Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan unngå den mest krevende valpen i kullet


Recommended Posts

Skrevet

Tenkt situasjon:

Jeg vil kjøpe meg en hund, og tar kontakt med oppdretter. Og forteller hvor seriøs og god hundeeier jeg vil bli; Har hatt flere hunder før, går kurs, trener, konkurrerer etc.

Hvis jeg fremstår som den "beste" kjøperen, er det ikke da en stor sjanse for at jeg derfor får den vanskeligste, mest krevende valpen?

At oppdretter tenker "den eneste som greier å få denne valpen til, må vel være Daldorf" ? (En oppdretter vil jo at lille trollet også skal få en sjanse. Og selge den til en førstegangseier vil trolig ikke gå bra)

Jeg kjenner noen veldig dyktige hundefolk som har kjøpt hunder av typen brukshund, og de legger så utrolig mye arbeid i hunden. Men de kommer aldri til start, fordi de har mer enn nok arbeid med å få hunden roet seg ned, bli kvitt stress og fungere Ok i hverdagen o.l.

Kanskje likegreit å si "dette blir min første hund, men jeg er villig til å lære" etc Og dermed får man kjøpe en av valpene som er normal i kullet? (For det KAN være store forskjeller på valpene i ett kull)

Skrevet

jeg ville bare sagt fra at jeg ikke vil ha den tøffeste valpen i kullet jeg.

Når det er sagt, så er det jo ikke ALLTID at det bli som man tror

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Meg , hva med å bare si ifra?

Jeg er som regel de som bestandig plukker værstingene i kullet, og da sier jeg bare at jeg ønsker det.. Og kaoset hjemme tilsier at det har funket ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Hvis du mistenker at oppdretter vil gi deg "den gærne" i kullet fordi du har erfaring, så er du vel kanskje hos feil oppdretter? En god oppdretter skal tross alt plukke ut en valp som passer best mulig til valpekjøper og valpekjøpers ønsker/behov, ikke finne første og beste valpekjøper som kan håndtere den ene valpen som er bat shit crazy. ;)

Nå spørs det jo helt hva man skal med hunden, men det er nok mange som har opplevd at den gærne valpen kanskje er den som har mest potensiale. Den har masse drifter, energi og forhåpentligvis også litt samarbeidsevne. :)

  • Like 4
Skrevet

Når jeg ser meg om etter valp så er faktisk oppdretter noe av det viktigste. Jeg ønsker oppdrettere som jeg får god kjemi med, og som driver oppdrett på en måte jeg er villig til å støtte. Det er kjempe viktig for meg å stole på oppdretter, og at det er et menneske jeg kan kontakte dersom det oppstår problemer i hundens liv. Hvis jeg var i en situasjon hvor jeg følte at oppdretter ønsket å prakke på meg en valp som ikke var helt grei uten å snakke med meg om det først, så ville jeg ventet og funnet meg en annen oppdretter som jeg hadde tillit til.

Skrevet

Den mest frampå, energiske, fjollete valpen i valpekassa, er vel ikke automatisk den som blir vanskeligst å trene? Merkelig sammenlikning.

  • Like 2
Skrevet

Den mest energiske, tøffe, frempå og krevende valpen krever kanskje litt ekstra arbeid men har kanskje også ekstra stort potensial også :-) Det er hvertfall en valp jeg gjerne tar imot dersom jeg skal ha meg en arbeidshund.

Skrevet

Jeg skjønner godt hva TS mener jeg.

Når jeg skulle ha valp sist gjentok jeg "familiehund" til det kjedsommelige fordi jeg ville presisere at til tross for erfaring ønsket jeg ikke en hund som hang med tenna i tapeten etter en rolig dag.

Tanken var at han skulle lede oss til riktig valp, men så møtte vi jo valpene..

Nå valgte vi jo den mest krevende valpen har jeg inntrykk av, men det var fordi vi valgte selv. Oppdretter mumlet noe om "I tøffeste laget" , men vi syntes hun var kulest.

Hun ER kul, hun er mye hund til vårt bruk , men heldigvis ikke verre enn at vi kan leve med det.

