Jump to content
Hundesonen.no

Frekt å ombestemme seg?! HASTER


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har sagt nja til en valp. Fått flere bilder, da de var ganske unge da jeg fikk høre om de.

Har sagt hele veien at jeg er på utgikk etter en valp med papillon/chihuahua ører, da jeg elsker papillon/chihuahua ører.

Valpene er nå 6 uker, og ørene har ikke reist seg! Og jeg begynner å bli litt nervøs for at jeg viklet meg inn i noe jeg ikke kan komme meg utav!

Både mor og far er papillon blanding, mor har ikke slike ører, faren har det. De har hatt flere kull på disse to, og noen får opp, noen får mer "rett ut".

Det har nå kommet opp en annonse med en renraset chihuahua, med oppover ører.

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre!!!

Si "beklager men det føles ikke rett" også eller finne noen andre som jeg forelsker meg i med en gang?

Det er så ekkelt!! føles så ekkelt å ombestemme meg, etter å ha sendt på mail og sms i løpet av de siste ukene. Er de vandt til at folk "ombestemmer" seg? Er det egentlig vanlig?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 54
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får..

Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan ørene står burde ikke være utslagsgivende altså. Det er hundre andre ting du heller burde tenke på, som f.eks om foreldredyrene har blitt helsesjekket og da eventuelt resultatene av dette. Gemytt er også arvelig så jeg ville absolutt tatt et besøk for å møte hundene og heller tatt avgjørelsen på bakgrunn av dette.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 15
Link to comment
Share on other sites

Det som ihvertfall er sikkert er at du ikke skal kjøpe en hund du ikke vil ha, uansett hva grunnen er. Oppdretter blir kanskje snurt for at du avbestiller så sent, men hva så? Det er du som skal ha hunden i potensielt 15 år framover. Uansett hva grunnen er til at man får kalde føtter så er det lov å avbestille.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har fått en frist til å bestemme meg, og den går ut om 2 uker. Og de har ikke hatt kontakt med noen andre kjøpere enda.

Valpene er friske, foreldrene er friske. Ei venninne av meg har helsøsken av de valpene. Samme foreldre, annet kull.

Fått gode beskrivelser av hvordan de er, og fått både filmer og bilder. Alle tre er perfekte på alle andre måter, enn ørene.

Ørene er liksom prikken over i'en.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har hatt to hunder før. Og da viste jeg det med en gang hvem jeg ville ha. Jeg falt pladask fra første stund. Samme med de tre kattene mine, jeg viste hvem som var min fra første stund!

Nå så er det en liten tvil... vet ikke hvorfor!!

Men det føles ikke slik som før.

Link to comment
Share on other sites

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

Man velger da ikke hund etter hva slags ører den har? Hadde en potensiell valpekjøper hos meg hatt det som viktigste kriterie hadde ikke den personen fått kjøpe hund av meg. Se etter gemytt, hva slags egenskaper du synes er viktige osv, og ha du skal bruke den til og finn en rase som passer deg :)

Uansett, si det rett ut.

Jeg vet jo det da.

Hundene har alt annet, om valpen ikke var rett, så hadde jeg ikke valgt den kun pga ørene.

Link to comment
Share on other sites

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å si dersom alt annet ved dette valpekullet er rett for deg? Du kjøper deg en hund, ikke et par med ører.

  • Like 10
Link to comment
Share on other sites

Som jeg sa i den forrige tråden din om samme tema - skal du ha en hun med spesifikt utseende så kjøper du en rase som har det utseendet. Du har uansett ikke noen garanti for at disse blir friske og trivelige selv om de har gjort samme blandingen før, og du har ingen garanti når du kjøper renraset. Men du får det utseendet du er ute etter.

  • Like 6
Link to comment
Share on other sites

Du kommer til å drite i hvordan ørene ser ut etter å ha hatt hunden i noen uker. Alle mine dyr har på mystisk vis utviklet seg til verdens vakreste vesener i mine øye, på tross av alle sine "skjønnhetsfeil".

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg vet jo at jeg kommer til å forelske meg samme hva :D De er alle nydelige.

Og det er ikke bare ørene jeg tenker på. Det er en hyggelig bonus.

Men jeg føler ikke den "å herregud så søøøøt du skal bli min!!" fra første stund! Det er DET som bekymrer meg, og om det er ørene eller ei vet jeg ikke. Det er mer den siste uken jeg har følt litt at den ene kanskje er perfekt for meg. Hun er også akkurat det jeg leter etter, når det kommer til personligheten.

