Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!
Jeg og min kjæreste vurderer å skaffe oss hund nå i en alder av 22 år.
Begge jobber i helsevesenet og jobber turnus.

Vi sitter nå å vurderer hvilken rase vi skal anskaffe oss.
Vi har til nå funnet ut at Islandsk fårehund kunne være noe for oss.

Hva mener dere om denne rasen?
Vi bor i en stor leilighet i en rolig bydel med mye frilufstområde rundt oss. Samt har mine foreldre en gård ikke så langt unna.
Liker å kunne være en del ute året rundt.

Er vant med hund hjemmefra.

Kanskje er det andre hunderaser vi har oversett?

Skrevet

hadde islandsk fårehund. Det er en rase med mye lyd. Og det er ikke så lett å lære dem å være stille, selv om det jo er individuelle forskjeller.

Ellers er det fine hunder.

Skrevet

Min farmor hadde islandsk fårehund i mange år, og var aktiv i raseklubben. Jeg stilte flere av hundene på utstilling of hadde en god del med de å gjøre. Kjenner også flere andre nå.

De er veldig sosiale og utrolig søte. Glade hunder som jeg syns var enkle å ha med å gjøre. MEN jeg har aldri opplevd maken til bjeffebikkjer! Hadde der ikke vært for der hadde det nok vært en av mine drømmeraser.

  • Like 1
Skrevet

Har kjent to islandsk fårehunder. Begge var veldig søte og omgjengelige med både folk og hunder, men som de over sier, noe helt utrolig mye bjeffing.. :hmm:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Samme erfaring med islandshundene i familien. Jeg har bare positive ting å si om dem. Glade, sosiale hunder, aktive, men ikke ekstreme, lettlærte og kule, de i familien har blitt hauggamle og friske hele livet. Men desverre er det en del bjeffing på dem. Ikke værre enn mange miniatyrhunder, men allikevel... Mye kan gjøres for å dempe bjeffinga, og det blir ikke veldig ille om man er flink til å trene på det, men du får nok aldri en helt stille islandshund :) Det er mest bjeffing i aktivitet, passeringer og litt når det kommer folk på de jeg har kjent :)

Skrevet

Når du nevnte andre raser dere har oversett, hvis dere liker gemytt og utseende kan jo finsk lapphun være noe? De var på hver sin side av rasetorget på EDS og jeg må ærlig talt si at det var flere ganger jeg ikke viste om folk skulle til oss eller til islandsk fårehundstanden for de var så like :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Må bare legge til at det ikke har vært mer bjeffing på Islandshundene i familien enn alle lapphundene jeg kjenner. Det er litt samme greia :) Islandshundene jeg har kjent har vært litt kjappere og mer gira på trening enn de fleste finske lapphunder, men lapphundene er jo da ofte tilsvarende mer rolig og behagelig :)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring med Islandsk fårehund, sånn egentlig, men vi fikk besøk av en villfaren en når vi var på Island i sommer.

Makan til sjarmerende eldre herremann :wub:

Han var vel muligens egentlig ikke så villfaren, han ville bare ha litt selskap på en av sine ensomme turer tror jeg. Vet ikke.

Det tok i hvertfall 2-3 timer før han plutselig forsvant.

Han må ha vært minst 10-12 år, og han var en fryktelig søt og vennlig hund.

Det er alt jeg har å bidra med :lol:

Skrevet

Har passet en innimellom og kan bare underskrive det som alt er sagt. Snill, vennlig, treningsvillig og glad hund, men mye lyd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...