Gå til innhold
Hundesonen.no

Forslag til liten "bruks"hund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har per i dag en korthåret collie på litt over to år og ønsker meg veldig hund nummer to. Årsakene til dette er flere: først og fremst ønsker jeg å ha to for at de skal få være en liten flokk sammen. Jeg hadde egentlig kommet fram til at neste hund skulle være en kelpie, fordi jeg virkelig har blitt interessert i LP (og forsåvidt også agility) og jeg ønsker meg derfor en energisk, arbeidssom, lettmotivert hund jeg kan konkurrere med uten å bruke årevis på å bli klare til start. Han jeg har nå er moro å trene med, men veien til konkurranser tegner å bli lang fordi han raskt blir demotivert og mister fokus når kravene til utholdenhet økes (jeg har gått veldig gradvis fram, altså). 

Imidlertid passet vi akkurat en cairn terrier i fire-fem dager og da så jeg hvor utrolig stor glede ungene hadde av å ha en mindre, for dem håndterbar, hund. Jeg har en gutt på 10 som veldig gjerne vil være med og trene AG og LP, men som ikke kan håndtere den store hunden vår. Jeg så også at den minste gutten min på snart syv hadde mer glede av den lille hunden enn av vår store (som til stadighet tråkker ham på tærne eller velter ham med rumpa osv.).

Så nå lurer jeg nå på om det ville være bedre å gå for f.eks. en sheltie enn en kelpie? Vil den kunne dekke mitt behov for en høyenergisk, gærn hund med masse energi og villskap (som er det jeg virkelig drømmer om)? Vil den kunne bli en bra treningskamerat og konkurransepartner for meg, samtidig som ungene vil kunne trene den når de har lyst? Vil en kelpie kunne fylle samme funksjon? I mitt hode er en kelpie for rask, sterk og intens til at barna vil kunne trene den - stemmer det?

Jeg må legge til at et annet sterkt ønske er å få en veldig kosete hund! Dette er faktisk viktigere enn å få en som kan gjøre det bra i konkurranser!

Er det noen som har noen innspill til meg? Forslag til dyktige sheltieoppdrettere eller forslag til andre raser som kan passe, for den saks skyld?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da

Min neste lille brukshund blir en jaktcocker Jeg kjenner til 15-20 individer og de er supergreie

Skrevet

Hva er viktigst for deg? Å få en konkurransehund som du kan nå opp og frem med eller en hund som barna kan trene og som du kanskje ikke kommer helt på topp med innen konkurranse? ;-) 

Vil du ha galskap, intensitet og energi så ville jeg valgt kelpie, spørsmålet er rett og slett hva du synes er viktigst når det gjelder neste hund. Kan de feks trene din nåværende hund? Det handler igrunn ikke om str men om å knytte bånd med og lære å trene hunden :-) De kan lære å trene collien, collien kan lære å trene med barna.

  • Like 4
Skrevet

En sheltie kan passe, men, problemet med å kjøpe en rase hvor bruksegenskaper ikke kartlegges er jo at det er vanskeligere å forutsi hva man får og hvor man skal lete etter valp fra. Noe kan man jo se på valpen (lekelyst, nysgjerrighet, samarbeidsvilje osv), men det er jo ikke alt det heller. Riktig sheltie vil sikkert være en fin hund som både dekker dine og barna's behov, mens "feil" individ antagelig ikke er noe annerledes enn den du har fra før mtp trening og konkurranse. Men bedre for barna vil den jo sikkert være. Jeg vil nok også tro at en kelpie kan bli i meste laget for barn å trene med og evt håndtere. Det går jo raskt selv om de ikke er så store. 

Kan kanskje mudi være noe? Hakket mindre enn kelpie, kjappe og arbeidsomme, men kanskje ett hakk mindre crazy enn kelpien og likevell et hakk eller to vassere enn sheltien? Eller heeler?

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte på Sheltie da jeg leste første delen av innlegget ditt. Eneste er vel at det er veeeldig mye forskjellig, så du må sette deg godt inn i linjer for å få den galskapen du er ute etter.

eller så er jo heeler eller kanskje corgi noe å se på?

 

  • Like 1
Skrevet

Ta en titt på shipperke?

