Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker jo at du kanskje må begynne med deg selv. Her har du sikkert på et eller annet tidspunkt gitt noen signaler som skaper usikkerhet hos han. Som f.eks. at du blir stresset av at han stresser og så binder du han vekk - tror kanskje koblingen kom der - allerede første gangen du gjorde det.

Dette blir jo en ond sirkel, men jeg ville nå vel kanskje - når det samme skjer flere ganger - tenkt at det IKKE er så lurt å binde han unna, og når du først gjør det så må det være sånn at folk ikke får hilse. 

 

Jeg ville tatt han med meg til Line jeg i første omgang, for å få en vurdering på om du burde bruke flere tusen på en adferdsspesialist.

 

Han er i siste modning, du er usikker, han blir usikker - dette behøver ikke være noe digert adferdsproblem - mer en uheldig læring.

Kjempegodt råd :)

Og avtale er gjort med Line så jeg håper at vi finner en god fremgangsmåte.

Han er ung ja, og veldig umoden. Og ja jeg håper veldig at det er uheldig læring. Det har jo også skjedd en stor omveltning for ham med plutselig å få et familiemedlem til.

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Skrevet

Har alle hundene deres akseptert dette helt uten videre? Jeg kjenner nemlig veldig få som har gjort det. Jeg har en som nok ville akseptert det etterhvert om man bare satte på og gikk (eller med tilvenning for den del), og en som sannsynligvis ville brukt veldig lang tid og aldri akseptert det helt.

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men det er ikke det vanlige). Samme var det den gangen Aiko måtte ha på munnkurv, jeg tok den på, og så gikk vi. Jeg tenker at folk får gjøre som de vil, om det er å tre på munnkurven og slepe hunden etter seg ut døra før ting ordner seg, eller om de trer den på, og så er det greit, eller om de vil "klikke det inn" og bruke mer tid på det. :)

@SiriEveline, du er flink og tøff som tar tak i dette og er ærlig med deg sjøl og andre, og som ber om hjelp heller enn å lide i stillhet! :flowers: Hvis jeg ikke husker helt feil, så har det vel vært litt ymse greier med kullsøsken av Tetris også, så det er vel ikke gitt at det er miljøendring og alder aleine som har ført til disse "anfallene" hans?

  • Like 7
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vurdering er gjort og det er redsel :(

Etter mye tenking har vi besluttet at å skjerme ham i vår livssituasjon vil bety så drastisk redusering i velferd at han ikke kan bli boende her. I samarbeid med oppdretter prøver vi derfor å finne et hjem han kan leve et godt liv i.

Dette er så ufattelig vondt, for dette er virkelig en hund jeg elsker av hele mitt hjerte...

Skrevet

Tenkte faktisk på dere tidligere i dag, om hvordan det gikk med dere. Så utrolig trist å høre at dere må lete etter ett nytt hjem til ham :no:

  • Like 1
Skrevet

Vurdering er gjort og det er redsel :(

Etter mye tenking har vi besluttet at å skjerme ham i vår livssituasjon vil bety så drastisk redusering i velferd at han ikke kan bli boende her. I samarbeid med oppdretter prøver vi derfor å finne et hjem han kan leve et godt liv i.

Dette er så ufattelig vondt, for dette er virkelig en hund jeg elsker av hele mitt hjerte...

Så veldig trist! Men kanskje en god avgjørelse. Det er utrolig mye jobb, og en jobb man ikke kan feile mye med. :( Håper dere finner et godt hjem til ham!

  • Like 2
Skrevet

@simira Den tiden har man ikke, når man har en baby som om noen ganske få måneder begynner å krabbe rundt.

Ja, det var litt av poenget mitt. Det er krevende nok uten andre store forpliktelser. :/

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...