Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Å herregud, jeg hadde glemt alle gangene bikkjekreka strakk seg og kjørte klørne nedi tærne mine :o

Det var visst umulig å strekke seg skikkelig uten å klore seg skikkelig fast i føttene til eier :|

En av de tingene jeg ikke savner med belger :lol:

Ingen av de andre rasene jeg har hatt har gjort det der.

Også går jeg alene på do med puli.

Det gjorde jeg aldri med belger.

Og gjorde jeg det lå det gjerne en belger og pustet igjennom dørsprekken under døra.

Jeg kunne godt gå ut av huset, på kjøkkenet etc alene med belgere i hus, men IKKE på do.

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Slev, overalt! På døra, i taket, på kjøleskapet, datamaskinen og i glasset ditt. Spiser du middag og bikkja drikker vann? Finn umiddelbart noe å dekke over maten for å beskytte den mot sleipe strimle

: D Jeg har kronisk borzoi-snørr på innsiden av brillene Myndedøden! Jeg trodde Stina døde jeg, første gang jeg opplevde det. Da hadde hun stukket seg på en tørr barnål...

Kjempepinlig, når man er blandt folk som ikke er vant med det og hunden feks setter seg på en teltplugg eller kongle. I helgen var vi på utstilling og tispa bak min ble sprayet med vann uten å ha bedt

Posted Images

Skrevet

Pudler har puddelfnatt, da løper de rundt uten noe annet mål enn å løpe, gjerne så fort som mulig i sirkel. Begge mine gjør sånt alene, det er ikke nødvendig at det er jaktlek med i bildet.

Tispene har lett for å være "langsinte". De sier i fra, så må de bare si litt til, og så gir de nok en beskjed bare for å understreke at de ble grinete. Det er det mest irriterende trekket hos de, tror jeg. Hannene er visst enklere der.

Belgere har det med å tråkke deg på foten. Særlig når de strekker seg, merkelig hvor ofte de "tilfeldigvis" treffer en tå eller to da. De har det også med å stå og lene seg på deg når man står rolig.

Av mine har bare en smilt ordentlig, sånn som dalmiser gjør (og ja, jeg vil si det er rasetypisk for dem), men alle har hatt et litt sånt skeivt glis, der tuppen av en eller begge hjørnetennene oppe syns. Syns det er ett av deres mest sjarmerende trekk :ahappy:

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Skrevet

Myndedøden er ikke å tulle med :) Når flyalarmen går og de kommer hoppende på tre bein klar for amputering. Skriker så infernalsk at det går gjennom marg og bein (kan også høres på dyrlegekontor - lyden bærer til neste fylke) for så bare å snu seg rundt og fortsette i 200km/t. Myndedøden kan også intreffe om man ligger vondt , om man blir bedt om ,evt tvunget til å gjøre noe mot sin vilje. Det fine med myndedøden er at den er glemt på et 100dels sekund . Men det er ganske pinlig å komme ut i venterommet hos veterinær eller å sitte på bussen for eksempel og hunden legger seg ned litt dumt :/

  • Like 3
Skrevet

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Skrevet

Dvergpinschere elsker også blod. Har du sår så er det garantert at det blir oppsøkt og undersøkt med stor glede. Første gang på blodspor så blir de helt maniske er min erfaring, BLOD!!! Haha.

Skrevet

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Skrevet

:lol: er det myndedøden som intreffer med H innimellom da. Men hun kan hyle lenge!

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

Skrevet

Stina har akkurat begynt å se på meg igjen. Hun led en grusom myndedød da jeg leide henne ut av sofaen i halsbåndet. Tre uker og et nytt traume (hun ble leid av mamma på tur, jeg gikk bak henne hele veien. Åpenbart en skrekkelig opplevelse) skulle til for at det gikk over.... :P

:lol: stakkars Stina!!
Skrevet

Denne myndedøden (:D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Skrevet

Alle ambull-eiere (og venner av ambull-eiere) har en/fler historier om skader under hilsing, somoftest handler det om skader i ansiktet som blåmerker, brukne tenner eller kraniebrudd.

