Gå til innhold
Hundesonen.no

Frekt å ombestemme seg?! HASTER


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Kom på en ting til: ørene kan reise seg lovlig sent. Gullet mitt hadde passert 15 uker før ørene reiste seg ordentlig. De hang fullstendig, nesten som retrieverører ved levering og fram til 11 uker, og var veldig myke og hadde tung tipp i mange uker til før de til slutt reiste seg.

så om ørene står litt "ut" så kan de reise seg senere?

Akkurat nå så ser ørene på den ene valpen slik ut: http://www.mundimascotano.com/images/anuncios/200620131371716729_1.jpg

Den andre har ene slik, og den ene rett opp.

Da venninnen min hentet valpen (samme foreldre, annet kull) så var ørene rett opp, og forble rett opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

så om ørene står litt "ut" så kan de reise seg senere?

Akkurat nå så ser ørene på den ene valpen slik ut: http://www.mundimascotano.com/images/anuncios/200620131371716729_1.jpg

Den andre har ene slik, og den ene rett opp.

Da venninnen min hentet valpen (samme foreldre, annet kull) så var ørene rett opp, og forble rett opp.

Hællandussen, så skjønn! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det går da ann å ha flere hunder så den bekymringen hadde jeg spart meg. De kuleste ørene som har vært her i huset har vært BC ørene som var over alt. Og for min del så er det sdet som sitter mellom ørene på hunden som gjør at jeg elsker dem og ikke hvordan ørene ser ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde jeg hatet langhårete hunder, og jeg skulle hatt en korthåret belger, men her sitter jeg da med verdens beste og fineste langhårshund :wub:

Hvis ørene er såpass viktige for deg, og hvis du ikke har "den følelsen" så sier du ifra til oppdretter nå, så finner du deg et annet kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du kommer til å lengte etter et annet utseende enn det denne valpen har, er det vel kun du som kan finne ut av :)

Skulle det være så galt, så går det jo an å ha flere hunder også :P

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

Gleder meg til bildespam. Valpen er jo helskjønn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

Nei, det gjør du garantert ikke :P

Lykke til med valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare angående ører, sånn utviklet min forrige valp seg:

6 uker

11753740_10155851347945529_760473808_n.j

7 uker

11733225_10155851349125529_110521976_n.j

8 uker

11721975_10155851350845529_2016546289_n.

9 uker begynnelse

11751375_10155851355355529_1585250434_n.

9 uker slutt

11733297_10155851354775529_28142133_n.jp

Etter 9ende uken sto ørene støtt! Jeg var også veldig opptatt av ørene (pga utstilling), så derfor dokumenterte jeg de hele tiden :P. Som du ser så var de ikke mye utviklet ved 7 ukers alderen, da lå de ganske flatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder.

Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre.

Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre.

Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen!

Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det!

Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen.

Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus.

Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene.

Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!

Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han!

Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever!

Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig!

Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene.

Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!

Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp!

Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte.

Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig!

De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Dette innlegget hvor du forsvarer deg selv som hundeeier (til tross for at ingen har angrepet deg, vi har stilt spørsmål ved at du føler at en valp ikke er riktig fordi den har "feil" ører), stiller deg ikke i noe særlig bedre lys altså..

Ingen sier du ikke bør anskaffe deg hund, det vi derimot sier er at dersom du frykter du ikke kan elske hunden med mindre den har har "riktige" ører - for det var det du sa selv - så bør du kanskje tenke deg om en gang til, eller prioritere annerledes. Det høres kanskje dumt ut men å velge hund blir litt som å velge kjæreste/samboer, du skal bo sammen med dette individet så og si 24/7, da hjelper det ikke om ørene er pene hvis det er mye annet personlighetsmessig som ikke funker. Sånn for å ta en teit sammenligning.

Og jo, det ER overfladisk å velge etter hvordan ørene står altså. Det kan du ærlig talt ikke nekte for.

Det du sier om at blandingshunder er så mye friskere enn rasehunder er ekstremt diskutabelt. Hvor mange blandingshunder kjenner du som er helsesjekka opp og ned, røngta her og der, øyelyst, gentesta, ditten og datten? For det blir rasehunder. Det er så ekstremt mye lettere å vite hva slags sykdommer og skavanker rasehunder faktisk sitter på, og ja såklart virker det jo da som at blandingshunder er friskere - men det kan like gjerne være at sånt bare ikke kommer frem, fordi de ikke blir sjekket på samme måte. Det som er greia med blandingshunder er man ofte unngår å pare to individer som begge er bærere av en rasespesifikk sykdom. Sånn sett er oddsa større for å få en frisk hund. Men som sagt, de gjennomgår sjelden gode nok helsetester, og bare fordi eieren sier at den er frisk, betyr ikke at den er det. Det er f.eks ikke alltid man ser at en hund har HD, mens en annen hund med samme grad HD kan slite med vonde symptomer, særlig merker man dette etterhvert som hundene blir eldre. Akkurat dette om helsen til blandingshunder vs rasehunder har vi hatt flere diskusjoner om på dette forumet, så er du interessert kan du lese f.eks her. Uansett bør du, i motsetning til det du sier du har gjort, absolutt tenke deg om to ganger før du velger blandingshund (og spesielt på bakgrunn av ørestilling..).

