Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabohunden er i ferd med å ødelegge livet mitt


Justisia
 Share

Recommended Posts

Uten å kjenne saken eller dama ut over hva artikkelen sier så virker hun kanskje litt.. Dramaqueen? Våkner av lyder på nettene og har mareritt over et kloremerke på hånden?

Hun ble bitt når hun gikk i mellom to hunder som krangla.. Det er ikke uvanlig det.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Påstand mot påstand...

Syns det virker litt som om dama med DS'en kanskje har lagd til en situasjon hvor hunden virker farlig og sånt, mens den egentlig er en overivrig vanlig labrador. Har fått blåmerker av labradorer et par ganger selv, fordi de vil hoppe opp og slikke deg i øret/være verdens bestevenn, slitsomt men ikke egentlig farlig.

Jeg vet at jeg er farget av fordommer mot rasen (labrador i dette tilfellet). Og det unnskylder ikke at eier ikke har styring på hunden. men det hele virker litt overdrevent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En AMERIKANSK labrador? :lol: What the... Hvor får journalisten det fra?

@Tekopp - du har helt rett i at en overivrig labrador kan være sånn. Det er ikke fordommer når det er sant, Luna kan antakeligvis virke kjempeskremmende på noen som ikke vet hvordan en labrador er. Jeg ble "angrepet" av en rottweilerhanne på en parkeringsplass i sommer. Det vil si, jeg ble "angrepet" av en SUPERLYKKELIG gigantisk hund som var sykt glad for å møte meg. Eierne ble sykt flaue fordi datteren deres ikke hadde kontroll på hunden, men jeg sa "no worries, jeg har en sånn hjemme" også fikk vi en fin prat alle sammen. Det er klart at en annen person kunne opplevd en hund som hopper opp på deg, skal sleike på deg, kaver med beina så det kan bli kloremerker og som "bumper" i deg med en stor og tung kropp - kan føles som man blir angrepet. Det er jo ganske store krefter i gang. Luna kan presse hodet inn dører og smelle de opp om hun VIL til en godbit eller et menneske, hun ser litt ut som "heeeeeeere's JOHNNY!!!!" når hun begynner.

Men gudene må vite altså. Hun virker å trenge litt hjelp hvis hun skjelver av lyder og sover dårlig om natten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes uansett at det er ganske ille at ikke eieren holder hunden i bånd, selv etter saken har vært oppe i konfliktrådet. Om det er en overivrig hund eller ikke, så er det tydeligvis ikke snakk om et uhell at hunden var på vift når det skjer gjentatte ganger.

Det er for øvrig fascinerende å lese kommentarfeltet og sammenligne med saker som involvere raser med dårligere rykte, som f.eks. rottweiler.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett om det "bare" er en overivrig labrador så er det hverken gøy eller hyggelig å bli skadet av en overivrig hund. En hund som hopper på deg så du får tennene dens i brystet, selv om den "bare" skal hilse? Her er naboen en veldig dårlig hundeier, uansett hvor "dramaqueen" man kan mene at dama er.

Har selv fått kutt i ansiktet og blødd på grunn av en border collie som "bare" skulle ha kontakt og oppmerksomhet, det er ikke spesielt hyggelig.. og den hunden var under relativ mer kontroll enn denne store tunge hunden her som tydeligvis springer løs ofte.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har unnskyldt det? Men at det er en mer plausibel forklaring, er vel ikke helt fjernt for verden, med tanke på de to sprikende forklaringene brukt av begge parter. Tar man høyde for hvordan en normal labrador er, så er det en mye mer logisk forklaring på problemet. Med mindre disse amerikanske labradorene egentlig er noe helt annet, for det begrepet har jeg aldri hørt om før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er snill eller slem er helt irrelevant spør du meg. Dama er redd for seg selv og hunden sin. Eier av labradoren får ta bikkja i bånd eller så får han kvitte seg med den.

