Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 952
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fra nå av svarer jeg bare på navnet SandySosantCandy. Bare så dere veit det.  

Det er ikke hver dag jeg leverer masteroppgave etter å ha vært borte fra fagmiljøet i 6 år, er i full jobb, ikke får veileder før 3 mnd før innlevering og skriver mesteparten av oppgaven i løpet av de

Ja, jeg avsluttet like greit med en A på masteroppgaven jeg. 

Posted Images

Skrevet

Hvilken linje går du? Ja, håper jeg får meg jobb til våren men det verserer rykter om at maskin- og oljeingeniørene kan ta et seksmåneders kurs i VVS og søke om de samme jobbene, så vet ikke hvor presset det blir emoji30.png VA er utrolig morsomt! Jeg går nok videre med det på Ås dersom jobbplanene skulle gå durken. Jeg begynte å ta Vann og miljøteknikk i høst men måtte innse at å frivillig ta ekstra studiepoeng i tillegg til å måtte jobbe så mye ved siden av var en dårlig idé emoji19.png

 

Sent fra min D6503 via Tapatalk

 

 

Jeg har gått den linjen (gikk ut i 2010), og det er ikke så mye som tyder på nedbemanninger i bransjen enda. Du går jo ut med en ganske vid utdannelse, og kan søke veldig mange forskjellige jobber når du er ferdig, så jeg ville ikke bekymret meg så veldig. Men det kan være lurt å prøve å knytte kontakter allerede nå, hvis det er en spesifik bedrift eller retning du vil jobbe med :)

Skrevet

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

I fjor opplevde jeg for første gang eksamensangst, skikkelig masse også, og det kom under selve eksamen. Jeg hadde forberedt meg veldig godt til midteksamen og forventet å få en A, eller B om jeg var litt uheldg med oppgavene. Det første jeg ser når jeg får eksamen utlevert er 3 oppgaver jeg ikke kan, jeg hadde ikke fått med meg at pensum på slutt og midt-eksamen hadde endret seg, slik at jeg ikke kunne den delen av pensum. Jeg ble helt satt ut av dette, superstresset, og resultatet var at jeg ikke fikk til mange av de oppgavene jeg egentlig kunne. Totalt fikk jeg en C i faget (da fikk jeg altså mellom A og B på slutteksamen, så sier litt om hvordan midteksamen gikk).

Dette semesteret tar jeg faget opp igjen. Jeg har lest alt som er å lese, gjort alle ukesoppgaver og andre oppgaver i boken, gjort alle gamle eksamensoppgaver, får til alt.... Brukt ca. 1 time på gjennomføring av hver gamle eksamensoppgave (2-timers eksamen), så jeg kan det virkelig godt... Så kommer jeg på midteksamen, blir like stresset som sist, og resultatet er at jeg ikke får til ting jeg egentlig kan... Jeg klarer ikke tenke... Bruker lang tid.. Krysset av i feil rute på flervalg også på en oppgave jeg hadde fått til... Fikk 78% rett, som er lavt med tanke på hva jeg egentlig kan i faget.

Det er helt sykt frustrerende. Jeg har alltid god kontroll på hvilken karakter kunnskapene mine tilsvarer (9/10 ganger får jeg karakteren jeg på forhånd forventer, og er det avvik er det 1 karakter opp eller ned), så det er ikke sånn at jeg tror jeg kan mer i dette faget enn det jeg egentlig kan heller. Nå har jeg mulighet til å forberdre forårets C til B, men A er utelukket. Skal uansett gi det et forsøk.

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Skrevet (endret)

Eksamen om 7 dager i forskningsmetode og kunnskapsbasert praksis. Har ikke begynt å lese ennå, så det er vel bare å starte da. Noen som har tips til hvordan man bør analysere en artikkel med et kritisk blikk?

Når en analyserer en artikkel er det jo alltid med et kritisk blikk? Hvis ikke er det jo bare gjengivelse av innhold, og det jo verken interessant eller spesielt innsiktsfullt, og i alle fall ikke en analyse. :) Prøv å lese stoffet og leit i hukommelsen etter noen "knagger" underveis i teksten hvor du har lest innspill, kritikk eller andre perspektiver fra øvrige bidragsytere på feltet, og bruk dette til å analysere og diskutere innholdet. Og ja, det å kritisk analysere en tekst når du ikke har satt deg inn i stoffet er ganske vanskelig. :P

Jeg er så frustrert... :( Legger det i spoiler siden det er litt langt, men er om eksamensangst...

