Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasetypisk atferd som ikke står i standarden :)


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Å herregud, jeg hadde glemt alle gangene bikkjekreka strakk seg og kjørte klørne nedi tærne mine :o

Det var visst umulig å strekke seg skikkelig uten å klore seg skikkelig fast i føttene til eier :|

En av de tingene jeg ikke savner med belger :lol:

Ingen av de andre rasene jeg har hatt har gjort det der.

Også går jeg alene på do med puli.

Det gjorde jeg aldri med belger.

Og gjorde jeg det lå det gjerne en belger og pustet igjennom dørsprekken under døra.

Jeg kunne godt gå ut av huset, på kjøkkenet etc alene med belgere i hus, men IKKE på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Pudler har puddelfnatt, da løper de rundt uten noe annet mål enn å løpe, gjerne så fort som mulig i sirkel. Begge mine gjør sånt alene, det er ikke nødvendig at det er jaktlek med i bildet.

Tispene har lett for å være "langsinte". De sier i fra, så må de bare si litt til, og så gir de nok en beskjed bare for å understreke at de ble grinete. Det er det mest irriterende trekket hos de, tror jeg. Hannene er visst enklere der.

Belgere har det med å tråkke deg på foten. Særlig når de strekker seg, merkelig hvor ofte de "tilfeldigvis" treffer en tå eller to da. De har det også med å stå og lene seg på deg når man står rolig.

Av mine har bare en smilt ordentlig, sånn som dalmiser gjør (og ja, jeg vil si det er rasetypisk for dem), men alle har hatt et litt sånt skeivt glis, der tuppen av en eller begge hjørnetennene oppe syns. Syns det er ett av deres mest sjarmerende trekk :ahappy:

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Myndedøden er ikke å tulle med :) Når flyalarmen går og de kommer hoppende på tre bein klar for amputering. Skriker så infernalsk at det går gjennom marg og bein (kan også høres på dyrlegekontor - lyden bærer til neste fylke) for så bare å snu seg rundt og fortsette i 200km/t. Myndedøden kan også intreffe om man ligger vondt , om man blir bedt om ,evt tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Det fine med myndedøden er at den er glemt på et 100dels sekund . Men det er ganske pinlig å komme ut i venterommet hos veterinær eller å sitte på bussen for eksempel og hunden legger seg ned litt dumt :/

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergpinschere elsker også blod. Har du sår så er det garantert at det blir oppsøkt og undersøkt med stor glede. Første gang på blodspor så blir de helt maniske er min erfaring, BLOD!!! Haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: er det myndedøden som intreffer med H innimellom da. Men hun kan hyle lenge!

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

:lol: stakkars Stina!!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden (:D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle ambull-eiere (og venner av ambull-eiere) har en/fler historier om skader under hilsing, somoftest handler det om skader i ansiktet som blåmerker, brukne tenner eller kraniebrudd.

Og så har rasen en merkelig tiltrekning til trær. Kan være veldig mildt som et ønske om å klatre opp en stamme til det mer drøye som å felle større trær. Hadde en hanne på besøk som rydda en hel skråning på tomta for meg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om dette er typisk whippet eller mynder, men jeg har oppdaget på minien at hun skal bestemme selv. Hun vil f.eks. ikke inn i bilburet som regel, så jeg bare løfter henne inn. Greit det, hun legger seg til å sove. Når vi er framme, så vil hun ikke ut heller. Jeg kan lokke med alskens godbiter, men det er ikke snakk om at hun skal komme ut når jeg ber henne om det.

Det samme gjelder om hun er i buret inne også. Hun piper og vil ut, jeg åpner døra og sier "kom daa" og så legger hun seg ned og bare stirrer på meg. Jeg går vekk, og så kommer hun stigende ut selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Sprettballen, det der er helt normal atferd for de av oss som ikke har sånne der hunder som lever for å være lydige og bryr seg om hva eier mener. :D

