Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


mushi
 Share

Recommended Posts

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Det finnes mennesker som dreper mennesker, som torturerer mennesker for moro, som både planlegger handlinger, så vel som bandler spontant. At hunder, som er at the mercy of the humans, ikke også skal kunne ende opp med en skrue løs bør ikke overraske noen. At man diskuterer "hva som er normalt" betyr ikke at det ikke kan finnes avvik. Dette synes jeg er litt typisk for enkelte debatter her inne, manglende evne til å holde seg på et generelt plan og en ekstrem vilje til å plukke på alt - gjør at debattene går på tomgang. Ingen regel uten unntak, ikke sant, men skal man diskutere en sak kan man jo ikke diskutere alle unntakene - hva er vitsen med det?

Hunder avles av mennesker, noen avles uten mål og mening og ender opp med både mentale og fysiske brister. Tenk dere selv hvordan "innavl på mennesker" er - dette er direkte forbundet med både mentale mangler og fysiske mangler. Har du en dårlig oppvekst kan du også bli gæærn. Både å innavle/avle dårlig + gi dårlig oppvekst er ikke naturlig, men det forekommer dessverre og gir utslag i syke hunder som ikke oppfører aeg normalt. Det bør være relativt enkelt å forstå, derfor er det ekstra unødvendig å drasse på det inn i en debatt som handler om hvorvidt man bør avlive en hund som hevn for at den tok livet av en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Her beskriver du akkurat det jeg prøver å si. Hvis denne schæferen hadde møtt dere i bånd mens den var løs, så ville den behandlet din som en hund. Noe den jo faktisk gjorde. Hvis denne schæferen kom seg løs og endte opp i din hage hvor hunden din sto i bånd, så ville den sett på din som en hund og ikke angrepet. Det var når de fikk lov å løpe løse sammen at jakten slo inn, og det er ikke unormalt for en hund med mye jakt. denne hunden burde derimot aldri fått lov å løpe løs på grunn av dette, men her er det igjen eier som feiler. Selve hunden er ikke noe galt med.

Mens en katt trigger de fleste hunder selv når pus sitter stille, med mindre de har vokst opp med katter, og denne schæferen ville sannsynligvis ha flydd rett på pus som sto i bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har atter en gang ryddet i tråden. Er helt ok med litt takhøyde, men dette gjelder kun SAK, ikke person!

Ber debattanter om å tenke seg om 3 ganger før de poster, og holde seg til saken, og ingenting annet.

Moderator Enits

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns ikke jeg at hunden skal bli avlivet så lenge den ikke er til fare for andre mennesker og kan komme til en person som passer på at slike uhell ikke skjer. Men! Hadde dere stilt dere annerledes om den hadde tatt sau f.eks.?

Nix

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet ikke helt jeg. 

 

Hunden er da et rovdyr?  Selvfølgelig sniker den seg innpå lydløst før den angriper og dreper bytte. Hadde den ikke mestret det hadde den sultet ihjel i vill tilstand. Og nei jeg vet, hunden er ikke vill, men den har enda instinkter. 

 

 

Tror de ikke hunden ser forskjell på barn og andre dyr? Hunder er gjerne langt mer sosialisert med folk enn med f.eks katter eller kaniner.

Saken her er jo at hunden har tatt livet av en katt, som var i bånd, i egen hage. Hundeieren virker ikke helt som en ydmyk person heller. Det er jo veldig uansvarlig, og han burde legge seg paddeflat. Hundenloven er blitt brutt, og han bør være samarbeidsvillig.

MEN...

Å avlive bikkja er litt voldsomt. Hundeier bør heller pålegges erstatning, advarsel, og hunden bør trenes til å gå med munnkurv når den er ute av huset, og den skal holdes i bånd. Dersom ikke kravet etter fulges av hundeier, bør hunden omplasseres. Skjer det igjen, da kan det vurderes avliving. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å gjennomføre slike tiltak. 

 

 

Om katten hadde rømt, og tatt livet av en høyt elsket kanin, skulle katteier da ha fått samme kravet om avlivning mot seg? Katten er jo et rovdyr, men det er hunden også. Vanskelig situasjon. 

 

Det virker kanskje urimelig og feil for hundeeiere, men nå er det engang slik at katteeieren er i sin rett til å kreve hunden avlivet og det kan gjennomføres med bakgrunn i lovverket. Dette lovverket er begrenset til å gjelde hunder og derfor vil det aldri bli en aktuell problemstilling om en katt skader eller dreper et annet dyr.

Jeg syns ikke det er voldsomt å kreve hunden avlivet når det er hjemlet i loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Dersom det ikke er uforholdsmessig, hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i framtiden og hundens nytteverdi, der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør... Det står ingen steder at en katt som er tygd livet av fører til automatisk avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, du vil ikke si at et dødsfall er en vesentlig skade? For det er ikke automatisk, katteeier ber om det.

Det står før det; "kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Spørsmålet er om det er uforholdsmessig å kreve en hund avlivet fordi en hund tok livet av en katt, attpåtil en hund som det på hjemmesiden til raseklubben står skrevet:

"Men trots sitt vänliga lynne är siberian huskyn ingen vanlig sällskapshund. Det är en ras med starka, ursprungliga jaktinstinkter. Den upplever oftast alla djur som intressanta byten och det finns åtskilliga exempel på hundar som rivit både får, getter, höns, kaniner och katter. Det är alltså hundar som sällan kan vara lösa utomhus."

"Siberian huskyn har en stark jaktinstinkt som blommar ut fullt först när den börjar bli könsmogen. När hundarna springer i hundspann bygger en stor del av draglusten på jaktinstinkt. När du tänker på att siberian huskyn kan springa flera dygn i sträck baserat på denna instinkt, kan du börja förstå hur omfattande instinkt det egentligen är. Detta, tillsammans med hundens egen säkerhet, är anledningen till att en siberian husky alltid måste vara kopplad. Det kan också vara klokt att tänka igenom situationen en extra gång innan du skaffar kaniner, möss, råttor, katter och annat smått. En siberian husky, som får lite tid på sig, kan bryta sig in i samtliga slags burar för att få sig en munsbit."

At det dermed føles UFORHOLDSMESSIG all den tid hundeeier har opptrådt uansvarlig ifht den rasen vedkommende har, synes jeg er åpenbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Rasen" var en Alaska husky og den har gnagd på en katt tidligere som måtte avlives pga dette. Det betyr at politiet kan begjære hunden avlivet, uavhengig av om katteeieren gjør det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Hvorfor blande inn følelser i saken? Det er ikke hevn å begjære en hund avlivet. Hundeeier har ved flere anledninger vist seg å ikke være skikket til å ta ansvaret for sine to hunder, de er derfor begge tatt i forvaring av politiet og midlertidig omplassert til saken er ferdig behandlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det går jo ut over hundens liv og egenverdi. Enig i at omplassering er det rette.

Det er fint og flott det, men poenget er vel ikke hvilke reaksjoner man synes er hensiktsmessige, men hvilke som er berettiget sett fra lovverket. Eier av katten kan begjære hunden avlivet, politiet kan på bakgrunn av tidligere historikk begjære hunden avlivet. Lovverket hjemmler for dette, ergo er det en reaksjon som samfunnet mener kan være proporsjonal med lovbruddet som er begått. Hvis man er uenig i dette må man engasjere seg for en politisk endring av hundeloven ( noe som sikkert i mange tilfeller er mer positivt og kanskje konstruktivt).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...