Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes den rette rasen for oss? *kresen*


Recommended Posts

Skrevet

Vi er på utkikk etter hund.

vi er en aktiv familie på fire, med to barn som nærmer seg tenårene.

Vi er på jakt etter en mellomstor rase, og har så mange kriterier at jeg lurer på om den rette rasen finnes for oss i det hele tatt...

Vi har mye erfaring med hunder- vokst opp i oppdretterfamilie (Labrador), og har deretter hatt Collie. Vår forrige hund var en terrierblanding vi tok til oss fordi noen i familien ble akutt allergiske. Vi var bare et overgangshjem men hadde han i nesten tre år før han nå endelig har funnet sitt drømmehjem hos noen Andre enn oss.

Tror det er lurt å skrive om hva vi ikke ønsker, slik at dere ser kriteriene: 

Ønsker ikke Labrador, litt for matglad, for glad i alt og alle rundt seg og røyter litt for mye. Ønsker ikke Collie pga føler ikke at de er helt nervesterke nok i alle situasjoner som kreves (trives ikke med masse strålende barn rundt seg eller på aktiviteter med mye lyd og smell), og de langhårede har som regel for mye pels i tillegg. Ikke jakthund. Ikke polare raser. Ikke sikling. Ikke andre retrievere. Ønsker helst ikke en pelsstellsrase, men det kan muligens diskuteres. Ikke rase med mye samkjønnsaggresjon (staff, boxer, terrierhanne). Ikke Schäfer, BC eller Kelpie- ikke bruks med andre ord.

Ønsker en hund som kan drive med lydighet på hobbybasis, den får ca 2 timer med tur om dagen, ellers normalt hundehold.

Raser vi har sett på som virker interessante:

Buhund, Airedale Terrier (tispe) - hvor ille er pelsstellet egentlig? Svensk Lapphund. Mellomschnauzer.

vær ærlig- finnes det noe slikt? Takk for hjelpa!

Skrevet (endret)

Nedklippet puddel eller spaniel av en sort var det første som slo meg. 

 

Edit: ah, ikke jakt, da utgår spanielen, kanskje

 

Endret av Eplefe
Skrevet (endret)

Nedklipt storpuddeltispe har vi tenkt litt på også, men skulle ønske jeg ikke hadde rase jeg måtte klippe. Men det er ikke helt uaktuelt altså. Tispe da pga størrelsen. Vil ikke ha Spaniel.

Endret av Terrierpia
Skrevet

Har dere vurdert voksen omplasseringshund? Da er jo ikke rase så viktig, men at hunden oppfyller kriteriene, og få da ha hunden i minst etpar uker i prøveperiode før noe blir helt bestemt.

Skrevet

Vi er ikke helt fremmed for omplassering, men ønsker oss nok mest en valp. Har hatt flere omplasseringshunder opp gjennom årene, og det er vanskelig å finne det man er ute etter er min erfaring- lettere å forme selv.

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

En engelsk setter er jo en jakthund...:p

Skrevet

Pinscher er absolutt aktuelt, faktisk, hadde glemt å føre den opp. Har hørt at det kan være veldig mye piping, det er jeg redd for. Stemmer det? 

Belgere er vakre og flotte, men så å si alle jeg har møtt har vært bittelitt på den nervøse/forsiktige siden. Det er mye leven i vår familie, mye lyd, mange som går inn og ut og jeg tror kanskje ikke det passer helt. Litt av samme grunn som Collie, egentlig. Tror muligens at en slik hund ikke trives hos oss.

Cocker vil jeg ikke ha, det er en rase som ikke tiltaler meg overhodet. ESS egentlig mer, men nææææh, foretrekker en annen type hund uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Nevnte jeg at jeg er sykt kresen?

når det gjelder Lapphund kjenner jeg en god del finske, og de er veldig høylytte, liker å høre stemmen sin. Noen fortalte meg at de svenske var mye roligere sånn, men vet ikke om det stemmer? 

Tror pinscher og mellomschnauzer står øverst på lista akkurat nå, muligens en eller annen stor terrier.

Skrevet

Kjenner ikke til de svenske, men de finske lapphundene jeg kjenne er iallefall ikke spesielt gneldrete. Det er mer lyd i dem enn min dalmatiner, men det skal ikke så mye til heller. Hva lyd anngår så tror jeg iallefall ikke lapphundene er noe bedre/verre enn div. terriere og schnauzere/pinchere?

Skrevet

"Problemet" med schnauzer er at det er en liten rase med få oppdrettere, så det blir mye de samme linjene. Riesen er mye enklere å finne oppdrettere på, og om man velger tispe etter foreldre som ikke er i den største enden av standarden så er ikke den så mye større enn en airdale.

