

Recommended Posts

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Herrregud, det er jo helt utrolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side.

Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Er det mulig? Folk altså. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nesten sett slik ut selv. Men jeg plagde katten og var litt eldre... Så katten levde videre.

Jeg måtte lime over øyet, nesen og kinnet. Men var så ung at jeg har "vokst ut" av arrene. :P

Edit: bare så det er sagt: jeg vet ikke hva jeg hadde gjort eller foreldrene mine om den fløy på meg uten grunn. Jeg drev å løftet katten etter halen og slikt, tilslutt fikk den nok. og jeg sluttet løfte katten etter halen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en katt som det plutselig svartnet for, hun satte alt av tenner og klør i meg og var ikke til å kjenne igjen. Hun ble utredet hos veterinær og det ble ikke funnet noe galt med henne. I dag lever hun i beste velgående i nytt hjem, 16 år gammel. Det har ikke vært liknende episoder med katten etter at hun ble omplassert. Jeg har hatt katter i veldig mange flere år enn jeg har hatt hund, men min erfaring er at hunder er uendelig mye lettere å lese. Med katter får man ikke like klare tegn (hvis man får noen i det hele tatt) på at nå smeller det snart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en katt som fløy på med tenner og klør så blodet sprutet. Den katta var ikke god i hodet (og ung), og hun ble avlivet. Jeg har hatt over 20 andre katter, og INGEN har gjort noe lignende dette. Jeg har derimot noen arr etter en annen katt, han gikk til angrep i forsvar (forsvarte hunkatt i løpetid som jeg skulle ta fra ham). Den katten lever selvsagt i beste velgående. Det hører også med til historien at dette er en katt importert fra Kenya i voksen alder og ikke sosialisert som kattunge (var vill) så da godtar man jo litt mer enn fra katter født inn i en familie i min bok i alle fall.

Han var blid som en sol dagen etter og var sitt vanlige kjærlige jeg til han reiste hjem igjen til sin egen familie (han var hos meg på paringsbesøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at folk reagerer på avlivning. Det var et meget alvorlig angrep, og eneste alternativet vil være omplassering. Omplassering av en katt med en sånn historie, i et land som har overflod av katter... I tillegg måtte den jo være innekatt, og dersom den var utekatt fra før så er ikke det en endring som nødvendigvis er ok for en så voksen pus.

Helt sprøtt at eieren fikk hets for å prøve å advare etter ungen hennes beviselig fikk store skader etter et katteangrep. Nei, de fleste katter angriper ikke. Det gjør ikke de fleste hunder heller. Man passer likevel godt på for å holde både barn og hund trygge, og gi dem gode opplevelser sammen. Burde man ikke gjøre det samme med katter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...