Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Må være noe spesielt med de shibaene jeg har møtt på tur da ;) Senest denne uken faktisk.

Legg merke til termen voksen og bruken av anførselstegn. :) Men ja, unntak finnes absolutt (både mtp hunder som fint går overens med andre og med eiere som ikke ser at hunden deres driver med kontrollterror om den får være løs).

Skrevet

Jeg mener absolutt at man skal ha slike mindre gode sider ved rasen i mente når man avler, men jeg stiller litt spørsmål ved at usikkerhet ovenfor barn er en genetisk greie. Det er vel heller en litt svakere mentalitet og ikke god nok jobb fra eiers side ved å introdusere hunden for barn, heller enn at hunden er genetisk usikker på barn.

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

I forhold til småhunder så er det vel slik at det a) er mindre fokus på mentalitet innen avl, fordi hundene er så små og det er bare søtt at de er "ankelbitere" og b) det er mindre fokus på å behandle hunden som en hund, fordi den er liten og søt og man diller med den i stedet for å behandle den som det den er, en helt vanlig hund i en liten kropp.

  • Like 3
Skrevet

Så det er altså en del faktoeer som gjør at det kan bli vanskelig å vite hvilke hunder som faktisk har et reelt matvegringsproblem.

Her er du inne på noe av det jeg synes er mest vanskelig med avl. Det å vite hva som er et reelt problem i en rase eller ved et individ, og hva som er miljø og dårlig oppdragelse. Med tanke på alle de egenskapene og "dillene" vi har vært innom i denne tråden så sier det seg selv at det er umulig å vurdere objektivt alle disse ulike tingene. Men adferd kan man f.eks. vurdere til en viss gard gjennom en MH. Matvegring kan man jo teste ved å introdusere en hund man er usikker på til en flokk eller noe slikt. Men hvordan skal man få testet alt? Hva med f.eks promping, da? Er det gener eller er det maten?

Jeg synes dette er så himla vanskelig :P

Edit:

Jeg har jo en slik liten "ankelbiter-rase". Jeg har alltid behandlet henne som en vanlig hund så langt jeg har klart å være det bevisst. Men jeg ser jo at hun får lov til ting en stor hund ikke ville fått lov til, f.eks. å dra i båndet. Det er ikke rart det blir mye dårlig avl når man tillater små hunder alt fra småbiting til pissing inne - bare fordi de er små. Men da er det kanskje ikke et problem heller, siden så mange gir f? Så hunder med dårlige egenskaper går i avl fordi det ikke anses som et problem blant dem som kjøper disse hundene at de har drital adferd, fordi de er små og håndterlige..

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Skrevet

Og en ting til jeg kom på!

Hva med hyperseksualitet? Jeg ser jo stadig flere som kastrerer hannhundene sine fordi de er så stresset og hyperseksuelle. Hvordan tar oppdrettere tak i det ved avl? Er ikke det en veldig ugunstig egenskap hos et hanndyr som skal fungere som en medborger blant masse andre hunder, også løpske tisper?

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

  • Like 1
Skrevet

Svak mentalitet ER jo genetisk. Usikkerhet for barn er ikke en genetisk "greie", men hunden er pga mentale brister mer disponert for å utvikle nervøsitet og redsler. En hund med en god mental pakke er ikke redd for barn selv om den ikke har blitt sosialisert med dem.

Det er jo det jeg har skrevet? I litt andre ord. At disposisjonen for usikkerhet er arvelig, men ikke usikkerhet rettet mot barn.

Skrevet

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Ja, det er virkelig utrolig viktig. Og det er kanskje litt derfor jeg følte for å drodle litt i denne tråden. For det kan innimellom virke som at den gjengse hundeeier aksepterer mange dårlige uvaner hos en hund så lenge det kan "fikses" eller så lenge den er liten eller hva det nå måtte være. Jeg tenker personlig at mange av disse uvanene er ting vi har funnet unnskyldninger for, behandlinger eller inngrep for eller annet. Vi aksepterer mange ulike typer uvaner, som kanskje egentlig ikke hadde vært så vanlige dersom de ble tatt mer hensyn til i avl, avhengig av hva det dreier seg om. Og da er en oppdretter selvsagt prisgitt sine valpekjøperes tilbakemeldinger.

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

Skrevet

En valpekjøper bør vel fortelle sin oppdretter om de har en hund som er veldig samkjønnsaggresiv, er hyperseksuell, matvegrer, promper ekstremt mye eller hva det nå skulle være. Men det virker som at folk ikke reagerer på slike ting, for det er jo normalt...?

...eller tenker at de ikke vil være kjipe med oppdretter og si negative ting om hunden de har vært så heldige å få kjøpe. Akkurat det trur jeg er relevant i mange sammenhenger, altså.

  • Like 1
Skrevet

"de er bare sånn" får man jo ofte i igjen fra oppdrettere da. Da blir det litt poengløst å prøve å si noe.

