Gå til innhold
Hundesonen.no

Finnes den rette rasen for oss? *kresen*


Recommended Posts

Skrevet

Vi er på utkikk etter hund.

vi er en aktiv familie på fire, med to barn som nærmer seg tenårene.

Vi er på jakt etter en mellomstor rase, og har så mange kriterier at jeg lurer på om den rette rasen finnes for oss i det hele tatt...

Vi har mye erfaring med hunder- vokst opp i oppdretterfamilie (Labrador), og har deretter hatt Collie. Vår forrige hund var en terrierblanding vi tok til oss fordi noen i familien ble akutt allergiske. Vi var bare et overgangshjem men hadde han i nesten tre år før han nå endelig har funnet sitt drømmehjem hos noen Andre enn oss.

Tror det er lurt å skrive om hva vi ikke ønsker, slik at dere ser kriteriene: 

Ønsker ikke Labrador, litt for matglad, for glad i alt og alle rundt seg og røyter litt for mye. Ønsker ikke Collie pga føler ikke at de er helt nervesterke nok i alle situasjoner som kreves (trives ikke med masse strålende barn rundt seg eller på aktiviteter med mye lyd og smell), og de langhårede har som regel for mye pels i tillegg. Ikke jakthund. Ikke polare raser. Ikke sikling. Ikke andre retrievere. Ønsker helst ikke en pelsstellsrase, men det kan muligens diskuteres. Ikke rase med mye samkjønnsaggresjon (staff, boxer, terrierhanne). Ikke Schäfer, BC eller Kelpie- ikke bruks med andre ord.

Ønsker en hund som kan drive med lydighet på hobbybasis, den får ca 2 timer med tur om dagen, ellers normalt hundehold.

Raser vi har sett på som virker interessante:

Buhund, Airedale Terrier (tispe) - hvor ille er pelsstellet egentlig? Svensk Lapphund. Mellomschnauzer.

vær ærlig- finnes det noe slikt? Takk for hjelpa!

Skrevet (endret)

Nedklippet puddel eller spaniel av en sort var det første som slo meg. 

 

Edit: ah, ikke jakt, da utgår spanielen, kanskje

 

Endret av Eplefe
Skrevet (endret)

Nedklipt storpuddeltispe har vi tenkt litt på også, men skulle ønske jeg ikke hadde rase jeg måtte klippe. Men det er ikke helt uaktuelt altså. Tispe da pga størrelsen. Vil ikke ha Spaniel.

Endret av Terrierpia
Skrevet

Har dere vurdert voksen omplasseringshund? Da er jo ikke rase så viktig, men at hunden oppfyller kriteriene, og få da ha hunden i minst etpar uker i prøveperiode før noe blir helt bestemt.

Skrevet

Vi er ikke helt fremmed for omplassering, men ønsker oss nok mest en valp. Har hatt flere omplasseringshunder opp gjennom årene, og det er vanskelig å finne det man er ute etter er min erfaring- lettere å forme selv.

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

Skrevet

Er det en grunn til at dere ser på svensk lapphund, men ikke finsk? Og hvorfor blir spanielene utelatt? Cocker eller ES var det første som slo meg. Andre forslag; wheaten terrier, kromfohrlander, dsg (blir for små, kanskje?).. ?

En engelsk setter er jo en jakthund...:p

Skrevet

Pinscher er absolutt aktuelt, faktisk, hadde glemt å føre den opp. Har hørt at det kan være veldig mye piping, det er jeg redd for. Stemmer det? 

Belgere er vakre og flotte, men så å si alle jeg har møtt har vært bittelitt på den nervøse/forsiktige siden. Det er mye leven i vår familie, mye lyd, mange som går inn og ut og jeg tror kanskje ikke det passer helt. Litt av samme grunn som Collie, egentlig. Tror muligens at en slik hund ikke trives hos oss.

Cocker vil jeg ikke ha, det er en rase som ikke tiltaler meg overhodet. ESS egentlig mer, men nææææh, foretrekker en annen type hund uten at jeg kan sette fingeren på hva det er. Nevnte jeg at jeg er sykt kresen?

når det gjelder Lapphund kjenner jeg en god del finske, og de er veldig høylytte, liker å høre stemmen sin. Noen fortalte meg at de svenske var mye roligere sånn, men vet ikke om det stemmer? 

Tror pinscher og mellomschnauzer står øverst på lista akkurat nå, muligens en eller annen stor terrier.

Skrevet

Kjenner ikke til de svenske, men de finske lapphundene jeg kjenne er iallefall ikke spesielt gneldrete. Det er mer lyd i dem enn min dalmatiner, men det skal ikke så mye til heller. Hva lyd anngår så tror jeg iallefall ikke lapphundene er noe bedre/verre enn div. terriere og schnauzere/pinchere?

Skrevet

"Problemet" med schnauzer er at det er en liten rase med få oppdrettere, så det blir mye de samme linjene. Riesen er mye enklere å finne oppdrettere på, og om man velger tispe etter foreldre som ikke er i den største enden av standarden så er ikke den så mye større enn en airdale.