Det er en av de jeg tiltrekkes mest mot. Hun er hvit og "krem" farget, helt nydelig. Vet ikke hvorfor, men det er noe ved hun jeg tiltrekkes mot. Hun kommer til å få, mest sannsynligvis, et øre opp og et øre halvt-ned. Eierne har sagt at de har hatt flere valper som har fått det, og de er prikk lik henne, og hun er ganske lik sin mor som har slike ører. Ørene er også slik nå. Det ene veksler litt mellom å ligge litt ned, og litt opp. Men det er normalt når de er så små.

Jeg var egentlig på utgikk etter hannhund, men det er bare noe ved henne!

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Noen som har gått for en valp som ikke hadde det du så etter i utgangspunktet, men allikevel forelsket deg totalt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg lurer kanskje på om du ikke burde revurdere det å anskaffe hund om det er slik at du er redd mengde kjærlighet til hunden øker eller minker i takt med hvor høyt eller lavt ørene står?

Jeg har bare hatt rasehunder, har utstilling som hobby og har hatt pene og mindre pene hunder i forhold til hvordan de skal se ut, uten at det på noen som helst måte har påvirket hvor høyt hundene er og har vært elsket. Hadde det gjort det håper jeg jeg ville tatt et steg tilbake og revurdert om jeg skaffet meg hund på riktig grunnlag. De er levende individer som fortjener bedre enn det.

  • Like 8
Link to comment
Share on other sites

Jeg var i utgangspunktet svært skeptisk til finsk lapphund. Den ble valgt pga allergivennlighet (folk reagerer forskjellig). I utgangspunktet ville jeg valgt jaktgolden, BC, bruksschäfer eller belger, fordi jeg trodde jeg foretrakk hunder med høy intensitet. Ikke likte jeg utseendet på lapphundene heller. Men nå! Herregud som jeg elsker henne! Alt ved henne! Ville ikke byttet inn den finske slapphunden min for alt i verden :wub:

Link to comment
Share on other sites

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Link to comment
Share on other sites

Det synes jeg var flåsete sagt. Det er da helt legitimt å ønske seg et bestemt utseende hos en hund. Det er jo mye av grunnen til svært mange rasers opphav.

Med det sagt; om man velger en blandingsvalp, godtar man at utseendet er mer uforutsigbart. Ellers velger du en renraset valp, helt enkelt :)

Red: glemte å sitere Eliandrea...

Selvfølgelig er det legitimt å ønske seg et bestemt utseende, det er en del av mine egne kriterier og det når jeg velger rase :)

Det jeg reagerer på er siste setning, at det er redsel for å ikke elske hunden om ørene ikke blir som ønsket. Jeg har definitivt preferanser på utseende, og kan fint vurdere mine egne hunders feil og fortrinn, men det har for meg ingen sammenheng med hvor høyt jeg elsker hundene mine. Det er to helt separate ting i min verden.

Utover det er jeg enig, vil du ha forutsigbarhet så gå for en rasehund.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder.

Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre.

Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre.

Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen!

Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det!
Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen.

Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus.

Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene.

Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!!

Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han!

Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever!

Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig!

Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene.

Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!!

Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp!

Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte.

Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig!

De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Link to comment
Share on other sites

og de som ikke vet det. Både Chihuahua og Papillon har slike ører som jeg tenker på.

Men alikevell så får noen av valpene en mellomting mellom phalene og papillon/chihuahua ører.

Far er Papillon og chihuahua = store, oppover ører. Ligner mest på chihuahua ører, altså lite pels.

Mor er Papillon og Phalene = store halvveis oppover ører. Den ene er opp, ene er ned. Noen ganger ser det ut som at de står litt mer "ut" enn ned.

Valpene i tidligere kull har fått alt fra opp, ned, en opp og en ned, og noen få har fått utover ører.

Noen Phalener har ører som henger "frem og rett ned", noen litt ut til siden og ned. Den siste varianten har da moren (et av ørene).

Denne har frem og ned: https://s-media-cache-ak0.pinimg.com/originals/81/7a/c6/817ac6eb13323b4af26db3362f508b19.jpg

Denne har til siden og ned: http://www.tiptopglobe.com/big-photo/phalene-dog-standard-2.jpg

Link to comment
Share on other sites

Guest Klematis

Da jeg fant ut at jeg skulle ha en av valpene fra kullet til kollegaen min sine hunder, som var chihuahua, ønsket jeg meg veldig at den hannhunden som eventuelt kom skulle være langhåret, og enten hvit, eller black and tan, som sin mamma.