Ellers ser man jo mye sheltier i AG, noen i RL og LP, så de burde jo funke. Jeg tror nok kelpien er heftigere, så det blir jo en avveining for din del da.

  • Like 1
Skrevet

Hva er viktigst for deg? Å få en konkurransehund som du kan nå opp og frem med eller en hund som barna kan trene og som du kanskje ikke kommer helt på topp med innen konkurranse? ;-) 

Vil du ha galskap, intensitet og energi så ville jeg valgt kelpie, spørsmålet er rett og slett hva du synes er viktigst når det gjelder neste hund. Kan de feks trene din nåværende hund? Det handler igrunn ikke om str men om å knytte bånd med og lære å trene hunden :-) De kan lære å trene collien, collien kan lære å trene med barna.

Ja, hva som er viktigst, er det store spørsmålet... Hunden vi har nå er veldig snill, men så stor og tung at ungene ikke kan gå tur eller trene med ham - det tør jeg rett og slett ikke la dem gjøre (han veier over 40 kilo og er cirka 65 cm høy - han er svær!). Jeg har jo tenkt at neste hund skulle være kelpie og være min konkurransehund, men jeg føler at det blir feil å prioritere det når barna mine (særlig ti-åringen) er såpass interessert i hundetrening og det er nå de kan utvikle den interessen, ikke om tre til fem år når de blir tenåringer. 

Mudi er en rase som appellerer til meg (på avstand, har aldri møtt noen), men har fått inntrykk av at det er litt uforutsigbart hvorvidt de blir bra arbeidshunder eller ikke? 

Corgie er søte, men er skeptisk til de mange ryggene og har inntrykk av at de er vel selvstendige og egenrådige? 

Lancashire heeler kjenner jeg ikke til? Noen som kan si mitt mer om rasen / sykdommer /oppdrettere som bør sjekkes ut?

Og kjenner noen til noen gode sheltieoppdrettere som bevisst avler på "arbeids"shelties?

Skrevet

Om du orker pelsstellet, så foreslår jeg puddel. Mellompuddel er et hakk større enn sheltie og et hakk mindre enn kelpie, og riktig puddel er hakket morsommere enn sheltie men ikke fullt så intens som kelpie :)  

Skrevet

Synes forslaget til @Sprettballen var det beste hittil! Papillon må vel være den ultimate AG/LP- og barnehunden? :D De sies å være border collie i miniatyr-klær.

Mudi er den rasen jeg har høyest på lista over hund 2, og jeg har mye de samme kravene som deg, minus barn. De er arbeidsmaskiner til tusen, men de har nok kanskje en del mer vokt enn det du er ute etter? Sosialisering, sosialisering og sosialisering er nøkkelen når de er små. Så de er ikke så "lette" som feks papillon, puddel eller sheltier, raser som gjerne går overens med det meste. Men guddameg så fine de er, både i hodet og kropp :wub: 

 

Skrevet (endret)

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

 

Det er ikke uvanlig at tispene ligger på 15-16 kg, men både 13 og 17-18 kg er også tispe str.

Hannene er stort sett fra 17-18 kg og oppover. 

Selvsagt er det jo både forskjell innen linjer og individer :)

 

 

Edit:

Når det kommer til intensitet så er jo ikke alle linjer/individer som er  like energiske. Jeg har møtt kelpier som for meg blir "for tam", så ak er ikke alltid synonymt med en høyenergisk sprettball :)

Endret av mokken
Skrevet

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

En mellompuddel på 20 kg er enten ikke en mellompuddel, eller så er den dritfeit :P De ligger mellom 6-7 og 12-13 kg, alt ettersom kjønn og størrelse. Leah, som er en kraftig tispe, veier 10 kg. Ali, som er en mer normalbygget tispe, veier 7.5 kg :) 

Skrevet

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn ;)

Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie ;)

  • Like 6
Skrevet

Er mudi og mellompuddel så mye mindre enn kelpie da? De er vel glatt 10-20 kg de også?

 

Mudi standard er vell 8-13 kg. tisper 8-11 eller noe slikt. De kan sikkert komme i større utgave de også innimellom, men en gjennomsnitlig mudi vil nok være betydelig mindre enn en gjennomsnitlig kelpie. Finnes jo en del små kelpier også, men kelpie utgikk vell helst pga væremåte (galskap) og ikke pga str sånn jeg forsto det.

