Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt eller bittløst


KristinR
 Share

Recommended Posts

Jeg har meget liten erfaring med hest bare så det er sagt. Red som tenåring for gud vet snart 35 år siden.

Havnet i en liten diskusjon på FB angående at det er dyremishandling å bruke bitt.

Her inne fins vel erfarne hestefolk. Få høre, er det kun bittløst som gjelder nå? Fordeler og ulemper ved begge metoder tas i mot med takk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg må si jeg er litt overraskende over holdningen til enkelte her inne, selv om jeg ikke burde bli det..  Men her sitter det noen med potensielle problemhester (sorry folkens), og så sitter det andre

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidsp

Man kan fint ri sånne heite hester på bittløst syns jeg, den hesten kutta jeg ut bitt på faktisk på sprangbanen også, hvor ho klikka som verst her med sidepull på et jorde Alle bilder med sidepull

Ifølge mine sannsynligvis nokså gammeldagse kilder så er det noe tull med alle disse ungjentene som skal ri uten bitt, sal og helst uten noe som helst. :P

Jeg driver ikke aktivt med hest lengre så har ikke satt meg så inn i problemstillingen og utfordringene. Men som med så mange ting (godbit vs straff også) sånn kan bittløst også brukes feil og være skadelig.

Jeg har heller ikke inntrykk av at bittløst er "gjengs", det er vel mer spesielt interesserte miljøer. De vanlige rideskolene, tursteder/turisteder og "folk flest" bruker fortsatt både bitt og sporer såvidt jeg ser. Men følger tråden, synes det er interessant.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener ikke det er mishandling å bruke bitt, men jeg er jo fan av å kunne bruke minst mulig av utstyr på hesten. Gamle hesten min red jeg mye bittløst på, men det var mest pga ho var livredd bittet etter mye hardhendt bruk fra tidligere eier, som gjorde atter ho kunne rett og slett bli skummel med bitt i munnen.

Fordeler og ulemper finnes det ved alt, men fine med bittløst er at man må faktisk jobbe litt mere med setet sitt (kommer litt an på hvem av bittløse typene man bruker såklart). Og jeg mener at nybegynnere og unger skulle strengt satt ikke få noe annet enn sidepull/grime på hesten de red, da de er alt for virrete med hendene sine, og kan lett bli harde i hånda. Munnen er jo mye mere følsom enn nesebenet (når den ligger riktig, og ikke helt nede på nesebeintuppen!). 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er ikke gjengse å ri bittløst. Et godt tilpasset bitt med en myk hånd er like bra som et godt tilpasset bittløst med en myk hånd, etter min mening. Det er stort sett hendene som avgjør hvor hardt/skarpt bitt/bittløst skal være. Den lille erfaringen jeg har med bittløst er at sidepull og bitless bridle ikke har korrekt ettergift, i forhold til bitt. Men for meg som subber i skogen så betyr det svært lite. Hack er det eneste bittløse jeg tør ri med på Bugen, jeg må ha en nødbrems. Lusa kommer jeg nok til å prøve å kjøre bittløst, hun er en søt og enkel, men sta, sjel. Så det kan jo bli spennende. :lol: 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hest lengre, men det er nok ikke vanlig å ri bittløst her oppe ihvertfall. Noen gjør det, noen gjør det noen ganger, men de fleste rir og kjører med bitt. Jeg synes ikke det er problematisk med bitt i utgangspunktet, ihvertfall ikke normale bitt, så lenge man har en fin hånd og husker på at det er et levende dyr med metall i kjeften i andre enden av tøylen. Det jeg derimot grøsser av er hardhent bruk (dessverre alt for vanlig), og kanskje noe av det verste pessoa bitt o.l. uten kjetting/hakestropp... Folk tror jo kjettingen/hakestroppen er "vond" og problematisk og tenker ikke på hvordan vektstang bitt faktisk fungerer og hva som skjer med det når det ikke er noe som stopper rotasjonen.. Der er det lite krefter som skal til før det er mye press både i munn og bak øra på hesten. 

