Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til vanskelig atferd


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

For å ta det fra starten av så må vi tilbake til januar 2015.

Da hadde vi besøk av familien til mannen og da Tetris ofte blir noe stresset av mange mennesker som går rundt ble han bundet på plassen sin så han skulle slappe av, når søsteren til Pål gikk bort for å hilse/kose "angrep" Tetris og bet over hånden hennes. Det var en markering der tennene ble plassert over hånden, men uten på klemme til eller lage merke.

Så kom Christoffer til verden og min søster var på besøk, og siden Tetris var litt stresset de første dagene var han denne gangen også bundet på plassen sin og når søsteren min gikk for å hilse så skjedde akkurat det samme, han markerte med tenner på hånden/armen hennes (altså igjen uten å lage merker). Dette skjedde igjen ca en måned senere på bursdagsfeiringen min.

Etter dette tenkte jeg at det skjedde fordi han var bundet og følte seg presset, samt at han var bundet i retrieverbånd som kan strupe til og at han følte ubehag og derfor sa ifra med tenner, så jeg bestemte at han heller skulle bli plassert i bur eller annet rom når vi har gjester.

Det kan også nevnes at han har hatt tendens til gjeternapping, men da i knær på mennesker som beveger seg fra A til B, men denne andre markeringen virker noe mer "aggressiv".

Dessverre skjedde dette igjen forrige tirsdag på barseltreff, første gangen når jeg sto med han i strikkbånd og sele og ventet på at vi skulle begynne å gå tur, og ene i barselgruppen ville hilse på ham. Han virket helt fin frem til hun tok på ham, da kastet han seg mot med tenner og "bet" over hånda, også denne gangen uten merker eller at det gjorde vondt for mottaker.

Deretter gikk vi tur og tok en pause ved et vann, der bandt jeg Tetris til et tre litt lenger bort. Men det viste seg at det var en sti rett ved der jeg bandt ham, og der kom det noen mennesker og den situasjonen likte ikke Tetris og siden jeg ammet spurte jeg om en godt hundevandt i barselgruppa kunne flytte ham. Da kom hun helt bort til ham, men når hun tok etter båndet fikk hun samme behandling, en markering med tenner.

Det jeg nå søker er hjelp, råd, erfaringer, hva som helst da jeg føler meg ganske så rådløs.

Jeg er fullt klar over at jeg sikkert har gjort masse feil, da dette er totalt uvant atferd for meg, så det er litt uvesentlig for meg hva jeg har gjort feil, det jeg trenger nå er hjelp til hvordan jeg kan jobbe med ham videre for å få vekk atferden og ihvertfall fjerne muligheten for at den eskalerer.

Også ber jeg om at man tenker seg om før man svarer, denne situasjonen er utrolig sår.

Bakgrunnsinfo for de som ikke kjenner oss, Tetris er født 17.juli, 2013 (altså snart to år) og er en korthåret collie hannhund. Spørr om det er noe mer informasjon man ønsker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en rase som ramler sammen om den får på sele, men det er bare å ta den på og gå, så faller verden i vater igjen (jeg veit vel om 1-2 individer som alltid kjemper mot sela også ute på tur, men

All adferd gir læring. Fungerte det å snappe i dag, gjør det trolig det i morgen og. Ofte kan usikre individer ha veldig godt av klare rammer og grenser. I steden for "å bli fortstått ihjel". Men nå f

Tro meg det er grundig tenkt over... og det gjenstår å se hva som faktisk utløser denne atferden og om det er mulig å jobbe med. Etter å ha først krisemaksimert og dømt hunden nord og ned, har jeg fåt

Hmmmm, det hørtes ikke greit ut. :( Jeg håper du finner en løsning som fungerer, for han kan jo ikke holde på sånn.

Jeg ville nok ha lekt med tanken på å ta en mentaltest for å se hvordan han ligger an mentalt og kanskje få et pekepinn hva dette bygger på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er sikker på at han ikke gjør det bare fordi han har funnet ut at det fungerer å oppføre seg slik? Altså at det bare er dusteadferd og ikke egentlig noe aggresjoner?