Og så har rasen en merkelig tiltrekning til trær. Kan være veldig mildt som et ønske om å klatre opp en stamme til det mer drøye som å felle større trær. Hadde en hanne på besøk som rydda en hel skråning på tomta for meg :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke om dette er typisk whippet eller mynder, men jeg har oppdaget på minien at hun skal bestemme selv. Hun vil f.eks. ikke inn i bilburet som regel, så jeg bare løfter henne inn. Greit det, hun legger seg til å sove. Når vi er framme, så vil hun ikke ut heller. Jeg kan lokke med alskens godbiter, men det er ikke snakk om at hun skal komme ut når jeg ber henne om det.

Det samme gjelder om hun er i buret inne også. Hun piper og vil ut, jeg åpner døra og sier "kom daa" og så legger hun seg ned og bare stirrer på meg. Jeg går vekk, og så kommer hun stigende ut selv :P

Skrevet

@Sprettballen, det der er helt normal atferd for de av oss som ikke har sånne der hunder som lever for å være lydige og bryr seg om hva eier mener. :D

I går skulle jeg ta et bilde av jentene mens vi var på tur. Jeg kasta kobbelet over på den andre siden av Aiko så det ikke skulle være med på bildet, og knipsa i vei. Jeg sa "kom, så går vi", og begynte å gå etter Imouto som alt var vei ned fjellet de sto på. Aiko sto igjen. Og sto og sto. Rikka seg ikke ei tomme, til tross for smisking, lokking og trusler (jeg klarte ikke klatre opp igjen for å hente henne). "Neivel, ha det da!" sa jeg, og begynte å løpe. Etter å ha løpt ca 100 m og mista hunden av syne, begynte jeg å liste meg tilbake. Da hørte jeg to raske bjeff, som hørtes ut som "vent da, jeg bare kødda!"-bjeffet hennes. Jeg sto forventningsfullt på stien, sikker på at hun skulle komme løpende i desperat lengsel etter oss. Neida, ingen trollbolle. Så hørte vi rasling i skråningen nedenfor oss. "Fanken, nå er hun på tur!" tenkte jeg idet Imouto og jeg styrta opp igjen. Da kom Aiko raslende opp av krattskogen, så ikke på meg, men spaserte nonsjalant ned stien, akkurat som jeg hadde bedt henne om, bare for 10 min siden. Jeg tutla etter og fikk plukka opp kobbelet som hang etter. Makan. :lol:

  • Like 2
Skrevet

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse på deg at jeg er en av de få shibaeierne i Norge som har førstehåndserfaring med shibahylet... :aww::lol:

Skrevet

Denne myndedøden ( :D) fikk meg til å tenke på noe annet: Shibaer har jo dette skriket sitt. De aller fleste shibaeiere i Norge hører jo aldri det, for det kommer stort sett bare fra YouTube-shibaer som skal bade eller klippe negler hvor eier drar det ut i langdrag fordi det er så gøy med hylende hunder, men det er altså et protestvræl som skjærer gjennom marg og bein, helt ulikt vanlig prating, bjeffing eller uling.

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Skrevet

Nei, jeg tenkte faktisk på deg da jeg skreiv det, men tenkte du kunne få "komme ut" om det sjøl, @Tinkie. :aww:

:D

Måtte google...og Oj, de ikke bare ser ut som Mikkel Rev, men hører ut som også :blink:

Det var en grusom revefarm der jeg vokste opp, og har hørt de skrikene mange ganger!

Sist gang Kuro kom med den lyden, var for et par dager siden, da jeg badet på Sognsvann. :getlost: Vann i så store mengder er nemlig FÆLT, så det var helt HYSTERISK grusomt at jeg gikk uti. Ble ikke lange turen uti vannet på meg, kan du si. :icon_redface:

Skrevet

Turbo (Am Akita) var jo oppvokst sammen med Chicka og tok til seg mye av det hun gjorde.

Det beste var når hun skulle begynne å gjete sammen med Chicka på stallen, det var ikke noe jakt i det i det hele tatt, kun gjeting, skulle ønske vi tenkte på å ta video av hun.