Skjult innhold

Noen som har noen tips til hvordan man kan deale med dette? Kjipt om slutteksamenen min også går til h.... fordi hjernen min plutselig slutter å fungere... Jeg kommer ikke til å gidde å ta dette faget igjen uansett hvordan sluttresultatet blir, men vet jo aldri om jeg havner i samme situasjon igjen heller :hmm:
Jeg har virkelig full medfølelse for dem som har eksamensangst under hver eksamen... :|

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

 

 

 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 3
Skrevet

Studerer du ikke du i Oslo? Ta kontakt med SiO Rådgivning. :) Generelt trur jeg det er lurt å ikke ha så fokus på karakteren, men på hva du ønsker å formidle. Om du får spørsmål om noe du ikke kan svare på fordi du ikke har lest det, så er det jo ikke noe verre enn at neivel, da kan du ikke akkurat det, da. (Og hvis du reagererer på at jeg bagatelliserer ting nå, så er det akkurat det jeg gjør. Det er viktig å realitetsorientere seg litt når det gjelder prestasjoner og oppnåelser, det er ikke livet om å gjøre, stort sett). Nå høres det ut som du har skikkelig oversikt, så prøv å stole på det. Tru at du kan, og ikke la fokuset på resultatet bli så altoppslukende at du ikke får fram det du sitter inne med. :)

Hvis "hjernen slutter å fungere", så ta deg en pause. Dra med deg en eksamensvakt ut, lukk øynenen mot været og pust. Åpne håndflatene og vend dem opp mot himmelen. Prøv å spole bakover i hodet ditt og visualiser hvordan du leiter gjennom et mentalt kartotek tilbake til der du var og hva du så, følte og huska når du leste om tematikken sist. Idet minnene kommer, skynder du deg tilbake til plassen din og skribler ned det som faller deg inn, før du igjen tar fatt på oppgaven. 

Tusen takk for tips, bra med bagatellisering, for jeg har tendens til å henge meg litt opp i ting. :P  Kanskje jeg skal ta kontakt, for jeg syns det er et litt eskalerende problem. Som sikkert er enkelt å fikse med litt veiledning.

Jeg har nok veldig fokus på å få karakteren jeg jobber mot ja (ikke nødvendigvis beste karakter). Og om jeg da setter målet mot A så merker jeg at stressnivået blir høyere, i og med at feilmarginen da er veldig liten, 9% feil. Liker ikke å feile, dvs har tidligere hatt angst for det, og det sitter nok litt igjen enda, så det er nok det at det er andre forsøk nå som setter meg ut... Grunnen til at jeg har gjort svært lite i de andre mattefagene mine er jo fordi jeg veldig lett får god karakter i matte. Så da er det enkelere å gjøre minimalt og få B, fremfor å gjøre mitt beste, få forventninger, og risikere å ikke få et bedre resultat likevel. Så har alltid valgt letteste løsning. Vet ikke hvorfor jeg har en sånn tankegang, fremfor å bare gjøre mitt beste og være fornøyd med resultatet. :/  

Til sommeren var første semester der jeg har deltatt på forelesninger og jobbet jevnt gjennom hele semesteret. Om det var jo mye morsommere å studere på den måten. Da benyttet jeg meg faktisk ubevisst av et par av tipsene du kom med under eksamen også, og det funket veldig bra. Fikk til oppgaver jeg var "blank" på i starten fordi jeg la dem vekk, tok meg en pause og tenkte rolig, men fokusert gjennom ting. Så skal prøve å gjøre dette mer bevisst. Hadde eksamensangst på to av de eksamenene også (da kunne jeg også "alt" og forventningen min var toppkarakter), men da klarte jeg likevel å jobbe bra og fikk resultatene jeg hadde jobbet mot.

Skal prøve å legge vekk karaktertankene nå. Sette fokus på å gjøre mitt beste, og om det skjer noe uforutsett på slutteksamen får jeg prøve å ikke la det sette meg ut helt. Og bevisst bruke disse tipsene. Jeg trenger ikke å forbedre karakteren sånn egentlig heller, snittet mitt er greit nok til master uansett. Så det er jo ikke verdens undergang om det ikke går. Kanskje ha det i bakhodet også. :)

Begge eksamenene jeg hadde nå hadde jeg kun sovet 2-5 timer om natten to foregående ukene pluss natten før, og ikke spist noe før eksamen. Så det bidrar nok litt det også...

