Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger man å venne hunder til munnkurv? Splittet fra "hjelp til vanskelig atferd".


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Innleggene i denne tråden er splittet fra et annet emne etter dette innlegget.

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Endret av Mirai
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Nå i dag finnes det artikler opp og med i mente om sosialisering og miljøtrening, men hva har skjedd med håndtering? Det er oftere jeg kommer borti hunder med håndteringsproblemer enn miljøproblemer

Helt på siden, vi prøvde å vende våre to til munnkurv uten hell. Så det kan være vanskelig, men klart greit om det går fint. Bare sånn at man ikke tror det bare er å sette på kurv. Vi prøvde mye og sakte tilvenning, men var ikke snakk om. Mulig vi gav opp for fort altså.

Uansett, lykke til. Håper det løser seg til det beste for alle.

Jeg hrukte 1,5 mnd på å trene inn munnkurv på labben min, så hun kunne være løs uten å spise livet av seg på skjell, stein, isopor, søppel og som den gangen da den siste dråpen kom: hun tygde på en brukt sprøyte. Hun var sykt sta, hatet munnkurven, stod der som ei bikkje første gang med potesokker osv. Men tålamod, tålamod og tålamod + godbittrening gav til slutt resultat. Jeg trente inn at hunden selv skulle putte anuten i munnkurven, godbit. Så skulle hun putte snuten i munnkuven og ha den der i noen sekunder. Godbit. Så begynte jeg å feste munnkurven, åpne, godbit. Økte tiden mellom feste og åpning.... og så kom "vårsleppet" - alt ble glemt når hun fikk løpe løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Samme her.. Mine hunder er normal stødige, men jeg er skråsikker på at jeg kunne bare ha hatt på munnkurv på samtlige, bedt de ikke rørt hvis de hadde prøvd å gravd den vekk, og så gått tur..

Mine har jo brukt munnkurv ved feks LC, og det har jo heller aldri vært problem eller brukt noen tilvenning..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Min metode også, enkleste er det beste :P

Masse lykke til, håper du får gode råd hos Line og at det løser seg for dere alle! Er ikke noe gøy å ha det slikt, spesielt ikke etterhvert soom man begynner å få barn hjem til seg osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei,alle går med munnkurv når de trener og konkurrerer. Når en aza tar det som en selvfølge kan jeg ikke se problemet med å lære en labrador eller collie det

Jeg greier heller ikke å se hvorfor man skal trene og tilvenne hundene munnkurv eller grime? Det er jo bare å ta det på mg gå - ikke gjør noe ut av det liksom?

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

 

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt. 

Mine har gjort det.. Et par som har tatt ene labben sin og prøvd å dra den med et par slag fra labben, men jeg sa ikke rør, og da var vi ferdig med det..

Ellers har jeg ikke opplevd noen hunder som har trengt lang tilvenning på dette på treningene.. Smokk på og ferdig med det..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Ja, alle sammen. Aldri vært noe problem i det heletatt. Yngstedamen i huset kommer selv og stikker snuten inn i grima når jeg tar den fram, selv om vi aldri har trent et sekund på det en gang (hun må ha det på de første 200 m så jeg greier å holde henne fra å plage stakkars Willy :lol:).

Eller smokk på og vi ligger frosset lengst inne i et hjørne til den tas av... Vi snakker da om en hund som har usikkerheter i utgangspunktet, men er heller ikke den eneste jeg har hørt om med den reaksjonen.

Da tenker jeg at man allerede er i "dillemodus" selv om man kanskje ikke mener man er det selv.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen vits å begynne å dulle med tilvenning før man faktisk ser at hunden får den reaksjonen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg er litt todelt der. Om hunden er slik at den vil reagere på munnkurven så tror jeg mye av skaden allerede er gjort om man prøver uten tilvenning først.

Ja, de aksepterer uten å mokke. Skal de ut to stk så må de ha hjelm på Alle putter den bare på. Har aldri hørt om noen som øver først. Men vi bruker ikke munnkurver som lukker munnen da. De løper jo med dem så hemmer ingenting. De bare er der. Det er ikke som snutebånd hos dyrlegen, det er bare for å forhindre skade ved evt slåsskamp eller om de skulle gå på trynet inn i utstyret

Så første gang du har en hund med på løp/trening så hiver du på munnkurven og setter den til start? Og ja, vet det er forskjell på munnkurv og grime, jeg snakker om munnkurv her nå.

Jeg tror uansett at det, som med så mye, er forskjell på individer. Og at en usikker hund som føler behov for å kunne kontrollere situasjoner og forsvare seg ikke nødvendigvis vil ha fordel av munnkurv. Og ihvertfall ikke om hunden er ukomfortabel med munnkurven i tillegg. Men med en hund som faktisk biter mennesker så kan det helt klart være en nødvendig forhåndsregel til man får gjort noe med selve problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart at det skulle være noe problem å lære "normale" hunderaser å gå med munnkurv...

Selvfølgelig er det rart å skulle dille med noe som ikke er et problem.

Men så finnes det tilfeller hvor det er et problem.

