Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


Recommended Posts

Skrevet

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Det finnes mennesker som dreper mennesker, som torturerer mennesker for moro, som både planlegger handlinger, så vel som bandler spontant. At hunder, som er at the mercy of the humans, ikke også skal kunne ende opp med en skrue løs bør ikke overraske noen. At man diskuterer "hva som er normalt" betyr ikke at det ikke kan finnes avvik. Dette synes jeg er litt typisk for enkelte debatter her inne, manglende evne til å holde seg på et generelt plan og en ekstrem vilje til å plukke på alt - gjør at debattene går på tomgang. Ingen regel uten unntak, ikke sant, men skal man diskutere en sak kan man jo ikke diskutere alle unntakene - hva er vitsen med det?

Hunder avles av mennesker, noen avles uten mål og mening og ender opp med både mentale og fysiske brister. Tenk dere selv hvordan "innavl på mennesker" er - dette er direkte forbundet med både mentale mangler og fysiske mangler. Har du en dårlig oppvekst kan du også bli gæærn. Både å innavle/avle dårlig + gi dårlig oppvekst er ikke naturlig, men det forekommer dessverre og gir utslag i syke hunder som ikke oppfører aeg normalt. Det bør være relativt enkelt å forstå, derfor er det ekstra unødvendig å drasse på det inn i en debatt som handler om hvorvidt man bør avlive en hund som hevn for at den tok livet av en katt.

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Skrevet

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Her beskriver du akkurat det jeg prøver å si. Hvis denne schæferen hadde møtt dere i bånd mens den var løs, så ville den behandlet din som en hund. Noe den jo faktisk gjorde. Hvis denne schæferen kom seg løs og endte opp i din hage hvor hunden din sto i bånd, så ville den sett på din som en hund og ikke angrepet. Det var når de fikk lov å løpe løse sammen at jakten slo inn, og det er ikke unormalt for en hund med mye jakt. denne hunden burde derimot aldri fått lov å løpe løs på grunn av dette, men her er det igjen eier som feiler. Selve hunden er ikke noe galt med.

Mens en katt trigger de fleste hunder selv når pus sitter stille, med mindre de har vokst opp med katter, og denne schæferen ville sannsynligvis ha flydd rett på pus som sto i bånd.

  • Like 1
Skrevet

Har atter en gang ryddet i tråden. Er helt ok med litt takhøyde, men dette gjelder kun SAK, ikke person!

Ber debattanter om å tenke seg om 3 ganger før de poster, og holde seg til saken, og ingenting annet.

Moderator Enits

  • Like 1
Skrevet

Nå syns ikke jeg at hunden skal bli avlivet så lenge den ikke er til fare for andre mennesker og kan komme til en person som passer på at slike uhell ikke skjer. Men! Hadde dere stilt dere annerledes om den hadde tatt sau f.eks.?

Nix

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg. 

 

Hunden er da et rovdyr?  Selvfølgelig sniker den seg innpå lydløst før den angriper og dreper bytte. Hadde den ikke mestret det hadde den sultet ihjel i vill tilstand. Og nei jeg vet, hunden er ikke vill, men den har enda instinkter. 

 

 

Tror de ikke hunden ser forskjell på barn og andre dyr? Hunder er gjerne langt mer sosialisert med folk enn med f.eks katter eller kaniner.

Saken her er jo at hunden har tatt livet av en katt, som var i bånd, i egen hage. Hundeieren virker ikke helt som en ydmyk person heller. Det er jo veldig uansvarlig, og han burde legge seg paddeflat. Hundenloven er blitt brutt, og han bør være samarbeidsvillig.

MEN...

Å avlive bikkja er litt voldsomt. Hundeier bør heller pålegges erstatning, advarsel, og hunden bør trenes til å gå med munnkurv når den er ute av huset, og den skal holdes i bånd. Dersom ikke kravet etter fulges av hundeier, bør hunden omplasseres. Skjer det igjen, da kan det vurderes avliving. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å gjennomføre slike tiltak. 

