Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurt på dette en stund. Hva er grensa for hva som er ekstremt nok til å være uetisk å støtte avlen på? Vi har jo disse ekstrem american bullyene (ikke amerikansk bulldog - bully, men american bully). Der er det vel forholdsvis enkelt å se at man har gått over grensa for hva som er greit og ikke. Men hvor setter vi grensa? Hva definerer ekstremraser? Hvilke raser burde bare få "dø ut"?

Hypotetisk diskusjon, håper vi klarer å holde den saklig selv om den er lagt i debattkjellern.

  • Svar 250
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverr

Jeg tenker litt at greia med de som har ekstreme utseender får enkelte helseproblemer fordi de avles til å se "ekstreme, kule og annerledes ut". Altså er helseproblemet en direkte følge av at vi har a

Også har jo rasen en fantastisk personlighet! Tenk å kunne kombinere den personligheten med en god, sunn konstruksjon. Da har du tidenes selskapsrase plutselig!

Posted Images

Skrevet

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

  • Like 6
Skrevet

For meg har vi oversteget grensen ved flere av de populære rasene her i landet allerede. Ingen trekk hos en hund bør være så overdrevne at det går utover hundens funksjon, men mange raser har dessverre så ekstreme trekk at det går utover hundens funksjon på en eller flere måter.

For meg er det visse minimumskrav for en hund:

- Frie luftveier

- Lett for hunden å bevege seg

- Ingen overflødig hud eller hudfolder som gir grobunn for soppinfeksjoner og andre infeksjoner

- Hunden skal kunne vaske og stelle seg som den ønsker uten problemer

- Hunden skal ikke ha så lange ører at den snubler i dem

- Hunden skal ikke ha så korte bein at den skraper seg opp på bryst/mage ved å gå i naturen.

Minimumskravene jeg kommer på i farta. Det er spesielt luftveier, bevegelse og overflødig hud/hudfolder jeg mener er et stort konstruksjonsmessig problem på flere raser.

  • Like 26
Skrevet

Jeg synes raser som har fysiske plager eller ikke kan fungere naturlig ikke har livets rett. Det er mulig at det går an å avle bort disse plagene, det har jeg ikke kunnskaper nok til å uttale meg om, men at vi ikke kan fortsette å ha hunder som ikke kan føde naturlig, som har rygg- eller leddplager og andre fysiske problemer på grunn av vettløs avl over lang tid har jeg ikke problemer med å mene.

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Guest lijenta
Skrevet

Første tanken min er hva er ekstremt? og når en har funnet ut av det så ja da er det uetisk å støtte den avelen som gjør den rasen ekstrem. er allergi ekstremt?

Skrevet

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Enig i at det er en utfordring å finne ut hvor grensene burde settes. Det høres vel greit ut å sette grenser ved funksjonalitet og sunnhet, men det er mye som ikke er direkte funksjonelt uten å nødvendigvis være et stort dyrevelferdsmessig problem, for eksempel pelsen til beardiser, briarder etc. Raser med mye og pleietrengende pels hadde vel fått problemer om de ikke hadde eiere som tok jobben, enten det gjelder moderne pelsstell eller som sauebønder i gamle dager som klippet ned hundene samtidig som de tok sauene. Dyrevelferd bør jo være stikkordet, men som sagt, ikke enkelt med grenseoppgang.

  • Like 2
Skrevet

Men hvor setter vi grensa?
Raser hvor du nærmest er garantert å få et eller annet rasetypisk problem om du skaffer deg en. Raser hvor nærmere ingen klarer å pare/føde normalt.

Hva definerer ekstremraser?
Raser med et eller annet eksteriørt som har blitt overdrevet til det ekstreme på mer enn bare et par tilfeldige individer, for eksempel når "kort nese" blir "ingen nese" eller "korte ben" blir til "tissen dasker i bakken mens den går".

Hvilke raser burde bare få "dø ut"?
Dette synes jeg er vanskelig. Jeg tenker at det er litt forskjell på raser som er så ekstreme at de burde dø ut og de som ikke enda er så langt ute at man ikke kan rette på det med avl.. uten at jeg selv har noen klar formening over hvilke raser som havner i den ene eller den andre gruppen og sliter med å se det for meg i hodet mitt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror det er markedet som bestemmer. Mange av rasene som idag er ekstreme, var ikke så ekstreme før. Det var blitt avlet fram kortere neser, kortere brein, lengre ører and so on. Derfor ser jeg det ikke som umulig og gå igang andre veien igjen og avle lengre bein, snuter osv, istedet for å la de dø ut :)

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker at hvis en rase ikke klarer å formere seg naturlig heller ikke bør opprettholdes. Og da snakker jeg ikke enkeltindivider som blir inseminert eller tas keisersnitt på, men når det er regelen heller enn unntaket.

  • Like 2
Guest Bølla
Skrevet

For meg er det ekstremt når livskvaliteten til dyr forringes av resultater av ekstrem avl. Det inkluderer stort sett alt det @Elisabeth00 nevnte, men også raser som sliter med lav levealder, mye sykdom og sviktende mentalitet faller inn under min paraply. Det er rett og slett for dumt å avle dyr for å se spesielle ut i noe så intetsigende som en utstillingsring.