Spør fordi en valp fra meg gjorde noe lignende. Hun ville f.eks ikke det samme som noen i familien der kun bor og svarte med å markere med tennene, ingen merker, ingen bitt, ingen aggresjon, bare dusteoppførsel. Hun hadde lært av sin eier at dette var en slags lek, noe de andre i familien var mindre begeistret for. Hun bodde hos meg ca 3mnd, to ganger korrigerte jeg hunden. En gang når hun ikke ville ned fra sofaen og en gang når hun ikke ville jeg skulle ta på labbene. Det ble med de to gangene i løpet av de første dagene, resten av tiden gjorde hun ikke noe sånt. Hun ble såpass lenge av ulike årsaker som er urelatert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm, det hørtes ikke greit ut. :( Jeg håper du finner en løsning som fungerer, for han kan jo ikke holde på sånn.

 

Jeg ville nok ha lekt med tanken på å ta en mentaltest for å se hvordan han ligger an mentalt og kanskje få et pekepinn hva dette bygger på.

Hva slags mental test tenker du på? Han har kjent mentalstatus, vanlig MH. Kan legge ut video om det kan være interessant for noen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Er ikke sikker på om det gjelder for din men det er hunder/raser som tar handen i munnen når dem blir glade eller det koker litt i hodet. Håper du finner ut av det og får det under kontroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han normalt ved hilsing på fremmede?

Har han vært i bånd i alle tilfellene?

Gir han noen andre signaler før dette skjer, om du har hatt mulighet til å legge merke til det? Hvordan er hode, hale, ører? Knurring?

Min første tanke, uten å ha sett hunden, er at han er ukomfortabel med folk, og sier foreløpig relativt pent fra om dette. Jeg ville ihvertfall fått noen som er flinke på adferd til å se på ham i en lignende situasjon. Dere har jo ikke så veldig langt til Hokksund og Nina Haaland.

Det burde ihvertfall være rimelig greit å unngå dette fremover. Ikke noe binding rundt folk, håndtering av hund/bånd av fremmede, og generelt kontroll over hunden når det er andre mennesker rundt. Til han er sjekket hos dyrlegen og evaluert av noen, tenker jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han normalt ved hilsing på fremmede? Har han vært i bånd i alle tilfellene? Gir han noen andre signaler før dette skjer, om du har hatt mulighet til å legge merke til det? Hvordan er hode, hale, ører? Knurring? Min første tanke, uten å ha sett hunden, er at han er ukomfortabel med folk, og sier foreløpig relativt pent fra om dette. Jeg ville ihvertfall fått noen som er flinke på adferd til å se på ham i en lignende situasjon. Dere har jo ikke så veldig langt til Hokksund og Nina Haaland. Det burde ihvertfall være rimelig greit å unngå dette fremover. Ikke noe binding rundt folk, håndtering av hund/bånd av fremmede, og generelt kontroll over hunden når det er andre mennesker rundt. Til han er sjekket hos dyrlegen og evaluert av noen, tenker jeg.
Normalt hilser han ikke på fremmede. Men etter disse hendelsene har jeg tenkt på alt, og han bjeffer om fremmede snakker med meg når vi går tur. Bånd i alle tilfellene ja. Han har jo vært grei i alle runderingstreningene. Han gir signal et mikrosekund i forkant, men ikke tidlig nok til at menneske rekker å reagere, da med knurring og ører bakover. Nina Haaland skal sjekkes ut. Vil gjerne ha hjelp av noen som kan lese hund så jeg kan forstå mer. Det kan ligge noe i det du sier. Han er veldig oversosial på en måte, men virker plutselig skeptisk i andre settinger. Eks reagerer han på noen naboer, men ikke andre, da særlig de med hund. PS tror forresten ikke det er drittoppførsel... og tørr ikke sette noen i den situasjonen for å teste.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nina er god på språk. Kunne også anbefalt språkseminaret til Lundqvist (de brukte faktisk et tilfelle veldig likt ditt som eksempel på teoridelen) men det er jo et stykke unna, og du må gjennom grunnkurset deres først. Oversosial oppførsel kan faktisk også være "smisking" fra en usikker hund.

Ut fra det du forteller så tenker jeg jo usikkerhet. Han kan fint være usikker på folk selv om han fungerer fint i en treningssetting og ikke reagerer på absolutt alle. Jeg ville sett på BAT (Grisha Stewart), som også er en av metodene Nina bruker, for treningen. Det er det som har fungert best for fryktaggresjonen til Odin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er han når dere trener rundering og det er nye figuranter da? Virker han usikker i slike situasjoner med fremmede? 

