Gå til innhold
Hundesonen.no

Odin, en sortskimmel strihåret vorsteh


Kristina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tiden flyr visst i fra oss. I ukesvis har jeg gått rundt og sagt at Odin snart er 5 måneder, men så måtte jeg inn på kalenderen i dag for å telle og jaggu er han ikke 5,5 måneder, nesten seks!   Ha

Odin var på sitt første valpeshow i dag. Det kunne ikke gått bedre! Han tar bare alt på strak labb altså, en helt fantastisk valp  Kritikken: "Lovende strihåret hann. Beveger seg med utmerket steg. Me

Odin har vokst! Jeg vet ikke helt når det skjedde men han er snart på høyde med gamlemor bare 4,5 måneder gammel. Glemmer innimellom at han fortsatt bare er en liten valp fordi han er så stor og så ut

Posted Images

  På 1/28/2016 at 8:07 PM, Evelzz skrev:

Helt nydelig!

 

Hvordan er det med radius og sånt? Er han all over the place, eller titter han innom? :)

Expand  

Han er aldri ute av syne. I tett skog går han nære, på åpne områder går han større. Han har veldig kort radius foreløpig og går alltid løs på tur. Det er ikke sånn at jeg går aleine på tur eller ikke ser han liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Tiden flyr! Odin er snart 9 måneder og gammel nok til å delta på "alt". Det blir derfor en travel vår med apportkurs, apportbevis, utstillinger og spor- og lydighetstreninger! :thumbs: Han er fortsatt verdens beste hund; merker overraskende lite til hormoner, unghundfakter eller pubertet! Han kan tidvis være ganske ertete på gamlingene på tur, men de er skikkelig gode på å distrahere han til å bli opptatt med andre ting når han blir plagsom. Samtalen mellom Saga og Odin foregår omtrent sånn:

-Æddabædda. Lek med meg! GAMLINGER, dere tar meg ALDRI igjen!.
 "Trallalalala, her lukter det godt. Mon tro om det er noe mat her? *ignorerer*".
-HALLOO, LEK DA!"
"Var det noen som sa noe her? Hm. Søren. Ikke noe mat. *ignorerer*"
-Du vil leke ja! Jeg starter! Tar halen din! LEK SA JEG! JEG VIL LEKE.
"Seriøst! Er veldig opptatt altså, tror det lå noe mat her engang! *ignorerer hardt*"
-WOOOHO! Tok halen din! Du tar meg ALDRI igjen! OHYEA 2-0 til meg, ingen hale til deg! Æddabædda!
"Din lille dritt! GÅ VEKK!! Forresten! Sjekk denne pinnen a! Jeg fant en sykt fin pinne."
-OH! Pinne! Tar'n! Sykt nais pinne. Namnam. Pinne er godt altså. Hva var det jeg dreiv med igjen? Samma det ass. PINNE! MMM!

 

 

_MG_9251-1.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/14/2016 at 5:28 PM, Mirai skrev:

Deilig å være så fornøyd! Er jo noe helt annet enn de to andre du har :) . Tydeligvis tatt et godt valg for hva du ønsket.

Edit: altså rasen er noe helt annet, ikke at du er misfornøyd med Luna og Saga :lol: .

Expand  

Absolutt! Behov endrer seg jo gjennom årene. Er veldig fornøyd med allsidigheten til rasen! Den har liksom ALT. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/1/2015 at 8:42 PM, Kristina skrev:
Tiden flyr visst i fra oss. I ukesvis har jeg gått rundt og sagt at Odin snart er 5 måneder, men så måtte jeg inn på kalenderen i dag for å telle og jaggu er han ikke 5,5 måneder, nesten seks!  :shocked:
Han har blitt så stor og fått så mye energi så nå har jeg ikke lengre dårlig samvittighet for å ta han med på "skikkelige" turer innimellom. Det har vært et savn!  Om to uker skal vi stille på Oslo Pet Show, det blir skikkelig spennende!
 
Her er et bilde fra skogsturen i dag.
 
