Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nu gör jag något jag inte tänkt göra men jag gör det iallafall i hopp om att det vill vara nyttigt för både mig själv och andra. En tråd där jag kan få stöd, tips och råd. Berätta om ev. framgångar, ventilera och skriva av mig.

Detta är en tråd om en hund jag väljer att kalla Romeo. Jag vill inte gå in på detaljer pga. säkerhetsmässiga orsaker. Men kan berätta kort att han blev fråntagen sin ägare och är nu hos mig. Om han får stanna eller hur länge han ev. ska vara här vet jag inte nu. Vi tar en dag i taget.

Romeo är en hund som som för dagen kan kallas "gatans skräck". Han kan inte kan ingenting vettigt, det enda han kan måste dessvärre plockas bort.

Måste understryka att han inte är en ilsken hund men han vet inte hur man ska uppföra sig.

Han har bara vart här i ett par dagar men det jag sett fram till nu som han har av issues/problem är:

* Drar som ett H****** i koppel

* Utagerar mot andra hundar

* Cyklar ska tas

* Bilar ska också tas

* Likaså joggare...

* Hatar/Kan inte vara ensam hemma, blir hysterisk

Som sagt så tar jag en dag i taget och jag vet inte om det kommer gå att "fixa" honom, men jag väljer att tro att det ska gå.

Väljer att ge honom en chans.

post-6282-0-17815300-1437401665_thumb.jp

  • Like 7
Skrevet

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

  • Like 1
Skrevet

Jeg håper det blir en glede å følge ham videre. :)

Jeg har ikke så alt for mange tanker angående rehabiliteringen, men vil gjerne høre om løsningene dine!

  • Like 1
Skrevet

Jeg skal ikke komme med noen lure treningsråd, for den biten fikser du sikkert fint :)

Men forøvrig tenker jeg; ha det gøy sammen med hunden. La den få bruke seg skikkelig! Som i trekk, kløv, spor osv. Lange fine turer med og uten sykkel. Ikke bare trene på å oppføre seg, men først og fremst la den få være hund :D

  • Like 3
Skrevet

Det blir spennende å følge med!

Min første tanke var at her må man starte på scratch, rolig tilvenning hjemme, og grunntrening helt fra starten av, på det meste. Ro, kontakt, turer i trygge miljøer med minst mulig av det han reagerer på. Når man har fått litt bedre kontakt så kan kanskje BAT-trening være noe?

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Skrevet

Kjære Vimsan! Lykke til, men pass nå på at denne møkkaatfrden ikke smitter på gulleguttene du allerede har :)

  • Like 3
Skrevet

Hva er BAT-trening? Så det var nevnt i en annen tråd også!

Behaviour Adjustment Training (strengt tatt et relativt intetsigende navn), Grisha Stewart har vært i Norge og hatt seminar og foredrag på det. Prinsippet går ut på å belønne hunden med det den vil oppnå (fryktaggressiv hund - økt avstand til det den er redd for når den tar kontakt med eier, f.eks.), og belager seg på motbetinging. Litt mer komplekst enn bare det, men det er så enkelt jeg greier å forklare det. Boken er veldig grei å forstå.

  • Like 1
Skrevet

Tack ska ni ha ? och ja Ida, han får inte gå tur tillsammans med Hugo och Elliot annat än på nattetid då ingen annan är ute hehe...

Får försöka uppdatera lite här nu medan det är lugnt i huset.

Jag har insett att det är och blir mycket jobb men än sålänge är det överkomligt, måste bara passa på att jag inte bränner ut mig.

Hittills har vi egentligen inte gjort något speciellt annat än att bli känt, gå massa tur och generellt gå ut för att se på livet.

Jag måste jobba konstant under varje promenad med honom men efter att jag fick tag på en Easy walk sele så har det blivit lättare för mig att hantera honom och inte minst hålla honom när han drar eller gör utfall.