 

 

Om katten hadde rømt, og tatt livet av en høyt elsket kanin, skulle katteier da ha fått samme kravet om avlivning mot seg? Katten er jo et rovdyr, men det er hunden også. Vanskelig situasjon. 

 

Det virker kanskje urimelig og feil for hundeeiere, men nå er det engang slik at katteeieren er i sin rett til å kreve hunden avlivet og det kan gjennomføres med bakgrunn i lovverket. Dette lovverket er begrenset til å gjelde hunder og derfor vil det aldri bli en aktuell problemstilling om en katt skader eller dreper et annet dyr.

Jeg syns ikke det er voldsomt å kreve hunden avlivet når det er hjemlet i loven.

Skrevet

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Skrevet

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Dersom det ikke er uforholdsmessig, hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i framtiden og hundens nytteverdi, der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør... Det står ingen steder at en katt som er tygd livet av fører til automatisk avlivning.

Skrevet

Så, du vil ikke si at et dødsfall er en vesentlig skade? For det er ikke automatisk, katteeier ber om det.

Det står før det; "kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Spørsmålet er om det er uforholdsmessig å kreve en hund avlivet fordi en hund tok livet av en katt, attpåtil en hund som det på hjemmesiden til raseklubben står skrevet:

"Men trots sitt vänliga lynne är siberian huskyn ingen vanlig sällskapshund. Det är en ras med starka, ursprungliga jaktinstinkter. Den upplever oftast alla djur som intressanta byten och det finns åtskilliga exempel på hundar som rivit både får, getter, höns, kaniner och katter. Det är alltså hundar som sällan kan vara lösa utomhus."

"Siberian huskyn har en stark jaktinstinkt som blommar ut fullt först när den börjar bli könsmogen. När hundarna springer i hundspann bygger en stor del av draglusten på jaktinstinkt. När du tänker på att siberian huskyn kan springa flera dygn i sträck baserat på denna instinkt, kan du börja förstå hur omfattande instinkt det egentligen är. Detta, tillsammans med hundens egen säkerhet, är anledningen till att en siberian husky alltid måste vara kopplad. Det kan också vara klokt att tänka igenom situationen en extra gång innan du skaffar kaniner, möss, råttor, katter och annat smått. En siberian husky, som får lite tid på sig, kan bryta sig in i samtliga slags burar för att få sig en munsbit."

At det dermed føles UFORHOLDSMESSIG all den tid hundeeier har opptrådt uansvarlig ifht den rasen vedkommende har, synes jeg er åpenbart.

Skrevet

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Guest Gråtass
Skrevet

"Rasen" var en Alaska husky og den har gnagd på en katt tidligere som måtte avlives pga dette. Det betyr at politiet kan begjære hunden avlivet, uavhengig av om katteeieren gjør det eller ikke.

Skrevet

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Guest Gråtass
Skrevet

 

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Hvorfor blande inn følelser i saken? Det er ikke hevn å begjære en hund avlivet. Hundeeier har ved flere anledninger vist seg å ikke være skikket til å ta ansvaret for sine to hunder, de er derfor begge tatt i forvaring av politiet og midlertidig omplassert til saken er ferdig behandlet.

Guest Gråtass
Skrevet

Det går jo ut over hundens liv og egenverdi. Enig i at omplassering er det rette.

Det er fint og flott det, men poenget er vel ikke hvilke reaksjoner man synes er hensiktsmessige, men hvilke som er berettiget sett fra lovverket. Eier av katten kan begjære hunden avlivet, politiet kan på bakgrunn av tidligere historikk begjære hunden avlivet. Lovverket hjemmler for dette, ergo er det en reaksjon som samfunnet mener kan være proporsjonal med lovbruddet som er begått. Hvis man er uenig i dette må man engasjere seg for en politisk endring av hundeloven ( noe som sikkert i mange tilfeller er mer positivt og kanskje konstruktivt).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...