Gå til innhold
Hundesonen.no

Plukke opp etter bikkja


Lene_S
 Share

Recommended Posts

Jeg plukker konsekvent opp uansett hvor bikkje gjør fra seg, om det så er på fortauet, i hagen eller i skogen. Det henger igjen fra tiden med verdens verste bæsjespiser. Det er grusomt å gå på tur med en hund som skal spise alt av hundemøkk når folk er slepphendte på å plukke opp etter seg. 

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det og det er en skikkelig heslig opplevelse. Been there, done that, bannet noe forferdelig.

Nummer 2, der bikkja di går går det sannsynligvis også barn på utforskningseventyr. I forrige uke måtte jeg faktisk kaste et par sko fordi en fjomp ikke plukket opp etter hunden sin. De tålte ikke vasken på 60 grader. Barnesko er dyre og det er ufattelig gross å vite at om ungen min har lyst til å krabbe under et tre i jakt på bjørnen han hørte i fjerne, så risikerer han å bli innsmurt i bæsj.

Jeg skjønner det om man er langt inn i den innerste skog. Men stiene er faktisk befolket, og i grøfta ved siden av går det både dyr og barn. 
Det koster så lite å plukke opp, men gjør man det ikke kan det være til stor sjenanse. Det er bare normal folkeskikk og høflighet spør du meg.

#1: Hmm, er ikke så sikker på at så veldig mange andre bikkjer går der Ayla klarer å trøkke stumpen inn.  Altså, for å detaljfortelle; hun rygger rompa inn under autovernet langs veien her nede, et autovern som er så lavt at Ayla fint klarer å få forlabbene opp på kanten på det høyeste. Åpningen under er stort sett lavere enn henne. Husk at hun er en chihuahua ;) Det er kun en hund her som jeg vet om som er mindre enn henne, og det er Aylas bestevenninne.
Jeg har vaska bæsj av mye rart, som katter som driter på seg av skrekk, bikkje som har tråkka i egen dritt ved et uhell osv. Ikke noe hyggelig jobb, men sånt man må regne med når man har dyr.

#2: Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Jeg har tatt et bevisst valg basert på et ønske om å bruke minst mulig plast av miljøhensyn. Det hjelper at bikkja driter smått, da kan jeg la mer ligge igjen. Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager. Jeg synes derfor at det blir for dumt å bruke plast over en lav sko bare fordi folk er naive nok til å tro at hundebæsj er det eneste de risikerer å få på seg hvis de på død og liv bare MÅ krabbe inn under autovernet Ayla bæsja unger dagen før.

Det handler ikke om at jeg er lat, jeg har alltid poser med, og jeg plukker opp der folk tråkker normalt. Jeg selv antar og forventer å bli møkkete når jeg velger å tråkke utenfor allfarvei. Velger jeg å gå utenom stien, så regner jeg med å vasse rundt i all verdens dritt. Da er det faktisk jeg som velger å gå i naturens dass, og må leve med konsekvensene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nummer 1, der bikkja di går går det sannsynligvis andre bikkjer også. Har du forsøkt å vaske hundebæsj ut av hårete hundepoter? Fingre mellom tær for å skrape ut møkka? Lukta setter seg som bare det o

Jeg hadde denne tanken for noen dager siden. Jeg gikk med pose (med bæsj i) i hånda for noen dager siden. Plutselig hørte jeg bråk fra to unger bak meg. Ene hadde visst tråkket i no dritt og drev å sk

Jeg plukker alltid opp når vi er i noe som helst som minner om steder der andre ferdes, men langt inne i skauen hvor det bare er vi og rådyra som går, så følger jeg ikke etter og plukker opp. Jeg er h

Det er jo biologisk materiale, det brytes kjapt ned. Det ser jeg hele tiden. Ayla bæsjer i hagen hjemme, og det plukker vi ikke opp (har mest naturtomt). Det blir borte i løpet av et par dager.

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Endret av Siri
  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må bikkja di drite vidunderbæsj, for normal hundebæsj brytes ikke ned på veldig mange måneder faktisk. Jeg synes det høres aldeles disgusting ut at man ikke fjerner hundebæsjen i hagen må jeg innrømme (jeg har hatt chihuahua og jeg kan ikke huske at vi IKKE måtte fjerne bæsjen etter dem liksom). 