Personlig liker jeg godt hack på tur, det gir ikke samme mulighet til å lede med tøylen osv, men det er behagelig for hesten og man har skikkelige bremser om man skulle trenge det, om hesten blir skremt eller noe. Bittløst fungerer jo og jeg ser gjerne at det blir mer vanlig i bruk fordi det også fordrer ryttere som er bedre til å bruke alle hjelperne sine og å ri mer korrekt kontra å bare holde hesten sammen forfra.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min personlige mening er at hestemiljøet henger litt etter i forhold til hundemiljøet både mtp. treningsmetoder og utstyr. Jeg (hvertfall halvveis) tror, og ikke minst håper at på et eller annet tidspunkt vil bitt, hjelpetøyler, bomsal og en del annet bli sett på som like unødvendig/potensielt skadelig som f.eks. struphalsbånd, bur, ''bjeffehalsbånd'' o.l. gjør innad i hundemiljøer nå. Ikke nødvendigvis fordi det er en selvfølge at dyret opplever smerter eller ubehag det øyeblikket man bruker utstyret, men fordi det skal så lite til før det skjer. Mye mindre enn det man tidligere trodde, det skjer faktisk mye nytt innen forskning på hest for tiden - slik som med hunder, men det tar en stund før folk tilpasser seg det i praksis.

Jeg håper også at det blir større fokus på hvor mange hester som faktisk ikke har plass til et bitt i munnen uten å få ubehag av det i seg selv, for det er faktisk ikke helt uvanlig - spesielt blant ponnier. Det er også mange som ikke har plass til to bitt, likevel er det et krav om man konkurrerer over et visst nivå i dressur. 

Min neste hest skal ris inn bittløst. Ikke fordi jeg har planer om å rive i tøylene, men fordi det er et fullgodt alternativ der man kan være enda et hakk mer sikker på at man ikke påfører ubehag - og ikke minst forstår jeg ikke det store behovet for å ha metall i munnen på hesten eller holde seg til noe fordi ''det alltid har vært sånn''/''alle andre gjør det''.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er ikke gjengse å ri bittløst. Et godt tilpasset bitt med en myk hånd er like bra som et godt tilpasset bittløst med en myk hånd, etter min mening. Det er stort sett hendene som avgjør hvor hardt/skarpt bitt/bittløst skal være. Den lille erfaringen jeg har med bittløst er at sidepull og bitless bridle ikke har korrekt ettergift, i forhold til bitt. 

 

helt enig. Har lest et stykke forskning ( som jeg ikke finner igjen selvsagt) som påstår at bittløst er like "skadelig og ubehagelig " som bitt . 

Og så må man også ha i bakhodet hva slags hester man avler nå for tiden. Moderne ridehester er avlet såpass "skarpe" - kall det hva dere vil - at bittet er en nødvendighet. Samtidig blir rytterne og hendene bedre, du ser ikke så mange med hele kjøkkenskuffen i munnen på hestene lengre men det tror jeg handler om at hesteholdet faktisk bare blir bedre og bedre. Skrekkeksempler finnes selvsagt , både på hest og hund, men den gjennomsnitlige sportshest har det bedre i dag og den gjennomsnittlige rytter er bedre i dag enn for si 20 år siden. 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider



Jeg håper også at det blir større fokus på hvor mange hester som faktisk ikke har plass til et bitt i munnen uten å få ubehag av det i seg selv, for det er faktisk ikke helt uvanlig - spesielt blant ponnier. Det er også mange som ikke har plass til to bitt, likevel er det et krav om man konkurrerer over et visst nivå i dressur. 
 