Vel. Han som kom, han var korthåret, han. Og fargen han endte opp med, den var beige.

Det spiller virkelig ingen som helst rolle, han kunne hatt to neser og fire ører, eller sett ut som en øgle. Jeg er like glad i han uansett.

Link to comment
Share on other sites

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Link to comment
Share on other sites

Kom på en ting til: ørene kan reise seg lovlig sent. Gullet mitt hadde passert 15 uker før ørene reiste seg ordentlig. De hang fullstendig, nesten som retrieverører ved levering og fram til 11 uker, og var veldig myke og hadde tung tipp i mange uker til før de til slutt reiste seg.

Link to comment
Share on other sites

Av hensyn til oppdretteren bør du jo bestemme deg rimelig kjapt :)

Ideelt sett bør rekkefølgen du vurderer ut fra være gemytt, helse og så utseende. Mener du dette blandingskullet er perfekt for deg på de to første punktene (er foreldrene testet for arvelige sykdommer, hva vet du om slekta bakover? Nei, det er ikke så enkelt som at blandinger er friskere enn renraset) så bør du kanskje fire litt på krav om ører. Hvis ikke - let videre. Men gi beskjed til oppdretter så fort som mulig :)

Jeg har gått igjennom alle de andre punktene. Og de er alle "perfekte" på de punktene. Og det står imellom to av de. Den tredje skal de beholde selv.

En av de er langhåret, den andre kort men ikke helt korthåret. Glemte å nevne at far er det korthåret chihuahua i. Så pelsen varierer på valpene også. Men det henger jeg meg ikke så mye opp i.

Jeg vet jo at jeg kommer til å elske valpen. Men, kommer jeg til å lengte etter det jeg hadde sett for meg på forhånd?

Et øre opp og et ned er søtt det også. Og nedover ører.

Men har hatt et bilde i hodet mitt om en valp med oppover ører! FØR jeg begynte å se etter valper.

Og det har jeg aldri gjort før. sett for meg en spesifikk farge eller fasong.

Burde jeg velge etter magefølelsen? Jeg trekkes mot den ene, og den har et opp (halvveis) og et ned, og kommer mest sannsynligvis til å forbli slik. Det er den valpen jeg har drømt om vær natt, det er den valpen jeg på en måte har tenkt på hele tiden...

Dette er første gangen jeg velger helt selv. Før så var vi 6 stk som måtte bli enige om hvilken hund eller valp vi skulle velge.

Og jeg elsket de alle sammen! Selv om at jeg ikke fikk mitt "første valg".