Har varit tvungen att börja jobba direkt med hans problem vad gäller bilar (gäller för övrigt det mesta på hjul men en sak i taget) då vi måste möta förbipasserande bilar varje dag. Efter flera utfall och ont i mina armar kände jag att jag inte orkade gå mer så jag bestämde mig för att vi skulle sätta oss ner på gräset bredvid vägen, där skulle vi stanna helt tills han gav sig såpass att han var mottaglig för att kunna ta emot godis. När han lugnade ner sig och klarade ta emot godis så blev vi sittandes där och ha det trevligt, varje gång vi bara hörde ljudet av kommande bil var det godisutdelning. Godis vid varje bil som kom och tillslut kunde han lägga sig bredvid mig och få klapp, beröm och godis. Vi har gjort det nu varje dag och det problemet har blivit mycket mindre, inte helt borta men betydligt mindre.

Cyklar är ett kapitel för sig, han verkligen hatar dem i alla storlekar och typer. Ingen framgång där än.

Ensam hemma problemet har bidragit till endel oväntade händelser. Jag hade vart på tur med honom i 3 timmar så han var gott sliten när vi kom hem och gick och la sig direkt. Jag tänkte att det var fint tillfälle att få gått tur med Hugo och Elliot då. Så han fick mat och tuggben och så gick vi på tur. När vi hade kommit 15minuter bort hör jag någon som kommer springandes bakom oss, då är det självaste brumlebass som kom i full språng och var såååå glad för att se mig. Jag förstod ingenting för jag hade ju inte glömt låsa dörren den här gången efter att ha upplevt att han klarar öppna dörren själv för att springa ut till mig. Jag fick koppla lös Hugo för att använda hans koppel till å ha runt rymlingen. När jag kom in och fick se hans lösning så var jag tvungen att ta bild. Han hade då gått in på köket, dragit bort rullgardinen som var helt nere, puttat ut fönstret som var lite öppet och hoppat ut. Fönstret är såpass högt upp att han måste ha hoppat upp på bordet först för så å kunna hoppa ut genom fönstret.

Just den här problematiken vet jag faktiskt inte helt hur jag ska lösa, har prövat ha honom i stålburen vi har men den pressar han sig ut genom.

Sånn för att avsluta detta inlägget med något positivt så har han nu öppnat upp sig och kommer gärna och pussar på mig. Han är mycket gladare och har fått tänt en liten gnist, han har lärt sig att det är kul att leka med boll och har fått springa lös på en gräsbana med långlina på sig. Han blev helt satt ut när jag släppte honom, visste inte helt vad han skulle göra. När jag då fick visat och lekt med bollen och han fick springa efter den så lyste det i ögonen på honom. Livsgnist och lekfullhet. Och ja... Jag har redan blitt väldigt glad i honom. ❤️

  • Like 13
Skrevet

En liten glad-uppdatering... Från att ha varit väldigt avtrubbad och sluten, inte visat någon form för känslor eller stämning har han verkligen börjat öppna upp och visa mer av sig själv. Han har svårt för/tycker inte om/tar helst inte ögonkontakt men han har börjat mer och mer. Viftar på svansen, pussar på mig, kommer och trycker sitt stora huvud helt intill mig och har fått en helt annan gnist. Det glädjer mig att se och jag längtar efter att få se mer av honom. ❤️

post-6282-0-17265400-1437739502_thumb.jp

  • Like 15
  • 2 weeks later...
Skrevet

Detta är tufft... Jag är helt upplöst i tårar nu. Idag hände det som inte får hända, han gick till angrepp mot en flicka på tur. Det var helt oprovocerat och han gav ingen förvarning då han plötsligt vände sig om och gick till attack mot flickan och fick bitit henne i låret.

Den smärta jag sitter med nu kan inte beskrivas. Nu är det bara en utväg och det är att låta honom lämna denna värld. Det gör mig så ont och jag vet inte hur jag ska komma mig igenom det här.

Skrevet

Huff og huff, dette var ikke det jeg ville lese da jeg startet å lese tråden. :( Nydelig gutt som tydeligvis har hatt et litt for hardt liv. :'(

:hug: :hug: :hug:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...