En gang har han vært usikker, da sto han på avstand og bjeffet, og kom så inn til meg for støtte. Når jeg ble med ut var alt greit. Alle andre gangene har det gått helt fint.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette ganske normal måte å si ifra om at noe er ubehagelig? Nå har jeg bare egen erfaring med belger, men både den voksne hunden vi tok over da jeg var lita og unghunden min nå pleide/pleier å legge munnen rundt hånda mi når jeg gjør noe som den ikke liker og helst vil ha meg til å slutte med. Den har full kontroll og det er aldri hardt, og den får ikke gehør for atferden heller. For meg er det et tegn på at den synes situasjonen er ubehagelig, men det kan også komme i situasjoner hvor det bare koker over. Men det betyr ofte "æsj, drit i å ta på meg de teite potesokkene", "ikke børst halen min, det lugger" ++ Det er ikke noe truende eller ekkelt med det.

Jeg innser jo at dette kan oppleves skremmende hvis det er noe nytt, og spesielt hvis det kommer som et utfall mot andre mennesker. Da ville jeg gjort som de andre skriver og ikke satt ham i de situasjonene hvis det kan unngås. Det er jo hakket mer alvorlig med knurring og ører bakover enn å bare legge munnen over arma.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette ganske normal måte å si ifra om at noe er ubehagelig? Nå har jeg bare egen erfaring med belger, men både den voksne hunden vi tok over da jeg var lita og unghunden min nå pleide/pleier å legge munnen rundt hånda mi når jeg gjør noe som den ikke liker og helst vil ha meg til å slutte med. Den har full kontroll og det er aldri hardt, og den får ikke gehør for atferden heller. For meg er det et tegn på at den synes situasjonen er ubehagelig, men det kan også komme i situasjoner hvor det bare koker over. Men det betyr ofte "æsj, drit i å ta på meg de teite potesokkene", "ikke børst halen min, det lugger" ++ Det er ikke noe truende eller ekkelt med det. Jeg innser jo at dette kan oppleves skremmende hvis det er noe nytt, og spesielt hvis det kommer som et utfall mot andre mennesker. Da ville jeg gjort som de andre skriver og ikke satt ham i de situasjonene hvis det kan unngås. Det er jo hakket mer alvorlig med knurring og ører bakover enn å bare legge munnen over arma.
Mulig noen syntes det er normalt, men jeg syntes det er normalt at hunden forsøker å trekker seg vekk først, deretter si ifra (eks knurring) før man smeller til, selvom det ikke er biting han gjør. Edit: det ser både truende ut og oppleves som ekkelt for mottaker. Søsteren min som er veldig hundevant syntes det var veldig ubehagelig og siden hun har opplevd det to ganger stoler hun ikke på ham. En annen ting som jeg glemte å skrive er at han gjør disse utfallene mot fremmede forbigående (og enkelte naboer). Før bjeffet han bare (noe vi jobbet med), men etter babyen kom har han fått styre mer selv og gjør nå utfall og vedkommende går nærmere gjerdet (type smeller i gjerdet). Da er han helt løs og kunne fint valgt å gå et annet sted. Skulle gjerne fått filmet dette, men da må jeg alliere meg med en nabo. Dette er forresten også en situasjon som vi nå unngår å sette ham i, vi er enten ute med ham og roper ham inn om det kommer noen, ellers så er han inne.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig noen syntes det er normalt, men jeg syntes det er normalt at hunden forsøker å trekker seg vekk først, deretter si ifra (eks knurring) før man smeller til, selvom det ikke er biting han gjør.

En annen ting som jeg glemte å skrive er at han gjør disse utfallene mot fremmede forbigående (og enkelte naboer). Før bjeffet han bare (noe vi jobbet med), men etter babyen kom har han fått styre mer selv og gjør nå utfall og vedkommende går nærmere gjerdet (type smeller i gjerdet). Da er han helt løs og kunne fint valgt å gå et annet sted.

Skulle gjerne fått filmet dette, men da må jeg alliere meg med en nabo.

Dette er forresten også en situasjon som vi nå unngår å sette ham i, vi er enten ute med ham og roper ham inn om det kommer noen, ellers så er han inne.

Enig med deg, dette høres ikke ut som noen god atferd. Det er ikke samme som det mine har gjort ved nærmere beskrivelse.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis normalt at utrygge hunder trekker seg unna, og ihvertfall over en viss terskel. Tvert imot er det ganske normalt at de viser aggresjon, derav uttrykket fryktaggresjon.