Vi bor i skogkanten, mulig det hjelper, men det forsvinner veldig fort her. Er visst ikke bare bikkjer som liker bæsj som middag tydeligvis :P 
Vi har, som sagt, stort sett naturtomt, ganske stor en, og det er her Ayla bæsjer. Vi har også 9 katter, og de skal jo også ha ut litt innimellom. Ayla sine kabler er omtrent på størrelse med kattenes. Vi gidder ikke å fly rundt mellom blåbærbusker, lupiner og høyt gress og plukke dritt. Ser på det som gjødsel (og mat for de som tydeligvis like det). Vi har opptråkka stier rundt i hagen, og Ayla går ut av dem og over i vilnisset for å gjøre sitt. Kan ikke skjønne hvorfor det skulle plage noen? Bæsj finnes overalt, hele tiden, og ALLE har bæsj under skoa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I befolkede strøk, langs vei, grøft osv plukker jeg alltid opp (dvs når bikkja går i bånd) - når bikkja går løs, så er han en buskdriter, dvs han finner det mest uhåndterlige krattet som han surrer seg inn i og driter midt i. Hvis folk går inn i sånne kratt, ja, da kan det hende det ligger en Jaro-bæsj der, men da skal du virkelig ha lyst til å gå i kratt. :P

Ellers må jeg si at jeg irriterer meg grenseløst over de uansvarlige møkkaeeirne som ikke plukker opp eller i det minste dytter bæsjen ut av stien, når bikkja legger en stor kabel midt på turstien. Spesielt når bikkja di spiser møkkatørrfor sånn at bæsjen er ekkel, myk og illeluktende og ikke forsvinner på flere år.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens jeg har en hund som synes kattedritt, rådyrlort og kumøkk er som ribbe og surkål for meg. Føler liksom at det blir litt feil å utstyre katter, rådyr og kuer med bæsjeposer, og be dem plukke opp etter seg selv :P Det er jo mest tilfeldig hvilke bæsjer som er nam for hver enkelt bikkje, det er yuck uansett.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

rundt, det er bare sånn det er. Hunder er ikke de eneste dyra i verden. Jeg kan ikke huske dette var noe problem da jeg var unge, tror foreldra mine regna med at jeg var full at alt mulig når jeg kom hjem fra leking i skauen og nabolaget. 

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At katter driter over alt er motbydelig, irriterende og på ingen måte en unskyldning for å ikke ta opp etter hunden. Møkk etter planteetere (om de er ville eller tamme) kan på INGEN måte sammenlignes med rovdyrmøkk. Spesielt ikke fra tørrfôrspisende dyr. Skal sistnevnte sammenlignes med noe, må det være menneskemøkk.... Har du lyst til å tråkke i det? Eller la ungen din gnu seg i det i sandkassa si?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

De som mener hundebæsj er nedbrytbart kan la hundene drite i egen hage hele vinterhalvåret for så å se hva som ligger igjen når snøen er gått i slutten av april. Det var ikke mye nedbrutt her i gården ihvertfall.

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har gjort det med to hunder som gikk på Vom og Hundemat og plukket opp en liten bærepose ala dem en får når en bare kjøper truser. Resten var borte.

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

En av to går på V&H her også, ingen forskjell i mengde der (utover det naturlige som kommer av størrelsesforskjellen).

Tok det med fordi jeg syntes det var så lite som jeg måtte plukke opp. Men tror det hadde blitt mer i tettbygde strøk, for der mangler endel av dyrelivet som hadde tatt seg av tingene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke vi kan sammenligne VILLE dyr som bæsjer rundt omkring med hunder. Vi velger å kjøpe hund for å ha som husdyr, og lufte dem.. med alt det innebærer. Kan ikke argumentere med at "jamen rådyret bæsjer og tar det ikke opp, så da gjør ikke jeg det heller". Da er det i tilfelle mye jeg kan begynne med - gå på jordene når det er nysådd eller spise rosene til naboen :lol: . 

Ville du latt være å plukke opp om du hadde en giganthund?

Selvfølgelig kan det sammenlignes, bæsj er like ekkelt uansett om det kommer fra en grevling eller en hund. Jeg ville nok plukka opp oftere hvis bikkjedyret var større, ja. Da hadde hun ikke klart å plassere det slik hun ofte gjør nå.

Som Mirai sier: Det går ikke an å sammenligne ville dyr med hunder på det her.

Katter graver som regel ned det de legger igjen, rådyrbæsj finnes som regel bare i skogen, og kumøkk er som regel så åpenbart at det er lett å unngå, selv med en bæsjeglad hund. Samtidig er det STOR forskjell på møkk fra planteetere og hunder. Det første er ikke så ille å støte på, for bikkja lukter bare fjøs etterpå, men herregud som hun stinker om hun finner hundebæsj.

