Gå til innhold
Hundesonen.no

Nå kommer tørrfôret for byhunden!


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Mtp at skylinen bak bostonen er nærmest prikk lik der jeg bor, så skjønner jeg jo hva jeg bør gi jentene framover! :lol: 

Jeg har ikke lest innholdsfortegnelsen, men hva i all verden skal dette være? Fôr uten fett fordi alle byhunder får lite mosjon? Fôr med markkur fordi de blir utsatt for ekstra mange ekle ting på bakken? 

Jeg synes det begynner å bli latterlige mengder spesialiserte tørrfôrvarianter der ute. :P

 

image.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble lansert på Dogs4All i fjor. Jeg prøvde å spørre jentungen på standen hva som var annerledes med fôret, svaret var sånn løst sitert "bedre tilpasset de behovene som byhunder har". :icon_confused:

Det er greit at det er forskjell på en chihuahua og en grand danois, og det er forskjell på en hund som ligger i sofaen og går en runde rundt kvartalet hver dag, og en hund som jobber en mil i skogen før den trener søk i to timer. Men ja, mat er mat og hund er hund, liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fôret er hovedsakelig laget for byhunder i storbyer som New York ogsånt. Hadde et kort kurs når det kom (for et år siden) og fikk vel egentlig beskjed fra royal dama at det ikke var noe for lille Norge og at det strengt talt ikke var noe poeng i å ta det inn i det hele tatt. Greia var vel at byhunder ofte får lite mosjon og det er mye drit i gatene som kunne gjøre de syke. Mye asfalttråkking og lite løping i skog og mark. Sånn i grove trekk.  

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså "byhund" er noe helt annet enn i Norge. Trenger ikke gå lengre enn til England, folk fikk SJOKK over at min bror gikk tur med hundene sine overhode. Stesøster i NY sine venner som har småhunder har dokasse enten inne eller på altan om det er tilgjengelig. De blir mer eller mindre holdt som "inne katter". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVA er disse behovene en byhund har, da? :P Det hadde jeg likt å vite. Jeg fôret bikkjene mine med det samme uansett nabolag. :teehe:

Husker jeg leste litt om det fordi det var en kunde som bare MÅTTE ha det foret! :P

Tror det er noe med at de må takle mye mer lyder, de går ikke like mye som andre hunder, skal vel være noe beroligende stoffer i det også fordi hundene skal takle stressende miljøer :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i Norge tror jeg det er pisspreik at byhunder får mindre tur.  Heller motsatt.  

Man kan liksom ikke bare lufte bikkja i hagen eller la den stå i hundegård på en regnværsdag.  

Her på " bøgda" opphører et forbausende stort antall hunder å eksistere i dårlig Vær,  I byen møtte vi de samme bikkjene hver dag uansett.  

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså "byhund" er noe helt annet enn i Norge. Trenger ikke gå lengre enn til England, folk fikk SJOKK over at min bror gikk tur med hundene sine overhode. Stesøster i NY sine venner som har småhunder har dokasse enten inne eller på altan om det er tilgjengelig. De blir mer eller mindre holdt som "inne katter". 

Jeg er klar over forskjellen på hundehold i ulike land, husk at jeg har en rase som aldri får gå løs og som knapt får tur i USA, så folk der DAUER jo av bildene av skandinaviske shibaer. :teehe: 

Jeg ser absolutt relevansen av fôret for byhunder i land hvor hunder holdes primært for selskap eller vakthold av eiendom, og knapt slippes utenfor tomta, men i Norge? Hallo. Lurer på hvor lenge de holder det på markedet. 

Og er det virkelig noe beroligende i det?!? Guri malla. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Innehunder?? :|

Jeg skal aldri mer ha dårlig samvittighet for at mine hunder ikke er sååå lenge ute de dagene det pissregner og jeg jobber 10 timer... 

syns du skal ha like dårlig samvittighet som før, vi skal jo ikke bli som amrikanerne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir litt som at det finnes sjampoer og kremer for folk som bor i byen. Reklamen tilsier at det har noe med miljøgifter å gjøre, og Oslo f.eks er rimelig forrurensa i perioder.

Og om foret mirakuløst fiksa problemer med veisalt hadde jeg glatt begynt å fore på det når jeg bodde der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte å jobbe i dyrebutikk, så fantes det fôr for små, mellom, store, og i noen merker giganter. Så kom RC med noen breed specific for de vanligste / særeste rasene, og etter det har det tatt helt av. Nå finnes det til og med egne valpefôr til hver enkelt rase. Må innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg at det er så voldsomt store forskjeller på hva en valp trenger mellom chi, yorkie, pomme osv, evt st. bernard, nuffe og leonberger. Rett meg gjerne om jeg er helt på bærtur, ernæring er ikke min sterkeste side, selv om jeg kan litt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte å jobbe i dyrebutikk, så fantes det fôr for små, mellom, store, og i noen merker giganter. Så kom RC med noen breed specific for de vanligste / særeste rasene, og etter det har det tatt helt av. Nå finnes det til og med egne valpefôr til hver enkelt rase. Må innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg at det er så voldsomt store forskjeller på hva en valp trenger mellom chi, yorkie, pomme osv, evt st. bernard, nuffe og leonberger. Rett meg gjerne om jeg er helt på bærtur, ernæring er ikke min sterkeste side, selv om jeg kan litt.