Skrevet

Pinscheren kan pipe litt, ikke i nærheten av så ille som doberman, men likevel. Jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som har mye problemer med det, men man blir nok kanskje litt vant til det også... Samt at i unghundalderen kan det være ganske ille.

Skrevet

Kanskje dere kan kikke på whippet? Det er en rimelig enkel og bedagelig hunderase, om enn litt krevende i valpetiden. Jeg vil dog ikke påstå den er noe veldig mer krevende enn andre valper, men det er ganske stor forskjell på valper og voksne ift. aktivitetsnivå osv. Valpene er ganske turbo. 

Det eneste whippeten ikke scorer så bra på ift. dine kriterier er i forhold til LPen. Det kommer litt an på hvor mye den delen vektlegges og hvor langt du har ambisjoner om å nå, altså hva du legger i hobbynivå. Jeg er derimot overrasket over hvor lettlært og treningsvillig min whippet er, men det er nok veldig individuelt. Whippeten egner seg nok bedre i sporter som spor og evt. agility, hvor det ikke er så mye pirk.

Ellers så er det en forholdsvis sosial rase, jeg har truffet litt forskjellige type individer, alt i fra lett reserverte som ignorerer verden, til lykkepiller som overøser alt og alle i ekte whippetkjærlighet. Og så en del midt i mellom. Alt etter hva du foretrekker, så er det jo bare å spørre diverse oppdrettere hva slags type de liker og fokuserer på. Min egen er særdeles sosial, tøff og uredd. Det er generelt lite bjeffing, min bjeffer kun av og til når hun blir veldig oppspilt eller gira, aldri i varsling eller lignende. Jeg har truffet en skikkelig gneldrewhips, men denne var rimelig usikker av seg så det hang mest sannsynlig sammen. 

Utseendemessig er det jo en litt spesiell rase en kanskje trenger litt tid til å bli vant med. Jeg ble selv "omvendt" etter å ha tilbrakt en del tid med en whippet. De er veldig kosete, har kort og myk pels og røyter ikke så mye. Lukter lite hund. Praktisk selvrensende pels. 

Skrevet (endret)

Tusen takk for mange fine svar! 

Jeg elsker utseendet til Whippet, og alle mynder for den saks skyld! Kan godt tenke meg en mynde som hund nr 2 en gang i tiden, men bare Whippet blir ikke det riktige for meg akkurat nå. 

Korthårs Collie kjenner jeg en del av fra tidligere kursbesøk o.l., og selv om de virket tøffere enn langhåret er det fortsatt gjetere og dermed litt mer nervøs enn hva jeg tror passer inn i familien.

jeg skal undersøke både Riesen og Pinscher videre!

Endret av Terrierpia
Skrevet

 

Welsh terrier, eller blir den for liten? Robuste hunder som tåler en trøkk, må nappes og som kan brukes til det meste på hobbynivå. Ikke så veldig mye lyd, tror jeg. 

Skrevet

Riesen er ikke utpreget samkjønnsagresiv, men det er heller ikke rasen man slipper med hva som helst.  De kan (skal) ha mye meninger om mye og det må kontolleres. 

 

Og pelsen på riesen er krevende.  

Skrevet

Ta evt en titt på østerikst pinscher. Det er ikke så mange av dem i Norge, men begynner å bli noen. Tror ikke de har den samme pipingen som den tyske pinscheren.

Skrevet

Synes dere skal få dere Airedale jeg, vi trenger flere av dem på sonen :P 

De krever pelsstell ja, men jeg vil ikke si at det er avskrekkende. Dessuten er det lite som slår en velstelt og nytrimmet Airedale :wub: Når vi hadde Airedale, brukte vi ca 4 timer hvis vi tok hele hunden :) Vi tok det stort sett over flere dager, da vi ikke gikk på utstilling med vår. Trimmingen er tidvis tung og litt tidkrevende, men jeg ser på det som en fin måte å skape god kontakt med hunden. Dessuten er det jo noe hunden må vende seg til. Man kan selvfølgelig sette bort trimmingen til andre, men man sparer tid og penger på å gjøre det selv. 

Ellers er Airedale en av de mildere terrierne synes jeg. Jeg tror mange henger seg opp i at de er terrier og at de bare vil gå rundt å angripe alle hunder. Det er langt fra sannheten :) Ja, de har temprament og lar seg ikke pille på nesa, men de fleste Airedale's er sosiale med andre hunder. Har heller ikke inntrykk av at rasen er spesielt samkjønnsagressiv, men det er lenge siden jeg har vært i rasemiljøet, så ting kan jo ha forandret seg. 

Jeg savner å ha Airedale og skal definitivt ha rasen igjen :wub: Det er rett og slett rasen i mitt :heart: 

dsc00018_001.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...