Gå til innhold
Hundesonen.no

Fikk sjokk av veterinær-regning på kveldstid


MiO
 Share

Recommended Posts

http://www.osloby.no/nyheter/Da-labradoren-ble-angrepet-kom-regningen-som-et-sjokk-8112216.html

"

- Jeg fikk rett og slett bakoversveis da de sa hva sluttsummen ble. Det er helt ellevilt, sier Berit Bertling.

Labradoren Kip ble overfalt og bitt av en annen hund under en luftetur forrige uke. Bertling tok med Kip til Smådyrklinikken ved NMBU Universitetsdyresykehuset i Oslo."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Når jeg leste overskriften, så jeg for meg noen svimlende summer..... Men 3000 for at dyrlegen skal arbeide utenom vanlig arbeidstid, hva forventer folk egentlig? At dyrleger arbeider for luft og kjær

Det er dyrt å ha en vaktordning. Noen må være tilgjengelig hele tiden. Dvs, ikke kunne gå på kino, ikke ta et glass vin, ikke kjøre langt unna osv. F.eks: Samboeren min har vakttelefonordning på sin j

de hakke brukt mye Dyrlege 3000kr er jo ingenting Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg måtte ta med Aiko til dyrlegevakta seint en kveld da jeg trudde hun var i ferd med å dø, og da tok vi røntgen (til tross for at bikkja på magisk vis hadde kvikna til i løpet av taxituren opp) og betalte over 2000 kr for ca 15 min med "behandling". Det var noe jeg regna med, det koster jo 600 kr bare å tusle innom for feks en liten titt i et øre til vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg ringte veterinærvakta i byen ved en akutt situasjon en gang, og de var flinke til å opplyse om at det kom til å koste et par tusen bare for å gå inn døra. Akkurat der og da ble jeg irritert da det var en akutt situasjon, og veterinæren brukte god tid på å forklare det med priser osv. Vi hadde måtte dratt til veterinæren om det så kostet 10k å gå inn døra liksom - bikkja måtte ha hjelp..

Veterinærvakta er vi veldig heldige som har, og folk må da forstå at det koster?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok et argument for å ha forsikring på dyret sitt.

Når pensjonister og studenter trekkes inn blir jeg forøvrig litt oppgitt, det er denne gruppen (de med lite disponibel inntekt) som er mest avhengig av å ha en gyldig forsikring på dyret sitt om uhellet er ute. Artikkelen fikk forsikring til å høres litt ut som et luksusfenomen.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dro til vetten rett etter stengetid en gang, og veterinæren hadde fortsatt ikke kommet seg hjem når jeg ringte men måtte vente på meg i 30min da jeg bor såpass i reisetid unna. Hunden ble sjekket der det måtte sjekket og jeg fikk med meg en resept på antibiotika. Det kostet meg 1800, og min veterinær er rimlig i pris.
3000 hørtes ikke ille ut i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok et argument for å ha forsikring på dyret sitt.

Når pensjonister og studenter trekkes inn blir jeg forøvrig litt oppgitt, det er denne gruppen (de med lite disponibel inntekt) som er mest avhengig av å ha en gyldig forsikring på dyret sitt om uhellet er ute. Artikkelen fikk forsikring til å høres litt ut som et luksusfenomen.

Jeg synes forsikring ER et luksusfenomen. Det har jo blitt ekstremt dyrt. Det koster jo nesten like mye å forsikre et par hunder som å forsikre bilen og/eller huset. Når man har 8 hunder er det altså helt uaktuelt å skulle ut med 16k i året for noe man sjelden og aldri har brukt for. (jeg har bufferkonto i stedet).

Jeg ville kanskje vurdert annerledes om jeg hadde en annen rase eller drev med noe som var mer høyrisiko for skader, men i mine 21 år med rasen har jeg hatt ting jeg kunne brukt forsikring på 2 ganger med litt beløp (dødsfall + keisnersnitt) og 3 småskader (som den til 1800). Hadde forøvrig livsforsikring på dødsfall hunden, så der fikk jeg jo brukt den. De 8000 det keisersnittet kostet meg er jo under halvparten av hva jeg må betale for mine 8 på et år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg synes forsikring ER et luksusfenomen. Det har jo blitt ekstremt dyrt. Det koster jo nesten like mye å forsikre et par hunder som å forsikre bilen og/eller huset. Når man har 8 hunder er det altså helt uaktuelt å skulle ut med 16k i året for noe  man sjelden og aldri har brukt for. (jeg har bufferkonto i stedet).

