Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer Islandsk fårehund. Erfaringer, tips?


Nils-Kristian Brubakk
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg og min kjæreste vurderer å skaffe oss hund nå i en alder av 22 år.
Begge jobber i helsevesenet og jobber turnus.

Vi sitter nå å vurderer hvilken rase vi skal anskaffe oss.
Vi har til nå funnet ut at Islandsk fårehund kunne være noe for oss.

Hva mener dere om denne rasen?
Vi bor i en stor leilighet i en rolig bydel med mye frilufstområde rundt oss. Samt har mine foreldre en gård ikke så langt unna.
Liker å kunne være en del ute året rundt.

Er vant med hund hjemmefra.

Kanskje er det andre hunderaser vi har oversett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min farmor hadde islandsk fårehund i mange år, og var aktiv i raseklubben. Jeg stilte flere av hundene på utstilling of hadde en god del med de å gjøre. Kjenner også flere andre nå.

De er veldig sosiale og utrolig søte. Glade hunder som jeg syns var enkle å ha med å gjøre. MEN jeg har aldri opplevd maken til bjeffebikkjer! Hadde der ikke vært for der hadde det nok vært en av mine drømmeraser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Samme erfaring med islandshundene i familien. Jeg har bare positive ting å si om dem. Glade, sosiale hunder, aktive, men ikke ekstreme, lettlærte og kule, de i familien har blitt hauggamle og friske hele livet. Men desverre er det en del bjeffing på dem. Ikke værre enn mange miniatyrhunder, men allikevel... Mye kan gjøres for å dempe bjeffinga, og det blir ikke veldig ille om man er flink til å trene på det, men du får nok aldri en helt stille islandshund :) Det er mest bjeffing i aktivitet, passeringer og litt når det kommer folk på de jeg har kjent :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du nevnte andre raser dere har oversett, hvis dere liker gemytt og utseende kan jo finsk lapphun være noe? De var på hver sin side av rasetorget på EDS og jeg må ærlig talt si at det var flere ganger jeg ikke viste om folk skulle til oss eller til islandsk fårehundstanden for de var så like :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Må bare legge til at det ikke har vært mer bjeffing på Islandshundene i familien enn alle lapphundene jeg kjenner. Det er litt samme greia :) Islandshundene jeg har kjent har vært litt kjappere og mer gira på trening enn de fleste finske lapphunder, men lapphundene er jo da ofte tilsvarende mer rolig og behagelig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har overhodet ingen erfaring med Islandsk fårehund, sånn egentlig, men vi fikk besøk av en villfaren en når vi var på Island i sommer.

Makan til sjarmerende eldre herremann :wub:

Han var vel muligens egentlig ikke så villfaren, han ville bare ha litt selskap på en av sine ensomme turer tror jeg. Vet ikke.

Det tok i hvertfall 2-3 timer før han plutselig forsvant.

Han må ha vært minst 10-12 år, og han var en fryktelig søt og vennlig hund.

Det er alt jeg har å bidra med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...