Veldig bra at dere nå unngår situasjoner der han kan bli utrygg eller gjøre utfall. Jeg tenker det er viktig at dere blir god på å lese ham (Hund i Fokus har en veldig bra teoridel om hundespråk på passeringskurset sitt, antar man får det ifbm privatkonsultasjon om man ønsker/trenger det også) og ikke sette ham i disse situasjonene, og så få hjelp til å gradvis gjøre ham tryggere på folk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis normalt at utrygge hunder trekker seg unna, og ihvertfall over en viss terskel. Tvert imot er det ganske normalt at de viser aggresjon, derav uttrykket fryktaggresjon.

Veldig bra at dere nå unngår situasjoner der han kan bli utrygg eller gjøre utfall. Jeg tenker det er viktig at dere blir god på å lese ham (Hund i Fokus har en veldig bra teoridel om hundespråk på passeringskurset sitt, antar man får det ifbm privatkonsultasjon om man ønsker/trenger det også) og ikke sette ham i disse situasjonene, og så få hjelp til å gradvis gjøre ham tryggere på folk.

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Tren han til å gå med grime. De fleste tror da at bikkja er farlig, og hilse ikke på den. Evnt kjøp et tjeneste dekken der det står tydelig 'ikke forstyrr', eller test om 'den gule hund' fremdeles har en hensikt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

En normalt skrudd sammen hund vil kanskje ikke ha samme behovet for å trekke seg unna, men ja. Akkurat på språk og signaler på det synes jeg språkkurset til Lundqvist var helt genialt på, der satte vi opp og filmet møter mellom hunder, alt fra usikre til tøffe hunder og helt normale hunder, og så på språket deres i sakte film etterpå.

For møter har vi ganske mange varianter som vi har lært på Hund i Fokus. De enkleste som ikke krever så mye trening er rett å slett å snu og gå i en annen retning, evt en stor bue rundt. Er man tydelig nok tar de fleste hintet. Og så må man lære å ha øyne i nakken, dessverre.

Om du gidder å lese litt selv er BAT-boken til Grisha Stewart veldig fin, og ganske grei å lese og forstå.

Ser forøvrig at Hund i Fokus har passeringskurs som starter 24. august. Det funker både for passeringsproblemer både på folk og dyr, og enten det er usikkerhet eller hilsestress (vi var der med Kovu). Isåfall er nå et bra tidspunkt å melde seg på, siden man får en privatkonsultasjon i forkant, og et treningsopplegg frem mot kurset.

http://hundifokus.no/index.php?id=2139&pageid=1500

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren han til å gå med grime. De fleste tror da at bikkja er farlig, og hilse ikke på den. Evnt kjøp et tjeneste dekken der det står tydelig 'ikke forstyrr', eller test om 'den gule hund' fremdeles har en hensikt. 

Grime har vi faktisk begynt tilvenning på, dette slik at jeg har 100% kontroll om vi kommer opp i en situasjon der vi må passere tett på mennesker feks.

Og tenkte tanken med tjenestedekken, dog med "danger" på :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nå tenkte jeg en normalt skrudd sammen hund, uten usikkerhet og slikt.

Og ja vi trenger absolutt å lære oss og lese og forstå ham slik at vi kan hjelpe ham best mulig.

Litt på siden, noen som har gode tips til å holde fremmede unna. Hender jo folk tar kontakt på tur, og omtrent begynner å hilse på hunden før de har spurt.

Munnkurv, var tipset fra Nina på min fryktaggressive. Type baskerville, hvor hunden kan pese, og få godbiter gjennom. Nettopp fordi mange mennesker ikke tar signaler hverken fra hund eller eier.

De fleste vil skjønne at det er en grunn til at munnkurven er på, og det kan være lettere å stoppe folk fra å ta på hunden. Det er jo da også fordi man da også vil ha mer kontroll på hva hunden gjør, slik at den ikke skader noen.

Da har man mulighet til å komme seg bort fra situasjonen, uten at det kan ende opp i bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grime har vi faktisk begynt tilvenning på, dette slik at jeg har 100% kontroll om vi kommer opp i en situasjon der vi må passere tett på mennesker feks.

Og tenkte tanken med tjenestedekken, dog med "danger" på :P

Hehe, jeg bruker grime på Yoshi til tider, ikke fordi han er noe farlig, men fordi han er sterk og kan trekke endel. Hannhund og pubertet, kreket! Jeg mer stoooor forskjell på det at folk nesten aldri hilser/tar kontakt med han når han har grima på. Går han uten er han en pensjonist magnet haha :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...