Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom på en ting til: ørene kan reise seg lovlig sent. Gullet mitt hadde passert 15 uker før ørene reiste seg ordentlig. De hang fullstendig, nesten som retrieverører ved levering og fram til 11 uker, og var veldig myke og hadde tung tipp i mange uker til før de til slutt reiste seg.

så om ørene står litt "ut" så kan de reise seg senere?

Akkurat nå så ser ørene på den ene valpen slik ut: http://www.mundimascotano.com/images/anuncios/200620131371716729_1.jpg

Den andre har ene slik, og den ene rett opp.

Da venninnen min hentet valpen (samme foreldre, annet kull) så var ørene rett opp, og forble rett opp.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det som hvertfall ikke burde være vanlig er at folk velger valp kun basert på hvilke ører den får.. Sånn mer on-topic: Man har helt lov til å ombestemme seg dersom ting ikke føles rett. Men hvordan

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge". Jeg skulle egentlig har normal

Hvis jeg var oppdretteren og hadde sett denne tråden, så hadde jeg ikke solgt deg noen valp. Det er en BLANDINGSHUND du skal ha, du kan ikke stille den ut, så jeg kan ikke skjønne at ørene har noe å s

Skrevet

Hva mener du med god helse? Har foreldrene kjent PL-status og er de øyelyst, f.eks?

Ja, de er sjekket for alt. Og har papirer på dette. De er nøye med oppfølging, og både mor og far blir undersøkt hos veterinær før valpene flytter hjemme ifra.

Skrevet

Om du kommer til å lengte etter et annet utseende enn det denne valpen har, er det vel kun du som kan finne ut av :)

Skulle det være så galt, så går det jo an å ha flere hunder også :P

Skrevet

så om ørene står litt "ut" så kan de reise seg senere?

Akkurat nå så ser ørene på den ene valpen slik ut: http://www.mundimascotano.com/images/anuncios/200620131371716729_1.jpg

Den andre har ene slik, og den ene rett opp.

Da venninnen min hentet valpen (samme foreldre, annet kull) så var ørene rett opp, og forble rett opp.

Hællandussen, så skjønn! :wub:

Guest lijenta
Skrevet

Det går da ann å ha flere hunder så den bekymringen hadde jeg spart meg. De kuleste ørene som har vært her i huset har vært BC ørene som var over alt. Og for min del så er det sdet som sitter mellom ørene på hunden som gjør at jeg elsker dem og ikke hvordan ørene ser ut.

Skrevet

På veterinærkontoret for 12-ukerskontroll og revaksinering

image.jpg1_5.jpg

To uker senere, mens hun ser på oss spise:

image.jpg3_3.jpg

15 uker:

image.jpg4_1.jpg

16 uker:

image.jpg1.jpg

aawww så skjønn!!

Både før og etter at ørene reiste seg.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde jeg hatet langhårete hunder, og jeg skulle hatt en korthåret belger, men her sitter jeg da med verdens beste og fineste langhårshund :wub:

Hvis ørene er såpass viktige for deg, og hvis du ikke har "den følelsen" så sier du ifra til oppdretter nå, så finner du deg et annet kull.

Skrevet

Om du kommer til å lengte etter et annet utseende enn det denne valpen har, er det vel kun du som kan finne ut av :)

Skulle det være så galt, så går det jo an å ha flere hunder også :P

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

  • Like 2
Skrevet

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

Gleder meg til bildespam. Valpen er jo helskjønn!

Skrevet

Jeg sier ikke nei takk til 14 hunder :D:D

Tror jeg får gå etter magefølelsen. Sender en sms til oppdretteren nå, det blir den med et øre opp og et øre ned. Blir ikke noe smartere av å diskutere her ihvertfall

Nei, det gjør du garantert ikke :P

Lykke til med valpen :)

Skrevet

Bare angående ører, sånn utviklet min forrige valp seg:

6 uker

11753740_10155851347945529_760473808_n.j

7 uker

11733225_10155851349125529_110521976_n.j

8 uker

11721975_10155851350845529_2016546289_n.