Dette ble langt gitt. Jaja. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det er litt skummelt å tenke på at om sju måneder skal jeg være ferdig med masteroppgaven min og så å si ferdigutdannet (dvs, har muntlig forsvar i juni). Det er så himla mye jeg må gjøre før den tid! Både med fagene jeg tar nå og selve masteroppgaven. Og ikke minst må jeg sette i sving en jobbsøkingsprosess som jeg er innmari spent på. Jeg gleder meg til den dagen jeg har fått jobb og vet hvor jeg skal bo, hvem jeg skal arbeide for og hva slags arbeidsoppgaver jeg skal ha (i alle fall for en stund). 

Men aller først skal jeg vel bare bli ferdig med en oppgave som jeg må få levert i løpet av kvelden. Har ikke begynt å skrive ennå. :P Har satt opp fine SMART-mål for uka som kommer, da. Det blir en travel og artig uke med masse skole, utferd til Oslo, revyskriving, opptak og admiral i TF og ikke minst Daniel Kvammen-konsert. Jeg gleder meg til å være i jobb og kan bruke søndagene mine til noe annet enn å skrive akademiske tekster, men samtidig er det jo masse gøy og fint med å være student!

 

  • Like 3
Skrevet

Plutselig fikk man 3 bacheloroppgavetilbud!! Hvorfor venter alle firmaer til siste liten??? Jeg er fortsatt overbevist om at vi tok den rette oppgaven, men den ene oppgaven som de nettopp ringte meg om ville gitt meg et fortrinn dersom jeg hadde ønsket stilling i kommunen. Det er jo noe jeg har tenkt litt på... Så da må man begynne å tenke på fremtidsvalg da...

Tenker jeg på interesseområdet har jeg valgt rett oppgave,

Tenker jeg på jobbmuligheter i hjembyen Bergen kan det være en kommunal oppgave hadde vært mer rett..

  • 2 weeks later...
Skrevet
10 timer siden, Teserere skrev:

Jeg har søkt opptak på høyskole for videreutdannelse :| Håper så inderlig at jeg kommer inn! Oppstart er i januar.

Krysser fingrene! Hva slags videreutdannelse da? :)

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Drøftingsoppgave - hvordan var nå det igjen?  Drøfting er å diskutere, right? 

Ja, sette ting opp mot hverandre, "på den ene siden", "allikevel ser vi at" og så videre :) . 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har faktisk snakket foran en hel klasse for første gang siden barneskolen. :D:icon_redface: Og det gikk fint. Det var min gruppe sin tur til å lede forelesningen (så blir jo ikke som å holde et foredrag eller noe sånt, foreleser deltar vel så mye som oss, men likevel big-deal for min del). Gruppen satt på et bord foran i klassen, og jeg satt meg nærmest foreleser, så det ble liksom en dialog mellom foreleser og meg. Jeg kunne (egentlig ganske tilfeldig, for jeg hadde kun lest akkurat den delen i repetisjonsheftet) alt foreleser spurte om første timen, så da ble det til at jeg var den eneste på gruppen som snakket de første 45 min av forelesningen (dvs foreleser snakket nok 80% av tiden, men likevel). Jeg var giret sånn 4 timer etterpå. :lol: Og litt i sjokk... :|

Hadde egentlig ikke tenkt å si noe i det hele tatt, men så merket jeg at hun som egentlig skulle ta de første spørsmålene bare rotet seg bort. Så da måtte jeg nesten bare hjelpe til... :|

Så i år har jeg gjennomført to av mine fobier, snakket foran folkemengde + tatt sprøyte. :lol:

  • Like 10
Skrevet

Innlevering praktisk eksamen i det ene emnet om 9 dager, jeg har ikke begynt. Får utdelt eksamensoppgave i det andre emnet i morgen, så må altså få unnagjort to eksamener samtidig fordi jeg er en mester i utsettelse. Det verste er at jeg ikke er stressa. Det at jeg ikke er stressa, stresser meg egentlig :lol:

Tror universitet er laget for folk med litt mer selvdisiplin enn meg.

Skrevet
9 timer siden, Tommy skrev:

Erfaringer som fjernstudent, anyone?

Går tredje året av fire nå, bor på Flisa (mellom Elverum og Kongsvinger) og skolen er i Porsgrunn. Bortsett fra at det er litt tungvint med hundepass i forhold til samlinger vi har innimellom så er det supert :D Jeg får skolen litt på avstand, akkurat slik jeg liker, hehe :) Men nå er jeg litt ferdig med å være heltidsstudent,så det passer meg perfekt :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...