Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du hunden sove i senga?


MiO
 Share

Recommended Posts

En god latter forlenger livet, sies det, så dette er virkelig en helsefremmende artikkel!

Jeg har ikke hund i senga, men det handler i all hovedsak om allergi og søvnproblemer, ikke noe annet. Smitte er vel det jeg bekymrer meg minst for når det gjelder å ha hund generelt sett, men så er jeg ganske lei denne renslighetsbølgen som vasket over landet for noen år siden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Stine skrev:

Selvfølgelig er det sunt :D Å spone med varme myke Tuva gjør at jeg sover bedre ihvertfall :) Men å bli sparket i ryggen og magen av de to andre gjør så jeg sover dårligere. Så som regel er det kun Tuva oppi senga, mens C har alle 3 oppi når jeg jobber natta :)

Skulle akkurat til å si at det er vel litt avhengig av hunden! :P Jeg tror ingen sover bedre dersom de inviterer en hund som sover urolig inn på soverommet. Jeg tror heller ingen får bedre søvn dersom snorkedyret på 4 ben får slippe til. Og de fleste foretrekker vel å få lov å ligge i sengen hele natten uten å bli sparket ut av senga.

Og nå som jeg leser det jeg har skrevet så skjønner jeg at hundene mine er/har vært noen egoistiske, selvsentrerte og meget usosiale sovere. :shocked:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thorvald er en spooner, så vi sover godt med ham i senga. Nå blir han fort varm da, så han emigrerer til fotenden eller gulvet etterhvert, men kommer gjerne opp igjen på morgenen for ny koserunde :) Han får ikke komme under dyna da, kun oppå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe bedre å bære på, kose med, sniffe (ja, vi alle sniffer vel hundene våre), susse, bli sussa på, klø, gni poter i ansiktet (bare jeg som gjør det?) osv? 

Nei, sikkert en viss risiko for smitte når man lever med/omgås dyr, men det er det jo også med tobeinte. :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at mannen er veterinær, så mye feil som han skriver..... Vi har alltid hatt hunder i sengen, men nå har vi blitt smågiktiske i kroppen og trenger sengeplassen selv. Labradorene har flere soveplasser å velge mellom, GSDen får lov å ligge i fotenden vår, så lange hun ligger rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi ligger på sin egen side (:P) av dobbeltsenga, og enda vi ikke sover inntil hverandre så hjelper nærværet hennes så utrolig mye på nattesøvnen min. De gangene hun ikke sover i senga våkner jeg i løpet av natten. Har aldri vært syk utenom forkjølelse og barnesykdommer heller, og ingen allergier. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er koselig med hund i sengen, men har det bare når jeg er ute og reiser. Det er vel egentlig tre årsaker til det:

-Jeg er veldig allergisk mot pollen, og hundene har mye med seg av det halve året (april-september). 

- Når jeg sover etter nattevakt så skal det veldig lite til for at jeg våkner, og våkner jeg da så er jeg våken igjen.

- Blaze var litt lekk på sine eldre dager, så jeg syns ikke det var så delikat. :P 

Nå har det blitt en vane, og pga de to øverste punktene så kommer jeg til å fortsette med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bikkja sover i senga når vi er på besøk hos foreldrene mine, ellers ikke. Ho er ofte våt og drar med seg masse sand. Det gidder jeg ikke å ha i senga. Dessuten styrer ho så fælt med å opp og ned, ut og inn, slikke tær hvis ho får sjansen osv. sover mye bedre når ho ligger i senga si på gulvet gett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i senga siden jeg som 10-åring fikk chihuahua :). Det har dog variert litt mht om hundene har ØNSKET å ligge i senga mi. Av de to jeg har nå, så er det bare Yasmine som ligger i senga mi i løpet av natta, men hun er litt opp og ned mellom senga, gulvet og sin egen seng. Jeg merker stort sett ikke når hun kravler opp og ned fra senga mi (nei, hun hopper ikke, hun, hun kravler og kaver for å komme seg opp *ler*), men det hender jo jeg våkner litt, men sovner stort sett greit igjen. Willy ligger aldri i senga mi om natta, men kommer gjerne opp om morgenen for litt kos noen minutter. Tror han synes det blir alt for nært og varmt å ligge i senga - han foretrekker nok å ha det kaldt når han sover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun eldste får lov til å sove i senga innimellom. Noen dager må hun ligge i stua, rett og slett fordi hun blir så avhengig av å sove i senga at hun begynner å sutre dersom hun ikke for lov. Lite praktisk dersom hun skal sove over hos noen andre og hun MÅ sove i senga dems :P 

Bakterier bryr jeg meg lite om. Nå har jo jeg en rase som dusjes relativt også (selv om vår nok dusjes mye sjeldnere enn andre i samme rase). Litt ekkelt var det jo da vi fant ut en morgen at valpen hadde bæsja på gulvet og Issi hadde tråkka det opp i senga, men vi blei ikke sjuke av det heller gitt :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...