Hunder og hundeeiere går som regel også på de samme stedene, så jeg synes det er skikkelig ekkelt at folk ikke plukker opp etter hundene sine. Både pga bæsjespisern, men også fordi det er så ufattelig uappetittelig å måtte gå langs turstier der det ligger hundebæsj hver andre meter...

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Seriously?? Skal andres unger komme hjem stinkende fordi du ikke vil plukke opp? Om plastforbruket bekymrer så veldig så ta med papir da og tøm posen i do når du kommer hjem. Nei, fysj og æsj..

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.
Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Nei jeg har ikke bæsj under skoene, ever! Jeg plukker ikke opp etter hundene til vanlig, da det er ingen andre som plages av det. I enhver form for sivilisasjon bruker jeg pose.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

Selvfølgelig har du bæsj under skoa, det har alle, er ikke til å unngå dessverre. Noen tråkker i noe, som tråkker det videre bortover, som noen andre tråkker i, og så kommer du. Er ikke alt som synes ;)

-----

Jeg burde visst at jeg ikke kunne ta noe så enkelt som dette engang, det er jo fankern ikke nyanser hos folk her, jo. 

Endret av Lene_S
La til noe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh ja, lå oss nå endelig overreagere, da blir alt mye morsommere / sarkasme. Har aldri, og da mener jeg aldri, hørt om at en unge har kommet stinkende hjem full av bikkjedritt, så hvor vanlig er det? Selvfølgelig, fullt mulig at folka her jeg bor er litt mer realistiske i forhold til hva man kan treffe på i naturen, all den tid det er et lite sted med mye skau. Når jeg gjør klar pose for å plukke opp etter Ayla, så får jeg stadig spørsmål fra folk som ikke har hund, men gjerne unger, om hvorfor jeg gidder å plukke opp det lille som ligger halvmeteren fra veien.Jeg plukker opp der folk normalt går, er det så fordømt vanskelig å få inn i knollen da? Hvis folk insistere på å bevege seg i terreng, så får de bare leve med at der er det ikke rydda for alt som kommer ut av dyr. 

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke du være så snill og komme hit og informere rådyrene vi har her, for de har tydeligvis ikke gått samme skole som deg? De lorter over hele tomta vår. Det samme gjør grevling, hare og diverse andre skapninger som måtte finne det for godt å stikke innom. Katter graver forøvrig ikke alltid ned. Ofte graver de bare gress eller løv over, fordi bakken er for hardt til å grave i.

EDIT: Er ikke nødvendigvis så enkelt å unngå kumøkk når man bor på landet. Det var senest i går at jeg oppdaget at dette var snacks for Ayla. Vi har en turvei gjennom skauen her, og det er jorder i begge ender. I løpet av de siste dagene hadde de blitt spredd en haug med kumøkk på det ene jordet, og traktoren hadde tydeligvis dekka fulle, for resten av turveien var strødd med kumøkk. Ayla var helt besatt. Irriterende, selvfølgelig, å måtte danse ballett rundt rukene som lå strødd, men helt greit. Bor man på landet, så må man bare regne med sånt.

Som sagt, du skal lete godt for å klare å irritere deg over det Ayla legger igjen. Selv når jeg står to meter unna og skal plukke det opp, så sliter jeg ofte med å finne det igjen.

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, etter 20 år som hundeeier, aldri opplevd hundebæsj under potene til en hund når vi kommer hjem fra tur..  

Har forøvrig en fjott som gjør sitt beste for å bæsje lengst mulig fra allfarvei, plukker opp om jeg tror det er en sjans for at noen kan tråkke i det/det er synlig fra vei/sti, men kravler ikke rundt i bratte skråninger og inniblandt busker og kratt for å plukke opp, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo egentlig ganske enkelt. Der bæsjen sannsynligvis vil være til sjenanse for andre, enten det er fordi de tråkker i den, at hunder spiser den, eller fordi det bare ser ekkelt ut, så fjerner man den.

Jeg ser på det som veldig svart/hvitt, ingen nyanser her! Det handler om et selvvalgt ansvar, og at mitt hundehold ikke skal være til plage for andre. Hvis jeg ikke plukker opp fordi jeg ikke gidder, så er det bare egoistisk, og veiene hadde ikke sett ut om alle hundeeiere hadde holdt på sånn.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unger går i grøfta om de ser noe spennende, det er helt normalt. Unger putter også ting i munnen om det er spennende. Da kan du plukke opp etter bikkja selv om det er i grøfta og om det er lite. Når du kommer med kommentarer som "Ungen din risikerer å bli innsmurt med bæsj når han krabber rundt, det er bare sånn det er." så må du jaggu regne med tilsvar, for det er faktisk ditt ansvar at ingens unger kommer hjem stinkende av bæsjen til din hund. Det er bare sånn det er.

