Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal aldri klippe klørne igjen! Aldri!


Recommended Posts

Skrevet

Har valp i hus, og har holdt på med å ta på labbene daglig. Klippet litt klør her og der.

I dag var det på tide med en skikkelig klipp. Han har noen hvite klør og noen svarte. De hvite gikk fint.

Jeg har hatt hund før og vet dette med svarte/hvite, nerver og blod. Men pappa var den som klippet alle hundene våre, nå er jeg alene om å ta vare på hunden og katten min. Katten går fint, aldri noe blod eller noe traumatiserende, hos han er kloklipping kos for jeg øvde fra han kom i hus.

Men i dag skjedde det. To blodige klør, svarte faenskaper. Aldri mer. Tårene renner og valpen er pakket i så mye godbiter han ruller bortover gulvet snart.

Neste gang ringer jeg pappa, eller tar han med til dyrebutikk. Jeg vil ikke ha ansvar for de smertene han får.

Begge var mye, mye lenger enn de andre, men jeg startet veldig forsiktig, få millimeter, men allikevel ble det hyl og blod og mange tårer fra meg fra første klipp. Den ene var hans feil, og litt min, han tok labben inn akkurat i det jeg klipte.

Men den andre var bare idiot og begynte å blø etter få millimeter, selv om at den var så lang at den kom til å bli ubehagelig hvis den fikk bli lengre.

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det. Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men sel

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestre

Posted Images

Skrevet

Kan kjøpes på dyrebutikker ja.

Trøst deg med at blodig kloklipp sikkert er verre for den som klipper enn for hunden. Jeg har en gang oppdaget blod etter kloklipp, som hunden min ikke hadde reagert på i det hele tatt. Men få det gjort hos noen som er vant til å gjøre det, og følg nøye med på hvordan de vurderer hvor langt inn man kan klippe. Etter hvert blir kloklipp en udramatisk rutine for de fleste hunder og hundeeiere. :)

  • Like 2
Skrevet

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestrert det. Når du pakker hunden inn i godbiter og trøster den, så lærer det at dette er kjempe farlig, og blir neppe medgjørlig neste gang dere skal klippe. Bare tenk at dette går bra, neste gang klarer vi det sammen. Du kan f.eks ta èn klo om dagen, for å gjøre deg selv trygg på klippingen.

Evnt kan du kjøpe en klosliper, det bruker jeg, da min ene hund er hysterisk for å få klippet klør.

  • Like 6
Skrevet

De fleste har gjort det.

Jeg klippet for langt inn på min med lyse klør en gang, fordi han nappet til seg labben akkurat i det jeg klippet.

Det blødde og blødde, men det var nok verre for meg enn for han.

Har en med kun svarte klør også, og jeg var skeptisk til å klippe de, men nå går det som bare det, det også.

Øvelse gjør mester.

Skrevet

Det er helt vanlig å klippe feil! Jeg har gjort det mange ganger. Første gangen det skjedde hadde jeg ikke blodstopp og skulle prøve et triks jeg hadde hørt med fyrstikk. Bikkja hyla til og fikk kjempevondt. :P Pakka inn labben i tørkepapir og maskeringstape før jeg kjørte i hui og hast til dyrebutikken. Blod i halve leiligheten. Huff.

Jeg har lært litt etter dette og klipper feil innimellom fremdeles. Jeg prøver å klippe litt og litt, men plutselig trekker hunden til seg benet eller lignende. Hehe.

Jeg synes det er best når hunden er skikkelig sliten etter tur. Det går også ann å få hjelp ved at en gir godbiter og en klipper. :)

Skrevet

Hvis det er en trøst så klippet jeg en nerve i går jeg også :) Det blør som fy fra klørne, så det ser verre ut enn det det er :)

Er ingen grunn til panikk, er sånn som skjer de aller aller fleste i ny og ne når man klipper klør :)

  • Like 1
Skrevet

Kjære @miomio: Det er helt menneskelig å klippe litt langt noen ganger. :heart: Det betyr verken at du har skamfert, mishandla eller traumatisert hunden din for alltid, eller at du er uegna som hundeeier.

