Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

Skrevet
2 minutter siden, Anna. skrev:

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

Skrevet (endret)

Naboen har en bichon havanais som går én time til og fra jobb hver dag, i tillegg til flere timer lange turer i fjellet i helgene og i feriene. Størrelsen stopper dem ikke, for å si det sånn. :)

Endret av Th3a
Skrevet
3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

4 km i skogen da. Oppover og nedover.  

Når jeg går med Labradoren min på 13 km runda kan det lett ta nesten 3 timer. Og han er sliten når jeg kommer hjem da altså! Jeg kan nok også være ganske sliten da. Han går nok mer enn meg når han løper fram og tilbake men... 

Skrevet

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Skrevet

Tusen takk for svar av alle! 

Tror hun bestemmer seg for bichon havanais. 

Kan sikkert få tips om andre aktuelle raser også så hun får litt å velge i mellom. :) 

Skrevet

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

  • Like 2
Skrevet
15 minutter siden, Khela skrev:

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Jeg synes i vært fall papillon er en fin hund, men usikker på om det kan passe venninna mi på at den skal gå bra med store hunder og unger. (Med at en voksen ser på). Jeg kjenner en papillon og hunden min (labrador) prøver å ikke bry seg om han. Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Skrevet
1 minutt siden, Anna. skrev:

Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Skrevet

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Skrevet
19 minutter siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Skrevet
10 minutter siden, simira skrev:

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Skrevet
44 minutter siden, Kaja skrev:

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

  • Like 1
Skrevet

Uansett så bør man være ærlig med seg selv om hvor mye hunden faktisk vil få, og ikke hva man har tenkt skal prøve å få til. 2 km/halvtime er veldig lite om det er normalen.

Jeg sier ikke at det er tilfellet her, det er bare som et lite apropos :) 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har bare et lite bidrag, men;

Min hund er knøttliten. 3 kg. Hun blir aldri sliten. Hun går og går og går. Den store hunden min derimot, på 20 kg, blir sliten etter 3 timer i marka. Så størrelsen har ikke noe å si på utholdenheten altså. 

Jeg går ganske fort, stort sett 6-7 km/t. Min lille hadde heller ikke vært fornøyd med 2 km i rolig tempo som fast mosjonsmengde. Hun trenger litt tempo og å få løpe og spurte litt. Hvis ikke er hun innmari rastløs inne. 

  • Like 2
Skrevet

Er ganske så enig med @Sprettballen oppi her. Her prøver vi i hvert fall å være ute av huset minst en time hver dag. Hva vi gjør den tiden varierer. Noen dager (2-3 ganger pr mnd) brukes tiden mye til å være rolig, f.eks. når jeg sitter og skravler på kafeen her borte. Det gir mye sanseinntrykk, og krever selvkontroll, og det er faktisk etter de turene Ayla er mest sliten, i huet, fordi det skjer så mye rundt henne. Fysisk, derimot, har vi ennå ikke klart å slite henne helt ut. Ca en gang hver 14. dag går hun en tur på omtrent 11 km, og da hender det at hun sliter ut både to og tre andre bikkjer på veien. Så jeg er, som Sprettballen, tilhenger av variasjon, at man noen dager tenker fysikk, andre dager tenker mentalt, og noen ganger tenker bare ren moro, aka lek med andre hunder.

Variation is the spice of life :D

Skrevet
5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

Hun var ganske klar på at hun ikke ville ha chihuahua eller en så superliten. Hun skal ikke ha noen veskehund! Bare ikke for stor. Også vil hun at hunden skal kunne være med barn/større hunder under tilsyn da, og de aller supersmå rasene kan lett knurre, bite, og sånt. 

Spitzrasene vet jeg lite om, men kan fortelle om dem. 

Jeg kjenner hu veldig godt, hun har tenkt til å trene lydighet og hunden får bli med på det meste av det hun gjør. Hun har hatt hund før, men den var større og og hun eide den sammen med foreldrene. Hun er mye ute, utenom å gå tur også. Hun ville ha en hund som hun kunne stelle mye. :) Det blir nok ganske variert med hvor turene blir, skog, grusveger, osv. Hun kommer nok til å bli med meg på noen turer også. 

Guest Klematis
Skrevet

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Skrevet
5 timer siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

 

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

Kan nok være mye riktig i det ja. Selv har jeg liten erfaring med de minste, har vokst opp med litt større hunder. 

 

5 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

 

22 minutter siden, Klematis skrev:

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Vet at det ikke er en veskehund, bare noe å forklare litt størrelsen hun ønsker. 

Skrevet
37 minutter siden, Anna. skrev:

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...