Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal aldri klippe klørne igjen! Aldri!


Recommended Posts

Skrevet

Har valp i hus, og har holdt på med å ta på labbene daglig. Klippet litt klør her og der.

I dag var det på tide med en skikkelig klipp. Han har noen hvite klør og noen svarte. De hvite gikk fint.

Jeg har hatt hund før og vet dette med svarte/hvite, nerver og blod. Men pappa var den som klippet alle hundene våre, nå er jeg alene om å ta vare på hunden og katten min. Katten går fint, aldri noe blod eller noe traumatiserende, hos han er kloklipping kos for jeg øvde fra han kom i hus.

Men i dag skjedde det. To blodige klør, svarte faenskaper. Aldri mer. Tårene renner og valpen er pakket i så mye godbiter han ruller bortover gulvet snart.

Neste gang ringer jeg pappa, eller tar han med til dyrebutikk. Jeg vil ikke ha ansvar for de smertene han får.

Begge var mye, mye lenger enn de andre, men jeg startet veldig forsiktig, få millimeter, men allikevel ble det hyl og blod og mange tårer fra meg fra første klipp. Den ene var hans feil, og litt min, han tok labben inn akkurat i det jeg klipte.

Men den andre var bare idiot og begynte å blø etter få millimeter, selv om at den var så lang at den kom til å bli ubehagelig hvis den fikk bli lengre.

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det. Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre

Sorry, men dette er jo et klassisk eksempel på hvordan en hundeeier gjør vondt verre for valpen. Klipper man feil så klipper man feil. Det er ikke noen krise. Det er nok ubehagelig for hunden, men sel

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestre

Posted Images

Skrevet

Kan kjøpes på dyrebutikker ja.

Trøst deg med at blodig kloklipp sikkert er verre for den som klipper enn for hunden. Jeg har en gang oppdaget blod etter kloklipp, som hunden min ikke hadde reagert på i det hele tatt. Men få det gjort hos noen som er vant til å gjøre det, og følg nøye med på hvordan de vurderer hvor langt inn man kan klippe. Etter hvert blir kloklipp en udramatisk rutine for de fleste hunder og hundeeiere. :)

  • Like 2
Skrevet

Vel jeg skjønner at du er sjokkert, og lei deg på hundens vegne. Men vet du hva? det er ikke farlig. Dette har skjedd alle inkl meg selv. Det er bare å gjøre det igjen, og igjen og igjen til du mestrert det. Når du pakker hunden inn i godbiter og trøster den, så lærer det at dette er kjempe farlig, og blir neppe medgjørlig neste gang dere skal klippe. Bare tenk at dette går bra, neste gang klarer vi det sammen. Du kan f.eks ta èn klo om dagen, for å gjøre deg selv trygg på klippingen.

Evnt kan du kjøpe en klosliper, det bruker jeg, da min ene hund er hysterisk for å få klippet klør.

  • Like 6
Skrevet

De fleste har gjort det.

Jeg klippet for langt inn på min med lyse klør en gang, fordi han nappet til seg labben akkurat i det jeg klippet.

Det blødde og blødde, men det var nok verre for meg enn for han.

Har en med kun svarte klør også, og jeg var skeptisk til å klippe de, men nå går det som bare det, det også.

Øvelse gjør mester.

Skrevet

Det er helt vanlig å klippe feil! Jeg har gjort det mange ganger. Første gangen det skjedde hadde jeg ikke blodstopp og skulle prøve et triks jeg hadde hørt med fyrstikk. Bikkja hyla til og fikk kjempevondt. :P Pakka inn labben i tørkepapir og maskeringstape før jeg kjørte i hui og hast til dyrebutikken. Blod i halve leiligheten. Huff.

Jeg har lært litt etter dette og klipper feil innimellom fremdeles. Jeg prøver å klippe litt og litt, men plutselig trekker hunden til seg benet eller lignende. Hehe.

Jeg synes det er best når hunden er skikkelig sliten etter tur. Det går også ann å få hjelp ved at en gir godbiter og en klipper. :)

Skrevet

Hvis det er en trøst så klippet jeg en nerve i går jeg også :) Det blør som fy fra klørne, så det ser verre ut enn det det er :)

Er ingen grunn til panikk, er sånn som skjer de aller aller fleste i ny og ne når man klipper klør :)

  • Like 1
Skrevet

Kjære @miomio: Det er helt menneskelig å klippe litt langt noen ganger. :heart: Det betyr verken at du har skamfert, mishandla eller traumatisert hunden din for alltid, eller at du er uegna som hundeeier.