Vi fikk oss en skikkelig latter og hundene ble sååå stolte over seg selv :cool:

Skrevet

Puddelfnatt er et gøyalt og sjarmerende trekk :) og om det er typisk eller ei vet jeg ikke, men min gutt er desfinitivt ikke langsint...tror faktisk ikke jeg har sett han sint i det hele tatt jeg :ahappy:

Nå er vel Albert eksepsjonelt snill, fine lille, men jeg tror dette var mer et typisk puddeltispe-trekk enn puddeltrekk. Måtte spørre Leahs oppdretter da vi var der i sommer, for mine er jo mor og datter, så det kunne ha vært et linje-trekk, men det er virkelig noe jeg ikke liker med de. Sånn som her om dagen, så løp Nora ned Ali (Nora er klumsete og ser seg ikke for, og Ali syns det er lurt å hoppe og sprette og gjerne bite i Nora når Nora løper, det er ingen god kombinasjon), hvilket selvsagt gjorde vondt, så Ali ble forbanna. På belgere så sier de BRØL og er ferdig med det, men pudlene sier "muggemuggemugg", så trekker de pusten før de tar en runde til med muggemuggemugg, så går de to skritt unna før de finner ut at de skal muggemuggemugge en siste gang bare for å være sikker på at stakkaren de mugger på får det med seg. Og for Nora, som knapt sier mugg en gang, så er det jo sjokkerende at pudlene blir så sure, så hun ser jo ut som at hele himmelen falt i hodet på henne hver gang.

Det går jo fort, men allikevel. De aller fleste hunder tar tegninga etter første runden med mugging, liksom. Jeg pleier å avbryte de på nr 2, men det forutsetter jo at jeg er i umiddelbar nærhet.

Pudler går ofte på to ben og når de hopper opp på deg så merker du det ikke. De har så god balanse at de ikke lener seg på deg eller knøvler deg som andre hunder gjør. En puddel står pent plantet på to ben med forpotene lett rundt deg. Jeg gjør ingenting av at pudler hopper på meg, men andre raser... hvor du i tillegg blir knøvlet, skrapet opp, siklet og røytet på i samme slengen.. Det er veldig uvant.

Ja, det er sant! Og en kjempeovergang fra belgere, som er drit-tunge, samme hvor mye/lite de veier :lol:

haha elsker dette.

Belgeren min strekker seg konsekvent oppå tærne mine, smiler hele tiden og snutedytter så fort hun ikke får nok oppmerksomhet :rofl:

Ah, snutedyttinga hadde jeg glemt.. Jeg lurer på om de gjør det med vilje når du har tenkt til å drikke noe, for jeg syns mye av snutedyttinga kommer akkurat i det du har løfta på tekoppen eller brusglasset.. Tusen takk skal du ha, belgerkrapyl :aww::lol:

Skrevet

@2ne Er det normalt at Puddler elsker å møkke seg til?

Vi har en Puddel borti gata her og han elsker å møkke seg til, noen ganger ser han ikke ut og eieren gleder seg skikkelig til å komme hjem og gre den pelsen *ironi*

Han hadde også lagt seg ned i en vanndam en gang og der var det også gjørme, han hadde vist nok ikke sett ut i det hele tatt, hun viste meg bilde på mobilen og han var no inni granskauen møkkete.

Jeg har liksom gått rundt med troen på at Puddlene er litt mer "finere" på det og ikke akkurat bader i gjørme, så feil kan man kanskje ta :)

Skrevet

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Skrevet

:lol: Jeg veit ikke om det er rasetypisk at de elsker å møkke seg til, @Renate A men det er ikke rasetypisk at de er fine på det ;) Leah liker å rulle seg i alle mulige slags "delikatesser", som døde mark, fuglebæsj, råttent gress og sånt. Ingen av frøknene her bryr seg noe om at de har pels som drar med seg alt mulig rart inn, så de gir blanke f... i om de løper på gress, i gjørme eller sand - løping er løping :ahappy:

Vi pleier å tulle med det her hjemme at Leah og Ali ikke veit at de egentlig er fisefine jålebikkjer, de har ikke fått med seg det, de :lol:

Godt å høre :)

Ei venninne av meg pleide å si "Chicka ser ut som om hun har vært i barnehagen etter hver tur" :D

Chicka kunne nemlig være møkkete fra topp til tå, men hun hadde det i hvert fall gøy, og heldigvis kort pels så hun kunne bare settes i dusjen etterpå uten at jeg måtte tenke på børst jobben etterpå.

Leah og Ali høres så kule ut :bananas:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...