 

Ellers må jeg også henge meg på papilion/phalene, kvikke små kjekke allroundhunder.

Skrevet

Som mange har nevnet allerede, sheltier er det veldig variasjon i, men siden du vil ha en med mye motor og arbeidsvilje ville jeg ha sjekket ut Brainpools kennel i Sverige :) Der har du skikkelig arbeidssheltier er inntrykket mitt, pluss at hundene blir MH-testa så får du et litt bedre inntrykk av hvilke typer hunder det er, og ikke bare hva oppdretteren sier de er.  

  • Like 1
Skrevet

Hvis du tror at en Kelpie blir for intens og heftig er ikke mudien et "bedre" alternativ, den er nok like intens og heftig, i tillegg til å ikke være så oversosial som en kelpie er. At den er generelt mindre i størrelse gjør den ikke noe lettere å håndtere for et barn ;)

Rasen er en brukshund, med mye egne meninger, mye energi og har lite til felles med feks Sheltie ;)

Det var egentlig det jeg satt og tenkte på også - at de i alle fall ikke egner seg for barn, i og med at de har en del vokt og er reserverte. Selv synes jeg de virker som et alternativ for meg, men da kan jeg jo egentlig gå for kelpie likevel...

Er det helt umulig for en ti-åring å trene / lufte en kelpie, tror dere? 

Jeg regner jo tross alt med at det meste vil falle på meg, men at ungene vil ha lyst til å gå på litt kurs og treninger av og til.

Papillons virker som kule hunder, men jeg synes de blir for små igjen (egentlig synes jeg at kelpien er en liten hund?). Jeg synes også at pudler er fine, men vet at mannen min ikke vil ha.

 

 

 

 

Skrevet

Det var egentlig det jeg satt og tenkte på også - at de i alle fall ikke egner seg for barn, i og med at de har en del vokt og er reserverte. Selv synes jeg de virker som et alternativ for meg, men da kan jeg jo egentlig gå for kelpie likevel...

Er det helt umulig for en ti-åring å trene / lufte en kelpie, tror dere? 

Jeg regner jo tross alt med at det meste vil falle på meg, men at ungene vil ha lyst til å gå på litt kurs og treninger av og til.

Papillons virker som kule hunder, men jeg synes de blir for små igjen (egentlig synes jeg at kelpien er en liten hund?). Jeg synes også at pudler er fine, men vet at mannen min ikke vil ha.

 

 

 

 

På generelt grunnlag så er ( i mitt hode) hverken mudi eller kelpie en hund som barn håndterer med letthet fordi de har så mye energi, de har utført en haug med ting før barnet rekker å gjøre noe som helst, og det blir fort kaos..
MEN jeg vet om hunder i begge raser og barn som også fin hadde fixet dette. Men da er det mer unntaket enn regelen :)
Så i mine øyne blir det veldig individuelt på hund, barn og foreldre som er involvert.

Så hvis du ønsker deg  en heftig brukshund kjøper du deg det,  men hvis du vil ha en familiehund som kan brukes til alt og av alle så kjøper du deg en rase som har stor sannsynlighet for å bli det ;)


 

  • Like 4
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er belgermenneske - en aktiv, våken og leken belger uten fjas er - i min verden - den ultimate hund. Det skal gå fort, og hunden skal elske å jobbe når jeg sier jobb. Jeg har en sånn - så fikk jeg puddel for et år siden, en rase som for meg har vært IKKE rasen med stort trykk på IKKE. Puddel er fjasebikkjer og bare til pynt, og totalt ubrukelige....... I'm eating my Words - for å si det sånn.

Puddel er en skrekkelig undervurdert rase, vel og merke om du kjøper fra en oppdretter som også setter pris på litt futt og fart og som har det sosiale og god helse i fokus. Jeg DIGGER puddelen min mer enn jeg liker å innrømme. Den har fart nok til å holde følge med belgeren, den er utholdende nok til å være med på sykkeltur med belgeren, den er fokusert på grensen til det absurde når vi jobber, og den jobber for smuler fordi hun synes det er gøy. For å si det sånn, puddelen er flyttet opp til der belgerne er, nesten - for jeg synes jo strengt tatt ikke hun er så vakker - men fordelen med henne er at hun veier 8 kilo, røyter ikke og er himla god å ha i senga i tillegg. Og 8 kilo er handterbart for de fleste barn også......... Den kan gå spor, den har masse kamp og lekelyst, spretten som få og burde kunne bli en absolutt fantastisk agilityhund. En annen fordel med puddel fremfor en gjeterhundrase er jo at de kanskje ikke blir så fokusert på bare en fører så lenge det kan lønne seg å leke med en annen også.