Noen hunder er mer dramatiske enn andre. Min rase er feks tradisjonelt svært redde for føttene sine, og mange lager et ******* både før og under kloklipp. Andre er veldig håndterbare og lar seg villig klippe. Andre, som mine, ligger tilogmed bare der til tross for at blodet pumper ut av neglen og lar seg bli klipt ferdig, de få gangene jeg har bomma skikkelig. :P

Hvorfor forteller jeg deg dette? For å understreke at sjøl om dette var grusomt og valpen sikkert viste med hele seg at dette var forferdelig, så var det nok verre for deg. Når to shibadronninger overlever gjentatte feilklipp og fortsatt kommer løpende av forventning når klosaksa tas fram, så klarer du å snu dette til noe positivt også. :) Klart det er vondt å bli klipt i nerva, men om du er forsiktig og skaler av tynne flak av gangen, så er det faktisk begrensa hvor langt innpå du var. Og om valpen er veldig liten, så anbefaler jeg å bruke en vanlig negleklipper til mennesker inntil det blir for smått, da har du mye bedre kontroll. :)

  • Like 4
Skrevet

Jeg tror 99% av alle som har hund har klippet feil! Nyere forskning foretatt akkurat nå viser det.

Jeg klipte feil senest i går, men det så jeg ikke før jeg var ferdig. Det var kanskje med på å gjøre at hunden heller ikke reagerte, siden jeg ikke ble stressa/unnskyldende.

Ikke gi deg, det er skikkelig upraktisk og uøkonomisk å dra til veterinær/dyrebutikk hver gang.

Klipper du feil igjen så ikke lag noe nummer ut av det. Lat som ingenting, og fortsett med klippingen. Det beste er jo å avslutte når du har klippet riktig, ikke avslutte når hunden får vondt. Da forbinder den kloklipp med noe negativt.

  • Like 8
Skrevet

Shit happens! Alle klipper feil en gang i blant! Det er ubehagelig, både for deg og for hunden, men dere får det så mye bedre i lengden hvis du legger det bak deg og bare går videre. :)

Vet godt hvordan det er å klippe en sprellemann - min har en tendens til å rykke mye i labbene sine når vi holder på. Men klippe må vi bare!

Skrevet

Det går seg til. Om klørne er lange og du ikke kan ta noe særlig i lengden så kan du skave av litt på toppen så den blir smalere, det legger mer press på nerven og den vil trekke seg tilbake. Du må også klippe lengden ofte og lite, det kommer å ta tid, men etterhvert så blir nerven lengre inn og klørne kortere. Blod kan komme uten at hunden har fått vondt også, det ligger blodårer utenfor nerven så om du bare har tatt litt for mye så er det mest sannsynlig blod uten at du har rørt nerven. Og som resten har sagt, vi har alle klipt feil og kommer sikkert til å gjøre det igjen, så lenge du får det til så er det bedre du klipper selv for veterinæren kan klippe like mye feil som du kan så dumt å betale noen andre for å gjøre det. Sånn sett er det nok også større sannsynlighet for at det blir feil om noen andre klipper hunden kontra deg selv som kan klippe ofte og lærer din hund å kjenne. Andre vil jo ikke bli kjent med hunden på samme måte som deg. Til slutt lærer du ganske pressist hvor mye du kan ta og hvor ofte. Jeg har to hunder med bare sorte klør og jeg tror bare jeg har klipt feil 3 eller 4 ganger i alle årene jeg har hatt hund, i starten måtte jeg ta bare litt å litt for å lære meg, nå vet jeg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Alle klipper feil i blandt. Sjeldnere og sjeldnere jo flere man har klippet og blir kjent med sin hund sine klør. Og valper hyler for ingen ting. Det blir litt blod, og kan være litt vondt hvis du klipper veldig langt inn, men det er ikke snakk om noen voldsom smerte for valpen. Voksene hunder rykker til seg labben, slikker bort blodet og bryr seg ikke mer, om man ikke har klipt helt ekstremt feil. Men valper lager litt drama. Om du ikke lager drama, så går det helt fint. Jeg skjønner at du ble fortvila, men du gjør bare vondt værre av å pakke i valpen godbiter og trøste etterpå. Skjer det igjen, så tar du bare rolig til deg valpen og klipper videre :)

Skrevet

På grunn av dette forumet fikk jeg stoppet blødningen med papir og kaldt vann.

