Gå til innhold
Hundesonen.no

Katla, Dita og Oopsie - grosser schweizer sennenhund og blandinger


Argyr
 Share

Recommended Posts

  • Svar 162
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Får vel lage en egen bildetråd til den lenge etterlengtede.              

@Banshee tok noen veldig fine og morsomme bilder her, legger ut "noen" av dem, jeg! *drukne sonen i bilder*     

Hvor stor er han? Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor. Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstan

Posted Images

  • 1 month later...

Fine jenta, snart like stor som Kovu jo! Ser du noe vokt i henne?

Ikke ditt hus som ble brent ned?

Hvor stor er han?

Nei, var et falleferdig vrak på tomta til min mor.

Hun er blitt SÅ fin! :wub: Hvordan er hun i hverdagen? Jeg lurer også på om du har sett noe vokt i henne hittil. Spennende å høre om hvordan hun oppfører seg :) 

Hun er foreløpig mer varsler enn vokter. Hun knurrer og moffer på ting på avstand, biler eller folk hos naboen eller folk på avstand på tur. Og så bjeffer hun når det kommer noen, uansett hvem eller hva. Kommer de nær nok til å hilses på, så logrer hun med hele seg og alle er hennes nye bestevenn. Jeg har prøvd å forklare henne at hverken folk eller hunder får spesielt lyst til å komme og hilse når hun kjefter på dem, men det skjønner hun ikke logikken i. :icon_confused::baby:

Hun er ganske tøff og frempå, hun kan knurre og reise bust til skumle ting (digre, svarte rotvelter i mørket, f.eks.), men så går hun og sjekker det ut med veldig lite støtte (hun går foran meg, gjemmer seg aldri bak) og så er det glemt.

Hun har litt matforsvar på f.eks. margbein og slikt. Overfor hunder er det jo greit nok å si ifra, men det er ikke like greit når hun knurrer på folk fordi de går i nærheten når hun tygger. Det er ikke noe som bekymrer meg, jeg har hatt det før, og det går an å jobbe med og/eller tilpasse rundt. Men noen god egenskap er det jo ikke.

Ellers er hun en kengudille, hun er veldig spretten og glad i å bite. En ganske normal unghund, altså. Hun går stort sett løs på tur, holder seg innenfor synsvidde, stopper og venter på meg og er innom og sier hei med jevne mellomrom. Hanker henne inn om jeg ser noen komme, fordi hun som nevnt kan fremstå skummel på avstand og hun blir ikke hos meg om hun ser dem først. Hun er jo venner med alle, så jeg er ikke redd for at hun skulle gjort noen noe, men folk skal få velge selv om de vil ha en liksomskummel kengudille på seg eller ikke.

 

Stort sett rolig inne, ikke destruktiv eller tyvaktig. Liker helt tydelig ikke å være alene, under noen omstendigheter. Vil være med overalt, og mistrives når hun er alene hjemme. Det går helt fint, det skjer ingenting, men hun er ikke avslappet selv om hun ligger stille. Vil helst være sammen med meg hele tiden, kommer dog fort over det om det er andre mennesker tilstede.

 

Middels leken (et sted mellom schäfer og KO :P ), litt seig å trene med. Motivert av både mat og lek, men blir fort kjedelig og ting sitter liksom ikke helt. KOen til sammenlikning kan være veldig sirup i bevegelsene og gå fort lei, men har de skjønt det så har de skjønt det. Om de gidder er en annen sak. Katla bare... Skjønner ikke helt, selv om hun kunne det de siste to dagene. Jeg er slem og sier at hun er litt dum, men det kan jo godt være at jeg forventer for mye av et stakkars unghundhode som trenes alt for sjelden med.

 

Noen putta på en femmer, men nå får jeg vel gi meg. :icon_redface:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 3 weeks later...

Ser det har falt ut en del bilder, regner med at det er i forbindelse med oppdateringen, og har bedt en moderator se på det.

Tok med kamera ut i går, og slenger inn noen bilder av Katla, det nye tilskuddet Kita (som er en blandingstispe på et år), og kompisen deres, som er en alaska huskytispe. 

 

12360190_1238766379482736_32727368350687

 

12310570_1238766396149401_27189400092472

 

12341026_1238766392816068_46076857279512

 

12316219_1238766426149398_77149003868342

 

12310714_1238766466149394_82699411645128

 

12342737_1238766469482727_66517920808215

 

11219117_1238766529482721_59843979341004

 

12341625_1238766576149383_64206267640948

 

12347928_1238766599482714_86321750573088

 

12316094_1238766612816046_96313731053481

 

12341248_1238766669482707_50526062114896

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...