Skrevet

Pinscheren kan pipe litt, ikke i nærheten av så ille som doberman, men likevel. Jeg kommer ikke på noen jeg kjenner som har mye problemer med det, men man blir nok kanskje litt vant til det også... Samt at i unghundalderen kan det være ganske ille.

Skrevet

Kanskje dere kan kikke på whippet? Det er en rimelig enkel og bedagelig hunderase, om enn litt krevende i valpetiden. Jeg vil dog ikke påstå den er noe veldig mer krevende enn andre valper, men det er ganske stor forskjell på valper og voksne ift. aktivitetsnivå osv. Valpene er ganske turbo. 

Det eneste whippeten ikke scorer så bra på ift. dine kriterier er i forhold til LPen. Det kommer litt an på hvor mye den delen vektlegges og hvor langt du har ambisjoner om å nå, altså hva du legger i hobbynivå. Jeg er derimot overrasket over hvor lettlært og treningsvillig min whippet er, men det er nok veldig individuelt. Whippeten egner seg nok bedre i sporter som spor og evt. agility, hvor det ikke er så mye pirk.

Ellers så er det en forholdsvis sosial rase, jeg har truffet litt forskjellige type individer, alt i fra lett reserverte som ignorerer verden, til lykkepiller som overøser alt og alle i ekte whippetkjærlighet. Og så en del midt i mellom. Alt etter hva du foretrekker, så er det jo bare å spørre diverse oppdrettere hva slags type de liker og fokuserer på. Min egen er særdeles sosial, tøff og uredd. Det er generelt lite bjeffing, min bjeffer kun av og til når hun blir veldig oppspilt eller gira, aldri i varsling eller lignende. Jeg har truffet en skikkelig gneldrewhips, men denne var rimelig usikker av seg så det hang mest sannsynlig sammen. 

Utseendemessig er det jo en litt spesiell rase en kanskje trenger litt tid til å bli vant med. Jeg ble selv "omvendt" etter å ha tilbrakt en del tid med en whippet. De er veldig kosete, har kort og myk pels og røyter ikke så mye. Lukter lite hund. Praktisk selvrensende pels. 

Skrevet (endret)

Tusen takk for mange fine svar! 

Jeg elsker utseendet til Whippet, og alle mynder for den saks skyld! Kan godt tenke meg en mynde som hund nr 2 en gang i tiden, men bare Whippet blir ikke det riktige for meg akkurat nå. 

Korthårs Collie kjenner jeg en del av fra tidligere kursbesøk o.l., og selv om de virket tøffere enn langhåret er det fortsatt gjetere og dermed litt mer nervøs enn hva jeg tror passer inn i familien.

jeg skal undersøke både Riesen og Pinscher videre!

Endret av Terrierpia
Skrevet

 

Welsh terrier, eller blir den for liten? Robuste hunder som tåler en trøkk, må nappes og som kan brukes til det meste på hobbynivå. Ikke så veldig mye lyd, tror jeg. 

Skrevet

Riesen er ikke utpreget samkjønnsagresiv, men det er heller ikke rasen man slipper med hva som helst.  De kan (skal) ha mye meninger om mye og det må kontolleres. 

 

Og pelsen på riesen er krevende.  

Skrevet

Ta evt en titt på østerikst pinscher. Det er ikke så mange av dem i Norge, men begynner å bli noen. Tror ikke de har den samme pipingen som den tyske pinscheren.

Skrevet

Synes dere skal få dere Airedale jeg, vi trenger flere av dem på sonen :P 

De krever pelsstell ja, men jeg vil ikke si at det er avskrekkende. Dessuten er det lite som slår en velstelt og nytrimmet Airedale :wub: Når vi hadde Airedale, brukte vi ca 4 timer hvis vi tok hele hunden :) Vi tok det stort sett over flere dager, da vi ikke gikk på utstilling med vår. Trimmingen er tidvis tung og litt tidkrevende, men jeg ser på det som en fin måte å skape god kontakt med hunden. Dessuten er det jo noe hunden må vende seg til. Man kan selvfølgelig sette bort trimmingen til andre, men man sparer tid og penger på å gjøre det selv. 

Ellers er Airedale en av de mildere terrierne synes jeg. Jeg tror mange henger seg opp i at de er terrier og at de bare vil gå rundt å angripe alle hunder. Det er langt fra sannheten :) Ja, de har temprament og lar seg ikke pille på nesa, men de fleste Airedale's er sosiale med andre hunder. Har heller ikke inntrykk av at rasen er spesielt samkjønnsagressiv, men det er lenge siden jeg har vært i rasemiljøet, så ting kan jo ha forandret seg. 

Jeg savner å ha Airedale og skal definitivt ha rasen igjen :wub: Det er rett og slett rasen i mitt :heart: 

dsc00018_001.jpg

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...