I går skulle jeg ta et bilde av jentene mens vi var på tur. Jeg kasta kobbelet over på den andre siden av Aiko så det ikke skulle være med på bildet, og knipsa i vei. Jeg sa "kom, så går vi", og begynte å gå etter Imouto som alt var vei ned fjellet de sto på. Aiko sto igjen. Og sto og sto. Rikka seg ikke ei tomme, til tross for smisking, lokking og trusler (jeg klarte ikke klatre opp igjen for å hente henne). "Neivel, ha det da!" sa jeg, og begynte å løpe. Etter å ha løpt ca 100 m og mista hunden av syne, begynte jeg å liste meg tilbake. Da hørte jeg to raske bjeff, som hørtes ut som "vent da, jeg bare kødda!"-bjeffet hennes. Jeg sto forventningsfullt på stien, sikker på at hun skulle komme løpende i desperat lengsel etter oss. Neida, ingen trollbolle. Så hørte vi rasling i skråningen nedenfor oss. "Fanken, nå er hun på tur!" tenkte jeg idet Imouto og jeg styrta opp igjen. Da kom Aiko raslende opp av krattskogen, så ikke på meg, men spaserte nonsjalant ned stien, akkurat som jeg hadde bedt henne om, bare for 10 min siden. Jeg tutla etter og fikk plukka opp kobbelet som hang etter. Makan. :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på deg at jeg er en av de få shibaeierne i Norge som har førstehåndserfaring med shibahylet... :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg tenkte faktisk på deg da jeg skreiv det, men tenkte du kunne få "komme ut" om det sjøl, @Tinkie. :aww:

:D

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Sist gang Kuro kom med den lyden, var for et par dager siden, da jeg badet på Sognsvann. :getlost: Vann i så store mengder er nemlig FÆLT, så det var helt HYSTERISK grusomt at jeg gikk uti. Ble ikke lange turen uti vannet på meg, kan du si. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turbo (Am Akita) var jo oppvokst sammen med Chicka og tok til seg mye av det hun gjorde.

Det beste var når hun skulle begynne å gjete sammen med Chicka på stallen, det var ikke noe jakt i det i det hele tatt, kun gjeting, skulle ønske vi tenkte på å ta video av hun.

Vi fikk oss en skikkelig latter og hundene ble sååå stolte over seg selv :cool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Nå er vel Albert eksepsjonelt snill, fine lille, men jeg tror dette var mer et typisk puddeltispe-trekk enn puddeltrekk. Måtte spørre Leahs oppdretter da vi var der i sommer, for mine er jo mor og datter, så det kunne ha vært et linje-trekk, men det er virkelig noe jeg ikke liker med de. Sånn som her om dagen, så løp Nora ned Ali (Nora er klumsete og ser seg ikke for, og Ali syns det er lurt å hoppe og sprette og gjerne bite i Nora når Nora løper, det er ingen god kombinasjon), hvilket selvsagt gjorde vondt, så Ali ble forbanna. På belgere så sier de BRØL og er ferdig med det, men pudlene sier "muggemuggemugg", så trekker de pusten før de tar en runde til med muggemuggemugg, så går de to skritt unna før de finner ut at de skal muggemuggemugge en siste gang bare for å være sikker på at stakkaren de mugger på får det med seg. Og for Nora, som knapt sier mugg en gang, så er det jo sjokkerende at pudlene blir så sure, så hun ser jo ut som at hele himmelen falt i hodet på henne hver gang.

Det går jo fort, men allikevel. De aller fleste hunder tar tegninga etter første runden med mugging, liksom. Jeg pleier å avbryte de på nr 2, men det forutsetter jo at jeg er i umiddelbar nærhet.

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Ja, det er sant! Og en kjempeovergang fra belgere, som er drit-tunge, samme hvor mye/lite de veier :lol:

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Ah, snutedyttinga hadde jeg glemt.. Jeg lurer på om de gjør det med vilje når du har tenkt til å drikke noe, for jeg syns mye av snutedyttinga kommer akkurat i det du har løfta på tekoppen eller brusglasset.. Tusen takk skal du ha, belgerkrapyl :aww::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@2ne Er det normalt at Puddler elsker å møkke seg til?

Vi har en Puddel borti gata her og han elsker å møkke seg til, noen ganger ser han ikke ut og eieren gleder seg skikkelig til å komme hjem og gre den pelsen *ironi*

Han hadde også lagt seg ned i en vanndam en gang og der var det også gjørme, han hadde vist nok ikke sett ut i det hele tatt, hun viste meg bilde på mobilen og han var no inni granskauen møkkete.

Jeg har liksom gått rundt med troen på at Puddlene er litt mer "finere" på det og ikke akkurat bader i gjørme, så feil kan man kanskje ta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Godt å høre :)

Ei venninne av meg pleide å si "Chicka ser ut som om hun har vært i barnehagen etter hver tur" :D

Chicka kunne nemlig være møkkete fra topp til tå, men hun hadde det i hvert fall gøy, og heldigvis kort pels så hun kunne bare settes i dusjen etterpå uten at jeg måtte tenke på børst jobben etterpå.

Leah og Ali høres så kule ut :bananas:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...