Fordi vi har erfaring.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg skjønner også hva TS mener, og jeg har også fått den "tøffeste" valpen, men kanskje ikke den som egna seg best til mitt bruk, fordi jeg var den eneste valpekjøperen med erfaring og planer om å bruke hunden til noe. Men hadde jeg vært mer erfaren, hadde jeg nok vært flinkere til å beskrive hvilke egenskaper jeg ønsket i valpen, ikke bare hva jeg skulle bruke hunden til. For den oppdretteren som gav meg den med mest meninger, som var tøffest, som var størt utfordring, hun var nok ikke mer erfaren på hvilke egenskaper jeg egentlig ville ha i hunden enn det jeg selv var på den tida :)

Siste terven og huskyen har jeg fått velge valp helt fritt selv, men om jeg ikke hadde gjort det, så hadde jeg vært veldig nøye med å beskrive hvilken valp jeg vil ha og hvilke egenskaper jeg vil ha i valpen. Nå er de selvfølgelig unge og i utvikling, men en del forskjeller kommer tydlig frem tidlig også :) Å juge å si at man er førstegangskjøper og vil ha en enkel hund syns jeg er sleipt. Ikke spesielt realistisk heller om man har konkurrert litt, for da kommer det opp en del resultater når man googler navnet ditt :lol:

Skrevet

Beholdt den tøffeste valpen selv jeg :D

En god oppdretter vil høre på valpekjøperens ønsker, og ut i fra hva de forskjellige skal bruke valpen til prøve å legge puslespillet med hvem som passer til hvem. Er det en valp som er for krevende til noen av de aktuelle så "prakkes" den ikke på den mest erfarne av den grunn. Det handler også om oppdretters omdømme - om en som ønsker en konkurransehund ikke får det så er mange raske til å omtale oppdretter som inkompetent.

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Skrevet

Men, om man kjøper fra en brukslinje-der foreldre og linjer er aktive brukshunder. Så er jo det en viss fare for at alle i kullet vil være krevende i forholdt til "de fleste" andre valper. Om det er den tøffeste eller ikke?

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ja, det var det jeg mente... Om en valp i kullet er for mye for deg, bør resten være det også. SÅ himla store variasjoner skal det ikke være i et kull. Ene eller andre veien :)

Det kommer jo an på hva man tenker på med for mye da. Jeg tenkte ikke på for aktiv i det hele tatt. Jeg vil jo ha aktive hunder. Hadde jeg ikke villet det, så hadde jeg kjøpt meg andre raser :) Jeg tenkte mer på feil egenskaper. Mye meninger, lite kontakt og samarbeid osv. Selvfølgelig er dette ting som kan jobbes med, men jeg foretrekker å velge den valpen i kullet som har de egenskapene jeg er ute etter. En del variasjoner er det da i alle kull :)

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Skrevet

Jeg tenker at hvis det er en valp som trenger ekstra oppfølging av div årsaker, så vil en seriøs oppdretter være åpen om dette, evt holde tilbake valpen hos seg selv..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 3
Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

det mest naturlige er at oppdretter prøver å finne den hunden som passer best til kjøperen, også etter dennes ønsker.

Fortell oppdretter hva du er ute etter, si hva du ikke ønsker.

Skrevet

Det er godt at så få andre ser dette "problemet".

Men jeg mener nå likevel at i et valpekull kan det være forskjeller på valpene i et kull.

Når jeg skrev "den mest aktive, krevende valpen", så kan den mest krevende valpen være den mest engsligste valpen, den med mest stress i seg, en utrygg/nervøse valpen O.l. (Ikke nødvendigvis den mest aktive)

Selv den mest krevende valp trenger en god eier.

Og er det ikke mest naturlig at oppdretter tenker på den mest erfarne kjøper som den mest riktige til denne extra krevende valpen?

PS dette var et tenkt tilfelle, jeg har ingen planer om å kjøpe meg en hund av en krevende rase, som jeg ønsker skal oppføre seg som en rolig kjødehund

Da har vi litt forskjellig definisjon på hva "krevende" er. For meg blir det ofte de tingene som gjør den til den gode brukshunden (høy kamp, nysgjerrighet, evne til å utforske osv).

Det du beskriver vil være "avviks" valp. Den er ikke nødvendigvis mer "krevende" men kanskje trenger litt mer tid før den utvikler seg og blir like frimodig som resten av gjengen. Har hatt noen slike selv og da har valpekjøper fått beskjed om nettopp hva som er avviket. To av de tok sine søsken igjen etter 14 dager. En av de forble som han er *ler* (fysaken)

Så hva som er "avvik/krevende" o.l. har man jo litt forskjellig def. på. En valp som skiller ser ut fra sine søsken i alle retninger så bør jo valpekjøper informeres og være klar over det og forklares hva de går til (en av de het bare fysaken i lengre tid)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...