9 uker begynnelse

11751375_10155851355355529_1585250434_n.

9 uker slutt

11733297_10155851354775529_28142133_n.jp

Etter 9ende uken sto ørene støtt! Jeg var også veldig opptatt av ørene (pga utstilling), så derfor dokumenterte jeg de hele tiden :P. Som du ser så var de ikke mye utviklet ved 7 ukers alderen, da lå de ganske flatt.

Skrevet

Jeg har ALLTID elsket langhåret hunder.

Omplasserte en hund som alle i hele familien forelsket seg i. Han var 2 år da han kom til oss. Og han var korthåret. Og jeg elsket han, og ville aldri ha byttet han ut med noen andre.

Har også hatt en korthåret til, og elsket henne også! Har også hatt 2 langhårete hunder, og elsket de like mye som de andre.

Det å si at JEG er overfladisk, og angripe MEG for å like oppstående ører, er teit. For du går for den rasen du liker, både utsende og gemytt. Også velger du en valp uti fra personligheten og helsen!

Den ene hunden er hos foreldrene mine, for han er deres. Min hund døde for 3 år siden, han var korthåret og min! Han hadde store ører som lå rett ned, nydelig for det!

Har nå planlagt og skaffe meg en hund igjen.

Personlighet og helse går først. SÅ kommer de ørene som en bonus.

Jeg har nå gått rundt og tenkt på papillon/chihuahua ører i mange måneder. Og er da redd for at jeg er for opphengt i de ørene.

Det å si at jeg ikke burde skaffe meg hund er frekt. For du vet ikke hva jeg går etter når jeg ser etter en valp. Du vet ikke om jeg har erfaring, eller er førstegangs eier!

Jeg gikk for disse blandingene, fordi de har god helse, er rolige og snille hunder. Akkurat det jeg er på utgikk etter, men de er blandinger. Jeg har hatt blandinger og renraset. De som var renraset døde pga sykdom, selv om at foreldrene liksom var friske og fine. Blandingshundene vi hadde døde i en alder av 15 og 16 år (to stk), de var ikke syke en dag i sitt liv, de døde av alderdom og ikke sykdom! Den ene renraset hunden vår døde da han var 8 år, og det var alltid noe galt ved han, medisiner, behandling, veterinær turer hele tiden. Foreldrene var "friske" på papiret, de døde like gammel som han!

Den som er hos mamma og pappa nå, han er 15 år og er frisk og rask! Han er blanding og har aldri vært syk, ever!

Det å betale 20 000 for en valp som dør ung, eller 9 000 for en blandingsvalp som lever lenge og er frisk... valget er ikke akkurat vanskelig!

Jeg har ingenting annet enn negativ erfaring med renraset hunder, og tenkte meg ikke om to ganger før jeg gikk for et kull med blandingsvalper. Jeg var først på utgikk etter papillon, men forelsket meg i disse valpene.

Det jeg er REDD FOR, er at jeg KANSKJE er for opphengt i disse ørene! Og blir da "skuffet" eller går rundt å lengter etter en hund med disse ørene. Jeg har aldri hatt noen tanker før et valpekjøp. JO jeg har tenkt igjennom det, ja jeg har undersøkt foreldrene og alt det der. Men aldri hatt en tanke om å se etter en svart valp, eller en med stor bustete hale, eller noe slikt!

Dette er første gangen jeg har hatt slike "ønsker" eller "tanker" før jeg begynte å se etter en valp!

Og det er det jeg spurte om her. Det kom kanskje ut på feil måte.

Men det å angripe meg slik.. det er urettferdig!

De eneste som har kommet med et skikkelig svar er Pringlen og Ceahppi, tusen takk for det.

Dette innlegget hvor du forsvarer deg selv som hundeeier (til tross for at ingen har angrepet deg, vi har stilt spørsmål ved at du føler at en valp ikke er riktig fordi den har "feil" ører), stiller deg ikke i noe særlig bedre lys altså..