Jeg ville kanskje vurdert annerledes om jeg hadde en annen rase eller drev med noe som var mer høyrisiko for skader, men i mine 21 år med rasen har jeg hatt ting jeg kunne brukt forsikring på 2 ganger med litt beløp (dødsfall + keisnersnitt) og 3 småskader (som den til 1800).  Hadde forøvrig livsforsikring på dødsfall hunden, så der fikk jeg jo brukt den. De 8000 det keisersnittet kostet meg er jo under halvparten av hva jeg må betale for mine 8 på et år...

Man trenger ikke mer enn 3 hunder før det begynner å ikke lønne seg med forsikring så lenge man sparer..

Så fremt hundene ikke dør i ung alder da, som de har gjort her i huset :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forsikring ER et luksusfenomen. Det har jo blitt ekstremt dyrt. Det koster jo nesten like mye å forsikre et par hunder som å forsikre bilen og/eller huset. Når man har 8 hunder er det altså helt uaktuelt å skulle ut med 16k i året for noe man sjelden og aldri har brukt for. (jeg har bufferkonto i stedet).

Jeg ville kanskje vurdert annerledes om jeg hadde en annen rase eller drev med noe som var mer høyrisiko for skader, men i mine 21 år med rasen har jeg hatt ting jeg kunne brukt forsikring på 2 ganger med litt beløp (dødsfall + keisnersnitt) og 3 småskader (som den til 1800). Hadde forøvrig livsforsikring på dødsfall hunden, så der fikk jeg jo brukt den. De 8000 det keisersnittet kostet meg er jo under halvparten av hva jeg må betale for mine 8 på et år...

Ot... Men du vet, det er jo kun når man IKKE har forsikring det skjer ting ;) Så det er en fin måte å være sikker på at det ikke skjer noe med bikkjene :P Ellers synes jeg 16 lapper i året hørtes mye ut for 8 bikkjer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes forsikring ER et luksusfenomen. Det har jo blitt ekstremt dyrt. Det koster jo nesten like mye å forsikre et par hunder som å forsikre bilen og/eller huset. Når man har 8 hunder er det altså helt uaktuelt å skulle ut med 16k i året for noe man sjelden og aldri har brukt for. (jeg har bufferkonto i stedet).

Jeg ville kanskje vurdert annerledes om jeg hadde en annen rase eller drev med noe som var mer høyrisiko for skader, men i mine 21 år med rasen har jeg hatt ting jeg kunne brukt forsikring på 2 ganger med litt beløp (dødsfall + keisnersnitt) og 3 småskader (som den til 1800). Hadde forøvrig livsforsikring på dødsfall hunden, så der fikk jeg jo brukt den. De 8000 det keisersnittet kostet meg er jo under halvparten av hva jeg må betale for mine 8 på et år...

Jeg vil påstå at de fleste som har ett større antall dyr ikke havner i gruppen studenter/pensjonister og andre med lite disponibel inntekt uten å enten ha ordna seg ei løsning, eventuelt tatt vann over hodet.

Det å ha (mange) dyr er luksusen, å finne vettuge løsninger for å ta hånd om de bare en del av pakka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er student, og forsikring på 2 hunder merkes når det betales. Jeg passer på å spare litt her og der slik at jeg har penger når fakturaen kommer. I tilegg har jeg et mastercard tilgjengelig for akutte tilfeller som f.eks når vi må til en veterinær som ikke har direkte oppgjør, og jeg må legge ut der og da. Et alternativ (som nevnt) kunne vært å hatt en bufferkonto, men som student syns jeg det er tryggere med forsikring. I fjor og året før rant jeg nærmest ned dørene til veterinæren etter diverse ulykker samt sykdom, og fikk tilbake mer penger fra forsikringen enn hva forsikring på to hunder koster... Jeg fatter ikke at folk tør å hverken ha forsikring eller bufferkonto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe GALT med samfunnet vårt, når man

1) Har en forventning om at ting skal være nærmest gratis, det være klær, veterinærtjenester eller flybilletter.

2) Når man reagerer med å sutre om det til avisene

3) Når avisene bruker tid på å skrive om det

WTF? Why? Hvordan skal samfunnet gå rundt om alle tjenester rundt oss skal være importerte lavbetalte øst-europeere eller asiatere? Eller enda verre, outsourcing? Kanskje vi kan ordne det sånn at det flys inn 10 bangladeshiske veterinærer hver måned som bor i et telt og behandler hundene. Så flys de hjem, før neste runde lavbetalte arbeidere kommer. Selskapet ville sikkert vært eid fra irland eller noe, og registrert i ulan bator. Det hadde sikkert gjort tjenestene billigere! Men hva skal nordmenn jobbe med da? Det er pokker meg så fjernt at ... djiis. /RANT

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot... Men du vet, det er jo kun når man IKKE har forsikring det skjer ting ;) Så det er en fin måte å være sikker på at det ikke skjer noe med bikkjene :P Ellers synes jeg 16 lapper i året hørtes mye ut for 8 bikkjer.

