Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund


Anna.
 Share

Recommended Posts

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anna. skrev:

Jeg tenkte å hjelpe en venn av meg. Hun har lyst på en liten hund, men som kan være med på passe lengre turer. Da tenkte hun på 2-4 km om dagen, men at hun av og til en sjelden gang ville gå 6km-1mil og da ville hun at hunden kunne være liten nok til å putte den i tur sekken når den ble sliten. Dette inkludert på skiturer og sykkelturer. Hun kommer også til å gå en del av turene på turstier i skogen.

Hun ville at den skulle bjeffe om det kom noen, m en ikke at det skulle være en hund som bjeffer hele tiden. 

Hun ville at rasen skulle gå greit med andre hunder (også større raser) og helst skulle gå greit sammen med barn. 

Helst ganske lettlært, hun vil kanskje prøve lydighet.

Hun syntes Bichon havanais var fin i utseende og måten å være på, men hun tvilte på at en sånn hund ville være med på sånn tur som passer hennes livsstil.

Finnes det en slik hunderase?? 

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

2-4 km er en tissetur. 6 km opptil en mil er en tur på ca halvannen time. Det klarer absolutt alle hunder å være med på, altså. :) Jeg synes bichon havanais kan passe utmerket! 

4 km i skogen da. Oppover og nedover.  

Når jeg går med Labradoren min på 13 km runda kan det lett ta nesten 3 timer. Og han er sliten når jeg kommer hjem da altså! Jeg kan nok også være ganske sliten da. Han går nok mer enn meg når han løper fram og tilbake men... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Khela skrev:

De fleste små raser tåler lange turer like bra som andre, men dyp/løs snø, og store hindringer som f.eks trær, buskas og stein kan bli utfordrende for noen, samt at de ikke er så rustet for dårlig vær med bare et hårlag (de skal ikke ha underull) så påkledning kan hos enkelte forventes. Jeg har to ullgensere i forskjellige tykkelser(vinterne her blir ganske kalde), 3 sett med potesokker i xsmall, en regndress og en vinterdress(brukes nesten aldri). Min papillon er med på ski- og sykkelturer og lange fjellturer både på og utenom sti uten problem, jeg plukker henne så og si aldri opp (tante er litt mykere enn meg og plukker oftere opp :P ) med mindre det er en høy stein eller noe. De greier som regel å finne løsninger selv :) Daglige turer er på minst 4km og helst rundt 1mil. Papillon/phalene er en  lettlært, liten, sprek rase. Min elsker barn, barna må selvfølgelig lære å være forsiktige, har hundevenner i alle slags raser, former og størrelser (alt fra chihuahua til huskyer). De har lyd og det må jobbes med fra starten for å ikke få en hund som bjeffer på alt mulig, det varierer også hvor mye lyd det er i dem. 

Jeg er veldig fornøyd med rasen siden den er masse i liten kropp og kan være med på det meste.

Jeg synes i vært fall papillon er en fin hund, men usikker på om det kan passe venninna mi på at den skal gå bra med store hunder og unger. (Med at en voksen ser på). Jeg kjenner en papillon og hunden min (labrador) prøver å ikke bry seg om han. Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anna. skrev:

Når hunden min ligger stille på gulvet kan papillon en hoppe fram og tilbake mot mot han og bjeffe. Den er litt redd han fordi ham er stor samtidig som nysgjerrig tror jeg. 

 

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, simira skrev:

Jeg har ikke gangfart på 5km/t, og ihvertfall ikke på tur med hundene. :P Men er enig i at 2km/halvtimes tid er i minste laget på daglig basis. 2 km er det hundene mine får på "rolige dager", et par ganger i uka.

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Kaja skrev:

Normal gangfart er faktisk 5-6 km/t. (Sies det overalt) Så da går du sakte. 

Jeg har 6 km til jobb og går det på under en time, uten at jeg "spurter" avgårde.

Min lille hund (4.5 kg) hadde ikke vært fornøyd med 2 km om dagen som vane. En dag i ny og ne ja, men hun ønsker mer enn det. Idag har vi syklet 1.5 time uten problem. Hun haddd klart mye lenger.

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare et lite bidrag, men;

Min hund er knøttliten. 3 kg. Hun blir aldri sliten. Hun går og går og går. Den store hunden min derimot, på 20 kg, blir sliten etter 3 timer i marka. Så størrelsen har ikke noe å si på utholdenheten altså. 

Jeg går ganske fort, stort sett 6-7 km/t. Min lille hadde heller ikke vært fornøyd med 2 km i rolig tempo som fast mosjonsmengde. Hun trenger litt tempo og å få løpe og spurte litt. Hvis ikke er hun innmari rastløs inne. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ganske så enig med @Sprettballen oppi her. Her prøver vi i hvert fall å være ute av huset minst en time hver dag. Hva vi gjør den tiden varierer. Noen dager (2-3 ganger pr mnd) brukes tiden mye til å være rolig, f.eks. når jeg sitter og skravler på kafeen her borte. Det gir mye sanseinntrykk, og krever selvkontroll, og det er faktisk etter de turene Ayla er mest sliten, i huet, fordi det skjer så mye rundt henne. Fysisk, derimot, har vi ennå ikke klart å slite henne helt ut. Ca en gang hver 14. dag går hun en tur på omtrent 11 km, og da hender det at hun sliter ut både to og tre andre bikkjer på veien. Så jeg er, som Sprettballen, tilhenger av variasjon, at man noen dager tenker fysikk, andre dager tenker mentalt, og noen ganger tenker bare ren moro, aka lek med andre hunder.