 

_MG_5843-1.jpg

Expand  

OMG! Hvem visste at en en sånn kunne være så søt ? :wub:
En skikkelig lekkerbisk det der! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Odin har nå blitt 10 måneder og ganske passelig stor gutt. Merker godt at han har et høyt aktivitetsnivå og er vant med å gjøre mye hver dag, for vi skulle nemlig ha en rolig dag på onsdag. Det gikk forsåvidt greit, han var litt masete, men ikke destruktiv. Han er jo vanligvis ganske behersket av seg og blir ikke så lett stressa. 

Merket det derimot godt på apportkurset i går at det var mye energi som hadde samlet seg opp. Jeg hadde en rimelig energisk flyvende snurrende kenguru i bånd som var så ivrig på å jobbe at han liksågodt prøvde å gjøre alt på en gang. Jeg må jo bare le, han er så god og prøver alltid så hardt! :lol: Vi tok en kort tur på kickbiken etterpå, og i dag er han sitt vanlige harmoniske selv. :wub: Det er tydelig at det er lite som slår løping for disse fuglisene, for han blir ikke like rolig av hverken spor eller annen mental trening eller tur, som en liten løpetur.

Vi har mye planer fremover, blant annet skal han ta anlaggsprov hos oppdretteren om to uker (blodspor), også er vi påmeldt og skal debutere i blodsporprøve i slutten av mai, og vi er påmeldt to utstillinger (Fellesutstillingen bla) og en fersksporprøve! I tillegg skal vi ta apportbeviset i slutten av mai, så kan si vi klarer å fylle opp båndtvangstiden med alternative aktiviteter. Har endelig en hund uten begrensninger som aldri sier nei til alle mine påfunn, og det er så morro! :D:wub:

Under ser dere en video fra kickbiketuren i går. Dette er på tilbaketuren med et rolig tempo. Han setter full spiker innover, så da er det to hender på styret (og på bremsene!) som gjelder. Han blir litt opptatt av fugler innimellom som dere også ser, og da glemmer han seg litt. :lol:

 

IMG_20160421_205713.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/22/2016 at 8:35 AM, Kristina skrev:

Odin har nå blitt 10 måneder og ganske passelig stor gutt. Merker godt at han har et høyt aktivitetsnivå og er vant med å gjøre mye hver dag, for vi skulle nemlig ha en rolig dag på onsdag. Det gikk forsåvidt greit, han var litt masete, men ikke destruktiv. Han er jo vanligvis ganske behersket av seg og blir ikke så lett stressa. 

Merket det derimot godt på apportkurset i går at det var mye energi som hadde samlet seg opp. Jeg hadde en rimelig energisk flyvende snurrende kenguru i bånd som var så ivrig på å jobbe at han liksågodt prøvde å gjøre alt på en gang. Jeg må jo bare le, han er så god og prøver alltid så hardt! :lol: Vi tok en kort tur på kickbiken etterpå, og i dag er han sitt vanlige harmoniske selv. :wub: Det er tydelig at det er lite som slår løping for disse fuglisene, for han blir ikke like rolig av hverken spor eller annen mental trening eller tur, som en liten løpetur.

Vi har mye planer fremover, blant annet skal han ta anlaggsprov hos oppdretteren om to uker (blodspor), også er vi påmeldt og skal debutere i blodsporprøve i slutten av mai, og vi er påmeldt to utstillinger (Fellesutstillingen bla) og en fersksporprøve! I tillegg skal vi ta apportbeviset i slutten av mai, så kan si vi klarer å fylle opp båndtvangstiden med alternative aktiviteter. Har endelig en hund uten begrensninger som aldri sier nei til alle mine påfunn, og det er så morro! :D:wub:

Under ser dere en video fra kickbiketuren i går. Dette er på tilbaketuren med et rolig tempo. Han setter full spiker innover, så da er det to hender på styret (og på bremsene!) som gjelder. Han blir litt opptatt av fugler innimellom som dere også ser, og da glemmer han seg litt. :lol:

 

 

 

Expand  

Da ses vi kanskje på fellesutstillingen. Jeg skal ikke stille, men er med å arrangere :)

Han ser kjempe flott ut og moro å ha sommeraktiviteter å drive med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera: Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling: Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...