Ingen sier du ikke bør anskaffe deg hund, det vi derimot sier er at dersom du frykter du ikke kan elske hunden med mindre den har har "riktige" ører - for det var det du sa selv - så bør du kanskje tenke deg om en gang til, eller prioritere annerledes. Det høres kanskje dumt ut men å velge hund blir litt som å velge kjæreste/samboer, du skal bo sammen med dette individet så og si 24/7, da hjelper det ikke om ørene er pene hvis det er mye annet personlighetsmessig som ikke funker. Sånn for å ta en teit sammenligning.

Og jo, det ER overfladisk å velge etter hvordan ørene står altså. Det kan du ærlig talt ikke nekte for.

Det du sier om at blandingshunder er så mye friskere enn rasehunder er ekstremt diskutabelt. Hvor mange blandingshunder kjenner du som er helsesjekka opp og ned, røngta her og der, øyelyst, gentesta, ditten og datten? For det blir rasehunder. Det er så ekstremt mye lettere å vite hva slags sykdommer og skavanker rasehunder faktisk sitter på, og ja såklart virker det jo da som at blandingshunder er friskere - men det kan like gjerne være at sånt bare ikke kommer frem, fordi de ikke blir sjekket på samme måte. Det som er greia med blandingshunder er man ofte unngår å pare to individer som begge er bærere av en rasespesifikk sykdom. Sånn sett er oddsa større for å få en frisk hund. Men som sagt, de gjennomgår sjelden gode nok helsetester, og bare fordi eieren sier at den er frisk, betyr ikke at den er det. Det er f.eks ikke alltid man ser at en hund har HD, mens en annen hund med samme grad HD kan slite med vonde symptomer, særlig merker man dette etterhvert som hundene blir eldre. Akkurat dette om helsen til blandingshunder vs rasehunder har vi hatt flere diskusjoner om på dette forumet, så er du interessert kan du lese f.eks her. Uansett bør du, i motsetning til det du sier du har gjort, absolutt tenke deg om to ganger før du velger blandingshund (og spesielt på bakgrunn av ørestilling..).

Uansett, hva du gjør er opp til deg selv, såklart.

  • Like 7
Skrevet

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge".

Jeg skulle egentlig har normalhåret tispe, endte opp med langhåret hannhund, og kunne ikke blitt mer glad i hunden. I ettertid fikk jeg ei normalhåret tispe som endte opp med mange eksteriøre skavanker, men jeg var da like glad i hunden selv om den ikke var noen utstillingshund.

  • Like 13
Guest Kåre Lise
Skrevet

Denne tråden her er omtrent like absurd for meg som det ville ha vært om en vordende mor som var bekymret for om hun kunne elske babyen om den fikk "feil øyenfarge".

Jeg skulle egentlig har normalhåret tispe, endte opp med langhåret hannhund, og kunne ikke blitt mer glad i hunden. I ettertid fikk jeg ei normalhåret tispe som endte opp med mange eksteriøre skavanker, men jeg var da like glad i hunden selv om den ikke var noen utstillingshund.

En puslete schäfer med hengeører ville vært helt ok antar jeg, siden det er ører tråden faktisk handler om?

Kynisk og kjip som jeg er ville jeg aldri betalt for hengeører.

Skrevet

Hele "dilemmaet" ditt vil forsvinne om du velger en renraset papillon. Da slipper du usikkerheten mtp utseende.
Du forsvarer deg kraftig med at du ikke velger etter øreplassering, men i neste innlegg er du tilbake til hvor mye du tror det vil bety at ørene legger seg slik du vil.
Så usikker som du er ville jeg ventet og kjøpt renraset.

  • Like 6
Skrevet

En puslete schäfer med hengeører ville vært helt ok antar jeg, siden det er ører tråden faktisk handler om?

Kynisk og kjip som jeg er ville jeg aldri betalt for hengeører.