Eier dere ikke medfølelse? Hvordan tror du det er for denne dama å gå tur med den lille hunden sin når hun er redd for å bli overfalt av en stor hund? I tillegg kom den nesten inn døra hjemme!

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er snill eller slem er helt irrelevant spør du meg. Dama er redd for seg selv og hunden sin. Eier av labradoren får ta bikkja i bånd eller så får han kvitte seg med den.

Eier dere ikke medfølelse? Hvordan tror du det er for denne dama å gå tur med den lille hunden sin når hun er redd for å bli overfalt av en stor hund? I tillegg kom den nesten inn døra hjemme!

Ærlig talt, hva er dette slags guilt-tripping? Er det noen som har sagt de ikke har medfølelse for noen i saken? Hva om denne damen er psykisk syk og terroriserer sin nabo med å henge han ut i avisen. Hva vet vi om hvem som har rett eller galt? Eier du ikke medfølelse for noen som potensielt blir uthengt for å ha en mannevond hund?

Når saken så ÅPENBART spriker i alle kanter, så er det eneste rette man kan gjøre å forholde seg faktuelt til det og tenke på plausible årsaker til en noe spesiell situasjon. Hvem det er synd i velger jeg å ikke fordype meg i, for det er åpenbart et dårlig naboforhold her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hvorfor er det opplest og vedtatt at det er schnauzer dama som er hysterisk? Det er da vel ikke sånn at labradorer aldri er aggressive?

Jeg har bodd i to nabolag hvor gatas skrekk begge steder har vært sorte labrador hanner - den ene sørget for hull i flere naboer, og hadde nok også lagd hull i meg om den ikke hadde vært i bånd akkurat den dagen.

Min fullstendig ikkeslossende golden gikk helt i svart når han traff den bikkja, selv på avstand ble han helt rabiat - og da snakker vi hund som ikke var i konflikt med noen fordi han ikke behøvde, og som ikke normalt sett brydde seg om andre hunder når vi gikk tur.

Den andre var i et annet nabolag, gatas skrekk, beit unger og folk over en lav sko og knerta vel så vidt jeg husker et par småhunder også. Den var så snill såååååååå - bare søt og glad den, gikk løs i hagen (ikke inngjerdet) og var bare litt voldsom..... Ikke helt samme oppfatningen som jeg og øvrige naboer hadde for å si det sånn.

Jeg har INGEN problemer med å se for meg at denne bikkja overhodet ikke er snill og god, eller bare voldsom og glad - at schnauzerdama kanskje er pittelitt dramatisk anlagt får så være, men jeg har møtt labradorer som ikke har vært særlig hyggelig så jeg tviler overhodet ikke på at de finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som har sagt labradorer ikke kan være aggressive. Herregud, hundefolks evne til å henge seg opp i hunderaser er egentlig ganske grotesk om man ser denne tråden. Prøv å tenk på det som en hund, ikke en rase, og se hva damen sier. Det er derfra man tar det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står også i saken at hundene har bjeffet på hverandre på tur. Det kan jo tenkes at labradoren var glad i andre hunder og VILLE hilse, noe som førte til skader på den andre eieren fordi hun løfta opp sin hund. Eller at labradoren var aggressiv mot andre hunder og ville ta schnauzeren.

Min mor opplevde å bli bitt av en veldig snill doodle da hun gikk tur med min hund. Den hunden jeg hadde da var veldig redd andre hunder og doodlen var sammen med en DSG som ikke tålte trynet på min hund. De gikk løse, min i bånd, ikke i utgangspunktet aggressive hunder. De så min mor og hunden og DSGen løp for å ta min hund. Mamma løfta opp hunden og både doodlen(som faktisk gikk overens med min hund til vanlig) og DSGen beit mamma i et forsøk på å få tak i min hund. Mamma fikk et stort blåmerke og noen tannmerker på armen og hånda. Dette er hunder som på ingen måter er aggressive mot mennesker. DSGen hadde dårlig erfaring med svarte og hvite hunder og skulle ta min hund pga. dette.