Jeg synes det er rart at hundesonen anser det som et behov å kommentere slikt, med en slags forutsetning om at alle som skriver er fullstendige idiotas som aldri har prøvd den "enkle løsninga" (som å bare "put it on and get on with it"). Det finnes flere årsaker til at man må "dille" med noe, bl.a hvis du har en labrador som er STA SOM F****. Hun kunne reist ut i verdensrommet, hun går først inn i et mørkt rom, men pokker ta om det ikke skjer på hennes premisser. Man må jobbe MED henne, ikke mot henne -nellers demonstrerer hun verre enn en hippie fra 70-tallet. Og tenk, at det finnes hunder med litt personlighet a gitt.... Og at eieren tar de nødvendige stegene for å gjøre livet best mulig for både hund og eier.

Nå er vi skikkelig off topic, rapporterer diskusjonen for evt "klipping ut"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Min har også akseptert dette. Brukte aldri noen tilvenning, på med munnkurv, gå til banen, løpe. Virker ikke som at hun vet den er på en gang, hun dreper filla på slutten på akkurat samme måte som når hun løper uten.

Yngste har aldri løpt med munnkurv, men testet den hjemme for å se om den passet. Da tok hun seg til snuten et par ganger og så fortsatte hun med sitt. :P

Men jeg ser poenget ditt, absolutt. Jeg har sett hunder med større typer munnkurver freake ut over å bli påsatt munnkurv. Så kanskje det har noe med hvilken type munnkurv man bruker i tillegg til aktivitet. LC-munnkurvene er veldig åpne og lette.

EDIT: Det er også det faktum at mynder som bruker munnkurv på LC-banen er 100% tent på noe de syns er verdens morsomste aktivitet. Det er mynder som fullfører løpet med knekte bein liksom, så giret er de. Så at de ikke reagerer på munnkurver er ikke så veldig rart. Situasjonen er altså en helt annen enn en hund som må ha på munnkurv på grunn av en negativ situasjon den ikke takler.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Munnkurv ble nevnt som en løsning og flere kommenterte vanskeligheten . Flere steder i utlandet må hunder ha munnkurv på i det offentlige rom, noen steder må de ha munnkurv i hundeparker og her i Norge må alle som løper lc ha på munnkurv. Mitt poeng var bare at der munnkurv er helt naturlig å putte på så er det lite problemer med det. Unntak finnes overalt såklart .

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går med grime i tide og utide på mine, og har rett og slett ikke tålmodighet med slik tilvenning. Så lag nå dramaet ditt i noen minutter da, helt i orden, men så går vi videre og er ferdig med slikt vas. For smekker jeg på den grimen, så er det faktisk en svært god grunn og jeg kan ikke holde bikkja inne i dagevis, bare fordi den skal øke tiden fra å se på den til å tolerere at jeg har på bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det er nevnt litt lengre opp her, noe som kanskje burde tas med i vurdering hvor lett det har vært for noen kontra andre.

Mynder som er tente på filla har et helt annet fokus enn en hund som skal ut på tur med munnkurv. De kanskje ikke engang får med seg at noe sitter på snuta deres fordi de er heite på noe helt snnet og rekker ikke konsentrere seg om 'ubehageligheten'.

Jeg har ikke hatt noe problemer med munnkurv til mine, de fikk én godbit første gang jeg satt den på for å få snuta frivillig nedi, klips ferdig. De har aldri trengt det, men jeg syntes det er kjekt å vite at hunden ikke har noe ubehag med å ha slikt på om vi skulle trenge det en dag. Grime derimot har jeg bare prøvd på Keo, det var et uendelig vesen første forsøk, så den gav vi vekk ganske tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger munnkurv og det er aldri noe problem. 95% blåser i den. Mens flertallet synes potesokker er drit teit og munnbind misliker de fleste hunder. Men munnkurv i lær som lar hunden puste og pese går stort sett bra og jeg hadde aldri giddi å brukt tid på å venne en hund til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd munnkurv på de tre jeg har nå, kun grime og snutebind (H har vel løpt med munnkurv sikkert). Litt drama med grime, men ikke verre enn at vi fint kan gå tur. Snutebind er null stress i en veterinærsetting hvertfall. Snusern smekka jeg på både grime og munnkurv (ikke samtidig :lol: ) og ba henne la den være - så gjorde hun det.

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Samojeden her freaket fullstendig av munnkurv, han ble helt krakilsk. Men han er generelt ikke vant til håndtering og er vant til å klype seg ut av kjipe situasjoner, så for han ble det jo veldig hemmende.

Jeg tror mye faktisk ligger i akkurat det når det kommer til slike situasjoner til dette. Enten at de faktisk har ett lite eller snev av håndteringsproblematikk ovenfor eieren sin.

Jeg har heller aldri hatt problem med å putte på grima, munnkurv, ta sting og sy med kun lokalbedøvelse og 2 veterinærer hengende over inkludert meg på de fleste hundene mine. Det har mye med at hundene mine fra valpestadie (og ett par voksene sch) har lært at når jeg sier du skal, da skal du. Den ene jeg/vi hadde problematikk med der var en hund som generellt hadde en gedigen intimsone, både mot eiere og alt. Munnkurv var en av hans store skrekker. Men på bakgrunn av hans intimsone så måtte den på hos veterinær e.l. Men fortsatt hørte man bare sagbruke inni kurven, ikke noen forsøk på å ta den av (for igjen hadde han lært at når vi sa "du skal" så viste han at det var ingen diskusjon. Men han var av type sitte i ett hjørne om han fikk skjerm/munnkurv på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...