Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

#1: Hmm, er ikke så sikker på at så veldig mange andre bikkjer går der Ayla klarer å trøkke stumpen inn.  Altså, for å detaljfortelle; hun rygger rompa inn under autovernet langs veien her nede, et autovern som er så lavt at Ayla fint klarer å få forlabbene opp på kanten på det høyeste. Åpningen under er stort sett lavere enn henne. Husk at hun er en chihuahua ;) Det er kun en hund her som jeg vet om som er mindre enn henne, og det er Aylas bestevenninne.
Jeg har vaska bæsj av mye rart, som katter som driter på seg av skrekk, bikkje som har tråkka i egen dritt ved et uhell osv. Ikke noe hyggelig jobb, men sånt man må regne med når man har dyr.

#2: Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Jeg har tatt et bevisst valg basert på et ønske om å bruke minst mulig plast av miljøhensyn. Det hjelper at bikkja driter smått, da kan jeg la mer ligge igjen. Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager. Jeg synes derfor at det blir for dumt å bruke plast over en lav sko bare fordi folk er naive nok til å tro at hundebæsj er det eneste de risikerer å få på seg hvis de på død og liv bare MÅ krabbe inn under autovernet Ayla bæsja unger dagen før.

Det handler ikke om at jeg er lat, jeg har alltid poser med, og jeg plukker opp der folk tråkker normalt. Jeg selv antar og forventer å bli møkkete når jeg velger å tråkke utenfor allfarvei. Velger jeg å gå utenom stien, så regner jeg med å vasse rundt i all verdens dritt. Da er det faktisk jeg som velger å gå i naturens dass, og må leve med konsekvensene.

  • Like 1
  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Skrevet (endret)

Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager.

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Endret av Siri
  • Like 5
Skrevet

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Vi bor i skogkanten, mulig det hjelper, men det forsvinner veldig fort her. Er visst ikke bare bikkjer som liker bæsj som middag tydeligvis :P 
Vi har, som sagt, stort sett naturtomt, ganske stor en, og det er her Ayla bæsjer. Vi har også 9 katter, og de skal jo også ha ut litt innimellom. Ayla sine kabler er omtrent på størrelse med kattenes. Vi gidder ikke å fly rundt mellom blåbærbusker, lupiner og høyt gress og plukke dritt. Ser på det som gjødsel (og mat for de som tydeligvis like det). Vi har opptråkka stier rundt i hagen, og Ayla går ut av dem og over i vilnisset for å gjøre sitt. Kan ikke skjønne hvorfor det skulle plage noen? Bæsj finnes overalt, hele tiden, og ALLE har bæsj under skoa :P

Skrevet

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

  • Like 6
Skrevet

I befolkede strøk, langs vei, grøft osv plukker jeg alltid opp (dvs når bikkja går i bånd) - når bikkja går løs, så er han en buskdriter, dvs han finner det mest uhåndterlige krattet som han surrer seg inn i og driter midt i. Hvis folk går inn i sånne kratt, ja, da kan det hende det ligger en Jaro-bæsj der, men da skal du virkelig ha lyst til å gå i kratt. :P

Ellers må jeg si at jeg irriterer meg grenseløst over de uansvarlige møkkaeeirne som ikke plukker opp eller i det minste dytter bæsjen ut av stien, når bikkja legger en stor kabel midt på turstien. Spesielt når bikkja di spiser møkkatørrfor sånn at bæsjen er ekkel, myk og illeluktende og ikke forsvinner på flere år.

  • Like 4
Skrevet

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

  • Like 2
Skrevet

rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Skrevet

At katter driter over alt er motbydelig, irriterende og på ingen måte en unskyldning for å ikke ta opp etter hunden. Møkk etter planteetere (om de er ville eller tamme) kan på INGEN måte sammenlignes med rovdyrmøkk. Spesielt ikke fra tørrfôrspisende dyr. Skal sistnevnte sammenlignes med noe, må det være menneskemøkk.... Har du lyst til å tråkke i det? Eller la ungen din gnu seg i det i sandkassa si?

  • Like 3
Skrevet

De som mener hundebæsj er nedbrytbart kan la hundene drite i egen hage hele vinterhalvåret for så å se hva som ligger igjen når snøen er gått i slutten av april. Det var ikke mye nedbrutt her i gården ihvertfall.

Guest lijenta
Skrevet

De som mener hundebæsj er nedbrytbart kan la hundene drite i egen hage hele vinterhalvåret for så å se hva som ligger igjen når snøen er gått i slutten av april. Det var ikke mye nedbrutt her i gården ihvertfall.