Jeg kan forstå at situasjonen er skremmende for dama, men det kan være så mange forklaringer. Kanskje en forklaring som møtes på midten? Eier av labradoren sier den ikke er aggressiv. Kanskje er den ikke det, den ville veldig gjerne hilse på schnauzeren og hoppet og skrapte for å få den ned, kanskje bjeffet den litt også i iver eller frustrasjon. Pressa seg inn døra fordi den ville hilse. Det er jo ikke en ukjent sak at labradoren kan være ekstremt sosial og brultete. For en person som ikke er godt vant til hund kan dette gjerne virke som et angrep og aggressivt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden er snill eller slem er helt irrelevant spør du meg. Dama er redd for seg selv og hunden sin. Eier av labradoren får ta bikkja i bånd eller så får han kvitte seg med den.

Eier dere ikke medfølelse? Hvordan tror du det er for denne dama å gå tur med den lille hunden sin når hun er redd for å bli overfalt av en stor hund? I tillegg kom den nesten inn døra hjemme!

Selvsagt skal ikke hunden få oppføre seg som den gjør. Det skulle ikke vært nødvendig at hun måtte anmelde saken for å bli tatt alvorlig. I utgangspunktet.

Problemet er at det er vanskelig å ta noen som overdramatiserer seriøst i enkelte tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt skal ikke hunden få oppføre seg som den gjør. Det skulle ikke vært nødvendig at hun måtte anmelde saken for å bli tatt alvorlig. I utgangspunktet.

Problemet er at det er vanskelig å ta noen som overdramatiserer seriøst i enkelte tilfeller.

Man vet vel strengt tatt overhodet ikke om damen overdramatiserer? For HENNE er dette tydeligvis traumatisk... for oss hundefolk høres det hysterisk ut, men vi er jo ikke i hennes sko. Jeg synes folk er patetiske når de er redd ditt eller datt - men jeg kan jo ikke sette meg til doms over at folk er hysteriske - det er jo DERES opplevelse liksom.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet vel strengt tatt overhodet ikke om damen overdramatiserer? For HENNE er dette tydeligvis traumatisk... for oss hundefolk høres det hysterisk ut, men vi er jo ikke i hennes sko. Jeg synes folk er patetiske når de er redd ditt eller datt - men jeg kan jo ikke sette meg til doms over at folk er hysteriske - det er jo DERES opplevelse liksom.

Det er vel heller ikke DEN vinklingen man kjører? Men at man stiller spørsmål til avisens framstilling av saken, og at hvis det er så ille at nabohunden holder på å ødelegge livet når det er EN person i nabolaget som føler det sånn, og EN person som reagerer, og eier og andre sier det ikke er sånn - så sier man at vedkommende kanskje burde få seg litt hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man vet vel strengt tatt overhodet ikke om damen overdramatiserer? For HENNE er dette tydeligvis traumatisk... for oss hundefolk høres det hysterisk ut, men vi er jo ikke i hennes sko. Jeg synes folk er patetiske når de er redd ditt eller datt - men jeg kan jo ikke sette meg til doms over at folk er hysteriske - det er jo DERES opplevelse liksom.

Dette er selvsagt sant. Men, overdramatiserering eller ei, er dette virkelig en sak for avisen? Jeg skjønner at lokalavisene ikke har så mye interessant å skrive om, men sånne saker (nabokrangler, eller hetsing som jeg ville kalt det) hører da virkelig ikke hjemme i avisen.