Så hvis jeg hadde hatt forsikring hadde jeg sluppet et keisersnitt? jaja, overlever det altså ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil påstå at de fleste som har ett større antall dyr ikke havner i gruppen studenter/pensjonister og andre med lite disponibel inntekt uten å enten ha ordna seg ei løsning, eventuelt tatt vann over hodet.

Det å ha (mange) dyr er luksusen, å finne vettuge løsninger for å ta hånd om de bare en del av pakka.

Greit nok, men enkelte raser koster over 4000 å forsikre på et år. Det er nesten like mye som huset... Jeg synes det er litt vel mye. Dersom noe skjer med huset så forsikring må benyttes så snakker man heller ikke om mask 30k liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ot... Men du vet, det er jo kun når man IKKE har forsikring det skjer ting ;) Så det er en fin måte å være sikker på at det ikke skjer noe med bikkjene :P Ellers synes jeg 16 lapper i året hørtes mye ut for 8 bikkjer.

Hear, hear :P Jeg har vurdert å si opp forsikringen på Freya, men i går måtte jeg ut med 4500,- for trekking av rovtann (inkl tannrens da). Da var jeg glad for at jeg har forsikring gitt ;) I sommer har jeg hatt bruk for den to ganger, og dvs at jeg har fått igjen det forsikringen koster og vel så det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok, men enkelte raser koster over 4000 å forsikre på et år. Det er nesten like mye som huset... Jeg synes det er litt vel mye. Dersom noe skjer med huset så forsikring må benyttes så snakker man heller ikke om mask 30k liksom.

Kan man ikke få kennelforsikring? Nå veit jeg ikke pris eller hva det går ut på, men de jeg kjenner som oppdretter og eier mange hunder har det
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan man ikke få kennelforsikring? Nå veit jeg ikke pris eller hva det går ut på, men de jeg kjenner som oppdretter og eier mange hunder har det

Så vidt jeg vet har Agria dette. Har ikke undersøkt pris, har bare hørt andre si at det er dyrt. Og det var i alle fall i vilkårene at man måtte ha minst 8 hunder. Det har jeg jo bare hatt i noen få uker ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dem som ikke bruker vet noe særlig tenker vel som vanlig lege som er subsiert av staten. Men andre vet jo at det ikke er sant. Ellers når en skal regne på om det lønner seg med forsikring eller ikke må vi jo regne hele hundens liv og i de fleste tilfellene lønner det seg ikke. Forsikringsselskapet gir ikke ut penger dem vil gjerne tjene penger på oss. Men siden jeg har dårlig inntekt så har jeg forsikret hunden for nå klarer jeg ikke en stor utgiftspost san ut av det blå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er vant til at det er bare en liten egenandel når man selv trenger lege og tenker ikke over hva som er den reelle prisen på helsetjenester.

Angående forsikring: Da vi kjøpte Pippin var vi to og hadde relativt rommelig økonomi. Vi bestemte oss for å ikke ha forsikring. Brakk han foten så skulle vi nok klare det likevel. Han har aldri hatt skader, og trengt veterinær bare en gang, det kostet ikke stort. Vi har spart mye penger på å ikke ha forsikring de elleve årene han har levd. Nå som jeg er alene er det jo litt risikosport, men det skal nok gå bra. Symra er forsikret, hvis jeg husker rett så var det oppdretteren som hadde et sterkt ønske om det, og det var jo greit å ikke drive sjansespill med to hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg tenker på å si opp forsikringen på noen av dyra (har både hunder, hester og katter forsikret) så skjer det noe dyrt noe. :aww: sluttet å tenke på sånt og betaler med glede. Vi har veterinær uten direkteoppgjør, heldigvis får vi faktura ved behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hunder i 20 år og kun en gang for noen mnd siden måtte fra til vetrinærvakta i helg. De så bare over frøkena gå oss resept da det var mage og tarmkatar. Jeg er jo vant til at det koster 600-700 bare på en vanlig time. Hadde forventet meg å betale minst 7000 siden det var helg. Da det bare ble 2000 ble jeg litt sånn hæ så billig?! Hehe. Så ja dama i avisa der kan virkelig ikke ha vært mye til vetrinæren nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...