Det med plass i munnen er hovedsaken til til at jeg kommer til å teste bittløs kjøring på shettisen, selv om det regnes som veldig fyfy i mange miljøer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan fint ri sånne heite hester på bittløst syns jeg, den hesten kutta jeg ut bitt på faktisk på sprangbanen også, hvor ho klikka som verst

10392258_270957380133_1256552_n.jpg?oh=7

her med sidepull på et jorde

62029_10150274319710582_1606032_n.jpg?oh

155060_10150338784860582_8229774_n.jpg?o

292084_10150749206880582_8118827_n.jpg?o

Alle bilder med sidepull, dette var en gal hest som ingen turte å ri omtrent, gikk som gull på bittløst. Vi starta og konkurrerte aktivt den siste stunden jeg hadde henne, med bittløst også :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir jo som med hund, man gjør det som funker . Det er også tusen forskjellige anledninger til slik type adferd ?

Men, jeg går med strup på bikkjene og jeg da i områder der det er katter sånt. Ikke søren om det holder med klikker og sele :) 

Endret av yurij
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hester hjemme som brukes begge deler på.. Riktig håndtering er mye viktigere enn hva slags utstyr, som nevnt her.. 

 

Men for sikkerheten, så liker jeg best å ri med bitt.. Vi har en liten drittsekk hjemme, han ries egentlig bittløs, men fortsetter han trender han gjør nå, ender han opp med bitt.. For det er lite kult med en hest som løper ut i tide og utide.. 

 

Så da må vel surpompen Krutsi klatre på ryggen, ha en samtale om regler igjen, før eieren blir jaga oppå og må finne frem pondusen sin :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg rir en liten stutt figur av en avdanka kaldblods. Eier og andre fôrverten rir mest på tur, og de rir bittløst - jeg rir på banen for det meste og bruker bitt. Til å begynne med måtte jeg bruke bitt for han var overhodet ikke lydhør for sete, og universalløsningen på ting når det ble tungt eller han ikke helt forstod hva jeg ønsket var å forsøke å løpe fort. Da føltes det greit å ha bitt gitt. Nå - ut på tredje året - har kjekkasen blitt svært så flink til å lytte og kjenne etter signaler, han virkelig ELSKER å jobbe og lære, og står på som en helt. Jeg foretrekker fortsatt å ri med bitt, ene og alene fordi han fra tidligere har lagt seg til vanen å krølle seg sammen foran fordi han antagelig har fått ros for det (ser pent ut, men det var bare krølling foran og ikke noe action bakfra), så når han da må bære seg så trenger han litt støtte fra tøyle og det er lettere med bitt enn uten.
Jeg rir for øvrig med bitt på tur også, bare fordi det er en vane - han er dritsterk, og elsker full fyring - JEG derimot foretrekker tempo i kontrollerte former, så da lar jeg de to som liker fart og spenning herje på tur bittløst og så går jeg mer for den kontrollerte versjonen som er med bitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt er jo ikke noe kraftigere eller sikrere nødvendigvis, hack feks er jo en solid brems som nok slår veldig mange typer bitt på "hardhet" eller sikkerhet om man vil. Sidepull og grime derimot blir fort svake om hesten skulle bestemme seg for å drite i det. Men for mange så fungerer det jo uansett bedre enn bitt fordi det ikke legger til smerte i en allerede stresset situasjon. Hadde blant annet en varmblods på for som skulle løpe over alt og var stresset og sterk som ble ridd på pessoa til vanlig, han var mye bedre og ikke noe vanskeligere å stoppe med grime, så vi red egentlig mest med det, mens eieren red med bitt. Hack har jeg brukt på utallige harde og uoppdragne travere som er umulig å stoppe på noe annet, funker gull. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ei som kun rir bittløst med sine arabere. Hun bruker heller ikke faste sko på de. Hun har sånne du tar av og på. Jeg er ikke spesielt ridevant, men jeg syntes ikke det var noe særlig annerledes å ri med bitt enn uten. Nå red vi bare på vanlig tur. Hadde en litt sta en med egne meninger som enten skulle lunte i sakte gange eller løpe fortfort. Han brydde seg ikke det spor om at artsfrendene hans gikk fortere på tur. Han skulle bestemme farten selv nemlig. Vi ble nå enige til slutt. Denne hesten tok forøvrig ut med meg også, og når jeg bare greide å vri fingrene løs fra manen, så fikk jeg stoppa han greit også.