Variation is the spice of life :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville ikke lagt så mye vekt på antall km. egentlig, men heller tiden man er ute med hunden og hva man finner på mens man er ute. Jeg mener at en hund, uavhengig av rase, fortjener minimum 1 time tur(sammenhengende, ikke tissetur) i gjennomsnitt. Hvis man regner på hvor mange timer en hund er innendørs, så er det mange timer, da mener jeg en times tur er et minstekrav.

Jeg for min del har ingen anelse på hvor mange km vi pleier å gå. Gjennomsnittlig halvannen time til dagen, i hovedsak løs. Som regel i skog/strender hvor det ferdes en del andre hundefolk så hundene får innholdsrike turer. Jeg tror dog veldig på variasjon. Noen ganger går vi i skogen, andre ganger trener vi heller lydighet. Noen ganger går vi i byen, andre ganger trener vi hele turen på å gå pent i bånd.

Orker man ikke gå lange turer så kan hunden likevel få en innholdsrik tur om man bare tar seg god tid og bare er ute.  

Hvis venninna di er up-for-it med tanke på pelsstell, så er sikkert bichon-rasene greie, evt. kanskje noen av de små spisshundene? Klein- eller mittlespitz? Yorkshire terrier eller chihuahua om hun vil ha noe veldig smått?

Hun var ganske klar på at hun ikke ville ha chihuahua eller en så superliten. Hun skal ikke ha noen veskehund! Bare ikke for stor. Også vil hun at hunden skal kunne være med barn/større hunder under tilsyn da, og de aller supersmå rasene kan lett knurre, bite, og sånt. 

Spitzrasene vet jeg lite om, men kan fortelle om dem. 

Jeg kjenner hu veldig godt, hun har tenkt til å trene lydighet og hunden får bli med på det meste av det hun gjør. Hun har hatt hund før, men den var større og og hun eide den sammen med foreldrene. Hun er mye ute, utenom å gå tur også. Hun ville ha en hund som hun kunne stelle mye. :) Det blir nok ganske variert med hvor turene blir, skog, grusveger, osv. Hun kommer nok til å bli med meg på noen turer også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Line skrev:

Jeg tenker at det er viktig at hun er ærlig med seg selv om hvor mye aktivisering hunden vil få. Er normalen 2 km, hvilket vil si en liten halvtime, så høres det litt lite ut for de fleste hunder. Er normalen ca 4 km, så snakker vi ca 45 minutter, og det er vel et minimum sånn egentlig. Dog kan man ikke forvente at en hund som er vant med 2 km daglig og sofapotet ellers, vil klare å henge med på en mil.. 

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

 

5 timer siden, Sprettballen skrev:

Det handler mye om sosialisering. Det er ikke  noe uvanlig at små hunder er usikre på store. Det er ikke rasebetinget, men mer størrelsebetinget. Schäferen min synes hunder som er større enn henne er skumle. Klart, det merker man ikke like godt på henne som en liten hund, fordi de fleste hunder hun treffer er like store eller mindre enn henne. 

Jeg har nå en på 7 mnd, en liten whippet-tispe på 11kg og hun har jeg med vilje introdusert for mye store hunder og hun er ikke redd for hunder som er større enn henne i det hele tatt. Hun hilser like mye på en cavalier som en nuffe. Hun er riktignok en veldig tøff og uredd liten frøken, så genetikken spiller så klart også en rolle.

Når man har små hunder så er det i tillegg greit å passe på at hunden som valp får gode møter med store hunder. Ikke store, lekne, voldsomme hunder som knøvler og skremmer den lille. Det ser jeg dessverre en del av og det er ikke rart at de små blir gretne mot store hunder.

Kan nok være mye riktig i det ja. Selv har jeg liten erfaring med de minste, har vokst opp med litt større hunder. 

 

5 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg har en chihuahua. Hun er for stor i forhold til rasestandarden, men langt fra den største jeg har sett, så om chi i utgangspunktet blir for smått, og utstilling ikke er med i beregninga, så går da altså an å finne noen med litt mer kropp. Hvor mye en hund tåler avgjør man selv. En sofapotet vil slite om den plutselig ble tatt med på en mils tur i ulendt terreng, uansett størrelse. Ayla har alltid vært mye i aktivitet, og har null problemer med å gå over mila. Hun kunne sikkert gått mye lenger også, men kondisen til oss tobeinte stopper der, selv om den også bedrer seg. 

Ayla bjeffer når det kommer noen, eller hun hører noen utenfor, men ellers bråker hun lite. Hun bjeffer ikke på folk når vi er på tur, men det tror jeg har sammenheng med at hun aldri blir løftet opp ute, hun har lært å orientere seg i verden etter sin høyde. 

Ayla er lettlært, på godt og vondt, men hun er ganske selvstendig, så det er ikke alltid hun gidder å bruke det hun har lært.

Jeg tror ikke Ayla er noen spesiell chihuahua, jeg tror de fleste har potensiale til å bli som henne når det gjelder aktivitet og og lydbruk, bare de får lov å være hund, og blir oppdratt deretter. Så jeg vil si at chi passer inn i beskrivelsen din. Havanais er også et godt valg, tror jeg. Nå kjenner jeg riktignok bare en, men han er støtt med på joggeturer og sånt, så aktivitetsmessig er det ingen sperrer i hvert fall ;) 

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

 

22 minutter siden, Klematis skrev:

Tenkte bare å nevne at chihuahua ikke er en veskehund, det er i såfall eieren som gjør den til det...

Vet at det ikke er en veskehund, bare noe å forklare litt størrelsen hun ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Anna. skrev:

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...