Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke hunderaser kunne du tenkt deg i løpet av livet? (drømmetråd)


Rocket
 Share

Recommended Posts

Tja, det kommer litt an på hvordan livet blir etter Linus...

Men om jeg fortsatt har like god tid og lyst til å trene når det er på tide med ny hund er ny border collie på lista. Er også avstands/internettforelsket i kelpie og mudi, så det må også undersøkes når den tid kommer (her på sonen er det jo haugevis av kelpier, men jeg kjenner ingen hverken på trening eller privat som har det faktisk). :P

Hvis jeg innen den tid har barn eller noe annet som tar mye tid og krefter blir det nok noe annet. En tøff og morsom liten sak, men som ikke har det helt store treningsbehovet utover en del tur. Tenker mest på basenji - mulig det også blir hund nr. 2 om jeg tør å ha to samtidig etterhvert. :) 

Ellers har jeg en haug med urealistiske drømmeraser (som sannsynligvis aldri kommer i hus), egentlig mest pga. utseendet. Alt fra saluki til puli til irsk ulvehund og ja... Masse forskjellig. :ahappy: Kommer ikke til å få det selv vil jeg tro, men hvis samboer sånn tilfeldigvis har lyst på egen hund etterhvert sier jeg nok ikke nei...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nei, si det. Jeg får vel ta det som kommer rekanes. Planlegger egentlig undulat. Men jeg stoler lite på meg selv. Det kommer nok ei litta plutte som ikke kan stilles, avles på eller som ikke ble helt

1. Australian Shepherd ! 2. Korthåret Collie ! Dette er jo det jeg har per dags dato, og som jeg er kjempe fornøyde med. Neste blir nok en til collie, da jeg ikke synes aussie avlen i Norge kan gi

Saluki, greyhound, minibull, grand danois (hvis levealderen heves drastisk), amstaff... Alle disse er realistiske, bortsett fra sistenevnte. Som jeg håper blir realistisk en vakker dag Noe

Det er såå mange raser jeg kunne tenkt meg!

Drever kommer vi alltid til å ha i hus :wub: 

Hygen eller dunker hvis vi bare skal ha jakthund til potevilt.

Stabyhoun har jeg blitt helt forelska i :wub: en rase jeg faktisk tror kunne passet inn veldig fint i livet vårt og som jeg er veldig interessert i å se enda mer på som hund nr.2. Var på rasestand på EDS og de var helt herlige :wub:

Kelpie har jeg blitt veldig interessert i gjennom sonen. Kjenner ingen privat. På en måte tror jeg det kunne vært en flott trenings- og konkurransehund, men jeg er redd de kanskje kan bli litt mye. Må bli kjent med rasen først.

Whippet som potethund.

Puddel (dverg eller mellom, kanskje stor) herlige vesner. Ikke glad i pelsstell så måtte evt har sportsklipp. Minus er at jeg ønsker å stille ut også..

Flat coated retriever så herlige!

Engelsk springer spaniel herlige hunder, men igjen; pelsstell. Mulig det er overkommelig på rasen da :P

Kooiker kjenner bare et individ godt, som jeg har passet mye de siste 8 årene. Herlige hunder så lenge de er gode :P

Lapsk vallhund blitt veldig nysgjerrig på rasen, og til nå liker jeg den godt. Møtte et par stykker på EDS. 

Staffordshire bullterrier herlig hunder som kan brukes til mye. Problemet er samkjønnsaggresjon..

Aussie

Langhårsbelger

Hvit gjeterhund har forelska meg i en på jobb :wub: men de er store!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det blir noen store rasevariasjoner i min framtid. Har jo prøvd litt ulike "tilleggshunder", men er vel ingen av dem som er aktuelle igjen. Så det blir nok drivende jakthunder. Stri og korthårs dachs til rådyr. Og hygen til harepus. Der kan det selvsagt bli andre støverraser etterhvert, men tror ikke egentlig det.

