Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes den rette rasen for oss? *kresen*


Recommended Posts

Skrevet

Vi er på utkikk etter hund.

vi er en aktiv familie på fire, med to barn som nærmer seg tenårene.

Vi er på jakt etter en mellomstor rase, og har så mange kriterier at jeg lurer på om den rette rasen finnes for oss i det hele tatt...

Vi har mye erfaring med hunder- vokst opp i oppdretterfamilie (Labrador), og har deretter hatt Collie. Vår forrige hund var en terrierblanding vi tok til oss fordi noen i familien ble akutt allergiske. Vi var bare et overgangshjem men hadde han i nesten tre år før han nå endelig har funnet sitt drømmehjem hos noen Andre enn oss.

Tror det er lurt å skrive om hva vi ikke ønsker, slik at dere ser kriteriene: 

Ønsker ikke Labrador, litt for matglad, for glad i alt og alle rundt seg og røyter litt for mye. Ønsker ikke Collie pga føler ikke at de er helt nervesterke nok i alle situasjoner som kreves (trives ikke med masse strålende barn rundt seg eller på aktiviteter med mye lyd og smell), og de langhårede har som regel for mye pels i tillegg. Ikke jakthund. Ikke polare raser. Ikke sikling. Ikke andre retrievere. Ønsker helst ikke en pelsstellsrase, men det kan muligens diskuteres. Ikke rase med mye samkjønnsaggresjon (staff, boxer, terrierhanne). Ikke Schäfer, BC eller Kelpie- ikke bruks med andre ord.

Ønsker en hund som kan drive med lydighet på hobbybasis, den får ca 2 timer med tur om dagen, ellers normalt hundehold.

Raser vi har sett på som virker interessante:

Buhund, Airedale Terrier (tispe) - hvor ille er pelsstellet egentlig? Svensk Lapphund. Mellomschnauzer.

vær ærlig- finnes det noe slikt? Takk for hjelpa!

Skrevet (endret)

Nedklippet puddel eller spaniel av en sort var det første som slo meg. 

 

Edit: ah, ikke jakt, da utgår spanielen, kanskje

 

Endret av Eplefe
Skrevet (endret)

Nedklipt storpuddeltispe har vi tenkt litt på også, men skulle ønske jeg ikke hadde rase jeg måtte klippe. Men det er ikke helt uaktuelt altså. Tispe da pga størrelsen. Vil ikke ha Spaniel.

Endret av Terrierpia
Skrevet

Har dere vurdert voksen omplasseringshund? Da er jo ikke rase så viktig, men at hunden oppfyller kriteriene, og få da ha hunden i minst etpar uker i prøveperiode før noe blir helt bestemt.

Skrevet

Vi er ikke helt fremmed for omplassering, men ønsker oss nok mest en valp. Har hatt flere omplasseringshunder opp gjennom årene, og det er vanskelig å finne det man er ute etter er min erfaring- lettere å forme selv.

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

En engelsk setter er jo en jakthund...:p

Skrevet

Pinscher er absolutt aktuelt, faktisk, hadde glemt å føre den opp. Har hørt at det kan være veldig mye piping, det er jeg redd for. Stemmer det? 

Belgere er vakre og flotte, men så å si alle jeg har møtt har vært bittelitt på den nervøse/forsiktige siden. Det er mye leven i vår familie, mye lyd, mange som går inn og ut og jeg tror kanskje ikke det passer helt. Litt av samme grunn som Collie, egentlig. Tror muligens at en slik hund ikke trives hos oss.

Cocker vil jeg ikke ha, det er en rase som ikke tiltaler meg overhodet. ESS egentlig mer, men nææææh, foretrekker en annen type hund uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Nevnte jeg at jeg er sykt kresen?

når det gjelder Lapphund kjenner jeg en god del finske, og de er veldig høylytte, liker å høre stemmen sin. Noen fortalte meg at de svenske var mye roligere sånn, men vet ikke om det stemmer? 

Tror pinscher og mellomschnauzer står øverst på lista akkurat nå, muligens en eller annen stor terrier.

Skrevet

Kjenner ikke til de svenske, men de finske lapphundene jeg kjenne er iallefall ikke spesielt gneldrete. Det er mer lyd i dem enn min dalmatiner, men det skal ikke så mye til heller. Hva lyd anngår så tror jeg iallefall ikke lapphundene er noe bedre/verre enn div. terriere og schnauzere/pinchere?

Skrevet

"Problemet" med schnauzer er at det er en liten rase med få oppdrettere, så det blir mye de samme linjene. Riesen er mye enklere å finne oppdrettere på, og om man velger tispe etter foreldre som ikke er i den største enden av standarden så er ikke den så mye større enn en airdale.