Uansett, hva du gjør er opp til deg selv, såklart.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge".

Jeg skulle egentlig har normalhåret tispe, endte opp med langhåret hannhund, og kunne ikke blitt mer glad i hunden. I ettertid fikk jeg ei normalhåret tispe som endte opp med mange eksteriøre skavanker, men jeg var da like glad i hunden selv om den ikke var noen utstillingshund.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge".

Jeg skulle egentlig har normalhåret tispe, endte opp med langhåret hannhund, og kunne ikke blitt mer glad i hunden. I ettertid fikk jeg ei normalhåret tispe som endte opp med mange eksteriøre skavanker, men jeg var da like glad i hunden selv om den ikke var noen utstillingshund.

En puslete schäfer med hengeører ville vært helt ok antar jeg, siden det er ører tråden faktisk handler om?

Kynisk og kjip som jeg er ville jeg aldri betalt for hengeører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele "dilemmaet" ditt vil forsvinne om du velger en renraset papillon. Da slipper du usikkerheten mtp utseende.
Du forsvarer deg kraftig med at du ikke velger etter øreplassering, men i neste innlegg er du tilbake til hvor mye du tror det vil bety at ørene legger seg slik du vil.
Så usikker som du er ville jeg ventet og kjøpt renraset.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En puslete schäfer med hengeører ville vært helt ok antar jeg, siden det er ører tråden faktisk handler om?

Kynisk og kjip som jeg er ville jeg aldri betalt for hengeører.

Nå kjøper jo jeg i motsetning til TS hund for å drive med blant annet utstilling, så nei, jeg vil ikke ha hengeører på hunden min. Men jeg ville jo ha vært like glad i hunden om den endte opp med hengeører som om den fikk korrekte ører. Kjærligheten til hunden har lite med hvordan den ser ut å gjøre i min verden. TS er bekymret for at hun ikke vil LIKE hunden om den ikke får slike ører som hun ønsker seg.

Forøvrig så har de fleste schäfere ståører, og jeg vet godt hvilke linjer man evt skal unngå for å ikke få løse ører, så det er ikke et veldig realistisk scenario. Her har derimot TS valgt seg et kull der det overhodet ikke er sikkert at det vil bli ståører, og det er et blandingshundkull, så om bikkja er blå eller gul eller har grønne øyne har liten praktisk betydning, TS kan ikke stille ut hunden uansett hvordan den ser ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant hva for slags preferanser det er greit å ha på utseendet og ikke, egentlig. Da jeg hadde puddelvalper i fjor, var samtlige som tok kontakt først og fremst interessert i en brun valp, men det er greit å ha fargepreferanser, ikke sant? På hunder med tegninger, kan man til og med ha preferanser på tegninger, så lenge hunden er renraset selvsagt. Og hvem vil vel egentlig ha en hund med hengeører om det er en rase som skal ha stående ører? Men på blandingshund, da får du ta det du får, og ikke ha preferanser på hverken farge eller ørestilling. Hva er forskjellen?

Jada, det er vanskeligere å spå hvordan en blandingshund kommer til å se ut som voksen, men man er ikke garantert ståører om man velger papillon heller - phalene har da ikke stående ører. Med tanke på hvor mye fiksing det er på ørene på rasehunder, både med tape og tyggegummi, så syns jeg det er artig at man her oppfordrer til å kjøpe renraset, hvis man vil ha en garanti på hvordan ørene skal stå.

Til TS: Nei, det er ikke frekt å ombestemme seg, men gjør det så fort som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke folk reagerer på at man har preferanser på utseende, alle har jo det til en viss grad. Men reaksjonene kommer nok av at TS sier:

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Det er mer enn å ha preferanse på farge/ører/whatever.

Til TS: Er du usikker så kjøper du en annen hund. Vil du ha ståører så kjøper du deg Papillon eller Chihuahua. Med blandingshunder kan du få hva som helst, og de kan utvikle seg i alle retninger når de blir eldre. Det er mye mer forutsigbart med en renraset hund :)

Samtidig er det mye lettere å finne en frisk og god hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en korthåret collie som er feil i forhold til standard. Rasen skal ha vipp på ørene, men min har stående ører og vil derfor ikke gjøre det spesielt bra på utstilling overhodet.

Jeg var også stresset og skuffet i begynnelsen for at hun hadde feil ører og klarte ikke se det vakre i henne på grunnlag av dette. Etterhvert så går det over, du forelsker deg i hunden din uansett hvordan den ser ut. Jeg syns Alba er en av de fineste colliene i verden - selv om jeg vet mange ikke er enig i det, men det er fordi hun er min og jeg ville ikke byttet henne mot noen collie - ikke en med perfekte ører en gang :)

Nei, det er ikke dårlig gjort å ombestemme seg, men du bør gjøre det snart slik at oppdretteren har muligheter til å finne et annet hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis trådstarter er så fanatisk opphengt en eksteriørdetalj, syne jeg hele valpekjøpet virker umodent og uoverveid. At ørefasongen skal bety så mye, virker helt bisarrt på meg. Skulle to det var viktigere tingå bekymre seg for ved et valpekjøp?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...