Noen hunder er mer dramatiske enn andre. Min rase er feks tradisjonelt svært redde for føttene sine, og mange lager et ******* både før og under kloklipp. Andre er veldig håndterbare og lar seg villig klippe. Andre, som mine, ligger tilogmed bare der til tross for at blodet pumper ut av neglen og lar seg bli klipt ferdig, de få gangene jeg har bomma skikkelig. :P

Hvorfor forteller jeg deg dette? For å understreke at sjøl om dette var grusomt og valpen sikkert viste med hele seg at dette var forferdelig, så var det nok verre for deg. Når to shibadronninger overlever gjentatte feilklipp og fortsatt kommer løpende av forventning når klosaksa tas fram, så klarer du å snu dette til noe positivt også. :) Klart det er vondt å bli klipt i nerva, men om du er forsiktig og skaler av tynne flak av gangen, så er det faktisk begrensa hvor langt innpå du var. Og om valpen er veldig liten, så anbefaler jeg å bruke en vanlig negleklipper til mennesker inntil det blir for smått, da har du mye bedre kontroll. :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det.

Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre at hunden heller ikke reagerte, siden jeg ikke ble stressa/unnskyldende.

Ikke gi deg, det er skikkelig upraktisk og uøkonomisk å dra til veterinær/dyrebutikk hver gang.

Klipper du feil igjen så ikke lag noe nummer ut av det. Lat som ingenting, og fortsett med klippingen. Det beste er jo å avslutte når du har klippet riktig, ikke avslutte når hunden får vondt. Da forbinder den kloklipp med noe negativt.

  • Like 8
Skrevet

Shit happens! Alle klipper feil en gang i blant! Det er ubehagelig, både for deg og for hunden, men dere får det så mye bedre i lengden hvis du legger det bak deg og bare går videre. :)

Vet godt hvordan det er å klippe en sprellemann - min har en tendens til å rykke mye i labbene sine når vi holder på. Men klippe må vi bare!

Skrevet

Det går seg til. Om klørne er lange og du ikke kan ta noe særlig i lengden så kan du skave av litt på toppen så den blir smalere, det legger mer press på nerven og den vil trekke seg tilbake. Du må også klippe lengden ofte og lite, det kommer å ta tid, men etterhvert så blir nerven lengre inn og klørne kortere. Blod kan komme uten at hunden har fått vondt også, det ligger blodårer utenfor nerven så om du bare har tatt litt for mye så er det mest sannsynlig blod uten at du har rørt nerven. Og som resten har sagt, vi har alle klipt feil og kommer sikkert til å gjøre det igjen, så lenge du får det til så er det bedre du klipper selv for veterinæren kan klippe like mye feil som du kan så dumt å betale noen andre for å gjøre det. Sånn sett er det nok også større sannsynlighet for at det blir feil om noen andre klipper hunden kontra deg selv som kan klippe ofte og lærer din hund å kjenne. Andre vil jo ikke bli kjent med hunden på samme måte som deg. Til slutt lærer du ganske pressist hvor mye du kan ta og hvor ofte. Jeg har to hunder med bare sorte klør og jeg tror bare jeg har klipt feil 3 eller 4 ganger i alle årene jeg har hatt hund, i starten måtte jeg ta bare litt å litt for å lære meg, nå vet jeg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Alle klipper feil i blandt. Sjeldnere og sjeldnere jo flere man har klippet og blir kjent med sin hund sine klør. Og valper hyler for ingen ting. Det blir litt blod, og kan være litt vondt hvis du klipper veldig langt inn, men det er ikke snakk om noen voldsom smerte for valpen. Voksene hunder rykker til seg labben, slikker bort blodet og bryr seg ikke mer, om man ikke har klipt helt ekstremt feil. Men valper lager litt drama. Om du ikke lager drama, så går det helt fint. Jeg skjønner at du ble fortvila, men du gjør bare vondt værre av å pakke i valpen godbiter og trøste etterpå. Skjer det igjen, så tar du bare rolig til deg valpen og klipper videre :)

Skrevet

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

Du må ikke kjøpe blodstoppulver, finmalt pepper fungerer utmerket.