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Fikk meg nettopp en liten støkk av den 12 uker "lille" riesenschnauzer valpen. Han hadde så fin bitehemming fra morens harde korrigeringer i valpekassen. Ikke noe trykk, bare la tennene på armen. Forrige hunden min, vi hadde en greie der hun gjorde det når hun ville ha kos og nærhet. Bare holdt hånden min forsiktig i munnen. Det var koselig. Jeg har derfor latt Ede få tanne på meg, fordi han ikke brukte noe press, bare berørte forsiktig. Det har kommet gradvis mer trykk på, though, hvor jeg har avgitt uærlige smertehyl der jeg synes det har blitt for mye trykk ifht bare berøring. Han har sluppet hver gang, men mulig han har gjennomskuet uærligheten min? At det ikke egentlig gjorde vondt, jeg bare latet som og løy om det. Han beit plutselig såpass hardt nå at det gjorde faktisk vondt, og ikke bare en gang. Han ga seg ikke da jeg hylte, repeatedly. Dette ble nytt. Bad dream come true. Valpehyl har alltid fungert for meg på alle valper unntatt en som ble tent av det og gikk hardere på. Jeg har siden fryktet en ny sånn, fordi det er så mye mer tidkrevende og vanskelig å få den til å slutte.  Shit just got real again. Så mange har så lenge snakket så mye om at positive metoder ikke strekker til på "den typen hund". Det er en riesenschnauzer, ikke en spaniel.  Påvirket av alle som er kritiske til rene positive metoder og vissheten om at adferd som potensielt kan bli farlig og forvolde skader på folk eller fe må tas med en gang. Faktisk. Men hvordan? Ikke bare de forholdsvis erfarne og ganske lærde, de faktiske ekspertene strides. De virkelig erfarne er uenige. Det er et dilemma for en som er mindre erfaren enn de er. Hvem av dem skal en lytte til når de er like erfarne og har samme nivå av suksess, men er rykende uenige om enkelte prinsipper? ..og nå har jeg "en sånn type hund." I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke mye. En må handle.  Klynkehylene mine virket ikke, så jeg BRØLTE til Ede fordi den bittstyrken der var langt over grensen for akseptabel tanning fra en stor valp. Det tente ham, ga ham et fandenivoldsk uttrykk og han gikk i dominans maktkamp med meg. Stirret meg i øynene og bet hardere. Jeg brølte høyere, sintere og mer skingrende. Ubehagelig nok til at han slapp, men så gikk det en jævel i han og gikk på meg igjen, oppsatt på å vinne. Jeg tuller ikke. Ikke noen italiensk mynde. Søte og snille og myke lille valpen var plutselig en skikkelig røff gruppe 2 dominant hannhund - på bare 12 uker - og mot MEG!  Ubehagelig høye og skingrende brøl hadde altså ikke ønsket effekt det heller, han ble tent av det og ville virkelig sloss. I øyeblikkets hete valgte jeg lytte til den andre gruppen eksperter - de bøse og harde - som HAR suksess og meritter å vise til de også - i likhet med den skolen jeg kommer fra - som er 100% positiv. To ulike verdener av grunnleggende prinsipper, men også en generell trend av like ulike raser de trener og jobber med.  I øyeblikkets hete har en ikke tid til å tenke twice, en må handle når det kommer til fullstendig uakseptabel adferd som kan bli farlig. Jeg valgte vike fullstendig fra alle mine tidligere valgte prinsipper, holde ham igjen over snuten med makt, stirre han inn i øynene, løfte leppa og knurre alvorlig til ham, hvorpå han absolutt ikke backet ned slik de bøse og harde fra den skolen der, de med den typen hund mener burde skje. Dette tente ham nemlig bare enda mer. Han var like sint og oppsatt på å stadfeste sjefsrollen som jeg var.  Så tok jeg råd fra en (annen) oppdretter om å vri armen min så leppa ble dratt over tennene hans, så han bet seg selv. Den sved. Den fungerte. ..der og da. Oppnådde en midlertidig pause i bitinga, men han var ikke blid. Fandenivoldsk uttrykk i ansiktet. Knurret sint. Alvorlig, ikke lek. Den holdningen han satte opp og hans vilje til å ta en dominans maktkamp med MEG?! NÅ? Kan bli festlig i puberteten hans ^^   Quick change of scenes med å forflytte oss i rommet og han var myke lille søte valpen igjen. Pustet lettet ut for now og roste og berørte ham behagelig. Samlet alle tyggeleker foran ham, men han hadde allerede glemt og så ikke noen sammenheng i det, var bare glad til for å sitte der og eie en haug med sine egne greier som han straks tok til å tygge på.  