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

Skrevet

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Guest lijenta
Skrevet

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Tok det med fordi jeg syntes det var så lite som jeg måtte plukke opp. Men tror det hadde blitt mer i tettbygde strøk, for der mangler endel av dyrelivet som hadde tatt seg av tingene

Skrevet (endret)

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

Selvfølgelig kan det sammenlignes, bæsj er like ekkelt uansett om det kommer fra en grevling eller en hund. Jeg ville nok plukka opp oftere hvis bikkjedyret var større, ja. Da hadde hun ikke klart å plassere det slik hun ofte gjør nå.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.
Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Selvfølgelig har du bæsj under skoa, det har alle, er ikke til å unngå dessverre. Noen tråkker i noe, som tråkker det videre bortover, som noen andre tråkker i, og så kommer du. Er ikke alt som synes ;)

-----

Jeg burde visst at jeg ikke kunne ta noe så enkelt som dette engang, det er jo fankern ikke nyanser hos folk her, jo. 

Endret av Lene_S
La til noe
Skrevet

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

  • Like 6
Skrevet

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Skrevet

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Skrevet

Jeg har, etter 20 år som hundeeier, aldri opplevd hundebæsj under potene til en hund når vi kommer hjem fra tur..  

Har forøvrig en fjott som gjør sitt beste for å bæsje lengst mulig fra allfarvei, plukker opp om jeg tror det er en sjans for at noen kan tråkke i det/det er synlig fra vei/sti, men kravler ikke rundt i bratte skråninger og inniblandt busker og kratt for å plukke opp, nei.

Skrevet

Det er jo egentlig ganske enkelt. Der bæsjen sannsynligvis vil være til sjenanse for andre, enten det er fordi de tråkker i den, at hunder spiser den, eller fordi det bare ser ekkelt ut, så fjerner man den.

Jeg ser på det som veldig svart/hvitt, ingen nyanser her! Det handler om et selvvalgt ansvar, og at mitt hundehold ikke skal være til plage for andre. Hvis jeg ikke plukker opp fordi jeg ikke gidder, så er det bare egoistisk, og veiene hadde ikke sett ut om alle hundeeiere hadde holdt på sånn.

  • Like 3
Skrevet

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

Altså, hvis folk her jeg bor ikke har noe problem med hvordan jeg løser dette, hvorfor i svarte skal du? Har du ikke bedre ting å irritere deg over?

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Det er kjipt med en hund som spiser bæsj, uansett om det er sånn eller slik bæsj. Og i de fleste tilfeller så får man gjort lite med tilgangen. Jeg har full sympati med deg og bæsjespisinga, i og med at Ayla også har den hobbyen, men det er da like plagsomt uansett art bæsjen kommer fra. At du trakk hund i det lotteriet er jo tilfeldig, problemet hadde vært like stort om bikkja de spiste kattedritt eller rådyrlort. Forskjellen er at nå kan du legge skylda på alle som ikke ser poenget med å rydde i naturen, det kan ikke jeg ;)

Mine 9 nåværende, og alle tidligere, katter må være spesielle, siden de ikke klarer å grave i hardstampa jord. Det er forøvrig ikke bare ute som er et problem når man da altså har et stk kattedrittspisende bikkje med 9 katter. Det hjelper fint lite at katten graver bæsjen ned i kattekassene, for det er såre enkelt for loppa å grave det opp igjen. 

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Skrevet

 

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Har du ikke sagt at du bor med skau rett utafor? Da er det vel sikkert noe dyr som spiser det opp da. Med mindre det pøseregner eller hunden er løs i magen så tar det en liten stund før det forsvinner.

Og det er langt verre med en hund som spiser hundebæsj enn rådyrlort bare så det er sagt. Rådyrlort lukter ikke. Kattebæsj går for det samme som hundebæsj, men det er nå engang sånn at katter går fritt ute og hunder ikke gjør det. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg plukker opp etter bikkjer som går i bånd. Jeg løper ikke rundt i skogen på jakt etter hundebæsj gitt. Med Nico er det ikke alltid mulig å plukke opp når hun går i bånd heller, da må jeg eventuelt ha med hekksaks e.l. Hun har en egen evne til å rygge så langt innunder kratt at jeg ikke finner igjen driten.  

Ellers anser jeg meg som relativt nøye på å plukke opp etter dyra. 

Jeg har forøvrig ALDRI opplevd at noen av mine hunder har tråkket i bæsj?  :| 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg plukker primært opp ett bikkja når vi er på tur i siviliserte strøk, utenfor allfarvei/utilgjengelige steder gjør jeg ikke det.

Også hender det at jeg faktisk ikke finner noe å plukke opp, siden frøkna jeg har nå sparker fra med bakføttene etterpå, og dytter til løv/snø/jord. Og så er den søkk borte. Ja, jeg avbryter/unngår det mesteparten av tiden, men det skjer allikevel. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...