Skrevet

Du må ikke kjøpe blodstoppulver, finmalt pepper fungerer utmerket.

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Skrevet

Det er veldig forskjellig hvor sensitive klør hunder har. Jeg har en som ikke bryr seg før jeg fysisk treffer nerven, her har klør silblødd uten at hunden har reagert. En av hundene syns det er ubehagelig med en gang det kommer blod (er jo nærmere nerven da ikke sant). Mens den siste hunden tydelig syns det er ubehagelig når jeg er så langt inn at det nærmer seg blodet, og hun får direkte vondt de gangene jeg klipper så langt at det begynner å blø. Som en konsekvens av dette er jeg selvsagt mye mer forsiktig når jeg klipper de to første.

Likevel er det jo bare sånn at uhell skjer, og det er ingen krise når det først har skjedd. Det er viktig å ikke lage noe oppstyr rundt det, men fortsette som at ingenting har skjedd. En god klotang gjør det mye enklere, husk å bytte den ut med jevne mellomrom (en sløv saks er ubehagelig å bli klippet med). Selv liker jeg den røde klotangen til Miller.

Tips for at du ikke skal oppleve å klippe for mye fordi hunden sparker opp i det du klipper:

- Hold en finger på kloen akkurat der du skal klippe, slik at saksen hviler på fingeren din. Dersom hunden rykker til i det du klipper vil tangen følge etter, i og med at den ligger på fingeren din. Derfor vil du heller ikke oppleve å klippe for langt. Vet ikke om det var forstålig, jeg skal ta et bilde til deg om det ikke gir mening.

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Veldig enig... Så lite det koster for en boks med blodstoppulver syns jeg man kan påkoste seg det altså..

Skrevet

Jeg har også klippet feil flere ganger, og alle hundene har det gått veldig fint med. Skjønner at det kan være en ubehagelig opplevelse, for noen ganger kan det blø værre enn skaden er.

Klipp litt og litt neste gang, så skal du se at dere blir trygge på kloklipp igjen :)

Skrevet

Og om man klipper til blods så betyr ikke det at man har tatt nerven i samme slengen :)

Kan du utdype det? Har alltid hørt at når man klipper til blods så har man klippet i nerven, så ble litt nysgjerrig nå :)

Skrevet

Kan du utdype det? Har alltid hørt at når man klipper til blods så har man klippet i nerven, så ble litt nysgjerrig nå :)

Det er stort sett litt rom rundt nerven, inne i klokapselen. Hvis klokapselen hadde vært helt full av nerve så hadde det ikke vært plass til blod :)

  • Like 2
Skrevet

Det er stort sett litt rom rundt nerven, inne i klokapselen. Hvis klokapselen hadde vært helt full av nerve så hadde det ikke vært plass til blod :)

Det har jeg aldri tenkt på :P takk for infoen :)

Skrevet

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Går helt fint det. Hadde ikke foreslått pepper hvis jeg visste det var ubehagelig for hunden. Har ikke prøvd på egne hunder, men på en annen, det var ingen reaksjon fra hunden som tilsa at det var ubehagelig og blødningen stoppet umiddelbart.

Du kan f.eks. bruke pepper på deg selv hvis du er uheldig og skjærer deg på papir. Det er selvfølgelig ikke egnet til store sår.

Skrevet

Er ikke så nøye om jeg klipper til det blør, så lenge jeg ikke er borti nerver.
Jeg klipper alltid så nærme som overhodet mulig, og da risikerer man at man i ny og ne treffer sånn at det blør.
Veldig udramatisk, og det er bedre å late som ingenting og fortsette klippingen, enn å gjøre en stor ting ut av det.

  • Like 1
Skrevet

Man kan fint klippe dem til blods uten at man er borti selve nerva. Det har jeg gjort flere ganger, og bikkja sover ufortrødent videre. Den ene gangen jeg tok nerva hylskrek han, og så var han tilbake til normalen i neste sekund, og kloklippinga forløp videre som normalt, bortsett fra at det så ut som noen hadde blitt drept på trappa. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...