Etter å ha fått noen minutter til gjennomgang og analyse av situasjonen, så beveger jeg meg tilbake til positive og hjemmebrente metoder igjen. Den hjemmebrente delen av strategien er å vise at jeg er SÅRET og besviken. Vise at jeg er virkelig lei meg og skuffa. Ikke lest eller hørt noen fortelle at de bruker den der, så jeg kaller den hjemmebrent. Den bøse leiren av trenere med den typen hund kommer sikkert til å skjelle meg ut for å vise svakhet og underdanighet. Skal forklare hvorfor jeg velger det lenger ned. Den andre delen av metoden er textbook negativ straff. Forlate rommet eller trekke meg opp i loftssengen utenfor rekkevidde, med all godisen og alle tyggeleker og gjøre det klart at han kan få vinne den kampen der mot meg med tennene, men det har den typen kjipe konsekvenser at godterisjappa og tivoliet stenger. Hvorfor velger jeg vise at jeg er såret og skuffet og lei meg? Det er å vise svakhet. - Hunden kommer til å fullstendig overkjøre deg! Du gir hunden alfa posisjon og mister lederskapet. Du mister kontroll! Vel, noen fysisk dominans maktkamp med den typen hund fører IKKE frem. Den vinner jo lett om jeg går i duell med den på den måten. Det er en situasjon jeg ikke er tjent med.  Heldigvis har jeg pløyet gjennom det som ble gitt ut på Canis Forlag og mer innen samme skole og har erfaring med at det virker, så jeg trenger bare minne meg selv om at ekspertene faktisk er uenige. Jeg kan velge å ha tillit til meg selv angående hvem av dem jeg skal lytte til og hvilke metoder jeg har tillit til og er komfortabel med å bruke. Å lytte til de bøse old school om: "Men med denne typen hund..", det blir helt feil for meg med nettopp denne typen hund, fordi den er ASSERTIVE og den vil ikke backe ned om jeg går i sånne konflikter med den på den måten, det vil bare ødelegge relasjonen mellom oss og forsure hele hundeholdet med dårlig stemning, høye skuldre og endeløse maktkamper. Det er ikke sånn en best håndterer store dyr.  Tenker de bøse machofolka burde få prøve seg på løver og elefanter, eller selv hester, der enkelte kan være veldig assertive. Hva gjør du når det oppstår en interessekonflikt med en assertive hest eller elefant? Myke dyr, men prøv å dominere den med truende ansikt og kroppsspråk og fysisk makt og se hvordan det går, ikke bare der og da, men over tid.  Positive metoder for the win. Quick reminder to self om å gå med bitepølsa på lomma innendørs også.  Bite this instead.   
    • Mm, #metoo har en sånn "den typen hund". Gruppe 2. Hopper over til dagboken i Min Hund subforumet for å fortelle noe om akkurat det, fordi det blir en avsporing her. 
    • Jeg har veldig respekt for hunden jeg har og ser selv at jeg ikke har noen cocker spaniel. Hun har en enorm styrke og ser at hun er kapabel til å forårsake skade dersom hun virkelig hadde ønsket det. Hun har jo et driv og en intensitet fra disse rasene hun er blandet med. Hun er en drøm å ha inne. Her ligger hun stort sett i hundesenga og snorker, eller kryper opp til meg for kos.  Som du skriver. Jeg tar ikke noe sjanse på å gå med henne løs. De to gangene jeg har hatt henne løs var inngjerdet barnehage hvor hun kunne være litt hund.  Jeg vil ikke være den som har en "skummel" hund, eller skape en unødvendig ubehagelig situasjon. Jeg vil ha full kontroll på henne til enhver tid.  Jeg er også typen som undersøker dersom jeg er usikker på noe. Det er derfor jeg poster her. Jeg tar hundeholdet veldig seriøst. Jeg er heller ikke redd for å be om hjelp dersom jeg trenger det. 
    • Kanskje ikke så dumt. ..men det enkle er ofte det beste og billigste. Av den blandingen der ville jeg selv antatt at den plutselig en dag kan finne på å skade eller drepe en annen hund, tilsynelatende uten av det blå, selv om hun er snill og trygg overfor en mengde hunder i mange år. Det har skjedd eiere av "den typen hund" før, og alle er like sjokkerte hver gang, fordi hunden ikke viste noen tegn til annet enn å være super godmodig og snill. Selv hunder som bor sammen og er bestevenner kan plutselig en dag brake sammen i en kamp på liv og død over en tilsynelatende fillesak de ikke har brydd seg om før. Skjedde med ei her på forumet for mange år siden, tispe og hannhund på liv og død.  Det smalt plutselig over en interessekonflikt som skulle vært en bagatell for de to. Genetikk er genetikk.  Virker som du har god kontroll og evner forhindre at sånt skjer med en fremmed forbipasserende da. Selv hadde jeg ikke turt ha hunden løs utenom inngjerdet område med full kontroll, fordi jeg selv har mistet kontrollen på løs hund jeg trodde hadde sikker innkalling og det KUNNE gått ille gærnt. 
    • Ja, vi unngår hilsing i bånd. Det skaper unødig ekstra stress og som du sier ikke noe hun bør forholde seg til. Jeg har heller ikke behov for å hilse på fremmede hunder i gata.  Jeg skulle gjerne visst intensjonen hennes bak disse to møtene. Hun har som sagt ikke skadet noen, men bare bykset mot, nesten for å skremme de litt vekk. Det ser mer ut som et ønske om avstand enn noe annet. Når jeg da har holdt henne igjen er hun helt rolig igjen og kan fortsette turen. Hun blir fort ferdig med ting. Eieren til den lille hunden var heldigvis forståelsesfull og spurte tilogmed om de skulle hilse i etterkant da de hadde roet seg, men da sa jeg nei.  Det hadde kanskje vært fornuftig å få noen som har mer ekspertise til å se på dette. Jeg får følge med på utviklingen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...