Edit: dette var egentlig ikke et svar til @Siri , mer litt videre spinning:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel heller ikke DEN vinklingen man kjører? Men at man stiller spørsmål til avisens framstilling av saken, og at hvis det er så ille at nabohunden holder på å ødelegge livet når det er EN person i nabolaget som føler det sånn, og EN person som reagerer, og eier og andre sier det ikke er sånn - så sier man at vedkommende kanskje burde få seg litt hjelp :)

Jo, det er da flere som mener damen overdramatiserer. For HENNE virker dette dramatisk og hun har reagert og anmeldt fyren - hva de andre naboene mener, det vet man jo ikke, det står det ingenting om i artikkelen (du skriver: ... og eier og andre sier det ikke er sånn - hvilke andre mener du sier det?). Men svarene som naboen gir til avisen når de har snakket med ham, tyder vel langt på vei om at han ikke ser alvoret i saken og er like lite objektiv mht sin hund og sitt hundehold som majoriteten av hundeeiere faktisk er.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er selvsagt sant. Men, overdramatiserering eller ei, er dette virkelig en sak for avisen? Jeg skjønner at lokalavisene ikke har så mye interessant å skrive om, men sånne saker (nabokrangler, eller hetsing som jeg ville kalt det) hører da virkelig ikke hjemme i avisen.

Edit: dette var egentlig ikke et svar til @Siri , mer litt videre spinning:)

Aviser gjør jo sånt av og til, "driter ut" en person ved å gjenngi akkurat det de sier.

Og som @Siri sier, så vet vi ikke om hun overdramatiserer. Men det kan være nok å virke som om hun gjør det før man tenker sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aviser gjør jo sånt av og til, "driter ut" en person ved å gjenngi akkurat det de sier.

Og som @Siri sier, så vet vi ikke om hun overdramatiserer. Men det kan være nok å virke som om hun gjør det før man tenker sitt.

Jeg synes jo hele historien er en ikke-sak når jeg ikke leser mellom linjene, så da kan man jo lure på hvordan saken er sett fra den andre hundeeierens ståsted eller et sted midt i mellom...

Det som er sikkert er at politianmeldelser og å gå til avisen aldri har løst en nabokrangel - tvert i mot blir begge parter mer oppsatt på å ha rett, og avstanden dermed større. Og dette tjener ingen av partene, med mindre en av dem flytter. Og så får dama en ny nabohund, som kanskje er en schæfer eller en rottweiler eller noe enda verre :icon_cry:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er selvsagt sant. Men, overdramatiserering eller ei, er dette virkelig en sak for avisen? Jeg skjønner at lokalavisene ikke har så mye interessant å skrive om, men sånne saker (nabokrangler, eller hetsing som jeg ville kalt det) hører da virkelig ikke hjemme i avisen.

Edit: dette var egentlig ikke et svar til @Siri , mer litt videre spinning:)

Oh yeah... etter en sommer som vaktmester på en lokal badeplass vet jeg alt om det. Plutselig var det et svært avisoppslag om hvor fælt det var blitt på badeplassen, etter at jeg og en kompis hadde tatt over ansvaret. Det fløyt visst søppel over alt og det var ikke måte på. Jeg finkjemmet stedet for søppel hver eneste morgen, det var over 20 søppelbøtter på stedet, som ble tømt hver dag, og jeg ryddet også midt på dagen ved behov.

Det viste seg at de som hadde ringt inn for å klage i utgangspunktet klaget over manglende badevakt (de måtte jo passe på barna selv!), han som jobbet der tidligere hadde nemlig også BODD der og vært veldig oppmerksom på badende osv (dette var overhodet ikke en del av jobben!). Så da forventet de tydeligvis at to 19-åringer som jobbet som vaktmestre (gressklipping, søppeltømming, dovask mm) også skulle tilbringe fritiden sin til å passe på ungene sine som de ikke klarte å passe på selv. :P Tar du med en unge for å bade så må du jo passe på den, du kan ikke sitte og lese og forvente at noen andre tar ansvaret. Men det var akkurat det de forventet. Avisa kunne selvfølgelig ikke lage en sak på det, og når de samtidig klaget over søppel, så lagde de en sak på det i stedet.

Det riktige hadde vel vært å lage en sak på hvor forferdelig grisete og forsøplende noen av badegjestene var, men heng heller ut to 19-åringer i avisa... Agurktid deluxe!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...