Hvor lette de er å styre med og uten bitt er nok veldig individavhengig, men det fungerer veldig fint på de hun har hvert fall. 

Jeg skjønte det dog sånn at man skulle være litt mer forsiktig når man red bittløst, fordi neseryggen ikke tålte så mye? Vet ikke om dette stemmer. Det var også viktig at nesereima lå riktig etter som jeg forsto. 

Sånn helt estetisk så synes jeg det ser snillere ut å ri bittløst enn med bitt, men jeg kan ikke så mye om det egentlig. Det er vel hånden som fører som spiller størst rolle til syvende og sist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bitt på hest er ikke dyremishandling, på samme måte som bur på hund ikke er dyremishandling – med mindre man bruker det feil slik at det blir vondt og fælt for dyret. Hvorvidt hesten fungerer med bitt/bittløst, sko/barfot/boots, utegang/boks, kraftfôr/kun grovfôr etc., er individuelt. Forskjellig bruk "krever" også forskjellig sal, f.eks. skal man ikke hoppe mye med bomløs sal. Og en sal med bom som er korrekt tilpasset er ikke vond for hesten. Foretrekker man en modell som er bomløs, så rir man i den.

Hesten her rir jeg på bittløst på rolige turer, og på bitt på turer med fart. Jeg tør ikke ri han bittløst i fart, da tror jeg ikke jeg får stoppet han. Rir helst på bitt på bane også, da har jeg en mye bedre kontakt med fronten på hesten og trenger f.eks. gi et mye mindre signal for å lede med tøylen i en øvelse.

Edit: Noen type bitt er dog bare fæle. Pessoabitt, f.eks. Man kan flikke så mye man vil med det, men fakta er at det ikke er bra for hesten i det hele tatt. Så hvis valget er pessoa eller bittløst, så har man en fasit der, liksom.

Endret av ingvildoline
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Bitt er jo ikke noe kraftigere eller sikrere nødvendigvis, hack feks er jo en solid brems som nok slår veldig mange typer bitt på "hardhet" eller sikkerhet om man vil. Sidepull og grime derimot blir fort svake om hesten skulle bestemme seg for å drite i det. Men for mange så fungerer det jo uansett bedre enn bitt fordi det ikke legger til smerte i en allerede stresset situasjon. Hadde blant annet en varmblods på for som skulle løpe over alt og var stresset og sterk som ble ridd på pessoa til vanlig, han var mye bedre og ikke noe vanskeligere å stoppe med grime, så vi red egentlig mest med det, mens eieren red med bitt. Hack har jeg brukt på utallige harde og uoppdragne travere som er umulig å stoppe på noe annet, funker gull.

Vi er i en situasjon hvor vi har en hest som blir forbanna av for mye press, så hack og type sterke bitt er uaktuelt for da blir han bare drittsinna og eksplosiv - så når han går bittløst så er det med polstra sidepull, når han går med bitt (når jeg rir) så er det ergonomisk tredelt trinse. Det hender han blir tommekjørt med et eller annet stangbitt (mildt), men det er det sterkeste han har i munnen som han aksepterer.
Jeg rir å tur med bitt fordi han er sterk - nå - etter tre år - så er vi godt kjent med hverandre, og ha går jo stort sett på lange tøyler, han vet hva jeg forventer og han har innrettet seg - men foretrekker bitt allikevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hester er forskjellige så det finnes ikke en fasit, det bare virket som du mente at bitt utelukkende var den trygge versjonen, noe som på ingen måte alltid er tilfellet. Synes det er synd at mange er redd for å ri bittløst fordi det liksom ikke er like trygt, når det faktisk er akkurat like trygt (ihvertfall noen av alternativene) og i mange situasjoner tryggere, fordi det er et sterkere "bitt" enn veldig mange andre. Bare uten metall i munnen. 