Skal jeg være skikkelig urealistisk, hadde det vært gøy å ha en borzoi, IU eller hjortehund. Men det kommer neppe til å skje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planlegger for mye pudler til å kunne ha andre raser, egentlig.. Men, andre raser jeg ønsker meg pr i dag er: 

Chinese Crested, naken sådan (det er jo hele poenget med nakenhund :P ). 

Toypuddel, bare fordi de er nusselige. Passelig maskothund i mellompuddelflokken, men ikke aktuelt før frk. klums (Nora) er borte. 

Italiensk mynde, fordi de er søtrare :ahappy: Sikkert morsomt for pudlene å ha noe å jakte på :P 

Belgisk fårehund groenendael, hvis de klarer å avle en med korrekt hode. De skal ikke se ut som collier, og de skal ikke se ut som schäferblandinger. Det bør være noe på innsiden av hodet også, så det er vel lite sannsynlig at jeg får meg en sånn en igjen. 

Labrador retriever, en gul en, bare fordi de er skjønne, og fordi jeg kunne tenkt meg å se hvordan retrieverjakt er :ahappy: 

Jeg kunne tenke meg noe digert mastiffaktig noe også, bare fordi jeg er fascinert av de breie skallene og tjukke leppene. Jeg veit ikke helt hva da, det skal være massivt, men ikke klumpete. Lite sannsynlig at jeg får noe sånt noen gang, jeg har det med å foretrekke de litt mer atletiske hundene :) 

Boston Terrier, om jeg kan få en som føder selv og som ikke snorker. Og da mener jeg "ikke snorker", ikke "ikke snorker så mye til flatnesehund å være", eller sånn som flatnesehundeiere mener "ikke snorker" er. 

Australsk kelpie, om jeg noen gang finner ut at jeg har lyst til å trene sånn seriøst flere ganger i uka og konkurrere i høyere klasser i både bruks og LP. 

Siberian Husky, om jeg finner den indre friluftskvinnen i meg som liker å stå på ski og tråkke flere timer på fjellet og sånt. 

Det er ikke så sannsynlig at jeg får noen av dem egentlig, for som nevnt, jeg planlegger for mye mellompudler til å kunne ha så mye annet :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok alltid være minst en schäfer her i huset, men tviler på om det blir flere bc når de to som er her blir borte. Jeg drømmer om en miniatyr Bull terrier den dagen jeg bare skal ha en hund. Jakt varianter av både cocker og labrador er spennende, men ikke sikker på at jeg orker entusiasmen til labrador. Jeg har sagt til @Jeanette at hvis hun lager en driftig avbalansert kelpie som ikke elsker folk og vasker drøvel, så skal jeg vurdere det.

Hadde det ikke vært pelsstell på puddelen, så kunne det vært en morsom rase. Når jeg savner mannens snorking kjøper jeg en fransk bulldog. Gjerne med litago - looken. Utover det så er whippet mer sannsynlig enn hjortehund av myntene.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg skulle ramse opp alle rasene jeg faktisk kunne tenkt meg, så hadde denne lista aldri tatt slutt.. Jeg er en person som kunne hatt utrolig mange forskjellige typer hund, fordi jeg synes de fleste hunderelaterte aktiviteter er gøy :ahappy:

 

Malinois: Drømmer om en Malinois som #2 når Nyx blir eldre og takler å være alene

Hollender: Eller Hollender som #2

Bedlington Terrier: Jeg forelsker meg bare mer og mer i disse rare, små dyra, så hvis jeg plutselig finner ut av at jeg skal ha maskothund ved siden av Nyx så blir det helt klart en sånn en

Schipperke: De er bare så kule, små hunder med masse personlighet!

Labrador: Jaktlab er ikke usannsynlig at det kommer i hus. Hvis jeg finner ut at jeg takler røytinga igjen, og hvis jeg tørr etter Luna, så kommer det en gul eller brun labbe

Irsk Ulvehund: Bare fordi de er så flotte og majestetiske :wub:

Endret av Lunatic
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...