Jeg anbefaler puddel - orker du ikke pelsstell så klipper du den bare i en sportsklipp - for igjen, puddel er undervurdert og jeg synes helt alvorlig at flere burde ha puddel :)

Skrevet (endret)

Jeg tror ikke du skal tenke så mye på at sønnen din trenger en liten hund, hvis ikke det er du som ønsker deg en sånn, da. Selv ganske små barn, kan håndtere en stor hund i konkurranseringen. Husk, da vil han kurse  og trene hunden fra valpekurs og hele veien. Hund og barn vil vokse med oppgavene. For alt du vet, kan det hende at sønnen din heller vil sparke fotball, innen hunden når noe som helst konkurransenivå, også :D

Mine barn har alltid mestret de hundene vi har hatt i hus, uavengig av størrelse. Det er frykten for at de skulle møte sinnahunder og komme opp i skumle stuasjoner, som var grunnen til at de ikke gikk alene med hundene som små.

Ta med sønnen din på alt,fra hunden kommer i hus, så  vil både han og hunden vokse med oppgaven.

Endret av ida
  • Like 6
Skrevet (endret)

Jeg står i samme situasjon selv.  Etter og ha passet en bichon  havanais  i noen uker er begge barna og mannen gira på mindre hund. Forstår godt det behovet til at barna også skal ha glede av hunden .  Så fra og lete etter kortis eller Bc oppdretter, har jeg nå sittet og kikket på mindre raser. Familiehund som kan brukes til noe også ,samtidig den er ikke for  stor eller liten. helst røytefri i følge mannen..  Det sist  nevnte er ikke nødvendigvis et krav,bare en bonus. Skal ha stor hund også, men muligens tiden ikke er inne enda.  Har sett på dansk svensk gårdshund selv.. 

Endret av Sissi
Skrevet (endret)

Har du sett på tibetansk terrier? Små, morsomme og glade i barn, men kan fint brukes til mye. Sverige har eget agility-lag med bare tibber! Røytefri, bjeffer lite, vennlige, men utholdende og smidige.

Endret av Pixie
Skrevet

Jeg er belgermenneske - en aktiv, våken og leken belger uten fjas er - i min verden - den ultimate hund. Det skal gå fort, og hunden skal elske å jobbe når jeg sier jobb. Jeg har en sånn - så fikk jeg puddel for et år siden, en rase som for meg har vært IKKE rasen med stort trykk på IKKE. Puddel er fjasebikkjer og bare til pynt, og totalt ubrukelige....... I'm eating my Words - for å si det sånn.

Puddel er en skrekkelig undervurdert rase, vel og merke om du kjøper fra en oppdretter som også setter pris på litt futt og fart og som har det sosiale og god helse i fokus. Jeg DIGGER puddelen min mer enn jeg liker å innrømme. Den har fart nok til å holde følge med belgeren, den er utholdende nok til å være med på sykkeltur med belgeren, den er fokusert på grensen til det absurde når vi jobber, og den jobber for smuler fordi hun synes det er gøy. For å si det sånn, puddelen er flyttet opp til der belgerne er, nesten - for jeg synes jo strengt tatt ikke hun er så vakker - men fordelen med henne er at hun veier 8 kilo, røyter ikke og er himla god å ha i senga i tillegg. Og 8 kilo er handterbart for de fleste barn også......... Den kan gå spor, den har masse kamp og lekelyst, spretten som få og burde kunne bli en absolutt fantastisk agilityhund. En annen fordel med puddel fremfor en gjeterhundrase er jo at de kanskje ikke blir så fokusert på bare en fører så lenge det kan lønne seg å leke med en annen også.