Endret av Malamuten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har litt problemer med er at den ene siden i sånne diskusjoner (ikke denne tråden nødvendigvis,her ble det bare stilt et spørsmål ) mener at de sitter på fasiten og at alle som velger annerledes driver med dyreplageri. Ala Hest.no blogg. ( de som bestitter mye kunnskap er sjeldent i denne gruppa dessverre) ..... Både bittløst og bitt kan føre til ubehag , kan misbrukes/ brukes feil og kan være styggere enn alternativet. Ergo man gjør det som funker til den hesten man har,de rideferdighetene man har og til den bruken man driver. Det er ikke automatisk sånn at bittløst er snillere i alle fall, en stor hack kan knekke nesa på en hest . 

Endret av yurij
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå synes jeg folk kan få litt orden på sammenligningene sine. En sidepull, til nøds kapsun, kan sammenlignes med tredelt/rett trinse, dvs det har samme funksjon og gir samme beskjed. En hack kan sammenlignes med stangbitt, da begge er vektstang. Dermed blir det litt feil å si at bittløst er like sterkt/sterkere enn bitt, det er jo et mildere alternativ for den funksjonen det skal fylle (skal du ha et hevende/stillende og evt. ledende verktøy, da velger du sidepull eller kapsun - og ja, det er mildere enn trinse... Skal du ha et senkende verktøy velger du hack, som ja - er mildere enn vektstangbitt). Det at en hack kan brekke neseryggen til en hest har jeg hørt før, litt som en vandrerhistorie, men jeg har aldri, aldri lest at det faktisk har skjedd i praksis (og om det har det så er den med stor sannsynlighet plassert alt for langt ned og dratt helt sinnsvakt hardt i, det er absolutt ikke en reell fare)... Plager ved bruk av bitt er forholdsvis vanlig om man skal sammenligne.

Vil også nevne at jeg tidligere har hatt hest på en stall med 40-50 dressurhester (og enkelte sprang/feltritt da) opp til GP-nivå, og det er ikke en eneste en jeg ikke hadde turt å ri bittløst. Må man ha bitt for å ha kontroll (og kontrollen kommer jo fordi man har muligheten til å påføre ubehag, eller hva?) vil jeg heller anbefale å holde seg unna det som gjør at man mister kontrollen. Behandle årsaken og ikke symptomet, det er lurt. Men igjen - ikke misforstå, jeg mener ikke at man automatisk er en dyremishandler fordi man trener med bitt... Jeg bare synes det er en uting å late som om det er så ufarlig som de fleste gjør, man har fått mye informasjon om hvor lite som skal til før man påfører smerter, varige skader som lett oppstår etc. de siste årene. Synes også det er en uting å bruke det for å klare å beholde kontrollen - da er det en del som burde trenes på altså. Jeg tviler på at de fleste her inne hadde synes det var helt topp om jeg gikk på tur med hunden min med helstrup eller pigghalsbånd fordi jeg ikke gadd å trene på å gå pent i bånd/passeringer/whatever. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det er en uting å bruke det for å klare å beholde kontrollen - da er det en del som burde trenes på altså. Jeg tviler på at de fleste her inne hadde synes det var helt topp om jeg gikk på tur med hunden min med helstrup eller pigghalsbånd fordi jeg ikke gadd å trene på å gå pent i bånd/passeringer/whatever. :)

Nå er hest et litt annet dyr enn hund da. En skremt/løpsk hest ute av kontroll kan forårsake mye skade både i trafikken og ellers, mens en hund kan man normalt sett kontrollere fysisk selv om man ikke har kontroll via lydighet. Skal man ri i trafikken så kan man ikke gamble med sikkerheten til seg selv og andre dersom man vet at man ikke har 100% kontroll om man rir bittløst. Å ri bittløst i trygge omgivelser (på en bane) blir for meg noe annet, da er det som regel kun seg selv man risikerer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider



  Men igjen - ikke misforstå, jeg mener ikke at man automatisk er en dyremishandler fordi man trener med bitt... Jeg bare synes det er en uting å late som om det er så ufarlig som de fleste gjør, man har fått mye informasjon om hvor lite som skal til før man påfører smerter, varige skader som lett oppstår etc. de siste årene. Synes også det er en uting å bruke det for å klare å beholde kontrollen - da er det en del som burde trenes på altså. Jeg tviler på at de fleste her inne hadde synes det var helt topp om jeg gikk på tur med hunden min med helstrup eller pigghalsbånd fordi jeg ikke gadd å trene på å gå pent i bånd/passeringer/whatever. :)

Klart en stor hack kan knekke en nese, det er bare å se på utformingen . Jeg vet ikke om du har sett neseryggen til dem som går mye med stor hack / tau? Det er ikke alltid pent det heller og de variantene av bittløst/bosal whatever som har et tau over neseryggen forårsaker helt klart ubehag/ smerte og skader. For ikke å snakke om den store hacken som ikke kan brukes uten kjetting e.l. på baksiden. Stang for å få hodet ned opplever jeg sjeldent/ aldri faktisk. 

Nå er jeg ingen tilhenger av sterkere bitt , jeg syns kandar er noe ordentlig møkk som altfor ofte blir misbrukt av dårlige dressur ryttere. Allikevel opplevde jeg når vi gikk på Starum at en del av hestene trivdes med det .  

Ubehag tror jeg ikke vi kommer unna, bitt gir ubehag, alt som strammer mot underkjeven gir ubehag, alt som gnager over neseryggen med alle nerver som finnes der gir ubehag.  Veldig enig med Tuva, sikkerhet først, som bilfører håper jeg ikke så mange eksprimenterer med å ri ut i trafikken i bare grima

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er hest et litt annet dyr enn hund da. En skremt/løpsk hest ute av kontroll kan forårsake mye skade både i trafikken og ellers, mens en hund kan man normalt sett kontrollere fysisk selv om man ikke har kontroll via lydighet. Skal man ri i trafikken så kan man ikke gamble med sikkerheten til seg selv og andre dersom man vet at man ikke har 100% kontroll om man rir bittløst. Å ri bittløst i trygge omgivelser (på en bane) blir for meg noe annet, da er det som regel kun seg selv man risikerer.

Hvis en hest får total panikk har man lite sjans for å stoppe, om det så er bitt eller grime. Hvis du ikke har generell kontroll uten å påføre ubehag eller smerter så får man holde seg unna trafikken til hesten er bedre miljøtrent. Mange store, sterke hunder kan ikke fysisk holdes igjen, likevel er det ingen selvfølge å gå med pigghalsbånd eller strup bare sånn i tilfelle - man trener dyret tilstrekkelig til at man nesten garantert har kontroll, og skulle noe utløse sterke instinkter som gjør at dyret blokkerer totalt (flukt for hest, f.eks. jakt for hund)... Da har du neppe kontroll uansett utstyr.

Klart en stor hack kan knekke en nese, det er bare å se på utformingen . Jeg vet ikke om du har sett neseryggen til dem som går mye med stor hack / tau? Det er ikke alltid pent det heller og de variantene av bittløst/bosal whatever som har et tau over neseryggen forårsaker helt klart ubehag/ smerte og skader. For ikke å snakke om den store hacken som ikke kan brukes uten kjetting e.l. på baksiden. Stang for å få hodet ned opplever jeg sjeldent/ aldri faktisk. 

Nå er jeg ingen tilhenger av sterkere bitt , jeg syns kandar er noe ordentlig møkk som altfor ofte blir misbrukt av dårlige dressur ryttere. Allikevel opplevde jeg når vi gikk på Starum at en del av hestene trivdes med det .  