Skrevet

Pinscheren kan pipe litt, ikke i nærheten av så ille som doberman, men likevel. Jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som har mye problemer med det, men man blir nok kanskje litt vant til det også... Samt at i unghundalderen kan det være ganske ille.

Skrevet

Kanskje dere kan kikke på whippet? Det er en rimelig enkel og bedagelig hunderase, om enn litt krevende i valpetiden. Jeg vil dog ikke påstå den er noe veldig mer krevende enn andre valper, men det er ganske stor forskjell på valper og voksne ift. aktivitetsnivå osv. Valpene er ganske turbo. 

Det eneste whippeten ikke scorer så bra på ift. dine kriterier er i forhold til LPen. Det kommer litt an på hvor mye den delen vektlegges og hvor langt du har ambisjoner om å nå, altså hva du legger i hobbynivå. Jeg er derimot overrasket over hvor lettlært og treningsvillig min whippet er, men det er nok veldig individuelt. Whippeten egner seg nok bedre i sporter som spor og evt. agility, hvor det ikke er så mye pirk.

Ellers så er det en forholdsvis sosial rase, jeg har truffet litt forskjellige type individer, alt i fra lett reserverte som ignorerer verden, til lykkepiller som overøser alt og alle i ekte whippetkjærlighet. Og så en del midt i mellom. Alt etter hva du foretrekker, så er det jo bare å spørre diverse oppdrettere hva slags type de liker og fokuserer på. Min egen er særdeles sosial, tøff og uredd. Det er generelt lite bjeffing, min bjeffer kun av og til når hun blir veldig oppspilt eller gira, aldri i varsling eller lignende. Jeg har truffet en skikkelig gneldrewhips, men denne var rimelig usikker av seg så det hang mest sannsynlig sammen. 

Utseendemessig er det jo en litt spesiell rase en kanskje trenger litt tid til å bli vant med. Jeg ble selv "omvendt" etter å ha tilbrakt en del tid med en whippet. De er veldig kosete, har kort og myk pels og røyter ikke så mye. Lukter lite hund. Praktisk selvrensende pels. 

Skrevet (endret)

Tusen takk for mange fine svar! 

Jeg elsker utseendet til Whippet, og alle mynder for den saks skyld! Kan godt tenke meg en mynde som hund nr 2 en gang i tiden, men bare Whippet blir ikke det riktige for meg akkurat nå. 

Korthårs Collie kjenner jeg en del av fra tidligere kursbesøk o.l., og selv om de virket tøffere enn langhåret er det fortsatt gjetere og dermed litt mer nervøs enn hva jeg tror passer inn i familien.

jeg skal undersøke både Riesen og Pinscher videre!

Endret av Terrierpia
Skrevet

 

Welsh terrier, eller blir den for liten? Robuste hunder som tåler en trøkk, må nappes og som kan brukes til det meste på hobbynivå. Ikke så veldig mye lyd, tror jeg. 

Skrevet

Riesen er ikke utpreget samkjønnsagresiv, men det er heller ikke rasen man slipper med hva som helst.  De kan (skal) ha mye meninger om mye og det må kontolleres. 

 

Og pelsen på riesen er krevende.  

Skrevet

Ta evt en titt på østerikst pinscher. Det er ikke så mange av dem i Norge, men begynner å bli noen. Tror ikke de har den samme pipingen som den tyske pinscheren.

Skrevet

Synes dere skal få dere Airedale jeg, vi trenger flere av dem på sonen :P 

De krever pelsstell ja, men jeg vil ikke si at det er avskrekkende. Dessuten er det lite som slår en velstelt og nytrimmet Airedale :wub: Når vi hadde Airedale, brukte vi ca 4 timer hvis vi tok hele hunden :) Vi tok det stort sett over flere dager, da vi ikke gikk på utstilling med vår. Trimmingen er tidvis tung og litt tidkrevende, men jeg ser på det som en fin måte å skape god kontakt med hunden. Dessuten er det jo noe hunden må vende seg til. Man kan selvfølgelig sette bort trimmingen til andre, men man sparer tid og penger på å gjøre det selv. 

Ellers er Airedale en av de mildere terrierne synes jeg. Jeg tror mange henger seg opp i at de er terrier og at de bare vil gå rundt å angripe alle hunder. Det er langt fra sannheten :) Ja, de har temprament og lar seg ikke pille på nesa, men de fleste Airedale's er sosiale med andre hunder. Har heller ikke inntrykk av at rasen er spesielt samkjønnsagressiv, men det er lenge siden jeg har vært i rasemiljøet, så ting kan jo ha forandret seg. 

Jeg savner å ha Airedale og skal definitivt ha rasen igjen :wub: Det er rett og slett rasen i mitt :heart: 

dsc00018_001.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...