Kun salgstriks, hunder har ikke forskjellig fordøyelsessystem og ernæringsbehov grunnet forskjellig str (heller ikke alder). Eneste er jo at det kan være praktisk på tørrfôrkuler at de varierer litt i størrlse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun salgstriks, hunder har ikke forskjellig fordøyelsessystem og ernæringsbehov grunnet forskjellig str (heller ikke alder). Eneste er jo at det kan være praktisk på tørrfôrkuler at de varierer litt i størrlse.

Nei, de har ikke forskjellige fordøyelsessystem, men alder har en del å si for ernæringsbehovet. F.eks. er proteiner viktig for vekst, mens hos eldre, som gjerne har slitne organer, kan for mye proteiner gjøre stor skade. Valper trenger også mer energi, og det tilføres som regel med fett. Eldre dyr er langt mindre aktive, og trenger derfor mindre energi. Overvekt er et desto større problem for en gammel hund, og fetttilførselen må være lavere enn for yngre hunder. Finnes i tillegg flere andre stoffer som man trenger mer eller mindre av avhengig av alder. Hunder skiller seg ikke fra mennesker på dette området, og det er jo skolelærdom at mennesker har andre behov som små enn som eldre.

Jeg vil også tro at størrelse har litt å si. Jeg mener å huske jeg lærte en gang at store hunder bør vokse saktere enn små for at belastningen ikke skulle bli for stor. Eller om det var omvendt? En ting er jeg i hvert fall sikker på, og det er at store hunder blir voksne senere og gamle tidligere enn små hunder. De har også mye mer kropp som skal bæres av skjelettet, og jeg vil tro at det har innvirkning på hvordan næringsstoffene bør fordeles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte å jobbe i dyrebutikk, så fantes det fôr for små, mellom, store, og i noen merker giganter. Så kom RC med noen breed specific for de vanligste / særeste rasene, og etter det har det tatt helt av. Nå finnes det til og med egne valpefôr til hver enkelt rase. Må innrømme at jeg ikke helt klarer å se for meg at det er så voldsomt store forskjeller på hva en valp trenger mellom chi, yorkie, pomme osv, evt st. bernard, nuffe og leonberger. Rett meg gjerne om jeg er helt på bærtur, ernæring er ikke min sterkeste side, selv om jeg kan litt.

Kun ren salgstaktikk ;) 

Det eneste jeg vet er viktig er jo at de største rasene ikke skal ha så mye kalsium som de små. Ellers er det vel ganske ett fett.

Det verste er jo at disse rasespesialiserte fôrene går som hakka møkk... "Nei, Chihuahuafôret er utsolgt, men du kan jo bruke dette fôret til xsmall-hunder? Fra samme merke?" "NEI! Det går ikke. Da må vi et annet sted" *sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, de har ikke forskjellige fordøyelsessystem, men alder har en del å si for ernæringsbehovet. F.eks. er proteiner viktig for vekst, mens hos eldre, som gjerne har slitne organer, kan for mye proteiner gjøre stor skade. Valper trenger også mer energi, og det tilføres som regel med fett. Eldre dyr er langt mindre aktive, og trenger derfor mindre energi. Overvekt er et desto større problem for en gammel hund, og fetttilførselen må være lavere enn for yngre hunder. Finnes i tillegg flere andre stoffer som man trenger mer eller mindre av avhengig av alder. Hunder skiller seg ikke fra mennesker på dette området, og det er jo skolelærdom at mennesker har andre behov som små enn som eldre.

Jeg vil også tro at størrelse har litt å si. Jeg mener å huske jeg lærte en gang at store hunder bør vokse saktere enn små for at belastningen ikke skulle bli for stor. Eller om det var omvendt? En ting er jeg i hvert fall sikker på, og det er at store hunder blir voksne senere og gamle tidligere enn små hunder. De har også mye mer kropp som skal bæres av skjelettet, og jeg vil tro at det har innvirkning på hvordan næringsstoffene bør fordeles.

Nei, det har overhodet ikke det, selv om fôrprodusentene flest ønsker å få oss til å tro at det er slik. For mye proteiner er ikke bra uansett alder (først og fremst tørrfôr som kan inneholde vel mye faktisk).
Legger lett på seg/mindre aktiv enn tidligere = mindre mat, og det er overhodet ikke gunstig å pøse på med fyllestoffer hvertfall. 
Valper behøver ikke mer fett, nei, men mye mer mat generelt iforhold til vekt enn ferdig utvokste hunder.
Det er viktig at valper og eldre hunder ikke får for mye kalsium i kosten, men det er nå viktig for unge friske hunder og mener jeg.
Lurer veldig på hvilke stoffer du snakker om her, for fôrer man optimalt så er det virkelig ikke forskjell.
Gidder ikke diskutere det i det uendelige, men man kan med fordel fôre valper, voksne og seniorhunder altså helt likt uten noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...