Ubehag tror jeg ikke vi kommer unna, bitt gir ubehag, alt som strammer mot underkjeven gir ubehag, alt som gnager over neseryggen med alle nerver som finnes der gir ubehag.  Veldig enig med Tuva, sikkerhet først, som bilfører håper jeg ikke så mange eksprimenterer med å ri ut i trafikken i bare grima

Hvis meg gjerne en eksempler på hester med ødelagt/skadet neserygg (som ikke har blitt utsatt for ekstrem mishandling, men mer normal håndtering)... For å ikke snakke om brukket. Som sagt, selv om jeg aldri har hørt om et tilfelle kan det kanskje, muligens skje om en sterk, voksen mann rykker så hardt han kan på en feilplassert hack (for langt ned, der nesebenet er tynnere), men før motsatte er bevist tviler jeg sterkt på at det er en reell fare egentlig. :) 

Men hack må selvsagt brukes med kjetting eller lignende på baksiden, når er det det ikke skjer? Om det ikke er noe på baksiden kan jeg ikke se for meg at den holder seg på plass heller. Bitt med vektstang (og hack) er et senkende verktøy, sånn er det bare, det er den naturlige reaksjonen på signalene den gir - det vil faktisk være komplett umulig å gi signal til hesten om å heve hodet ved å ta i en hack/stangbitt. :)

Jo da, veltilpasset bittløst gir ikke ubehag. Bitt må ikke gjøre det - men kan det om hesten ikke har plass. Forskjellen ligger i at man som regel må ta en del mer tak i noe bittløst før det påfører smerter i forhold til et bitt (og som sagt tidligere så er det mye ny forskning som viser hvor lite som skal til før smerter oppstår, hvor lett det er å påføre varige skader, etc).  Jeg synes det er ganske opplagt at munnen er ganske mye mer følsom enn neseryggen i alle fall, selv om man kan få vondt begge steder. Jeg nekter å påføre min hest ubehag, sorry, skjer ikke. Akkurat som med hunden. Da må jeg klare å motivere hesten, grunntreninga må være god, det tar ofte litt mer tid - men jeg synes det er verdt det. Er det umulig å unngå å jevnlig påføre et dyr ubehag er det ikke etisk å holde på med dyret i det hele tatt, synes jeg. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider



Men hack må selvsagt brukes med kjetting eller lignende på baksiden, når er det det ikke skjer? Om det ikke er noe på baksiden kan jeg ikke se for meg at den holder seg på plass heller. Bitt med vektstang (og hack) er et senkende verktøy, sånn er det bare, det er den naturlige reaksjonen på signalene den gir - det vil faktisk være komplett umulig å gi signal til hesten om å heve hodet ved å ta i en hack/stangbitt. :)

Jo da, veltilpasset bittløst gir ikke ubehag. Bitt må ikke gjøre det - men kan det om hesten ikke har plass. Forskjellen ligger i at man som regel må ta en del mer tak i noe bittløst før det påfører smerter i forhold til et bitt (og som sagt tidligere så er det mye ny forskning som viser hvor lite som skal til før smerter oppstår, hvor lett det er å påføre varige skader, etc).  Jeg synes det er ganske opplagt at munnen er ganske mye mer følsom enn neseryggen i alle fall, selv om man kan få vondt begge steder. Jeg nekter å påføre min hest ubehag, sorry, skjer ikke. Akkurat som med hunden. Da må jeg klare å motivere hesten, grunntreninga må være god, det tar ofte litt mer tid - men jeg synes det er verdt det. Er det umulig å unngå å jevnlig påføre et dyr ubehag er det ikke etisk å holde på med dyret i det hele tatt, synes jeg. 

Hackamore kan ikke brukes uten noe på baksiden, det var mitt poeng og med stang og noe på baksiden blir det "brutalt" med eller uten noe i munnen.

Om du skriver veltilpasset bittløst må du i såfall sammenlikne med veltilpasset bitt. Ikke dra sammenlikning med et bitt som ikke passer ( har ikke hesten plass til det du putter inn, passer det ikke)

Skal du unngå helt å påføre hesten din ubehag må du nesten la være å klatre opp på den også..

Endret av yurij
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...