Nå kjøper jo jeg i motsetning til TS hund for å drive med blant annet utstilling, så nei, jeg vil ikke ha hengeører på hunden min. Men jeg ville jo ha vært like glad i hunden om den endte opp med hengeører som om den fikk korrekte ører. Kjærligheten til hunden har lite med hvordan den ser ut å gjøre i min verden. TS er bekymret for at hun ikke vil LIKE hunden om den ikke får slike ører som hun ønsker seg.

Forøvrig så har de fleste schäfere ståører, og jeg vet godt hvilke linjer man evt skal unngå for å ikke få løse ører, så det er ikke et veldig realistisk scenario. Her har derimot TS valgt seg et kull der det overhodet ikke er sikkert at det vil bli ståører, og det er et blandingshundkull, så om bikkja er blå eller gul eller har grønne øyne har liten praktisk betydning, TS kan ikke stille ut hunden uansett hvordan den ser ut.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at det kanskje er best å vente med hundekjøp til du blir litt eldre, slik at prioriteringene er mer modne/fornuftige? Du har et enormt fokus på ørenes utseende.

  • Like 7
Skrevet

Interessant hva for slags preferanser det er greit å ha på utseendet og ikke, egentlig. Da jeg hadde puddelvalper i fjor, var samtlige som tok kontakt først og fremst interessert i en brun valp, men det er greit å ha fargepreferanser, ikke sant? På hunder med tegninger, kan man til og med ha preferanser på tegninger, så lenge hunden er renraset selvsagt. Og hvem vil vel egentlig ha en hund med hengeører om det er en rase som skal ha stående ører? Men på blandingshund, da får du ta det du får, og ikke ha preferanser på hverken farge eller ørestilling. Hva er forskjellen?

Jada, det er vanskeligere å spå hvordan en blandingshund kommer til å se ut som voksen, men man er ikke garantert ståører om man velger papillon heller - phalene har da ikke stående ører. Med tanke på hvor mye fiksing det er på ørene på rasehunder, både med tape og tyggegummi, så syns jeg det er artig at man her oppfordrer til å kjøpe renraset, hvis man vil ha en garanti på hvordan ørene skal stå.

Til TS: Nei, det er ikke frekt å ombestemme seg, men gjør det så fort som mulig :)

Skrevet

Jeg tror ikke folk reagerer på at man har preferanser på utseende, alle har jo det til en viss grad. Men reaksjonene kommer nok av at TS sier:

Men det jeg er redd for, er at jeg ikke kommer til å elske hun... pga av den dumme drømmen om papillon/chihuahua ører!

Det er mer enn å ha preferanse på farge/ører/whatever.

Til TS: Er du usikker så kjøper du en annen hund. Vil du ha ståører så kjøper du deg Papillon eller Chihuahua. Med blandingshunder kan du få hva som helst, og de kan utvikle seg i alle retninger når de blir eldre. Det er mye mer forutsigbart med en renraset hund :)

Samtidig er det mye lettere å finne en frisk og god hund.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en korthåret collie som er feil i forhold til standard. Rasen skal ha vipp på ørene, men min har stående ører og vil derfor ikke gjøre det spesielt bra på utstilling overhodet.

Jeg var også stresset og skuffet i begynnelsen for at hun hadde feil ører og klarte ikke se det vakre i henne på grunnlag av dette. Etterhvert så går det over, du forelsker deg i hunden din uansett hvordan den ser ut. Jeg syns Alba er en av de fineste colliene i verden - selv om jeg vet mange ikke er enig i det, men det er fordi hun er min og jeg ville ikke byttet henne mot noen collie - ikke en med perfekte ører en gang :)

Nei, det er ikke dårlig gjort å ombestemme seg, men du bør gjøre det snart slik at oppdretteren har muligheter til å finne et annet hjem.

  • Like 1
Skrevet

Hvis trådstarter er så fanatisk opphengt en eksteriørdetalj, syne jeg hele valpekjøpet virker umodent og uoverveid. At ørefasongen skal bety så mye, virker helt bisarrt på meg. Skulle to det var viktigere tingå bekymre seg for ved et valpekjøp?

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...