Jeg anbefaler puddel - orker du ikke pelsstell så klipper du den bare i en sportsklipp - for igjen, puddel er undervurdert og jeg synes helt alvorlig at flere burde ha puddel :)

Jeg har veldig sansen for puddel, har fått inntrykk av at de kan være sånn som du beskriver: kvikke, intelligente og energiske. Dessuten synes jeg faktisk at en nedklippet puddel er ganske flott. Problemet med puddel er at mannen min ikke liker rasen og neppe vil gå med på det, han er fra før mye mindre begeistret enn meg ved tanken på hund nummer to, så jeg er redd han ikke går med på det overhodet hvis det er puddel som er aktuelt. Dessverre, for jeg er enig med deg i at puddelen er en rase som fortjener langt mer respekt!

Jeg skal likevel ta en prat med ham og la ham lese hva du skriver om puddelen, kanskje jeg klarer å overtale ham. Kan du nevne noen oppdrettere du anbefaler, som jeg kan sjekke ut? 

Angående pelsstell - skiller puddelpelsen seg veldig fra pelsen til bedlington terrieren? Jeg har nemlig hatt bedlington for mange år siden, og syntes at pelsen og pelsstellet var uproblematisk.

Jeg ønsker meg for øvrig belger en dag, når jeg får plass til en stor hund til - nettopp fordi de har den lynraske reksjonsevnen jeg elsker (i tillegg til at de er veldig vakre).

Skrevet

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har veldig sansen for puddel, har fått inntrykk av at de kan være sånn som du beskriver: kvikke, intelligente og energiske. Dessuten synes jeg faktisk at en nedklippet puddel er ganske flott. Problemet med puddel er at mannen min ikke liker rasen og neppe vil gå med på det, han er fra før mye mindre begeistret enn meg ved tanken på hund nummer to, så jeg er redd han ikke går med på det overhodet hvis det er puddel som er aktuelt. Dessverre, for jeg er enig med deg i at puddelen er en rase som fortjener langt mer respekt!

Jeg skal likevel ta en prat med ham og la ham lese hva du skriver om puddelen, kanskje jeg klarer å overtale ham. Kan du nevne noen oppdrettere du anbefaler, som jeg kan sjekke ut?

Angående pelsstell - skiller puddelpelsen seg veldig fra pelsen til bedlington terrieren? Jeg har nemlig hatt bedlington for mange år siden, og syntes at pelsen og pelsstellet var uproblematisk.

Jeg ønsker meg for øvrig belger en dag, når jeg får plass til en stor hund til - nettopp fordi de har den lynraske reksjonsevnen jeg elsker (i tillegg til at de er veldig vakre).

Hvordan fungerer puddelen i LP, tror du? Og hvordan er det med lyd når de jobber? (Det er jo en betenkelighet jeg har vedrørende sheltie også).

Min puddel ELSKER å jobbe - uansett hva vi jobber med, og hun er alltid helt stille når vi jobber. Ingen lyd overhodet - og hun er ellers i andre settinger ganske vokal av seg, men jobber vi så lager vi ikke lyd. Det er liksom ikke stress på en sånn "gjeterhund" måte.

Jeg var HELT på lag med mannen din altså - puddel er en ikkerase, men helt ærlig - han burde prøve - for han kommer garantert til å endre mening. Jeg er solgt - helt solgt, digger rasen - de er bare kule.
I sportsklipp er det ikke noe pelsstell i det hele tatt egentlig, litt børsting på beina (jeg liker hår på beina), ellers så er sveisen vedlikeholdsfri. Det er fjorten dager siden sist jeg børsta sportsutgaven min, og det er ingen tugger noe sted til tross for at hun er i flokealderen. Så regelmessig klipp er jo greit, vil du ha sveis så må du regne med et par timer i uka på pelsstell, men det er overkommelig - 10 minutter hver dag, eller et jafs i helga.

Jeg er jo ikke helt objektiv når jeg ukritisk anbefaler oppdretteren til min puddel - Malin Hult og kennel Se Upp i Sverige - men den ene tispen hennes er grunnen til at jeg i det hele tatt lurte på om puddel var tingen. Sånn type hund som jeg bare digger, som VIL spille på lag, som gjør hva som helst for å få deg med på notene og som gir 100% av seg selv. "Studsa" heter hun og er min Malins bestemor, og neste uke blir hun paret - og hadde jeg ikke allerede hatt en Malin så hadde jeg lett henta valp etter henne :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...