Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder oppi senga om natta?


Recommended Posts

Skrevet

Pudlene ligger i senga, Nora foretrekker gulvet. Så sant jeg ikke er i dårlig form, da vil Nora også sove i senga :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Her forskjellsbehandles hundene ene og alene fordi frallen for det første ligger midt i senga (90 cm) og blir 12 kg dødvekt, og hun synes hun bør markere i senga. Frallen ligger i stua. Belgeren ligger i fotenden i 3 min - puddelen ligger i senga hele natta. Men ikke nå, nå sover hun i stua pga løpetid.

Skrevet

Var fast bestemt på at hund i senga skulle aldri skje. Nemi var gulvhund frem til hun fylte ett år gammel, da fikk hun komme opp i sengen og har blitt der siden! :P Synes det er så koselig med hund i sengen, men hvordan folk klarer 2-3 hunder skjønner jeg ikke. Blir det ikke sykt varmt og trangt? Jeg og venninnen min sov med Nemi og Buddy natt til igår. Ja, det ble ikke mye plass til meg...

11844159_1068620419829673_227865186_n_zp

Skrevet

Her sover begge i senga. Varg kan en sjelden gang velge å ligge et annet sted. Myggen ligger fart i knehasene. Varg rullerer litt.

En stund var det ganske slitsomt. Varg overrasket meg nemlig med tungekyss i løpet av natten. Det skjønte han heldigvis raskt at ikke var gangbart.

Ellers er søvnkvaliteten så som så. Men det blir noen timer med søvn hver natt :)

Skrevet

90cm seng med 2 tollere, èn greker og meg, funket fint. Da phalenen kom, hadde jeg fått dobbelsovesofa og det var jo kjempeplass :P

Nå har jeg 105cm (ja, teit bredde, ikke sant) og lille Tinka har egen pute vet siden av min. Hun starter der, men havner gjerne i fotenden i løpet av natten. Hun styrer det selv. Promper jeg, hopper hun ned :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Ingen. Vil gjerne ha Gira i senga, men pga allergin hennes er det best å la vær. Hender jeg tar henne med en natt, når det er lenge siden jeg har sett henne, men det ender somregel med at jeg må stå opp tidlog fordi hun klør. Så det er ikke så koselig for noen av oss, egentlig.

Når jeg sover med typen så er det uaktuelt med hund i senga uansett, det hadde han ikke gått med på.

Skrevet

Jeg har også 180 seng, og der er det akkurat plass til meg helt most inntil veggen + flaten som bretter seg utover resten av senga :P

Selv om jeg ligger litt ubehagelig til tider, kunne jeg aldri tenke meg å kaste den ut. Regner med at valpen får plass der også når hun blir eldre :)

Sent fra min GT-I9506 via Tapatalk

Skrevet

Ingen hund i sengen her, det er rett og slett ikke plass. Pluss at jeg blir sur, hvis jeg blir forstyrret for mye på natten. Da vil jeg sove, ikke høre på Teo som skifter stilling, slikker seg osv.

Om jeg flytter sammen med kjæresten etterhvert og vi får større seng, så vil fremdeles ikke Teo få ligge i sengen med oss. P.g.a punktet overfor :) Tviler på at kjæresten vil ha han der heller :) Han har en drøss andre liggeplasser, så det er ikke synd i bikkjen :)

Skrevet

To staffer og meg i en 1,80x2,00 meter seng... og alikavel har jeg forferdelig dårlig plass :D oppå, inntil, under dyna, over magen and you name it. Men jeg klarer ikke å kaste de ut heller! Kun når jeg hsr overnattingsbesøk :D

Skrevet

Hund oppi senga? Neitakk. Valpen fikk ligge i senga den første uka, men da på et saueskinn i fotenden. Etter han ble mer trygg på meg, satte jeg opp et bur, kjøpte den mykeste hundesenga jeg fant og en babydyne, la et pledd over buret (ikke siden ved åpningen) slik at det ble ei koselig hule, og plasserte buret rett ved senga med luka åpen. HELDIGVIS ble denne løsningen godtatt av valpen, og jeg fikk endelig ha senga mi ifred. Etterhvert som valpen blir enda mer trygg, vil jeg flytte buret utenfor soverommet og til innergangen hvor min andre hund ligger, og jeg kan få hele soverommet for meg selv igjen!! (bortsett fra når det tordner/smeller i raketter, da får hundene komme inn på soverommet pga eldste hundens redsel for slike lyder), men da IKKE oppi senga!

Skrevet

Arthur ligger alltid i sengen, er så koselig! Har hatt perioder hvor han ikke har fått lov, men ender alltid med å inviter ham opp ? Roomie sine hunder ligger også i sengen når de sover inne hos meg - da er det en bullmastiff, en shæfer og en st. Bernhard :P Merkelig nok ender jeg alltid opp i en liten krøll, selv om det som oftest bare er meg og Arthur i en 1.60 seng. Kan ikke forstå hvorfor ?

post-12529-0-54485600-1439674522_thumb.j

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...