(nei, snakker ikke om salukiene eller basenjien min)

  • Like 1
Skrevet

Når du nevner det, så tenker jeg at det er ekstremt viktig at folk snakker med oppdretterne sine. Jeg veit om oppdrettere som ikke blir informert om allergi, kastraksjon eller uønska atferd før de leser om det på Facebook eller hører det fra andre, og da er det ikke så lett å ta slike ting med i avlsarbeidet.

Jeg tror det er vanskelig for mange, for de har jo "verdens beste hund", og da er det ofte vanskelig å fortelle om hundens mindre goder sider, med mindre man har god kontakt og dialog med oppdretter. I tillegg er det endel oppdrettere som skylder på valpekjøperen (for ting som åpenbart ikke er valpekjøperens feil i utgangspunktet), og da blir det enda vanskeligere.

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

  • Like 2
Skrevet

Jeg må medgi at jeg har stor sans for oppdrettere som har kullsider der de oppdaterer om hundens helse, mentalitet, meritter, kastrering, avliving mm. Ikke bare får oppdretteren selv en god oversikt over sitt avlsarbeid, men det gir også god informasjon til potensielle valpekjøpere om at oppdretteren faktisk bryr seg om dette (og ikke bare om å produsere valper).

Ja, enig! En god oppdretter vet at ingen kull er perfekte, men vil alltid etterstrebe å gjøre grundig forarbeid og etterarbeid for å finne potensielle forbedringsområder. Jeg vil mye heller kjøpe fra en ærlig oppdretter enn fra en som holder tilbake informasjon om tidligere kull og resultater.

Og det er en vanskelig balansegang det med oppdretter vs. valpekjøper. For hvordan vet man hvem som er skyld i eventuelle uvaner eller dårlige egenskaper? God dialog og åpenhet er selvfølgelig å foretrekke, men folk er folk og det er ikke alle folk som får til den ærligheten og den åpenheten...

  • Like 2
Skrevet

"de er bare sånn" får man jo ofte i igjen fra oppdrettere da. Da blir det litt poengløst å prøve å si noe.

(nei, snakker ikke om salukiene eller basenjien min)

Mens jeg har samme erfaring med valpekjøpere :P Vi hadde valpetreff i Letohallen i våres, og 3 av 5 hadde mye de skulle sagt om å være i den slags miljø, så jeg kommenterte at stress tydeligvis er noe jeg bør være oppmerksom på i videre avl, mens valpekjøperene stilte seg uforstående til det, for så ille er de jo ikke. Da blir det vanskelig å spørre om mer feil, uvaner eller diller, for de er åpenbart mer tolerante enn jeg er :lol: Forhåpentligvis kommer alle på MH til våren, så får jeg se hvor objektiv jeg har klart å være til nå ;)

--

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Skrevet

Jeg har hatt småspist hund, og syns det er en feil som har noe å si i hverdagen. Han spiste hver annen til tredje dag, og ble matlei av alt, gitt at han fikk det lenge nok. Jeg ønsker meg ikke en sånn igjen, så det er faktisk et kriterium på lista.

Leah her er ikke små-spist, men hun spiser bare det hun må om hun får tørrfor. Kjøtt går ned nesten uavhengig av hvor mye hun får. Men hun spiser selv om vi er borte, hun er ikke for tynn og hun spiser hver gang hun får mat, så det er strengt tatt ikke et problem. Ali er omtrent like sulten som Nora, dvs på randen av sultedød hver eneste dag, så hun har ikke arvet Leahs nykker der.

Det er litt dette jeg prøver å få frem med mine innlegg også. Det med at enkelte adferder kan måtte kreve ekstra tilrettelegging i hverdagen. Jeg vil helst ikke ha en hund jeg må tilrettelegge for hele tiden for at den skal få i seg helt nødvendig næring. Ingen av mine hunder er spesielt matvrak, men de er heller ikke anorektikere og spiser hvis de får vom&hundemat (med unntak av når det er ekstremt varmt eller ved løpetid). Det kan jeg leve med. Men å tilrettelegge, variere, styre og ordne for å få en hund til å spise hadde jeg ikke digget noe særlig. Men jeg tror jammen mange tror det er sånn det er å ha hund - nesten som å ha en baby. Jeg mener bestemt at det bør være litt enklere å ha hund jeg da :P Selv om man aldri vet hva man får,selvsagt. Alt av rar adferd kan ikke forutses på individnivå.

Skrevet

Hva med denne "innover-nysingen" som så ofte blir bortforklart som "helt normalt" for små hunder? Noen tanker?

Er det ikke luftrørskollaps? Det er vanlig på mange av småttisene i alle fall. Synd det blir sett på som normalt. Jeg har jo en liten rase der det absolutt ikke er normalt, heldigvis. Mens på min bror sin rase (yorkie) omtrent er normalen virker det som.

Skrevet

For meg med boxer så er det enkelte egenskaper det er utelukket at jeg avler videre på. Boxeren skal være uredd og nysgjerrig og den skal ha god avreagering. En engstelig boxer, småredd fremmede vil jeg aldri avle på. Aggressivitet overfor fremmede hunder er jeg mer tilbøyelig til å godta inntil en viss grad.

Jeg tenker at her må det være store rasemessige forskjeller. Noe som er greit i en rase er uakseptabelt i en annen rase.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...