Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Skrevet

Hvilken linje går du? Ja, håper jeg får meg jobb til våren men det verserer rykter om at maskin- og oljeingeniørene kan ta et seksmåneders kurs i VVS og søke om de samme jobbene, så vet ikke hvor presset det blir emoji30.png VA er utrolig morsomt! Jeg går nok videre med det på Ås dersom jobbplanene skulle gå durken. Jeg begynte å ta Vann og miljøteknikk i høst men måtte innse at å frivillig ta ekstra studiepoeng i tillegg til å måtte jobbe så mye ved siden av var en dårlig idé emoji19.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Jeg har gått den linjen (gikk ut i 2010), og det er ikke så mye som tyder på nedbemanninger i bransjen enda. Du går jo ut med en ganske vid utdannelse, og kan søke veldig mange forskjellige jobber når du er ferdig, så jeg ville ikke bekymret meg så veldig. Men det kan være lurt å prøve å knytte kontakter allerede nå, hvis det er en spesifik bedrift eller retning du vil jobbe med :)

Skrevet

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

I fjor opplevde jeg for første gang eksamensangst, skikkelig masse også, og det kom under selve eksamen. Jeg hadde forberedt meg veldig godt til midteksamen og forventet å få en A, eller B om jeg var litt uheldg med oppgavene. Det første jeg ser når jeg får eksamen utlevert er 3 oppgaver jeg ikke kan, jeg hadde ikke fått med meg at pensum på slutt og midt-eksamen hadde endret seg, slik at jeg ikke kunne den delen av pensum. Jeg ble helt satt ut av dette, superstresset, og resultatet var at jeg ikke fikk til mange av de oppgavene jeg egentlig kunne. Totalt fikk jeg en C i faget (da fikk jeg altså mellom A og B på slutteksamen, så sier litt om hvordan midteksamen gikk).

Dette semesteret tar jeg faget opp igjen. Jeg har lest alt som er å lese, gjort alle ukesoppgaver og andre oppgaver i boken, gjort alle gamle eksamensoppgaver, får til alt.... Brukt ca. 1 time på gjennomføring av hver gamle eksamensoppgave (2-timers eksamen), så jeg kan det virkelig godt... Så kommer jeg på midteksamen, blir like stresset som sist, og resultatet er at jeg ikke får til ting jeg egentlig kan... Jeg klarer ikke tenke... Bruker lang tid.. Krysset av i feil rute på flervalg også på en oppgave jeg hadde fått til... Fikk 78% rett, som er lavt med tanke på hva jeg egentlig kan i faget.

Det er helt sykt frustrerende. Jeg har alltid god kontroll på hvilken karakter kunnskapene mine tilsvarer (9/10 ganger får jeg karakteren jeg på forhånd forventer, og er det avvik er det 1 karakter opp eller ned), så det er ikke sånn at jeg tror jeg kan mer i dette faget enn det jeg egentlig kan heller. Nå har jeg mulighet til å forberdre forårets C til B, men A er utelukket. Skal uansett gi det et forsøk.

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Skrevet (endret)

Eksamen om 7 dager i forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Har ikke begynt å lese ennå, så det er vel bare å starte da. Noen som har tips til hvordan man bør analysere en artikkel med et kritisk blikk?

Når en analyserer en artikkel er det jo alltid med et kritisk blikk? Hvis ikke er det jo bare gjengivelse av innhold, og det jo verken interessant eller spesielt innsiktsfullt, og i alle fall ikke en analyse. :) Prøv å lese stoffet og leit i hukommelsen etter noen "knagger" underveis i teksten hvor du har lest innspill, kritikk eller andre perspektiver fra øvrige bidragsytere på feltet, og bruk dette til å analysere og diskutere innholdet. Og ja, det å kritisk analysere en tekst når du ikke har satt deg inn i stoffet er ganske vanskelig. :P

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

Skjult innhold

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

 

 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Skrevet

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

Tusen takk for tips, bra med bagatellisering, for jeg har tendens til å henge meg litt opp i ting. :P  Kanskje jeg skal ta kontakt, for jeg syns det er et litt eskalerende problem. Som sikkert er enkelt å fikse med litt veiledning.

Jeg har nok veldig fokus på å få karakteren jeg jobber mot ja (ikke nødvendigvis beste karakter). Og om jeg da setter målet mot A så merker jeg at stressnivået blir høyere, i og med at feilmarginen da er veldig liten, 9% feil. Liker ikke å feile, dvs har tidligere hatt angst for det, og det sitter nok litt igjen enda, så det er nok det at det er andre forsøk nå som setter meg ut... Grunnen til at jeg har gjort svært lite i de andre mattefagene mine er jo fordi jeg veldig lett får god karakter i matte. Så da er det enkelere å gjøre minimalt og få B, fremfor å gjøre mitt beste, få forventninger, og risikere å ikke få et bedre resultat likevel. Så har alltid valgt letteste løsning. Vet ikke hvorfor jeg har en sånn tankegang, fremfor å bare gjøre mitt beste og være fornøyd med resultatet. :/  

Til sommeren var første semester der jeg har deltatt på forelesninger og jobbet jevnt gjennom hele semesteret. Om det var jo mye morsommere å studere på den måten. Da benyttet jeg meg faktisk ubevisst av et par av tipsene du kom med under eksamen også, og det funket veldig bra. Fikk til oppgaver jeg var "blank" på i starten fordi jeg la dem vekk, tok meg en pause og tenkte rolig, men fokusert gjennom ting. Så skal prøve å gjøre dette mer bevisst. Hadde eksamensangst på to av de eksamenene også (da kunne jeg også "alt" og forventningen min var toppkarakter), men da klarte jeg likevel å jobbe bra og fikk resultatene jeg hadde jobbet mot.