Edit; For å svare på startinnlegget; Ja, jeg synes det er etisk forkastelig. Jeg synes veldig lite om mennesker som kjøper seg fraller, mopser, ekstreme dachser, engelsk bulldog og for eksempel shar pei med den kunnskapen vi sitter med i dag

Skrevet

Problemet med å avle bort problemene er at det tar tid, og i mellomtiden må generasjoner av hunder lide.

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.
  • Like 2
Skrevet

Realiteten er vell at disse rasene ikke kommer til å forsvinne med det første. Så hvorfor ikke prøve å avle sunnere istedet for å fortsette i samme spor som nå.

Jeg tror de fleste hundevenner er enige i at det ikke kan fortsette som nå. Spørsmålet er om man bør forby avl på noen raser eller satse på å avle vekk uønskete egenskaper.

Skrevet

Bare spinner videre jeg altså. Men leddplager foreksempel - endel raser med dvergvekst sliter med short ulnasyndrom, gudene vet hvor mange raser som sliter med hd, feil vinkler i bakbeina (?) slik at korsbåndskader er mer vanlig enn uvanlig, vi har raser med spondylose osv. Hvor setter vi grensa? Er 30%hd/SU/spondylose/korsbånd greit? Men ikke 50% ?

Mener ikke du skal ha svarene altså - spinner somsagt bare videre :)

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Skrevet

Spinner ganske lett seg ferdig for min del:

Ja, det er kjipt med indre problemer også. Men det er nå en gang sånn at visuelle varseltrekanter er enklere å finne, enn de man må investere i for å finne. Så hvis man skal begynne, kan man helt fint begynne med "det åpenbare" - det som ikke koster en krone å klare å fastslå er "idiotisk". Så, når man har bygget momentum, kan man ta stafettpinnen videre til det indre.

Ok, la oss gå med det da. At vi starter med det synlige. Hvor setter vi streken der da? Ekstreme vinkler (begge veier) ser man, korte neser ser man, rynker, lange ører, lange rygger, korte bein, ol. ser man. Men hvilke grenser skal man ha der da? Er det utetisk å kjøpe en dachs? Eller er den grei fordi den i følge jaktfolk faktisk sliter veldig lite med sine lange rygger og korte bein. Men cavalier antar jeg det ikke er greit å kjøpe, selv omproblemene dens er hovedsaklig genetisk og ikke kun pga konstruksjon? Hvor ekstreme vinkler er greit? hvor mange rynker? Er det kun huskyhoder som er greit?

Regner ikke med du heller har alle svarene altså, fortsetter bare spinningen min :)

Skrevet

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.
Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.
De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.
11731723_10152871462546761_4568657331162

Skrevet

Ting skal VIRKE. Være funksjonelle, ikke gi smerter, ikke gi funksjonsinnskrenkninger.

Tar man konsekvent ut alle dyr som er dysfunksjonelle, fra avl - det være seg pga pustebesvær, bevegelsesvansker av ymse slag, sykdommer, plager, dårlig gemytt (smerter??), så vil problemet løse seg selv ganske raskt. Man trenger ikke avle mange generasjoner med hund for å endre noe man ønsker å endre.

De to på bildet under er det 46 år mellom. De har samme funksjonelle eksteriør. Var/er like brukandes som jakthund/trekkhund/familiehund. DET kaller jeg å avle mtp å ta vare på en rase.

11731723_10152871462546761_4568657331162

her på berget så...

irish-set-290x235-tig-128.gif

  • Like 1
Skrevet

her på berget så...

irish-set-290x235-tig-128.gif

Dessverre. Horribelt. Men heldigvis er der mange som aktivt jobber MOT denne trenden hos denne rasen.

Skrevet

Jupp, ting skal virke! Det er første bud! Så får de heller SE litt feil ut ;) Hovedsaken er at kroppen er funksjonell, frisk - og forholder seg slik til bikkja er gammel og grå... Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Skrevet

Det bør også fungere slik om temperaturen viser et visst antall grader, ene eller andre veien :P

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Skrevet

Bare av nysgjerrighet, hvilke temperaturer snakker vi om? Hvor mye aktivitet skal de tåle i de forskjellige temperaturene? Joggetur i 30 pluss? 30 minus? 25 pluss? 25 minus? 20 pluss? 20 minus?

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

Skrevet

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

  • Like 3
Skrevet

Ha ha, ja det var teit sagt :P Men sånn ca 20 begge veier er normalt i min verden. Så får andre korrigere. Men uansett bør jo ikke bikkja klappe sammen i 10-15 +. Da begynner det å begrense mye...

For min del joggetur i 20+ uten sol går, men helst ikke noe særlig over 15+, derimot er ikke -30C noe problem ;)

Skrevet

Sånn generelt, så lenge det ikke er noen konkret grense så må jo egentlig bare hver enkelt sette en grense for seg selv utifra hva som føles rett. For min del har flere av dagens eksisterende raser gått langt over den grensen, noen av dem er hunder jeg på sett og vis godt kunne ha tenkt meg, hadde det ikke vært for eksteriøret eller hva annet som er problemet. At rasen må dø ut mener jeg ikke, men det er på høy tid å sette i gang drastiske tiltak som kommer til å føre med seg stor bedring innen relativt kort tid, typ innblanding av andre raser, feks. Når det begynner å skje så kan jeg vurdere å støtte avlen, før det holder jeg meg unna.

For mange raser vil det holde å ta ut de ekstreme individene fra avlen. Så vil mye rette seg på kort tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...