Må kjøpe slik blodstopp pulver. Den tråden jeg fant er arkivert. Men har noen spørsmål, kan det kjøpes hos dyrebutikk? Eller veterinær? Eller apotek? Og hvor dyrt er det? Funker det på smertene eller bare blodet?

Du må ikke kjøpe blodstoppulver, finmalt pepper fungerer utmerket.

Skrevet

Du må ikke kjøpe blodstoppulver, finmalt pepper fungerer utmerket.

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Skrevet

Det er veldig forskjellig hvor sensitive klør hunder har. Jeg har en som ikke bryr seg før jeg fysisk treffer nerven, her har klør silblødd uten at hunden har reagert. En av hundene syns det er ubehagelig med en gang det kommer blod (er jo nærmere nerven da ikke sant). Mens den siste hunden tydelig syns det er ubehagelig når jeg er så langt inn at det nærmer seg blodet, og hun får direkte vondt de gangene jeg klipper så langt at det begynner å blø. Som en konsekvens av dette er jeg selvsagt mye mer forsiktig når jeg klipper de to første.

Likevel er det jo bare sånn at uhell skjer, og det er ingen krise når det først har skjedd. Det er viktig å ikke lage noe oppstyr rundt det, men fortsette som at ingenting har skjedd. En god klotang gjør det mye enklere, husk å bytte den ut med jevne mellomrom (en sløv saks er ubehagelig å bli klippet med). Selv liker jeg den røde klotangen til Miller.

Tips for at du ikke skal oppleve å klippe for mye fordi hunden sparker opp i det du klipper:

- Hold en finger på kloen akkurat der du skal klippe, slik at saksen hviler på fingeren din. Dersom hunden rykker til i det du klipper vil tangen følge etter, i og med at den ligger på fingeren din. Derfor vil du heller ikke oppleve å klippe for langt. Vet ikke om det var forstålig, jeg skal ta et bilde til deg om det ikke gir mening.

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Veldig enig... Så lite det koster for en boks med blodstoppulver syns jeg man kan påkoste seg det altså..

Skrevet

Jeg har også klippet feil flere ganger, og alle hundene har det gått veldig fint med. Skjønner at det kan være en ubehagelig opplevelse, for noen ganger kan det blø værre enn skaden er.

Klipp litt og litt neste gang, så skal du se at dere blir trygge på kloklipp igjen :)

Skrevet

Og om man klipper til blods så betyr ikke det at man har tatt nerven i samme slengen :)

Kan du utdype det? Har alltid hørt at når man klipper til blods så har man klippet i nerven, så ble litt nysgjerrig nå :)

Skrevet

Kan du utdype det? Har alltid hørt at når man klipper til blods så har man klippet i nerven, så ble litt nysgjerrig nå :)

Det er stort sett litt rom rundt nerven, inne i klokapselen. Hvis klokapselen hadde vært helt full av nerve så hadde det ikke vært plass til blod :)

  • Like 2
Skrevet

Det er stort sett litt rom rundt nerven, inne i klokapselen. Hvis klokapselen hadde vært helt full av nerve så hadde det ikke vært plass til blod :)

Det har jeg aldri tenkt på :P takk for infoen :)

Skrevet

Pepper i blødende sår? Det hørtes ubehagelig ut..

Går helt fint det. Hadde ikke foreslått pepper hvis jeg visste det var ubehagelig for hunden. Har ikke prøvd på egne hunder, men på en annen, det var ingen reaksjon fra hunden som tilsa at det var ubehagelig og blødningen stoppet umiddelbart.

Du kan f.eks. bruke pepper på deg selv hvis du er uheldig og skjærer deg på papir. Det er selvfølgelig ikke egnet til store sår.

Skrevet

Er ikke så nøye om jeg klipper til det blør, så lenge jeg ikke er borti nerver.
Jeg klipper alltid så nærme som overhodet mulig, og da risikerer man at man i ny og ne treffer sånn at det blør.
Veldig udramatisk, og det er bedre å late som ingenting og fortsette klippingen, enn å gjøre en stor ting ut av det.

  • Like 1
Skrevet

Man kan fint klippe dem til blods uten at man er borti selve nerva. Det har jeg gjort flere ganger, og bikkja sover ufortrødent videre. Den ene gangen jeg tok nerva hylskrek han, og så var han tilbake til normalen i neste sekund, og kloklippinga forløp videre som normalt, bortsett fra at det så ut som noen hadde blitt drept på trappa. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...