Lar du barn hilse på hunden din?

[pippin]

Som regel ja. Så lenge jeg ser at ungene er forsiktige og skjønner hvordan de skal oppføre seg rundt hunder. Mana var redd barn før, men nå bryr hun seg ikke særlig :)

[Grim]

Nei, som regel ikke. Han har null interesse av å hilse på dem, så da får han slippe. Jeg kan finne på å stoppe opp og snakke med de, hvis de er hyggelige, men han vil stort sett bare gå videre. Hender han stellet seg opp for en klapp, men det er så halvhjerta at ungene bare blir skuffa.  Mulig min manglende entusiasme for barn er en smule smittsomt  Men fremtidige hunder som måtte være av den mer sosiale typen skal selvsagt få hilse. Når jeg har lyst. 

Har også selvsagt hans historie litt i bakhodet, og ønsker ikke presse han i sånne situasjoner. 

 

[Bordercollie]

Nej, her er det ingen barn som får hilse. 

Når Whiskey var mindre så var det unger som var slemme mot han..

Han sto ute i løpestrengen sin da det sto barn å kastet stein og pirket på han med piner.. Jeg hørte ganske fort att han ikke var fornøyd og løp ut og tok tak i disse ungene, jeg sendte den avgårde og ga dem en real preken for å oppføre seg sånn mot ett levende vesen. Desverre tok det ikke lang tid før dem kom tilbake og det samme skjedde igjen, da tok jeg hunden inn og gikk straka vegen ned til foreldrene og siden har jeg ikke sett ungene i nærhet av huset igjen og om dem skulle komme så er det ikke mye vennlighet dem møter her altså!

Dette har desverre satt ganske dype spor og den dag i dag så er det ikke snakk om att barn får røre han.. 

nå er Whiskey ganske usosial på tur uansett da..  

 

[MegaMarie]

Ja

Møtte på 2 jenter i dag på kanskje 7 år. De fikk hilse på Blondie. De spurte nysgjerrig om det var gøy å gå med hunden i bånd, jeg latet som at det var veldig gøy  Husker den gangen jeg selv syntes det var gøy. Blondie var ikke så veldig interessert, men er nå glad i å få kos av og til. Jeg er litt skeptisk til Blondie i og med at hun har litt problemer med ryggen og kan noen ganger føle seg litt presset rundt barn. Hun har aldri bitt, men kan lett knurre. 

Tidi elsker alt med puls  Men hun kan igjen bli litt voldsom og hopper gjerne. Så da får barna beskjed om at hun kan hoppe. I tillegg er hun som en svær katt der hun gnikker seg inntil folk, og hun veier en del, så man kan lett velte folk overende. 

[Sissi]

I utgangspunktet sier jeg ja om det passer.  Men for tiden er det mye nei, til vi har lært oss litt mer folkeskikk  Han er så overivrig at jeg er litt redd for han skal skremme noen. 

 

[MiO]

Jeg pleier å si nei til alle, rett og slett fordi hun har så tydelig vist at hun ikke liker det. Hun har alltid pleid å vri seg så langt unna utstrakte, ivrige barnehender som mulig. Så hadde vi en episode i hagen her hjemme en sommer, som gjorde at jeg sa stopp til all kontakt med små barn i etterkant.

Det kom et par jenter på rundt 7 år og hang ved hageporten vår, glodde med store øyne på hunden og spurte pent: "Åååå, kan vi få komme inn og leke med den?" Det var fremmede jenter, jeg kjente dem ikke igjen. Jeg sa først nei, men da jeg så de skuffede fjesene deres og nedslåtte blikk, ombestemte jeg meg og lot de få komme inn. Litt lek kunne vel ikke skade? Tenkte de kunne kaste litt ball eller noe med hunden iallfall. Ute på plenen begynte jentene å skulle klappe hunden midt oppå hodet. Dette likte hunden ikke, og vred seg vekk, småløp unna og det hele endte med at hunden løp i bue vekk og rundt jentene, mens de prøvde å få tak i hunden med sine utstrakte hender. Jeg sto og så på, og tenkte akkurat at dette var litt rar atferd fra hunden. Akkurat i det jeg åpnet munnen og hadde tenkt å si at det fikk være nok, hunden ville ikke, så snudde hunden seg brått rundt og hogg til. Den bommet med noen millimetere på den ene jentas legg fordi hun var i bevegelse..

Jeg ble sjokkert og satte selvsagt en strek for hele besøket. Jentene ble nok litt skremte, de også, men de sa ikke noe og skyndet seg ut av hageporten.

Etter denne hendelsen har jeg skjermet hunden helt fra barn. Alle barn vi møter ute på tur som spør "Ååååh, kan vi få klappe?" får til svar at "nei, hun liker ikke fremmede". Det gjør hun ikke heller, men minst av alt barn. En gang sa jeg det rett ut til en unge som ville klappe at "nei, hun liker ikke barn", men da så ungen så såret og skuffet ut, at jeg for ettertiden har omformulert det fra "barn" til "fremmede"