Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund til foreldrene mine?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Noen tips til rase til mine foreldre? De har nå min ene hund boende hos seg, en elghund grå på 13 år. De har begynt å tenke på ny hund siden hun drar litt på åra.

De er i 50-åra og er aktive. Går mye turer og er mye ute, både i skog og snaufjell. Bor på gård med god tumleplass og få naboer.

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Størrelsemessig har de lyst på noe mindre enn elghund grå. De er veldig glad i min puddelmix på 6 kg, så noe rundt 5-15 kg kanskje?

De vil nok ikke bruke den til noe spesielt (sport, avl, utstilling). Den skal være turkompis og "gårdsbikkje".

Noen tips til rase? Synes det er en jungel der ute...

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvordan er puddelen i lynne? Dsg har jeg tenkt på selv.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva er puddelmixen din en blanding av da? Hvordan er den i gemytt? Kan jo hende den har arvet mye av puddelgemyttet?

Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Bichon-rasene? Havanaise, frisé eller löwchen?

Ellers kan en papillon faktisk matche kriteriene godt. De røyter lite og krever lite pelsstell - i alle fall sammenliknet med klipperaser (synes jeg). En som ikke er av den aller minste typen da i så fall. :)

- Maria

  • Like 1
Skrevet

Min er mix av Jack russel og puddel, og er mest terrieraktig (tøff i trynet), men jeg har ikke så mye kjennskap til rasene ellers. Tenker bare om puddelen er typisk nervøs/gira/ivrig etc., men det vil jo variere med individet :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gira og ivrig kan sikkert stemme, men jeg oppfatter ikke de fleste puddler som nervøse iallefall :)

Det er endel med puddel her på forumet, kanskje de stikker innom og kan skrive litt mer :) @2ne f.eks :)

Skrevet (endret)

Nå har jeg ikke så stor referanse på denne rasen, har bare møtt noen få stk. men støtter forslaget om Bichon Havanaise.

Passer en slik en nå, og du verden for en herlig hund. Ikke bjeffer han noe særlig, enkel og ukomplisert. Fornøyd om han bare får henge med der vi er, og verken maser eller krever noe ekstra. Jeg har aldri selv vurdert en slik rase før, men skulle jeg bare hatt en "maskot" hund nå kunne jeg lett vurdert denne rasen med samme kriterier som dine foreldre :)

Pelsen kan man jo selv avgjøre om man vil ha lang eller kort, han vi passer er kortklippet, så lettstelt røytefri pels.

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke* :P:D

Endret av Sissi
Skrevet

 

 

edit: hihihi nå kjente jeg deg plutselig igjen, *vinke*  :P  :D

Heihei, hihi :)

Takker for alle tips. Skal videreformidle. Havanaise har de tittet litt på. Vanskelig dette her altså, sukk.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Selv om jeg ikke helt skjønner hvorfor ikke alle ønsker seg en puddel, så blir jeg litt lattermild når puddel foreslås i tråder der et kriterium er dette:

Elghunden røyter som et uvær, derfor vil de helst ha en hund som ikke røyter like mye neste gang. Videre ønsker de en trivelig hund, som ikke krever altfor mye pelsstell (men å klippe/barbere den er ok). Litt jaktinstinkt er ok, men den vil ikke bli brukt på jakt (kun feks spor for kos), så en ikke-jakthund er å foretrekke.

Det er mye pelsstell med puddel. Så sant man ikke har tenkt å barbere de helt ned all over, så vil det være pels å stelle, fordi de har pels som krever 1 - jevnlig barbering, 2 - jevnlig bading, 3 - jevnlig børsting. De har pels som drar med seg møkk, kvist, frø, borrer, barnåler, sand osv inn. De har pels som når den er full av møkk, kvist, frø, barnåler, sand osv, må først plukkes og børstes rein for sånt, så bades for å få ut siste rest av sand og møkk. Om man velger å barbere de helt ned, så er det fortsatt noe som må gjøres med jevne mellomrom, hvor ofte kommer an på hvor fort pelsen gror. Hvor mye drit de drar med seg inn, kommer an på hvor korrekt pelsen er. Så nei. Man anbefaler ikke puddel til folk som vil ha hund som "ikke krever så altfor mye pelsstell".

Beklager, jeg mener ikke å være grinebiter, men disse ikke-røytende rasene har pels som krever stell. Da er det bedre å foreslå noe korthåra noe, enn en rase som har pels som alltid vokser, som alltid trenger å bli børsta, og som må bades minst 1 gang i måneden, eller helst annenhver uke. Det finnes flust av raser som ikke røyter like ****** som en elghund. Om man styrer unna polarhunder og lignende, så kan man velge nesten hva som helst, vil jeg tro.

Men om jeg skal svare på hvordan puddelen er, så er det aktive, våkne hunder som liker å være med på det meste. Mine er sosiale, sterke mentalt, lekne og syns det er morsomt å lære ting. De kan være vanskelige å lære å være hjemme alene, fordi de syns ikke de burde være hjemme alene, de syns de burde være sammen med oss hele tiden. Jeg er litt usikker på om det kan sammenlignes med seperasjonsangst, for det er ikke nødvendigvis angst, stress eller redsel som gjør at de er vanskelig å lære å være hjemme alene, det er mer det at de er engasjerte og vil være med, og det hjelper ikke nødvendigvis at de ikke er alene, så jeg har liksom ikke helt troa på at det er sepreasjonsangst. Særlig yngstefrøkna her kan stå og pipe foran dodøra om jeg er på badet, selv om hun har både de to andre hundene og f.eks datterbarnet i stua sammen med seg, hun bare mener at hun burde ha vært på badet sammen med meg. Det kan oppleves som litt slitsomt :P

De kan ha litt jaktlyst. Eldstefrøkna her har jakta både hare og ekorn, og hun er svært opptatt av fugl - i den grad at jeg ikke slapp henne på tur i stad, da en eller annen fugl hadde funnet ut at den skulle slå seg til på brygga ved vannet vi var ved. Jeg veit hun hadde dratt etter fuglen om hun hadde fått mulighet, så det fikk hun ikke :P Datteren hennes er ikke like hypp på å jage fugl, så grad av jaktlyst er varierende.

Jeg syns pudlene er helt fantastiske, og ville ikke bytta de bort mot alt i verden, så sant det ikke plutselig dukker opp en rase som er identisk på innsiden, men uten den krøllete pelsen - jeg er nemlig ikke spesielt glad i pelsstell selv :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...