Gå til innhold
Hundesonen.no

Katten Opus drept av løs hund - krever hunden avlivet


mushi
 Share

Recommended Posts

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Det finnes mennesker som dreper mennesker, som torturerer mennesker for moro, som både planlegger handlinger, så vel som bandler spontant. At hunder, som er at the mercy of the humans, ikke også skal kunne ende opp med en skrue løs bør ikke overraske noen. At man diskuterer "hva som er normalt" betyr ikke at det ikke kan finnes avvik. Dette synes jeg er litt typisk for enkelte debatter her inne, manglende evne til å holde seg på et generelt plan og en ekstrem vilje til å plukke på alt - gjør at debattene går på tomgang. Ingen regel uten unntak, ikke sant, men skal man diskutere en sak kan man jo ikke diskutere alle unntakene - hva er vitsen med det?

Hunder avles av mennesker, noen avles uten mål og mening og ender opp med både mentale og fysiske brister. Tenk dere selv hvordan "innavl på mennesker" er - dette er direkte forbundet med både mentale mangler og fysiske mangler. Har du en dårlig oppvekst kan du også bli gæærn. Både å innavle/avle dårlig + gi dårlig oppvekst er ikke naturlig, men det forekommer dessverre og gir utslag i syke hunder som ikke oppfører aeg normalt. Det bør være relativt enkelt å forstå, derfor er det ekstra unødvendig å drasse på det inn i en debatt som handler om hvorvidt man bør avlive en hund som hevn for at den tok livet av en katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Utrolig arrogant av hundeeier, hadde det vært min hund så hadde jeg lat meg totalt flat og tilbydd å betale erstatning (selvsagt!) Men jeg får litt fnatt av den "tenk om det var et barn!!"-greia

Uansett hvordan hunden kom seg løs så legger man seg paddeflat etter noe sånt. Betaler ny katt hvis eier ønsker det,og når avliving kreves så hadde jeg nok vurdert å etterkomme det også. Katt i bånd

Stakkar katten Sånt skal jo ikke skje, og selvsagt kan man ha katten sin ute i hagen i bånd, luftegår eller til og med fritt uten at det er greit at en hund bykser inn å tar den. Kunne vært barn

Signerer 2ne her. Har opplevd å treffe på en schäfer på tur, hvor den og min papillon var begge løse. Vi gikk rundt et vann og på ene siden av vannet hilste hundene pent (ergo, schäferen vet at min er en hund og ikke et annet dyr), på andre siden av vannet blir papillonen redd, løper og schäferen går rett i jaktmodus, og ligger hunden min i bakken, klar for å knerte henne. Vi fikk avbrutt det like før det gikk galt, og schäferen ble lagt i dekk mens vi sjekket at ingenting var galt med min hund. Tydelig at schäferen ikke forstod at det var en hund før etter vi hadde avbrutt jakten, og rett etterpå kunne den lydig ligge i dekk ved siden av min hund. Ingen tvil om at jaktinstinktet til noen hunder kan bikke over og de går i jaktmodus med andre hunder, uten at det er noe galt med hunden av den grunn.

Her beskriver du akkurat det jeg prøver å si. Hvis denne schæferen hadde møtt dere i bånd mens den var løs, så ville den behandlet din som en hund. Noe den jo faktisk gjorde. Hvis denne schæferen kom seg løs og endte opp i din hage hvor hunden din sto i bånd, så ville den sett på din som en hund og ikke angrepet. Det var når de fikk lov å løpe løse sammen at jakten slo inn, og det er ikke unormalt for en hund med mye jakt. denne hunden burde derimot aldri fått lov å løpe løs på grunn av dette, men her er det igjen eier som feiler. Selve hunden er ikke noe galt med.

Mens en katt trigger de fleste hunder selv når pus sitter stille, med mindre de har vokst opp med katter, og denne schæferen ville sannsynligvis ha flydd rett på pus som sto i bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har atter en gang ryddet i tråden. Er helt ok med litt takhøyde, men dette gjelder kun SAK, ikke person!

Ber debattanter om å tenke seg om 3 ganger før de poster, og holde seg til saken, og ingenting annet.

Moderator Enits

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns ikke jeg at hunden skal bli avlivet så lenge den ikke er til fare for andre mennesker og kan komme til en person som passer på at slike uhell ikke skjer. Men! Hadde dere stilt dere annerledes om den hadde tatt sau f.eks.?

Nix

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg vet ikke helt jeg. 

 

Hunden er da et rovdyr?  Selvfølgelig sniker den seg innpå lydløst før den angriper og dreper bytte. Hadde den ikke mestret det hadde den sultet ihjel i vill tilstand. Og nei jeg vet, hunden er ikke vill, men den har enda instinkter. 

 

 

Tror de ikke hunden ser forskjell på barn og andre dyr? Hunder er gjerne langt mer sosialisert med folk enn med f.eks katter eller kaniner.

Saken her er jo at hunden har tatt livet av en katt, som var i bånd, i egen hage. Hundeieren virker ikke helt som en ydmyk person heller. Det er jo veldig uansvarlig, og han burde legge seg paddeflat. Hundenloven er blitt brutt, og han bør være samarbeidsvillig.

MEN...

Å avlive bikkja er litt voldsomt. Hundeier bør heller pålegges erstatning, advarsel, og hunden bør trenes til å gå med munnkurv når den er ute av huset, og den skal holdes i bånd. Dersom ikke kravet etter fulges av hundeier, bør hunden omplasseres. Skjer det igjen, da kan det vurderes avliving. Kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å gjennomføre slike tiltak. 