Skal prøve å legge vekk karaktertankene nå. Sette fokus på å gjøre mitt beste, og om det skjer noe uforutsett på slutteksamen får jeg prøve å ikke la det sette meg ut helt. Og bevisst bruke disse tipsene. Jeg trenger ikke å forbedre karakteren sånn egentlig heller, snittet mitt er greit nok til master uansett. Så det er jo ikke verdens undergang om det ikke går. Kanskje ha det i bakhodet også. :)

Begge eksamenene jeg hadde nå hadde jeg kun sovet 2-5 timer om natten to foregående ukene pluss natten før, og ikke spist noe før eksamen. Så det bidrar nok litt det også...

Dette ble langt gitt. Jaja. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt å tenke på at om sju måneder skal jeg være ferdig med masteroppgaven min og så å si ferdigutdannet (dvs, har muntlig forsvar i juni). Det er så himla mye jeg må gjøre før den tid! Både med fagene jeg tar nå og selve masteroppgaven. Og ikke minst må jeg sette i sving en jobbsøkingsprosess som jeg er innmari spent på. Jeg gleder meg til den dagen jeg har fått jobb og vet hvor jeg skal bo, hvem jeg skal arbeide for og hva slags arbeidsoppgaver jeg skal ha (i alle fall for en stund). 

Men aller først skal jeg vel bare bli ferdig med en oppgave som jeg må få levert i løpet av kvelden. Har ikke begynt å skrive ennå. :P Har satt opp fine SMART-mål for uka som kommer, da. Det blir en travel og artig uke med masse skole, utferd til Oslo, revyskriving, opptak og admiral i TF og ikke minst Daniel Kvammen-konsert. Jeg gleder meg til å være i jobb og kan bruke søndagene mine til noe annet enn å skrive akademiske tekster, men samtidig er det jo masse gøy og fint med å være student!

 

  • Like 3
Skrevet

Plutselig fikk man 3 bacheloroppgavetilbud!! Hvorfor venter alle firmaer til siste liten??? Jeg er fortsatt overbevist om at vi tok den rette oppgaven, men den ene oppgaven som de nettopp ringte meg om ville gitt meg et fortrinn dersom jeg hadde ønsket stilling i kommunen. Det er jo noe jeg har tenkt litt på... Så da må man begynne å tenke på fremtidsvalg da...

Tenker jeg på interesseområdet har jeg valgt rett oppgave,

Tenker jeg på jobbmuligheter i hjembyen Bergen kan det være en kommunal oppgave hadde vært mer rett..

  • 2 weeks later...
Skrevet
10 timer siden, Teserere skrev:

Jeg har søkt opptak på høyskole for videreutdannelse :| Håper så inderlig at jeg kommer inn! Oppstart er i januar.

Krysser fingrene! Hva slags videreutdannelse da? :)

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Drøftingsoppgave - hvordan var nå det igjen?  Drøfting er å diskutere, right? 

Ja, sette ting opp mot hverandre, "på den ene siden", "allikevel ser vi at" og så videre :) . 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har faktisk snakket foran en hel klasse for første gang siden barneskolen. :D:icon_redface: Og det gikk fint. Det var min gruppe sin tur til å lede forelesningen (så blir jo ikke som å holde et foredrag eller noe sånt, foreleser deltar vel så mye som oss, men likevel big-deal for min del). Gruppen satt på et bord foran i klassen, og jeg satt meg nærmest foreleser, så det ble liksom en dialog mellom foreleser og meg. Jeg kunne (egentlig ganske tilfeldig, for jeg hadde kun lest akkurat den delen i repetisjonsheftet) alt foreleser spurte om første timen, så da ble det til at jeg var den eneste på gruppen som snakket de første 45 min av forelesningen (dvs foreleser snakket nok 80% av tiden, men likevel). Jeg var giret sånn 4 timer etterpå. :lol: Og litt i sjokk... :|

Hadde egentlig ikke tenkt å si noe i det hele tatt, men så merket jeg at hun som egentlig skulle ta de første spørsmålene bare rotet seg bort. Så da måtte jeg nesten bare hjelpe til... :|

Så i år har jeg gjennomført to av mine fobier, snakket foran folkemengde + tatt sprøyte. :lol:

  • Like 10
Skrevet

Innlevering praktisk eksamen i det ene emnet om 9 dager, jeg har ikke begynt. Får utdelt eksamensoppgave i det andre emnet i morgen, så må altså få unnagjort to eksamener samtidig fordi jeg er en mester i utsettelse. Det verste er at jeg ikke er stressa. Det at jeg ikke er stressa, stresser meg egentlig :lol:

Tror universitet er laget for folk med litt mer selvdisiplin enn meg.

Skrevet
9 timer siden, Tommy skrev:

Erfaringer som fjernstudent, anyone?

Går tredje året av fire nå, bor på Flisa (mellom Elverum og Kongsvinger) og skolen er i Porsgrunn. Bortsett fra at det er litt tungvint med hundepass i forhold til samlinger vi har innimellom så er det supert :D Jeg får skolen litt på avstand, akkurat slik jeg liker, hehe :) Men nå er jeg litt ferdig med å være heltidsstudent,så det passer meg perfekt :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...