Gå til innhold
Hundesonen.no

Romeo, Romeo...är du där?


Vimsan
 Share

Recommended Posts

Nu gör jag något jag inte tänkt göra men jag gör det iallafall i hopp om att det vill vara nyttigt för både mig själv och andra. En tråd där jag kan få stöd, tips och råd. Berätta om ev. framgångar, ventilera och skriva av mig.

Detta är en tråd om en hund jag väljer att kalla Romeo. Jag vill inte gå in på detaljer pga. säkerhetsmässiga orsaker. Men kan berätta kort att han blev fråntagen sin ägare och är nu hos mig. Om han får stanna eller hur länge han ev. ska vara här vet jag inte nu. Vi tar en dag i taget.

Romeo är en hund som som för dagen kan kallas "gatans skräck". Han kan inte kan ingenting vettigt, det enda han kan måste dessvärre plockas bort.

Måste understryka att han inte är en ilsken hund men han vet inte hur man ska uppföra sig.

Han har bara vart här i ett par dagar men det jag sett fram till nu som han har av issues/problem är:

* Drar som ett H****** i koppel

* Utagerar mot andra hundar

* Cyklar ska tas

* Bilar ska också tas

* Likaså joggare...

* Hatar/Kan inte vara ensam hemma, blir hysterisk

Som sagt så tar jag en dag i taget och jag vet inte om det kommer gå att "fixa" honom, men jag väljer att tro att det ska gå.

Väljer att ge honom en chans.

post-6282-0-17815300-1437401665_thumb.jp

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke komme med noen lure treningsråd, for den biten fikser du sikkert fint :)

Men forøvrig tenker jeg; ha det gøy sammen med hunden. La den få bruke seg skikkelig! Som i trekk, kløv, spor osv. Lange fine turer med og uten sykkel. Ikke bare trene på å oppføre seg, men først og fremst la den få være hund :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Behaviour Adjustment Training (strengt tatt et relativt intetsigende navn), Grisha Stewart har vært i Norge og hatt seminar og foredrag på det. Prinsippet går ut på å belønne hunden med det den vil oppnå (fryktaggressiv hund - økt avstand til det den er redd for når den tar kontakt med eier, f.eks.), og belager seg på motbetinging. Litt mer komplekst enn bare det, men det er så enkelt jeg greier å forklare det. Boken er veldig grei å forstå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tack ska ni ha ? och ja Ida, han får inte gå tur tillsammans med Hugo och Elliot annat än på nattetid då ingen annan är ute hehe...

Får försöka uppdatera lite här nu medan det är lugnt i huset.

Jag har insett att det är och blir mycket jobb men än sålänge är det överkomligt, måste bara passa på att jag inte bränner ut mig.

Hittills har vi egentligen inte gjort något speciellt annat än att bli känt, gå massa tur och generellt gå ut för att se på livet.

Jag måste jobba konstant under varje promenad med honom men efter att jag fick tag på en Easy walk sele så har det blivit lättare för mig att hantera honom och inte minst hålla honom när han drar eller gör utfall.

Har varit tvungen att börja jobba direkt med hans problem vad gäller bilar (gäller för övrigt det mesta på hjul men en sak i taget) då vi måste möta förbipasserande bilar varje dag. Efter flera utfall och ont i mina armar kände jag att jag inte orkade gå mer så jag bestämde mig för att vi skulle sätta oss ner på gräset bredvid vägen, där skulle vi stanna helt tills han gav sig såpass att han var mottaglig för att kunna ta emot godis. När han lugnade ner sig och klarade ta emot godis så blev vi sittandes där och ha det trevligt, varje gång vi bara hörde ljudet av kommande bil var det godisutdelning. Godis vid varje bil som kom och tillslut kunde han lägga sig bredvid mig och få klapp, beröm och godis. Vi har gjort det nu varje dag och det problemet har blivit mycket mindre, inte helt borta men betydligt mindre.

Cyklar är ett kapitel för sig, han verkligen hatar dem i alla storlekar och typer. Ingen framgång där än.

Ensam hemma problemet har bidragit till endel oväntade händelser. Jag hade vart på tur med honom i 3 timmar så han var gott sliten när vi kom hem och gick och la sig direkt. Jag tänkte att det var fint tillfälle att få gått tur med Hugo och Elliot då. Så han fick mat och tuggben och så gick vi på tur. När vi hade kommit 15minuter bort hör jag någon som kommer springandes bakom oss, då är det självaste brumlebass som kom i full språng och var såååå glad för att se mig. Jag förstod ingenting för jag hade ju inte glömt låsa dörren den här gången efter att ha upplevt att han klarar öppna dörren själv för att springa ut till mig. Jag fick koppla lös Hugo för att använda hans koppel till å ha runt rymlingen. När jag kom in och fick se hans lösning så var jag tvungen att ta bild. Han hade då gått in på köket, dragit bort rullgardinen som var helt nere, puttat ut fönstret som var lite öppet och hoppat ut. Fönstret är såpass högt upp att han måste ha hoppat upp på bordet först för så å kunna hoppa ut genom fönstret.

Just den här problematiken vet jag faktiskt inte helt hur jag ska lösa, har prövat ha honom i stålburen vi har men den pressar han sig ut genom.

Sånn för att avsluta detta inlägget med något positivt så har han nu öppnat upp sig och kommer gärna och pussar på mig. Han är mycket gladare och har fått tänt en liten gnist, han har lärt sig att det är kul att leka med boll och har fått springa lös på en gräsbana med långlina på sig. Han blev helt satt ut när jag släppte honom, visste inte helt vad han skulle göra. När jag då fick visat och lekt med bollen och han fick springa efter den så lyste det i ögonen på honom. Livsgnist och lekfullhet. Och ja... Jag har redan blitt väldigt glad i honom. ❤️

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten glad-uppdatering... Från att ha varit väldigt avtrubbad och sluten, inte visat någon form för känslor eller stämning har han verkligen börjat öppna upp och visa mer av sig själv. Han har svårt för/tycker inte om/tar helst inte ögonkontakt men han har börjat mer och mer. Viftar på svansen, pussar på mig, kommer och trycker sitt stora huvud helt intill mig och har fått en helt annan gnist. Det glädjer mig att se och jag längtar efter att få se mer av honom. ❤️

post-6282-0-17265400-1437739502_thumb.jp

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Detta är tufft... Jag är helt upplöst i tårar nu. Idag hände det som inte får hända, han gick till angrepp mot en flicka på tur. Det var helt oprovocerat och han gav ingen förvarning då han plötsligt vände sig om och gick till attack mot flickan och fick bitit henne i låret.

Den smärta jag sitter med nu kan inte beskrivas. Nu är det bara en utväg och det är att låta honom lämna denna värld. Det gör mig så ont och jag vet inte hur jag ska komma mig igenom det här.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...