 

 

Om katten hadde rømt, og tatt livet av en høyt elsket kanin, skulle katteier da ha fått samme kravet om avlivning mot seg? Katten er jo et rovdyr, men det er hunden også. Vanskelig situasjon. 

 

Det virker kanskje urimelig og feil for hundeeiere, men nå er det engang slik at katteeieren er i sin rett til å kreve hunden avlivet og det kan gjennomføres med bakgrunn i lovverket. Dette lovverket er begrenset til å gjelde hunder og derfor vil det aldri bli en aktuell problemstilling om en katt skader eller dreper et annet dyr.

Jeg syns ikke det er voldsomt å kreve hunden avlivet når det er hjemlet i loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

§18 av hundeloven, eller, deler av den, lyder (utheving min):

En hund som har angrepet eller skadet et menneske, kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak. Det samme gjelder hvis hunden har jaget eller skadet tamrein, husdyr eller hjortevilt, eller hvis den har skadet en annen hund eller kjæledyr. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i fremtiden og hundens nytteverdi. Hundens økonomiske verdi eller det økonomiske tap etter påført skade skal ikke tillegges vekt.

[...]En hund som ved ensidig angrep har vesentlig skadet andre husdyr, medregnet andre hunder, bør normalt avlives hvis dyrets eier ber om det, unntatt der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør, og heller ikke kan fryktes å angripe og skade samme eiers dyr på nytt.

Dette tror jeg også var sitert i originalsaken?

Dersom det ikke er uforholdsmessig, hvilken fare som har vært tilstede, påført skade, den risiko og utrygghetsfølelse hunden og hundeholdet kan antas å medføre i framtiden og hundens nytteverdi, der hunden ikke antas å utgjøre større risiko i fremtiden enn hunder vanligvis gjør... Det står ingen steder at en katt som er tygd livet av fører til automatisk avlivning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, du vil ikke si at et dødsfall er en vesentlig skade? For det er ikke automatisk, katteeier ber om det.

Det står før det; "kan politiet i ettertid vedta å avlive dersom ikke dette fremstår som et uforholdsmessig tiltak."

Spørsmålet er om det er uforholdsmessig å kreve en hund avlivet fordi en hund tok livet av en katt, attpåtil en hund som det på hjemmesiden til raseklubben står skrevet:

"Men trots sitt vänliga lynne är siberian huskyn ingen vanlig sällskapshund. Det är en ras med starka, ursprungliga jaktinstinkter. Den upplever oftast alla djur som intressanta byten och det finns åtskilliga exempel på hundar som rivit både får, getter, höns, kaniner och katter. Det är alltså hundar som sällan kan vara lösa utomhus."

"Siberian huskyn har en stark jaktinstinkt som blommar ut fullt först när den börjar bli könsmogen. När hundarna springer i hundspann bygger en stor del av draglusten på jaktinstinkt. När du tänker på att siberian huskyn kan springa flera dygn i sträck baserat på denna instinkt, kan du börja förstå hur omfattande instinkt det egentligen är. Detta, tillsammans med hundens egen säkerhet, är anledningen till att en siberian husky alltid måste vara kopplad. Det kan också vara klokt att tänka igenom situationen en extra gång innan du skaffar kaniner, möss, råttor, katter och annat smått. En siberian husky, som får lite tid på sig, kan bryta sig in i samtliga slags burar för att få sig en munsbit."

At det dermed føles UFORHOLDSMESSIG all den tid hundeeier har opptrådt uansvarlig ifht den rasen vedkommende har, synes jeg er åpenbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

"Rasen" var en Alaska husky og den har gnagd på en katt tidligere som måtte avlives pga dette. Det betyr at politiet kan begjære hunden avlivet, uavhengig av om katteeieren gjør det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er to forskjellige deler av loven. Den ene handler om vedtak om avlivning fra politiet, den andre om at det kreves av eier av angrepet dyr. Forøvrig så er det vel nettopp forholdsmessig i det at hundeeier ikke tar forholdsregler og handler ansvarlig nettopp med den rasen han har.

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

 

Så da er vi tilbake på at eier er uansvarlig og vi skal avlive hunden som har vært uheldig med valg av eier (noe den ikke har kontroll over når den blir født) som hevn for at eier er uansvarlig.

Omplassering virker så vanvittig mer forholdsmessig og proporsjonalt.

Hvorfor blande inn følelser i saken? Det er ikke hevn å begjære en hund avlivet. Hundeeier har ved flere anledninger vist seg å ikke være skikket til å ta ansvaret for sine to hunder, de er derfor begge tatt i forvaring av politiet og midlertidig omplassert til saken er ferdig behandlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det går jo ut over hundens liv og egenverdi. Enig i at omplassering er det rette.

Det er fint og flott det, men poenget er vel ikke hvilke reaksjoner man synes er hensiktsmessige, men hvilke som er berettiget sett fra lovverket. Eier av katten kan begjære hunden avlivet, politiet kan på bakgrunn av tidligere historikk begjære hunden avlivet. Lovverket hjemmler for dette, ergo er det en reaksjon som samfunnet mener kan være proporsjonal med lovbruddet som er begått. Hvis man er uenig i dette må man engasjere seg for en politisk endring av hundeloven ( noe som sikkert i mange tilfeller er mer positivt og kanskje konstruktivt).
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...