Altså, hvis folk her jeg bor ikke har noe problem med hvordan jeg løser dette, hvorfor i svarte skal du? Har du ikke bedre ting å irritere deg over?

Til vanlig er det ikke synet av hundemøkk som irriterer meg, det er det at den ER der. For selv om jeg ikke ser den så kan du banne på at bikkjedyret lukter den. DET er det som er fælt når man har en bæsjespiser. Folk gidder ikke å plukke opp etter hundene sine, så jeg har måttet gå langt ute i bushen for å unngå at bikkja mi blir dårlig av for mye møkk i systemet.

Nå sa jeg vel også at rådyrene som regel holder seg i skogen, og da gjerne også i områdene rundt? Du bor vel på et sted med skogen i hagen..?

og at katter ikke alltid graver ned er sant, men de gjør det 98% av tiden. Og ja, det er irriterende at det er kattebæsj noen steder, men er det da liksom greit å legge igjen hundebæsj?

Kumøkk er lett å unngå i den forstand at man ser det tydelig hvor den er... Da er det ikke så vanskelig å: a) snu og gå en annen vei, eller b) manøvrere seg rundt

Det er kjipt med en hund som spiser bæsj, uansett om det er sånn eller slik bæsj. Og i de fleste tilfeller så får man gjort lite med tilgangen. Jeg har full sympati med deg og bæsjespisinga, i og med at Ayla også har den hobbyen, men det er da like plagsomt uansett art bæsjen kommer fra. At du trakk hund i det lotteriet er jo tilfeldig, problemet hadde vært like stort om bikkja de spiste kattedritt eller rådyrlort. Forskjellen er at nå kan du legge skylda på alle som ikke ser poenget med å rydde i naturen, det kan ikke jeg ;)

Mine 9 nåværende, og alle tidligere, katter må være spesielle, siden de ikke klarer å grave i hardstampa jord. Det er forøvrig ikke bare ute som er et problem når man da altså har et stk kattedrittspisende bikkje med 9 katter. Det hjelper fint lite at katten graver bæsjen ned i kattekassene, for det er såre enkelt for loppa å grave det opp igjen. 

At hundebæsj forsvinner av seg selv i løpet av et par dager er iallefall bare sprøyt. Vi deler uteområde med naboen og de plukker ca aldri opp etter bikkjene sine. Møkka blir liggende LENGE! Ikke veldig ålreit når vi bruker samme område til å lufte våre hunder. Ikke sjeldent vi får bæsj under skoa og det stinker av labbene til bikkjene.

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jaha, da må du gjerne informere meg om hvem som kommer og stjeler Aylas bæsj, siden du har langt bedre oversikt over den enn jeg har. Den BLIR faktisk borte i løpet av et par dager, hvorfor i all verden skulle jeg sitte og fantasere frem noe sånt?

Har du ikke sagt at du bor med skau rett utafor? Da er det vel sikkert noe dyr som spiser det opp da. Med mindre det pøseregner eller hunden er løs i magen så tar det en liten stund før det forsvinner.

Og det er langt verre med en hund som spiser hundebæsj enn rådyrlort bare så det er sagt. Rådyrlort lukter ikke. Kattebæsj går for det samme som hundebæsj, men det er nå engang sånn at katter går fritt ute og hunder ikke gjør det. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp etter bikkjer som går i bånd. Jeg løper ikke rundt i skogen på jakt etter hundebæsj gitt. Med Nico er det ikke alltid mulig å plukke opp når hun går i bånd heller, da må jeg eventuelt ha med hekksaks e.l. Hun har en egen evne til å rygge så langt innunder kratt at jeg ikke finner igjen driten.  

Ellers anser jeg meg som relativt nøye på å plukke opp etter dyra. 

Jeg har forøvrig ALDRI opplevd at noen av mine hunder har tråkket i bæsj?  :| 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker primært opp ett bikkja når vi er på tur i siviliserte strøk, utenfor allfarvei/utilgjengelige steder gjør jeg ikke det.

Også hender det at jeg faktisk ikke finner noe å plukke opp, siden frøkna jeg har nå sparker fra med bakføttene etterpå, og dytter til løv/snø/jord. Og så er den søkk borte. Ja, jeg avbryter/unngår det mesteparten av tiden, men det skjer allikevel. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...